Både grunnskoler og videregående skoler har vært pålagt å ha elevråd siden 1960-årene, og elevrådenes arbeidsfelt er gradvis blitt utvidet. Elevrådsarbeidet bidrar til at elevene får medvirke i saker som angår dem, og gir innsikt i hvordan formelle demokratiske organer fungerer i praksis. Slik sett er elevrådene et bidrag til demokratiopplæring.

Hovedpunkter

Elever opplever at de har minst påvirkning i faglig arbeid.

Skoleflinke jenter fra ressurssterke familier er overrepresentert i elevrådene.

Elevene på helse- og oppvekstfag er de som opplever at de har størst innflytelse på skolen.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Ulike former for medvirkning

Barn og unge tilbringer det meste av dagene sine på skolen. I tillegg er dette en arena der alle barn og unge er i minst 10 år. Det er derfor viktig at elevene får anledning til å ytre sine meninger om skolehverdagen, og at disse tas hensyn til.

Det formelle elevdemokratiet gjennom elevrådet er en viktig kanal for innflytelse i skolen, men det er kanskje like viktig at elevene får være med å påvirke hvordan undervisningen legges opp i de ulike fagene, og hvordan de sammen skal jobbe for et godt klassemiljø.

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse er medvirkning i skolehverdagen og elevdemokrati sett i sammenheng. 

Minst medvirkning i faglig arbeid

Det er relativt liten variasjon i hvordan elevene skårer på de ulike variablene. Lavest skår gir elevene på spørsmålet om medvirkning i arbeidet med fagene: Her er gjennomsnittet 3,4 på en skala fra 1 til 5 der 5 er høyest.

Mer enn halvparten er involvert i å lage regler for klassen

Gjennomsnittsskåren for medvirkning i klassemiljøarbeid ligger på 4.

Høyest skår for elevrådsarbeidet

Elevene skårer høyest (gjennomsnitt 4,1) på lærernes tilretteleggelse for elevrådsarbeid. Litt færre mener at skolen hører på de forslagene elevene kommer med. Gjennomsnittskåren for dette spørsmålet ligger på 3,8, på en skala fra 1 til 5.

Hvem har mest innflytelse

Elevundersøkelsen måler hvordan elevene vurderer sin egen innflytelse i skolen, men gir ikke grunnlag for å fastslå om enkelte grupper har mer innflytelse enn andre. Resultatene tyder på at verken kjønn, skolestørrelse, lærertetthet, skolens geografiske beliggenhet eller andelen minoritetsspråklige elever gir nevneverdige utslag for hvordan elevene vurderer sin egen innflytelse i skolen.

Elever på de ulike studieretningene skårer litt forskjellig på spørsmålene om elevdemokrati og medvirkning. I årene 2014-2016 var det elevene på helse- og oppvekstfag som opplevde at de hadde størst innflytelse på skolen (Wendelborg 2017).

Elever på mellomtrinnet syns de har mest innflytelse

Det er tydelige forskjeller fra klassetrinn til klassetrinn. Elevene på mellomtrinnet på barneskolen skårer høyere på elevdemokrati og medvirkning enn elevene i ungdomsskolen og i videregående skole. Dette trenger imidlertid ikke bety at de yngste elevene har mer innflytelse enn elevene i ungdomsskole og videregående skole. Det kan også skyldes at eldre elever har høyere forventninger til innflytelse og påvirkning av egen skolehverdag enn de yngre.

Ressurssterke jenter er overrepresenterte i elevråd

Sannsynligheten for å bli valgt inn i elevråd varierer med kjønn, skoleprestasjoner og familiebakgrunn. Størst sjanse har jenter med gode karakterer som kommer fra hjem der det finnes mange bøker (Wollebæk 2011).

Det finnes ikke detaljerte sentrale retningslinjer for elevrådsvalgene, men noen skoler praktiserer «karantene», slik at man sikrer en viss rotasjon i elevrådsvervene. På den måten får flere tilgang til den ekstraopplæringen i demokrati som vervene innebærer.

Kilder

Wollebæk D.(2011). 1 Analyser av Ung i Norge-data 2002. I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (NOU 2011:20). Ungdom, makt og medvirkning. Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Wendelborg, C. (2017). Elevundersøkelsen 2016-2017 (statistikkbank). Oslo: Utdanningsdirektoratet/Skoleporten

Wendelborg, C., Røe, M., & Federici, R. A. (2014). Elevundersøkelse 2013. Analyse av elevundersøkelsen. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C, Paulsen, V., Røe, M., Valenta, M., & Skaalvik, E. (2012). Elevundersøkelsen 2012. Analyse av Elevundersøkelsen 2012. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.