Stadig flere barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage, og andelen innvandrere som deltar i videregående opplæring øker. Barn med minoritetsbakgrunn har i mange tilfeller behov for forsterket opplæring i norsk. I alt mottar 7 % av barn i skolen særskilt norskopplæring.

Hovedpunkter

Om lag 3 av 4 barn med minoritetsbakgrunn mellom 1 og 5 år går i barnehage.

7 av 10 av innvandrere i aldersgruppen 16–18 år går i videregående opplæring.

Norskfødte med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen

I 2017 hadde 48 300 minoritetsspråklige barn  plass i barnehage, noe som er en økning på om lag 5 % fra 2016 (SSB 2018). Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år i barnehage, i forhold til barn med innvandrerbakgrunn , var litt over 80 %. Minoritetsspråklige barn utgjorde 17 % av alle barn som går i barnehage.

Gratis kjernetid gir økt deltakelse for barn med innvandrerbakgrunn

Gratis kjernetid for 4 og 5-åringer har blitt innført i noen byer i Norge der de sosioøkonomiske utfordringene er større enn andre steder. En evaluering av forsøkene med gratis kjernetid viser at det rekrutteres flere barn med innvandrerbakgrunn til barnehagen i bydelene som tilbyr gratis kjernetid.

Det er en høyere andel av barna med innvandrerbakgrunn som bruker barnehage når de er 4 og 5 år i bydeler med gratis kjernetid, enn barn i den samme aldersgruppen i bydeler i Oslo som ikke har et slikt tilbud. Videre viser det seg at barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid presterer bedre på kartleggingsprøver i 1.klasse (Drange 2013; Bråten, Drange, Haakestad og Telle 2014).

Barn med minoritetsbakgrunn i skolen

Elever som har et annet morsmål enn norsk, får særskilt norskopplæring   ved siden av ordinær undervisning. På landsbasis fikk 7 % av elevene særskilt opplæring i norsk i 2017. Denne andelen er langt større i Oslo, der nesten 21 % av barna får slik opplæring.

Det har i de senere årene vært en tydelig nedgang i andelen skolebarn som får morsmålsundervisning i tillegg til særskilt norskopplæring på skolen. Nedgangen i elever som får morsmålsundervisning har vært på 33 % siden skoleåret 2012-13 (Utdanningsdirektoratet 2017).

Foreldre med innvandrerbakgrunn er mer involvert i barnas skolearbeid

Undersøkelsen Ung i Oslo fra 2015 viser at ungdom i Oslo med minst en innvandrerforelder opplever at foreldrene deres er svært involvert i skolearbeidet i større grad enn ungdom med norskfødte foreldre. 

Foreldres sosioøkonomiske status påvirker også deres involvering i barnas skolearbeid. En større andel foreldre med høy sosioøkonomisk status er svært involvert i barnas skolearbeid, sammenlignet med foreldre med lav status. 

Flere innvandrere deltar i videregående opplæring

Litt over 7 av 10 innvandrere i aldersgruppen 16–18 år deltar i videregående opplæring. Andelen er noe høyere blant jenter som har innvandret, sammenlignet med gutter som har innvandret. Blant alle unge i denne aldersgruppen er andelen som går i videregående opplæring 92 %. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er deltakelsen på videregående skole på linje med befolkningen generelt.

Norskfødte med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt. Elever som ikke er født i Norge, fullfører i mindre grad, og 26 % slutter underveis i utdanningsløpet.

Kilder

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. (Fafo Sluttrapport nr. 44, 2014). Oslo: Fafo

Drange, N. (2013). Evaluering av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Delrapport 2: Foreløpige analyser av sammenhengen mellom gratis kjernetid og skoleresultatene på 1. trinn. (SSB Rapporter nr. 56, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB/Barnehager, tabell 04683

SSB/Elevar i grunnskolen, tabell 03741

SSB/Videregående opplæring, tabell 09382

SSB/Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 08775, 0813, 09330 og 09382

Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2017). Utdanningsspeilet 2017. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæring i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.