Personer med nedsatt funksjonsevne er oftere enn andre avhengige av overføringer fra folketrygden som inntektskilde. Videre har mange høye helse- og ekstrautgifter knyttet til funksjonsnedsettelsen. Dette har konsekvenser for den økonomiske situasjonen.

Hovedpunkter

29 % av personer med nedsatt funksjonsevne har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde.

Funksjonshemmede har høyere helseutgifter enn befolkningen generelt.

15 % av personer med nedsatt funksjonsevne synes det er vanskelig økonomisk å få endene til å møtes.

Ulikheter mellom grupper

Man kan grovt sett si at den økonomiske situasjonen og -levekår for enkeltindivider er summen av tre forhold: arbeidsinntekt, trygder og sosiale ytelser, og utgiftsnivået.

Personer med nedsatt funksjonsevne har i gjennomsnitt større økonomiske utfordringer enn befolkningen sett under ett. Personer med nedsatt funksjonsevne er samtidig en stor og sammensatt gruppe, og den økonomiske situasjonen vil derfor variere mye innad i denne gruppa.

Oppfatning av egen økonomisk situasjon

En måte å studere økonomiske levekår på er å ta for seg respondentenes subjektive oppfatning av egen økonomisk situasjon, for eksempel hvor mange som mener at de har økonomiske problemer.

Mindre tilfreds med egen økonomisk situasjon

Økonomisk frihet, trygghet og stabilitet har mye å si for den enkeltes livskvalitet og velferd. Tilfredshet med egen økonomisk situasjon er derfor viktig i et livskvalitetsperspektiv.  

I SSBs Livskvalitetsundersøkelse i 2020   svarer personer med funksjonsnedsettelse i større grad enn befolkningen generelt at de er lite fornøyd med sin økonomiske situasjon.

Tydelig forskjell i andel med økonomiske problemer

På spørsmål om man synes det er vanskelig å få endene til å møtes med husholdets samlede inntekt, kommer det fram en klar forskjell mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen generelt. I befolkningen svarte 7 % i 2019 at det var vanskelig eller svært vanskelig, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne var 16 %.

Unge uføre lever i en presset økonomisk situasjon

Organisasjonen Unge Funksjonshemmede utførte en undersøkelse i 2013 blant uføre opp til 40 år. Funnene indikerer at unge på uførepensjon lever i en presset økonomisk situasjon. Blant annet kom det frem at 63 % opplevde økonomien som mye dårligere enn sine jevnaldrende. Videre svarte hele 90 % at de ikke ville klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner.  

Inntekt

Det eksisterer lite dokumentasjon på de faktiske inntektsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne, sett opp mot befolkningen generelt. Innbyggerundersøkelsen til DFØ har imidlertid med et spørsmål om husstandens samlede brutto årsinntekt.

Personer med nedsatt funksjonsevne har lavere inntekt enn andre

Tallene fra 2019 viser at husstandsinntekten til personer med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt er lavere enn for befolkningen ellers. 40 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha en samlet husstandsinntekt på under 450.000, mens dette gjelder kun for 19% av befolkningen ellers. Videre er det 43 % i den øvrige befolkningen som oppgir at husstandens samlede inntekt er over 750.000 kroner, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne er 21%.

Det er forskjeller mellom kjønnene

Noe overraskende ser vi at menn med nedsatt funksjonsevne i større grad enn kvinner oppgir å ha lav inntekt. Imidlertid er dette målt ut fra husstandens samlede inntekt. Menn med nedsatt funksjonsevne under pensjonsalder bor oftere alene enn kvinner i samme alder. Det kan forklare en lavere samlet husstandsinntekt. 

Variasjoner mellom personer med ulike former for funksjonsnedsettelse

Det er ikke lett å slå fast noe om variasjonene i inntekt mellom personer med ulike former for funksjonsnedsettelse. Men det kan virke som at personer med syns- eller hørselshemming har noe høyere inntekt enn andre.

Arbeidsinntekt

Arbeidsinntekt er hovedinntektskilden til flertallet i arbeidsfør alder, men ikke blant personer med nedsatt funksjonsevne ettersom sysselsettingsraten for personer med nedsatt funksjonsevne er lavere enn for befolkningen generelt. I 2020 er 75 % av befolkningen i yrkesaktiv alder sysselsatt, mens tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne er 41 %.

Nedsatt funksjonsevne kan i seg selv medføre lavere arbeidskapasitet, men også blant personer med nedsatt funksjonsevne som er i stand til å arbeide, ser man at sysselsettingsraten er relativt lav. Dette bidrar til at gruppa jevnt over har en lavere arbeidsinntekt enn befolkningen ellers. Les mer om sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Lavinntekt

Lavinntekt defineres som husholdningsinntekt under 60 % av medianinntekten i befolkningen. I 2020 var det totalt 583 000 personer, hvorav 138 600 barn under 18 år, i husholdninger med lavinntekt i Norge

Forskjell i andel med lavinntekt

Både i befolkningen generelt og blant personer med nedsatt funksjonsevne tilhører over 10 %  såkalte lavinnteksthusholdninger. I 2019 oppga 17,5 % av personer med nedsatt funksjonsevne at de bodde i hushold med lavinntekt, mens tallet for den øvrige befolkningen var 13 %.

Kompensasjon for manglende eller redusert arbeidsinntekt

Mer enn 1 av 4 har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde

I 2019 var det 26 % i arbeidsfør alder med nedsatt funksjonsevne som bodde i en husholdning hvor ytelser fra folketrygden var hovedinntektskilden. Tilsvarende for befolkningen generelt var 8 %.

