Transport utgjør i betydelig grad en utfordring i hverdagen for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette kan henge sammen med manglende tilrettelegging og ulike barrierer, som igjen får konsekvenser for funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse.

Hovedpunkter

Personer med nedsatt bevegelsesevne benytter kollektivtransport i mindre grad enn andre

Det er liten forskjell i andel som har tilgang til bil mellom funksjonshemmede og befolkningen generelt

Reisehyppigheten varierer, men samtidig er det et tydelig mønster at transport utgjør en utfordring i hverdagen for betydelig flere med enn uten nedsatt funksjonsevne

Transport som en utfordring i hverdagslivet

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser. Det siste utvalget omtales her som organisasjonsutvalget. Et hovedformål med undersøkelsen var å få kunnskap om hvilke barrierer personer med nedsatt funksjonsevne møter ved bruk av kollektivtransport.

Kartleggingen viser at transport utgjør en utfordring i hverdagen i betydelig større grad for personer med enn uten nedsatt funksjonsevne. Personer med nedsatt bevegelsesevne reiser kollektivt i mindre grad enn befolkningen uten nedsatt funksjonsevne og grupper med andre typer funksjonsnedsettelser.

Transport utgjør en utfordring i mitt hverdagsliv

Andel i befolkningsutvalget som opplever at transport utgjør en utfordring i hverdagen. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever at transport utgjør en utfordring i hverdagslivet. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som opplever at transport utgjør en utfordring i hverdagen. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever at transport utgjør en utfordring i hverdagslivet. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Sentios undersøkelse viser at de fleste opplever at de får oppfylt sitt reisebehov i hverdagen, både i befolknings- og organisasjonsutvalgene. Samtidig er det et tydelig mønster at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad opplever at transport er en utfordring i hverdagslivet enn befolkningen for øvrig.

I befolkningsutvalget oppgir 32 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, og 24 % av personer med fysisk funksjonsnedsettelse, at transport utgjør en utfordring i hverdagslivet. Til sammenlikning er andelen 14 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser også at de ulike gruppene med nedsatt funksjonsevne opplever transport som en betydelig utfordring. Størst andel som opplever transport som en utfordring i hverdagslivet, finner vi blant utviklingshemmede (66 %) og personer med nedsatt bevegelsesevne (65 %). Dette oppleves også av personer med nedsatt hørselsevne, nedsatt synsevne eller ADHD.

Tilgang og bruk

Bruk av kollektivtransport

Andel som har brukt kollektivtransport i kommunen det siste året. 2017

Kilde: Difis innbyggerundersøkelse

Andel som har brukt kollektivtransport i kommunen det siste året. 2017

Kilde: Difis innbyggerundersøkelse

Andel som har brukt kollektivtransport i kommunen det siste året. 2017

Kilde: Difis innbyggerundersøkelse

Andel som har brukt kollektivtransport i kommunen det siste året. 2017

Andel som har brukt kollektivtransport i kommunen det siste året. 2017

Andel som har brukt kollektivtransport i kommunen det siste året. 2017

Kilde: Difis innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?" Svaralternativene er:

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålet om bruk av kollektivtransport er:

"I hvilken sammenheng har du erfaring med/ har du vært i kontakt med noen av de følgende tjenestene de siste 12 månedene?

  • Kollektivtransport i kommunen"

Andelen som svarer at de har hatt erfaring/har vært i kontakt vises i tabellen.

 Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Bruk av kollektivtransport siste år

Tall fra Difis innbyggerundersøkelse viser at flertallet av personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt har brukt kollektivtransport i løpet av det siste året. Andelen er imidlertid noe mindre for funksjonshemmede enn for befolkningen ellers. Ca. 65 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppga i 2017 at de hadde benyttet kollektivtransport det siste året, mot ca. 71 % i befolkningen ellers. Både blant funksjonshemmede og i befolkningen ellers er det flere kvinner enn menn som benytter kollektivtransport. 

Det er viktig å påpeke at tallene fra Difi ikke sier noe om hvor ofte man har bruker kollektivtransport, kun at man har gjort det minst en gang i løpet av det siste året. Med andre ord kan det være forskjell i hvor ofte befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne bruker kollektivtilbudet.

Forskjeller mellom ulike grupper med ulike funksjonsnedsettelser

Blant personer med bevegelseshemming var det 57 % som oppga å ha brukt kollektivtransport det siste året. Blant personer med psykiske vansker var andelen 77 % som er en større andel enn for befolkningen ellers. Dette kan komme av at gjennomsnittsalderen for de som har psykiske vansker i utvalget er lavere enn i utvalget ellers.

