Barn og unges bruk av helsetjenester er økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og psykolog enn tidligere. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et viktig lavterskeltilbud som i stor grad benyttes av barn og unge.

Hovedpunkter

Omlag 1 av 10 elever i ungdomsskolen og vgs har oppsøkt psykolog siste året.

Andelen barn og unge som oppsøker allmennlege, øker.

Langt flere jenter enn gutter i vgs oppsøker skolehelsetjenesten.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Helsetjenester for små barn

Dekningsgraden er høy for de ulike helsetjenestene som tilbys små barn. I 2017 hadde 99 % av spedbarn fått gjennomført kontroll innen 8. leveuke. 97 % fullførte helseundersøkelse ved 2-3-årsalderen, mens 98 % fikk undersøkelse ved 4-års alder. 

Det har vært en økning i andelen som får hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter fødsel, fra 83 % i 2015 til 89 % i 2017. Tilbudet er likevel redusert i noen kommuner fordi noen bare tilbyr hjemmebesøk til førstegangsfødende eller antatte risikofamilier, mens andre gjennomfører oppfølgingen på helsestasjonen og registrerer ikke dette som hjemmebesøk (Helsetilsynet 2014).

Andelen helseundersøkelser som blir utført i 1. skoletrinn har gått ned, fra 95 % i 2016 til 90 % i 2017. Det er usikkert i hvor stor grad nedgangen skyldes nye retningslinjer som kan påvirke når undersøkelsen gjøres, og i hvor stor grad det skyldes en reell nedgang i andel barn som får gjennomført denne undersøkelsen.

Lavest dekningsgrad på hjemmebesøk for nyfødte ett til to døgn etter hjemkomst

Liggetiden på sykehus etter fødsel er blitt kortere i løpet av de siste 20 årene (Folkehelseinstituttet 2018). Dette er bakgrunnen for at Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorg (2014) anbefaler hjemmebesøk av jordmor kort tid etter hjemkomst. Kommunene har foreløpig i varierende grad fulgt opp anbefalingen. I 2017 var det 21 % som hadde hatt hjemmebesøk av jordmor ett til to døgn etter hjemkomst, og andelen varierer mellom kommunene fra nesten null til 100 %.

De minste barna er oftest hos legevakten

De minste barna, i alderen 0–5 år, har flest legevaktbesøk. Ett av tre barn i denne aldersgruppen er hos legevakten i løpet av et år. Dette skyldes blant annet at akutt sykdom, for eksempel luftveisinfeksjoner som utvikler seg raskt, forekommer ganske ofte blant småbarn (SSB 2018).

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige lavterskeltilbud fordi en del unge opplever barrierer som kan hindre dem i å oppsøke fastlegen. Det kan for eksempel være egenandel, bestilling av time, ventetid eller lite kjennskap til rettigheter (Rambøll 2012). 

Grafene under viser at bruken av skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom varierer etter kjønn og klassetrinn. Tjenestene er mest brukt av jenter, og kjønnsforskjellene er størst i videregående skole.

Flere oppsøker helsesøster på ungdomsskolen, sammenlignet med videregående skole. Helsestasjon for ungdom derimot, er mest brukt av elever i videregående skole, og særlig av jentene. Andelen gutter som bruker helsestasjon øker i VG3.

Barn og unges bruk av allmennlege

Nesten 6 av 10 barn i alderen 6–15 år går til allmennlegen i løpet av et år. Andelen har økt med ca. 10 prosentpoeng fra 2005 til 2012. Andelen 6–15-åringer som oppsøker allmennlege mer enn 5 ganger per år, har holdt seg stabilt på 3 % i samme periode (Bakken, 2018).

Unge kvinner i alderen 16–24 år går oftere til allmennlege enn unge menn. I 2015 var andelen som oppsøkte allmennlege i løpet av året, 57 % for menn og 75 % for kvinner. Dobbelt så mange kvinner som menn hadde mer enn 5 konsultasjoner hos fastlegen i løpet av året. Totalt oppsøkte nesten 2 av 3 unge fastlegen i løpet av 2015, hvilket er en klar nedgang fra 3 av 4 i 2012.

Ungdataundersøkelsen viser at andelen ungdom som oppsøker fastlege øker etter som ungdommene blir eldre. I 2017 var det 55 % på ungdomstrinnet som hadde oppsøkt fastlegen siste år, mens andelen på videregående skole var 68 %.

Bruk av psykolog, BUP og PPT

 Markant økning i unge kvinner som oppsøker psykolog

I senere tid har det vært en markant økning i andelen unge kvinner som konsulterer psykolog. Andelen kvinner i aldersgruppen 16-24 år som konsulterte psykolog i 2015, er mer enn tredoblet siden 1998 og fordoblet siden 2008 (SSB, tabell 11201).

Kjønnsforskjellene har også økt betraktelig da andelen unge menn som oppsøker psykolog, har vært relativt stabil. Mens 4 av 100 unge menn oppsøkte psykolog i 2015, er tilsvarende tall for kvinner 14 av 100.

Les mer om forekomst av psykiske lidelser i vår artikkel Psykisk helse.

Økning i gutter som oppsøker hjelp for atferds- og trivselsproblemer

Over dobbelt så mange gutter som jenter i alderen 6–15 år er i kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)  , barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller psykolog som følge av atferds- eller trivselsproblemer. Mens andelen gutter gikk opp mellom 2005 og 2012, gikk andelen jenter ned.

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene?Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Folkehelseinstituttet (2018). Tid fra fødsel til hjemreise redusert med et halvt døgn på ti år.

Folkehelseinstituttet (2015). Psykiske lidelser hos barn og unge.

Helsetilsynet (2014). Helsestasjonen – hjelp i rett tid? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med helsestasjoner 2013. (Helsetilsynet Rapport nr. 4, 2014). Oslo: Helsetilsynet.

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien. Oslo: Helsedirektoratet.

Rambøll (2012). Helsetilbud for ungdom og unge voksne. (Rambøll Rapport, 2012). Oslo: Rambøll: Helsedirektoratet.

Statistisk sentralbyrå (2018) Allmennlegetjenesten

Statistisk sentralbyrå/Kommunehelsetenesta, tabell 11993 og 12191

Statistisk Sentralbyrå/Helseforhold, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 11201, 08626 og 04217