Hvordan jobber barnevernet når de er bekymret for et barns seksuelle adferd?

På oppdrag fra Bufdir, har Velferdsforskningsinstituttet NOVA utarbeidet rapporten Barnevernets arbeid når det er bekymring for barnets seksuelle atferd – betydningen av et lag i ryggen.

Den tar for seg omfanget av, og kjennetegn ved, saker med bekymring for barns seksuelle adferd i barnevernet og hvordan barnevernstjenester og institusjoner arbeider med tematikken. Forskerne kommer også med anbefalinger til måter å møte disse barna og deres familier på.

Mange av overgrepene begås av andre barn

Rapporten viser at selv om saker med bekymring for et barns seksuelle adferd er relativt sjeldne, har de fleste barnevernstjenester og institusjoner hatt én eller flere slike saker de siste tre årene.

– Oppmerksomheten om barn med bekymringsfull seksuell adferd har økt de siste ti årene. Vi vet at mange overgrep mot barn begås av andre barn, og at utøverne ofte selv kan være i en sårbar situasjon eller selv ha vært utsatt for krenkelser og overgrep. Det er positivt at vi nå har fått mer kunnskap om barnevernets arbeid med disse barna, sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir.

Kompetansen på området varierer. En tredjedel av barnevernstjenestene oppgir lav eller svært lav kompetanse, mens barnevernsinstitusjonene generelt vurderer sin kompetanse som noe høyere.

Krevende å jobbe med

Ansatte som mangler erfaring og kompetanse, kan oppleve disse sakene som ubehagelige. Det er også vanskelig for dem å vurdere hvor bekymringsfull adferden er og hva som er konsekvensene av å foreta vurderinger som er feil.

Funnene i rapporten tyder på at erfaring, kompetanse og tilgang på gode sparringpartnere er viktig for å kunne stå støtt i arbeidet med disse sakene.

I rapporten uttrykker ansatte en bekymring for en dobbel risiko. På den ene siden er det en mulighet for å overdrive den seksuelle adferden barnet har utvist, og dermed risikere å påføre skam knyttet til normal og sunn seksuell utvikling, og eventuelt påføre familier unødvendige undersøkelser.

På den andre siden kan det være en risiko for å overnormalisere den seksuelle adferden. Det kan føre til at en skjevutvikling ikke blir oppdaget og korrigert, noe som igjen kan gi flere utsatte og øke det sosiale stigmaet for barnet og familien.

Bruusgaard sier at Bufdir nå arbeider med et større oppdrag om å styrke barnevernstjenestens arbeid i saker med vold.

– Kompetanse om barn og unge med skadelig seksuell adferd vil være en del av dette arbeidet, og denne forskningen inngår i kunnskapsgrunnlaget når vi skal utvikle faglige anbefalinger på området.

Anbefaler mer kompetanse og samarbeid

Forskerne anbefaler en helhetsorientert tilnærming og tiltak som styrker både kompetanse og samarbeid.

• I undersøkelsesfasen bør barnevernet kartlegge bekymringsgrad, risiko og behov for trygghetstiltak, med tilgang til gode verktøy og fenomenkunnskap.

• I hjelpetiltaksfasen fremheves samtaler med barnet om seksualitet og grenser, tett oppfølging av foreldre eller fosterforeldre, og bruk av trygghetsplaner ved risiko for nye krenkelser. Rapporten understreker betydningen av samarbeid med andre tjenester og fagmiljøer, samt ivaretakelse av ansatte gjennom veiledning og faglig støtte.

• Kompetanseheving er sentralt: Alle tjenester bør ha grunnkompetanse om barns seksuelle utvikling og skjevutvikling, og større tjenester bør ha minst én ansatt med særkompetanse på barn med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd som kan fungere som sparringspartner. Det anbefales også systemer for kompetanseoverføring og bedre kjennskap til eksterne fagmiljøer.
• Når det gjelder koordinering av saker, foreslås at barnevernet tar ansvar, men med støtte fra barnehusene i komplekse eller politianmeldte saker.