Yngre bruker kollektivtransport i større grad enn eldre

Bruken av kollektivtransport reduseres med alderen uavhengig av funksjonsevne, men det er en tendens til at den reduseres mer for personer med nedsatt funksjonsevne.  

En studie av Transportøkonomisk institutt (TØI 2016) blant personer med tyngre bevegelseshemninger viser en tilsvarende tendens. Utvalget omfatter personer som har fått en eller annen støtte som følge av redusert bevegelsesevne. 43 % av personer med bevegelseshemming under 30 år bruker aldri kollektivtransport, mens andelen er ca. 70 % blant de mellom 30 og 60, og 77 % blant de over 60 år. 

Hyppighet i bruk av kollektivtransport

I undersøkelsen til Sentio har respondentene blitt spurt om hvor ofte de bruker kollektivtransport (Sentio 2017). Til tross for at transport utgjør i betydelig større grad en utfordring i hverdagen for personer med enn uten nedsatt funksjonsevne, brukes kollektivtransport relativt ofte av gruppene i organisasjonsutvalgene. Unntaket her er personer med nedsatt bevegelsesevne.

Hyppighet i bruk av kollektivtransport

Andel i befolkningsutvalget som reiser kollektivt etter hyppighet. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som reiser kollektivt etter hyppighet. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som reiser kollektivt etter hyppighet. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som reiser kollektivt etter hyppighet. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

I befolkningsutvalget reiser 32 % uten nedsatt funksjonsevne vanligvis kollektivt daglig eller ukentlig. Tilsvarende andel er lavere blant personer med en fysisk funksjonsnedsettelse (25 %) og høyere blant personer som har nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker (37 %).

Organisasjonsutvalgene viser betydelige forskjeller i bruk av kollektivtransport etter hvilken funksjonsnedsettelse man har. De største andelene som reiser kollektivt daglig eller ukentlig, finner vi blant personer med nedsatt synsevne (59 %), ADHD (39 %) og utviklingshemming (37 %). Disse andelene er høyere enn i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Det er blant personer med nedsatt bevegelsesevne vi finner den laveste andelen som reiser kollektivt daglig eller ukentlig (18 %). 31 % av de med nedsatt bevegelsesevne oppgir at de aldri reiser kollektivt, en andel som er betydelig høyere enn i øvrige grupper.

Resultatene blant hørselshemmede viser at deres bruk av kollektivtransport skiller seg lite fra det som er vanlig i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Bruk av ulike transportmidler

Andel i befolkningsutvalget som bruker ulike transportmidler daglig eller ukentlig. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som bruker ulike transportmidler daglig eller ukentlig. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som bruker ulike transportmidler daglig eller ukentlig. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som bruker ulike transportmidler daglig eller ukentlig. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Tall fra befolknings- og organisasjonsutvalgene viser at buss benyttes av forholdsvis mange på tvers av ulike typer funksjonsnedsettelser, med unntak av de med nedsatt bevegelsesevne (Sentio 2017). Blant personer med nedsatt bevegelsesevne oppgir 13 % at de reiser med buss daglig eller ukentlig. Til sammenlikning er andelen 25 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Personer med nedsatt bevegelsesevne benytter også sjelden trikk, tog, t-bane og passasjer- eller rutebåt. I denne gruppen oppgir 85 % at de reiser med privatbil daglig eller ukentlig, mens 20 % bruker taxi. At personer med nedsatt bevegelsesevne bruker kollektivtransport i mindre grad enn befolkningen, framkommer også i en studie av personer med tyngre bevegelseshemninger (Nordbakke og Skollerud 2016).

Med unntak av personer med nedsatt bevegelsesevne, brukes kollektivtransport relativt ofte av de andre gruppene i organisasjonsutvalget. Dette er mer en følge av mangel på alternative transportmåter enn at de betrakter det som en enkel reisemåte.

Undersøkelsen viser at personer med nedsatt synsevne reiser oftest kollektivt. Privatbil er imidlertid det vanligste transportmidlet både blant personer med ulike typer funksjonsnedsettelser, og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne. Blant personer med nedsatt synsevne og utviklingshemmede er også taxi mye brukt.

Tilgang til bil

Andel som har tilgang til privatbil/firmabil, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelse SILC

Andel som har tilgang til privatbil/firmabil, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelse SILC

Datagrunnlaget

Disponerer du eller husholdningen privatbil? Regn med firmabil dersom den kan brukes til privat bruk.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Flertallet har tilgang til bil

SSBs levekårsundersøkelse viste at det i 2017 var liten forskjell i andelen personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt som hadde tilgang til bil. I befolkningen generelt hadde 84 % tilgang på bil, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne var 80 %. 

