Bufdir og KS har erfart at samarbeid om digitalisering har gitt vellykkede prosjekter som styrker de kommunale tjenestene. Nå inngår partene et mer formalisert samarbeid, som skal sikre bedre koordinering og tydeligere arbeid mot felles mål. 

Nasjonal portal for bekymringsmelding er en tjeneste som er lett for kommunene å koble seg på, og brukervennlig for dem som trenger å formidle en bekymring til barnevernet. Ett år etter lansering kan 170 kommuner tilby en trygg og digital kanal for å melde bekymringer til barnevernet. Over 70 prosent av landets innbyggere kan bruke den. Tjenesten var én av tre finalister til Digitaliseringsprisen 2021.

– Den nasjonale portalen er et godt eksempel på hva stat og kommune kan få til når vi samarbeider om digitalisering. Den er også en viktig del av et helhetlig kvalitetssystem i barnevernet, sier Mari Trommald i Bufdir.

Prosjektet kombinerte Bufdirs fagforståelse med KS´ kompetanse på utvikling av nasjonale fellesløsninger og klarspråk, og har gitt gode resultater.

– Vi ser fram til å jobbe med Bufdir slik at utviklingen av tjenesten, faget og verktøyene sammen bidrar til en bedre hverdag for innbyggerne, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for Forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Strategisk samarbeid

Digitaliseringssamarbeid mellom KS og Bufdir har vært knyttet til konkrete initiativ og prosjekter slik som bekymringsmeldingsportalen. Samarbeid har gitt gode løsninger og er noe partene ønsker å fortsette med. Men digitalisering er mer enn systemutvikling, og samarbeid er mer enn felles prosjekter. Derfor inngår nå Bufdir og KS en samarbeidsavtale som skal bidra til helhet i digitaliseringsarbeidet. Det betyr blant annet at det skal være en løpende dialog om utfordringer, behov og innsatsområder – og god forankring av initiativ i kommunesektoren gjennom KS samstyringsmodell for digitalisering.

Slik strategisk dialog gjør det lettere å identifisere hvor mer operative samarbeid kan gi gode resultater, å foreslå tiltak og sikre at partenes egne initiativ passer inn i en helhet. Andre eksempler på samarbeidsområder som avtalen legger opp til er bruk av nasjonal IKT- arkitektur, håndtering av personvern og informasjonssikkerhet og koordinert dialog med fagsystemleverandører.

Rammene i avtalen er enkle; i utgangspunktet noen få møter i året.

– Når vi setter av tid til informasjonsutveksling kan vi tidlig avdekke områder vi bør jobbe sammen om. For kommunene vil det forhåpentligvis resultere i løsninger som gjør det enklere å løse oppgavene, og at de som bruker løsningene får en enklere hverdag, sier Wieland.

Løse de riktige problemene

Når barneverntjenester rapporterer om at kvaliteten på bekymringsmeldingene har økt etter at de fikk bekymringsmeldingsportalen, viser det nettopp at digitalisering er en mulighet til å styrke og forbedre kommunale tjenester – ikke bare effektivisere dem. Da trengs det også en felles forståelse av utfordringene man står overfor.

– Dette vil vi nå jobbe sammen om - ikke bare å løse utfordringene riktig, men løse de riktige utfordringene, sier Wieland.