Rammeverk for arbeid med barn og unge i institusjon blir innført frå 1. januar
Publisert
– Bufdir har over tid identifisert behov for å tydelegare ramme inn institusjonstilbodet. Fleire utgreiingar og rapportar peikar på det same. Det nye rammeverket skal gi ei konkret retning for arbeidet med barn og unge i institusjon, seier Hege Nilssen, direktør i Bufdir.
Nilssen siktar til rapportar som områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet, kvalitetsløftet i barnevernet og rapporten frå ekspertutvalet om organisering og styring av statleg barnevern, som alle peikar på behovet for ei meir tydeleg fagleg innramming av tilbodet. Målet med det nye rammeverket, er at Bufdir som sektorstyresmakt etablerer felles, faglege prinsipp som skal sikre rett kvalitet, samanheng i tiltaka og eit meir likeverdig tilbod nasjonalt.
Rammeverket gjeld for alle kommunale, statlege og private institusjonar og omsorgssenter, og er forankra i lover, retningslinjer og rettleiarar. Med utgangspunkt i kunnskapsmodellen «Behovet til barnet i sentrum» framhevar rammeverket rettane, medverknaden og miljøterapeutisk arbeidet til barnet som grunnleggjande prinsipp for kva institusjonane skal arbeide med.
– Gjennom rammeverket får institusjonane no eit verktøy for å jobbe kunnskapsbasert og systematisk med omsorg, utviklingsstøtte og vern, seier Nilssen.
Fleksibilitet og ansvar i ny retning
Dei fleste institusjonar har allereie god praksis for å vareta områda som rammeverket omfattar, og institusjonane har framleis rom for å føre vidare god praksis og bruke fagleg skjønn. Institusjonane skal også tilpasse det faglege arbeidet til kvart enkelt barns behov, situasjon og det som er formålet med opphaldet.
Rammeverket vil erstatte Bufdir-produkta «Rettleiar for forløp i barnevernsinstitusjonar» og retningslinjene for skule- og helseansvarleg i barnevernsinstitusjonar og omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar. Dei overordna oppgåvene som er beskrivne i gjekk for barnevernsinstitusjonar, og dessutan oppgåvene som i dag ligg til skuleansvarleg og helseansvarleg, er innarbeidde i rammeverket. På desse områda får institusjonane større fridom til å velje korleis oppgåvene skal løysast.
Samtidig beskriv rammeverket kva som skal løysast. Viss institusjonen har manglar eller manglar system for å følgje opp områda i rammeverket, er institusjonen ansvarleg for å forbetre og vidareutvikle arbeidet sitt på desse områda.
Vegen vidare for rammeverket
Rammeverket blir gradvis innført frå 1. januar, og er utvikla i samråd med Bufetat, Oslo kommune og private leverandørar. Dette utgjer grunnlaget for arbeidet framover.
– Gjennom 2026 vil vi halde fram med å samle erfaringar frå praksisfeltet og innhente innspel til forbetringar. Dette er eit langsiktig arbeid der vi byggjer vidare på det som er gjort, ryddar opp og gjer tydeleg, med mål om å etablere felles prinsipp og praksis, seier Nilssen.
Bufdir vil våren 2026 gjennomføre ein skriftleg innspelsrunde for å få innsikt i korleis rammeverket fungerer i praksis. Samtidig vil Bufdir i tett dialog med tenestene byggje ut rammeverket med meir innhald og konkrete verktøy som kan støtte det faglege arbeidet til institusjonane.
– Med rammeverket synleggjer Bufdir kva vi ønskjer å få til med institusjonstilbodet, uavhengig av eigarskap, geografi og målgruppe. Målet er det same – at barn og unge som i periodar ikkje kan bu heime, får eit godt tilbod innanfor trygge rammer, avsluttar Nilssen.