Vanskeligere å reise alene

Det er betydelig flere med nedsatt funksjonsevne som opplever at det er vanskelig å reise alene med kollektivtransport sammenliknet med befolkningen for øvrig (Sentio 2017). Det er særlig blant utviklingshemmede og personer med nedsatt bevegelsesevne vi finner store andeler som opplever dette. 90 % av utviklingshemmede og 68 % av personer med nedsatt bevegelsesevne svarer at det er ganske eller svært vanskelig å reise alene med trikk, mens tilsvarende andel er 9 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Også blant personer med nedsatt synsevne og ADHD er det mange som synes det er vanskelig å reise alene. Hørselshemmede skiller seg lite fra befolkningen uten nedsatt funksjonsevne på dette området.

Konsekvenser av liten bruk av kollektivtransport

Konsekvenser av liten bruk av kollektivtransport

Andel i befolkningsutvalget som opplever negative konsekvenser som følge av liten eller ingen bruk av kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever negative konsekvenser som følge av liten eller ingen bruk av kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som opplever negative konsekvenser som følge av liten eller ingen bruk av kollektivtransport. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever negative konsekvenser som følge av liten eller ingen bruk av kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Det å ikke kunne reise kollektivt kan bidra til negative konsekvenser i form av isolasjon og at man i mindre grad enn andre får deltatt på det man ønsker. Det kan også bidra til at man i større grad enn ønskelig blir avhengig av andre, og man kan føle seg som en belastning. Det er betydelig flere med nedsatt funksjonsevne som opplever slike negative konsekvenser enn befolkningen uten nedsatt funksjonsevne (Sentio 2017).

På noen av utsagnene er det få respondenter som har svart. Antall svar er særlig lavt blant personer med nedsatt synsevne, utviklingshemming og ADHD. Resultatene er uansett en indikasjon på at manglende eller liten bruk av kollektivtransport kan få negative konsekvenser for personer med nedsatt funksjonsevne.

Barrierer

Det er flere faktorer som kan påvirke hvorvidt man velger å reise med kollektivtransport. Det kan blant annet være fysiske hindringer på vei til og fra holdeplass eller stasjon eller vansker med å komme seg av og på transportmidlet. Undersøkelser har vist at dette er utfordringer som møter personer med nedsatt bevegelsesevne (Nordbakke og Skollerud 2016, Braarud 2012).

Undersøkelsen til Sentio viser at forutsigbarhet i reisen, fysisk tilgjengelighet og tilgjengelig informasjon er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal velge å reise kollektivt (Sentio 2017). Hva som framstår som barrierer varierer mellom ulike grupper med nedsatt funksjonsevne.

Problemer med å bruke kollektivtransport

Andel i befolkningsutvalget som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Bytte av transportmidler

En faktor som kan påvirke hvorvidt en reiser kollektivt kan være om man må bytte transportmiddel underveis i turen. I befolkningsutvalget oppgir 43 % av befolkningen uten nedsatt funksjonsevne at de unngår å reise kollektivt dersom det medfører bytte av transportmiddel. Mens det er forholdsvis små forskjeller mellom undergruppene i befolkningsutvalget, er det klare skillelinjer i organisasjonsutvalgene.

De største andelene som unngår å reise kollektivt dersom det medfører bytte av transportmidler, finner vi blant personer med nedsatt bevegelsesevne (67 %), ADHD (65 %) og utviklingshemmede (65 %). Dette indikerer at disse gruppene i større grad enn andre, opplever bytte av transportmiddel som en barriere for å reise kollektivt.

Personer med nedsatt hørselsevne eller synsevne skiller seg i mindre grad fra befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Problemer med å komme til holdeplassen

I befolkningsutvalget oppgir 26 % av personer med en fysisk funksjonsnedsettelse, og 25 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, at det er vanskelig å komme seg til eller fra holdeplassen. Tilsvarende andel er 20 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser at personer med nedsatt bevegelsesevne har de største utfordringene med å komme seg til eller fra holdeplassen. Blant disse svarer 61 % at de opplever dette som vanskelig. Andelene er også større enn i befolkningen uten funksjonsnedsettelse, blant personer med utviklingshemming (44 %), nedsatt synsevne (34 %) og blant de som har ADHD (31 %). På dette området skiller hørselshemmede seg lite fra befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Utfordringer med av- eller påstigning

