Tilskuddsordningen er etablert for å støtte kommunenes arbeid med å gi barn og unge riktig hjelp til riktig tid. Gjennom utvikling av en helhetlig samhandlingsmodell kan kommunen

  • kartlegge og systematisere kompetanse og tiltak i kommunen
  • utvikle bedre verktøy for å identifisere og følge opp utsatte barn og familier
  • styrke det tverrfaglige samarbeidet på tvers av tjenester og nivåer
  • gi ansatte økt kunnskap og kompetanse i arbeidet med utsatte barn
  • styrke brukermedvirkning i arbeidet med barn og familier
Tidlig innsats for utsatte barn

Riktig forebygging kan gi store gevinster

Kommunene har en lovpålagt plikt til å forebygge, gripe inn og gi barn den hjelpen de trenger. Riktig forebygging kan gi store gevinster for det enkelte barn, familien og samfunnet. Forskning og nasjonale føringer understreker betydningen av å gi barn og familier bistand så tidlig som mulig når barn lever i vanskelige livssituasjoner.

Med tidlig innsats kan vi redusere belastningen barnet opplever i hverdagen, og forebygge at barnet utvikler vansker. Barn av foreldre med utfordringer knyttet til rusmisbruk og psykisk helse har forhøyet risiko for å oppleve ulike former for omsorgssvikt, og for å utvikle helseproblemer og sosialt utenforskap.

Hvordan lykkes med tidlig innsats?

  • Riktig kompetanse gir ansatte trygghet til å ta opp vanskelige tema i samtaler med foreldre og barn, og kunnskap om hvordan en skal handle når barn trenger hjelp. Felles, tverrfaglig kompetanseutvikling gir større utbytte fordi det øker kunnskapen om samarbeidspartnere, og styrker evnen til å samhandle på tvers av fag og tjenester, til beste for barnet.
  • Gode rutiner og verktøy for å identifisere og følge opp barn en er bekymret for, øker sannsynligheten for å fange opp de barna som trenger hjelp. Mange kommuner har gode erfaringer med å utvikle handlingsveiledere som beskriver veien fra bekymring til handling.
  • Når kommune- og etatsledelse har tydelige strategier og prioriterer arbeidet med tidlig innsats lykkes kommunen bedre i det praktiske arbeidet.
  • For å sikre riktig hjelp til riktig tid må tjenester som jobber med barn og familier samhandle systematisk og ha god kjennskap til hverandres tjenester og tilbud. Tverrfaglige konsultasjonsteam kan bistå ansatte som opplever bekymring for en familie. Samhandling på tvers av tjenester og sektorer bør være formalisert og forankret i ledelsen.
Bedre samhandling i kommunen

Utsatte barn og familier har behov for ulike tjenester. Tjenestene som møter barn og unge er ofte organisert i ulike etater og sektorer, og har ulike mandat. Dette gjør det vanskelig å oppnå godt samarbeid mellom tjenestene, både innad i kommunen, og mellom kommunen og eksterne samarbeidspartnere. Etater og ansatte må samarbeide, kjenne til hverandres tilbud og samordne seg til det beste for det enkelte barn.

Et hovedmål under tilskuddsordningen er å styrke kommunenes samhandling på tvers av faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer. Tilskuddsordningen gir kommunene mulighet til å jobbe med å forbedre og systematisere rutiner for samhandling mellom tjenester, og mellom ulike nivåer og sektorer. Kommunen får mulighet til å utvikle nye arenaer for tverrfaglig samarbeid, og satse på kompetanseutvikling på tvers av fag og tjenester. Gjennom arbeidet med å utvikle en felles modell for å møte og hjelpe utsatte barn får tjenestene økt kunnskap om hverandres mandat og arbeidsfelt, og styrket forståelse for betydningen av å samhandle.

Hvordan lykkes med samhandling?

  • For at samhandlingen skal lykkes, er det viktig å tilrettelegge for kompetanseutvikling som fremmer samarbeid. Felles kompetanseheving på tvers av ulike tjenester er et godt verktøy som gir ulike tjenester og faggrupper felles forståelse og målsettinger.
  • I kommuner der toppledelsen har tydelige forventninger til samhandling, lykkes tjenestene bedre. Målsettinger og strategier for bedre samhandling bør være tydelig forankret i kommunens planverk og budsjett, og bør vedtas politisk og følges opp av ledere på alle nivå.
  • Tydelige rutiner og strukturer for samhandling, og en samarbeidskultur som er basert på felles verdier blant ansatte og deres ledelse, er avgjørende for god samhandling.

Samarbeid med andre aktører

Statlige tjenester, frivillig sektor og eksterne kunnskapsmiljøer er viktige samarbeidspartnere. Spesialisthelsetjenesten og familievernet er blant aktører det kan være nyttig å inkludere i arbeidet. Et mer systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom kan også være nyttig.

Eksterne kompetansemiljøer er viktige samarbeidspartnere for kommuner i arbeidet med å øke kunnskapen om tidlig innsats, samhandling og prosjektbasert arbeid. Regionale statlige kompetansesenter som Korus, RKBU og RVTS tilbyr kommuner opplæring og veiledning på sine områder. Fylkesmann og KS er også viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle tjenester og styrke samhandling. Universiteter og høyskoler er eksempel på andre aktører som kan bidra til langsiktig kunnskapsutvikling i kommunen.

Modeller er nyttige redskap for kommunene

Å utvikle en helhetlig tverrsektoriell samhandlingsmodell for arbeidet med utsatte barn og familier vil ha flere gevinster for kommunen.

Kartlegge – hva har dere?

Gjennom arbeidet med å utvikle en modell kan kommunen skaffe seg et overblikk over egen befolkning, og kartlegge egne tjenester og tilbud.

  • hvor mange familier i kommunen har utfordringer knyttet til rus, vold og psykisk helse?
  • Hvilken kompetanse finnes i de kommunale tjenestene?
  • Hvilke samarbeidsarenaer og arbeidsverktøy eksisterer i kommunen i dag?

Avdekke behov - hva trenger dere?

Gjennom kartlegging av ressurser i kommunen blir det enklere å avdekke behov og mangler, og identifisere tiltak, verktøy og kompetanse som må utvikles videre.

Ryddejobb – hva skal vi satse på?

Gjennom utvikling av en helhetlig modell velger kommunen hvordan de vil jobbe i tiden framover.

  • Hvilken kompetanse skal tjenester i kommunen ha?
  • Hvordan skal tjenestene samhandle?
  • Hvilke verktøy for identifikasjon og oppfølging av utsatte barn skal kommunen bruke?

Verktøy i hverdagen

En digital modell er et nyttig verktøy for ledere og ansatte i kommunen. Modellen gir oversikt over kunnskap, ressurser og konkrete verktøy for identifikasjon og oppfølging av målgruppen – på tvers av tjenester og ledelsesnivåer. Mange kommuner utvikler også kompetanseplaner og handlingsveiledere som beskriver veien fra bekymring til handling. En digital modell er lett tilgjengelig for de ansatte og enkel å justere og videreutvikle. Gjennom tilskuddsordningen får kommunene støtte til å implementere modellen og gi ansatte og ledere opplæring i denne.

Forbedre kommunenes arbeid

Gjennom prosjektet kan kommunen avhjelpe mangler og svakheter ved dagens tilbud. Dette kan skje gjennom å utvikle kompetansen blant ledere og ansatte, implementere nye verktøy for identifikasjon og oppfølging av utsatte barn, eller ved å etablere rutiner og møteplasser som fremmer samhandling mellom tjenester.  

Publisert 21. juni 2016.
Oppdatert 14. september 2017.