I regjeringens forslag til Statsbudsjett 2017 er det satt av 178,4 millioner til "Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom". Bufdir lyser nå ut midlene med forbehold om Stortingets bevilgning. Vi gjør oppmerksom på at det er flere viktige endringer i regelverket.

Formålet er å motvirke eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen er en del av regjeringens strategi "Barn som lever i fattigdom" (2015-2017). Den skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.

Både offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om støtte.

Kommuner som vil søke selv eller åpne for at andre aktører i kommunen kan søke om tilskudd, må sende inn et bekreftelsesskjema innen mandag 7. november, der de oppgir en kontaktperson i kommunen og bekrefter at de vil oppfylle kravene i regelverket til tilskuddsordningen. Skjemaet sendes inn gjennom Bufdirs søknadsportal. Informasjon om dette er sendt på e-post til alle landets kommuner og kontaktpersoner for tilskuddsordningen i 2016.

I regelverket til tilskuddsordningen er det beskrevet nærmere hva man kan få støtte til og hvilke kriterier som må være oppfylt for å søke.

Les om regelverket og mer informasjon om tilskuddsordningen mot barnefattigdom. 

Søknadsfrist

Søknadsfristen er satt til fredag 2. desember 2016. Vi regner med at søknadsskjemaet vil publiseres 9. november i søknadsportalen.

Følg med på tilskuddsordningens nettside for oppdatert informasjon.

Viktige endringer i regelverket for tilskuddsåret 2017

Fra og med tilskuddsåret 2017 er det gjort en rekke viktige endringer i regelverket. Både nye og gamle søkere bør lese punktene under nøye, i tillegg til regelverket og veilederen.

Nytt søknadssystem

Både egenerklæringsskjemaet som kommunen må sende inn og selve søknadsskjemaet, sendes inn gjennom Bufdirs søknadsportal.

Les mer om søknadsportalen.

Fritidserklæringen og tiltak som kan få støtte

I juni 2016 signerte representanter for kommunene, frivilligheten og staten en fritidserklæring, der partene forpliktet seg til å jobbe for at alle barn skal få mulighet til å delta jevnlig i én fritidsaktivitet, avhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom har siden opprettelsen bidratt til dette, men i tråd med fritidserklæringen er det gjort noen endringer for ytterligere å bidra til å nå målet. Tiltak som "primært har deltakelse i ordinære idrettsaktiviteter som målsetting" er ikke lenger utelukket fra tilskuddsordningen. Tiltak som skal dekke medlemsavgifter prioriteres fremdeles ikke i ordningen, men det er åpnet for å støtte tiltak som skal inkludere barn og unge i fattige familier i idrett. Både inkluderende aktiviteter som bidrar til rekruttering av målgruppen, og samarbeidsprosjekter for å redusere utgifter til reiser og utstyr i klubber og lag, kan motta støtte.

Krav til revisor

Det er gjort endringer både i når det er krav om registrert eller statsautorisert revisor, og hva revisor skal kontrollere.

  • For offentlige instanser og private aktører skal fortsatt alle prosjektregnskapene kontrolleres av registrert eller statsautorisert revisor. Når kommunale instanser er tilskuddsmottaker, benyttes kommunerevisjonen.
  • For frivillige aktører er grensen for når det er krav om registrert eller statsautorisert revisor hevet fra kr. 100 000 til kr. 200 000. Det vil si at alle frivillige organisasjoner som mottar kr. 200 000 eller mer til et tiltak må få prosjektregnskapet kontrollert av en registert eller statsautorisert revisor. Når tilskuddsbeløpet er under kr. 200 000, kan en intern eller valgt revisor foreta regnskapskontrollen. 

Revisor skal kontrollere regnskapet i henhold til Bufdirs spesifiserte kontrollhandlinger. De vil publiseres på på siden som omhandler rapportering på tilskuddsordningen i god tid før rapporteringsfristen.

Les mer om rapportering på tilskudd.

Krav om egenfinansiering

  • Offentlige instanser og private aktører forplikter seg til å bidra med 20 % av tilskuddsbeløpet i egenfinansiering.
  • For frivillige organisasjoner er det et krav om at tilskuddsmottaker bidrar med 5 % i egenfinansiering.

Det innebærer at søkere må budsjettere med minimum denne andelen egenfinansiering av søknadsbeløpet. Denne andelen vil legges til grunn ved regnskapsgjennomgang ved prosjektslutt. 

Eksempel: En kommune søker om kr. 100 000 til et ferietiltak. I budsjettet har de ført opp kr. 20 000 i egenfinansiering, som er 20 % av søknadssummen. Det er ingen andre inntekter i prosjektet. De totale inntektene i budsjettet er dermed kr. 120 000.  Bufdir innvilger imidlertid bare kr. 50 000 til tiltaket. Fordi kommunen forplikter seg til å bidra med 20 % i egenfinansiering, er inntektene til tiltaket kr. 50 000 (tilskudd fra Bufdir) pluss kr. 10 000 (egenandel fra kommunen). De totale inntektene er dermed kr. 60 000. Det vil si at Bufdir står for 83,3 % av finansieringen (50 000 / 60 000 = 0,833) Når kommunen rapporterer ved prosjektets slutt, viser regnskapet at de bare har brukt kr. 40 000 på tiltaket. Tiltaket har dermed et overskudd på kr. 20 000. Av dette skal 83,3 % tilbakebetales til Bufdir, fordi 83,3 % av inntektene er tilskuddsmidler fra direktoratet. Det utgjør kr. 16 660.

Publisert 24. oktober 2016.
Oppdatert 13. oktober 2017.