Totalt 20 % av de med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, og 15 % av de med fysisk funksjonsnedsettelse, har opplevd problemer med å komme seg av eller på transportmidlet når de reiser kollektivt. Til sammenlikning er andelen 8 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

I organisasjonsutvalgene svarer 62 % av personer med nedsatt bevegelsesevne at de har opplevd problemer med å komme seg på eller av transportmidlet. Dette er utfordringer som også oppleves av utviklingshemmede (37 %), personer med nedsatt synsevne (30 %) og personer med ADHD (25 %). Når det gjelder hørselshemmede er det også her mindre forskjeller sammenliknet med befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Problemer med å få med seg annonsering av stopp

I befolkningsutvalget oppgir 19 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker at det er vanskelig å få med seg annonsering av stopp når de reiser kollektivt. Andelen er 15 % blant personer med en fysisk funksjonsnedsettelse og 13 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser at 67 % av utviklingshemmede synes det er vanskelig å få med seg annonsering av stopp. Rundt halvparten av de med ADHD, nedsatt synsevne eller nedsatt hørselsevne svarer det samme. Blant gruppen med nedsatt bevegelsesevne er andelen 20 %.

Andre utfordringer

I undersøkelsen til Sentio har de som har svart at de sjelden eller aldri reiser med de ulike transportmidlene blitt spurt om vanligste årsaker til at de sjelden bruker ulike transportmidler. Personer med ADHD skiller seg fra de andre gruppene i organisasjonsutvalget ved at årsaken til lite bruk av kollektivtransport ofte skyldes at de opplever det som ubehagelig med mange inntrykk. 39 % av personer med ADHD svarer at dette er en årsak til at de sjelden reiser med buss.

Ubehag som følge av mange inntrykk er også en forholdsvis vanlig årsak blant utviklingshemmede. I tillegg er det mange i denne gruppen som oppgir at de har vansker med kommunikasjon eller sosiale situasjoner. Rundt 50 % av personer med utviklingshemming svarer at dette er en årsak til at de sjelden reiser med buss. Videre oppleves det tekniske med billettkjøp og ruteinformasjon som vanskelig.

Personer med nedsatt hørselsevne oppgir også vansker med kommunikasjon eller sosiale situasjoner som årsak til at de sjelden reiser kollektivt, mens problemer med å finne eller stoppe rett transportmiddel oppgis av personer med nedsatt synsevne.

Utfordringer for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne

I en kvalitativ studie fant Transportøkonomisk institutt (TØI 2018) seks forhold som gjør det utfordrende for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne å bruke kollektivsystemet slik det er utformet i dag: Trengsel og folkemengder, mangel på informasjon, manglende tilgang på offentlig transport i spredtbygde strøk, ventetid – særlig ved reiser med flere ledd, økonomiske barrierer og manglende forståelse fra personell. Dette samsvarer i stor grad med hva som er funnet i tidligere studier i Storbritannia. Toget oppleves av de fleste informantene som et bedre alternativ enn andre transportmidler. En viktig grunn til dette er økt komfort, mindre trengsel og bedre informasjon.

Redsel eller engstelse som barriere

Andel i befolkningsutvalget som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Redsel som barriere for å reise kollektivt

I mange tilfeller kan manglende forutsigbarhet og usikkerhet knyttet til om man får hjelp ved behov, være med på å skape en barriere for å reise kollektivt. Sentios undersøkelse viser at redsel eller engstelse er en sentral barriere for å reise kollektivt for betydelig flere med enn uten nedsatt funksjonsevne.

36 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, og 17 % av personer med en fysisk funksjonsnedsettelse, har unnlatt å reise med ett eller flere transportmidler på grunn av redsel eller engstelse. Til sammenlikning oppgir 6 % av befolkningen uten nedsatt funksjonsevne det samme.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser at den største andelen som opplever redsel eller engstelse som en barriere, finner vi blant personer med ADHD. Her oppgir 54 % at de har unnlatt å reise med ett eller flere transportmidler på grunn av redsel eller engstelse.

Avstå fra aktiviteter på grunn av vansker med transport

Personer med nedsatt funksjonsevnes fordeling på tre påstander om begrensninger pga av transport

Kilde: Sintefrapporten Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne (2015)

Personer med nedsatt funksjonsevnes fordeling på tre påstander om begrensninger pga av transport

Kilde: Sintefrapporten Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne (2015)

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra rapporten "Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne" Av Kristin Ystmark Bjerkan, Liv Øvstedal, Marianne Elvsaas Nordtømme, An‐Magritt Kummeneje og Gisle Solvoll ved Sintef. Rapporten kom ut i september 2015.  

Undersøkelsen som ble utført var en nettundersøkelse som var tilgjengelig i perioden 25. november 2014 – 17. februar 2015, og ga til sammen 290 svar. Blant disse oppgir 261 respondenter at de har varig sykdom (mer enn 6 mnd) eller funksjonsnedsettelse som i liten, noen eller stor grad begrenser hva de kan gjøre i hverdagen. De 29 respondentene som i liten eller ingen grad har sykdom eller funksjonsnedsettelse som begrenser hva de kan gjøre, er ikke inkludert i analysen.

For mer informasjon om undersøkelsen, se rapporten "Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne" 

Mindre deltakelse i aktiviteter

Vansker med bruk av transportmidler får konsekvenser for mange med nedsatt funksjonsevne. I en undersøkelse Sintef utførte i 2015 kom det frem at 10 % ofte måtte melde avbud til avtaler på grunn av vansker med transport, mens 26 % oppga at de måtte melde avbud av og til. Videre utgjorde vansker med transport årsaken til at 20 % ofte må avstå fra aktiviteter de ønsker eller bør delta på, og at 24 % må avstå av og til. På spørsmålet om man har vansker med transport som begrenser hvilke aktiviteter en kan delta på svarer 22 % ofte og 30 % svarer av og til.

Transportordninger

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Fylkeskommunene har ansvar for kollektivtrafikken i fylkene. Fylkeskommunene har også ansvar for å administrere ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen). Ordningen gjelder i hovedsak for fritidsreiser og for personer som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport. Gjennom TT-ordningen får brukerne økt mulighet for deltakelse og sosial kontakt. Det er imidlertid store variasjoner i TT-tilbudet fra fylke til fylke (Samferdselsdepartementet, 2015).

Transportordningen for arbeids- og utdanningsreiser

NAV administrerer en ordning der personer med varige forflytningsvansker som ikke kan reise til og fra arbeids- eller utdanningsstedet med offentlige kommunikasjonsmidler, kan få støtte til slike reiser. Fram til 31. desember 2011 var det i alt godkjent 898 brukere til AU-reiseordningen. Om lag 430 av disse var aktive brukere høsten 2011 (Solvoll og Anvik 2012).

Mange brukere oppgir at ordningen er en forutsetning for deres arbeidsdeltakelse. Brukerne er jevnt over er godt fornøyd med det praktiske rundt transporten. Svært få brukere er misfornøyd med reiselogistikken.Ordningen oppleves imidlertid som lite fleksibel i forhold til dagliglivets samlede reisebehov (Solvoll og Anvik 2012). Les mer om transportordningen for arbeids- og utdanningsreiser på NAVs nettsider.

Evaluering av bilstønadsordningen

Dersom man ikke kan bruke offentlige transportmidler som følge av funksjonsnedsettelse kan man ha rett til bilstønad. Deloitte gjennomførte i 2012 en evaluering som viser at formålet med ordningen i hovedsak er oppfylt. Imidlertid er det en del brukere og ansatte i forvaltningen som opplever at denne stønadsordningen ikke er tilstrekkelig fleksibel.

Kilder

Braarud, E. (2012): Universell utforming av transportmidler. Tilgjengelighet til buss, bane og tog for rullestolbrukere. Masteroppgave Trondheim: NTNU

Deloitte (2012): Rapport - Evaluering av bilstønadsordningen

Nielsen, Anja Fleten & Skollerud, Kåre (2018): Universell utforming av transportsystemer for grupper med nedsatt psykisk funksjonsevne TØI rapport 1615/2018 Oslo: Transportøkonomisk institutt

Nordbakke, S. & Skollerud, K. (2016): Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne (TØI rapport 1465/2016) Oslo: Transportøkonomisk institutt

Norges Blindeforbund. (2016): Undersøkelse - Synshemmede og kollektivtransport, IPSOS. 

Samferdselsdepartementet Prop. 1S (2015-2016) For budsjettåret 2016

Sentio (2017): Bruk av kollektivtransport i befolkningen og blant personer med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: Sentio Research Norge

Solvoll, G. & Anvik, C. H. (2012): Arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede Erfaringer etter 10 år. Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning

Ystmark, B. K., Øvstedal, L., Nordtømme, M. E., Kummeneje A. S. & Solvoll, G. (2015): Transportordninger og arbeidsdeltakelse. Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: Sintef

Øksenholt, K. V. & Aarhaug, J. (2015) Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne – erfaringer fra ikke-brukere. Oslo: Transportøkonomisk institutt