358 000 personer mottar uførepensjon

Personer som mottar uføretrygd/pensjon  har en nedsatt funksjonsevne, men det er ikke slik at alle personer med nedsatt funksjonsevne mottar uførepensjon.

Per 31. desember 2020 var det registrert 357 563 mottakere av uføretrygd/pensjon. Dette utgjorde om lag 7 % av befolkningen. Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Andelen med uførepensjon øker med alderen.

Tall fra SSBs levekårsstatistikk over personer med nedsatt funksjonsevne viser at 36 % av de mellom 18 og 66 år som fikk tekniske hjelpemidler NAVs hjelpemiddelsentraler  er uføre. Blant de uføre hjelpemiddelbrukerne var det en større andel kvinner enn menn. Uføre brukere mottok over 80 % av de seks vanligste hjelpemidlene.  

SSB publiserer omfattende levekårsstatistikk om uføre brukere av tekniske hjelpemidler innen 13 ulike kategorier. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.

1 av 3 mottar ingen økonomisk ytelse på grunn av funksjonsnedsettelsen

Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsfør alder mottar ikke noen økonomiske ytelser på grunn av funksjonshemmingen.

Det er imidlertid et vedvarende og tydelig kjønnsskille. En større andel menn enn kvinner mottar ingen økonomisk ytelse på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Utgifter

Helseutgifter for personer med nedsatt funksjonsevne

Norge er et av landene med høyest andel offentlig finansiering av helseutgifter. Andelen har vokst fra ca. 81 % i 1997 til ca. 86 % i 2020.  Nordmenn bruker likevel fortsatt en god del penger på helseutgifter. Dette gjelder spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne, ettersom de ofte bruker helsetjenester og medisiner i større grad enn befolkningen generelt. Les mer om personer med nedsattfunksjonsevnes helse.

Personer med nedsatt funksjonsevne har høyere helseutgifter

SSB utførte i 2010  en analyse av helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne mellom 20 og 66 år. Her kom det frem at personer med nedsatt funksjonsevne hadde gjennomsnittlig høyere utgifter til helsetjenester enn befolkningen generelt. En av tre personer med nedsatt funksjonsevne brukte mer enn 3 % av inntekten til helseutgifter, mens det kun var 16 % av befolkningen generelt som hadde tilsvarende helseutgifter. Videre viste undersøkelsen at kvinners helseutgifter var høyere enn menns både for befolkningen generelt og for personer med nedsatt funksjonsevne.

Boutgifter

8 % har vansker med å betale boligutgifter

Personer med nedsatt funksjonsevne oppgir i større grad å ha problemer med å betale husleie og/eller boliglån ved forfall, enn befolkningen totalt. Mens 8 % med nedsatt funksjonsevne har vansker med å betale, er tilsvarende tall i befolkningen generelt 4 %.

Flere med nedsatt funksjonsevne mottar bostøtte

Dårlig økonomi kan føre til vansker med å dekke utgifter til bolig. Blant personer med nedsatt funksjonsevne er det flere som mottar økonomisk støtte fra det offentlige for å dekke boligutgifter enn i befolkningen ellers.

Fakta om bostøtte

  • Bostøtte administreres av Husbanken og er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander.
  • Ordningen er rettighetsbasert, og formålet er å bidra til å få husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller å bli boende i en god bolig.
  • Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Det vil si at det stilles krav til husstanden og boligen.
  • Deretter er det forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør utmålingen av bostøtte (Husbanken).

En undersøkelse fra SSB viser at det i 2008 var 2 % i befolkningen som mottok bostøtte, mens det blant personer med nedsatt funksjonsevne var 6 %

Uføre  er også en gruppe som har nedsatt funksjonsevne. Flere uføre mottar bostøtte enn i befolkningen generelt. I 2021 er det 5 % av alle uføre som fikk bostøtte, mens kun 2 % i befolkningen. 16 % av alle bostøttemottakere var uføre

Uføre har ikke høyere boutgifter enn andre

I 2020 leier 23 % av uføre boligen de bor i, mot 18 % i befolkningen totalt Selv om flere uføre mottar bostøtte for å redusere boutgiftene, viser tidligere undersøkelser at uføre ikke har høyere boutgifter enn befolkningen generelt. Tall fra SSB i 2012 viser at uføre i gjennomsnitt betalte lavere husleie enn for befolkningen generelt som leier, i tillegg til mindre renter og avdrag på bolig som de eier.  

Det kan være flere årsaker til at uføre har lavere boutgifter enn befolkningen generelt. Personer som mottar uføretrygd er i hovedsak en gruppe med relativt høy gjennomsnittsalder, og befinner seg ikke i det man kan definere som en etableringsfase.

Det er likevel grunn til å anta at uføre i større grad enn befolkningen generelt har en vanskelig økonomisk situasjon. Selv om boutgiftene deres er lavere, har de imidlertid større problemer med å betale dem. Nærmere 30 % av uføre oppgir at de har høy boutgiftsbelastning, mot 20 % i befolkningen totalt. Samtidig svarer 12 % at de har problemer med å betjene boutgifter, sammenlignet med 5 % i befolkningen. Dette kan komme av at uføre har lavere inntekt i tillegg til andre merutgifter som følger av funksjonsnedsettelsen, utover boutgifter. Denne påstanden underbygges av at 40 % av uføre oppgir å ikke ha mulighet til å klare en uforutsett utgift. Til sammenligning svarer 20 % i befolkningen det samme.  

Kompensasjon for merutgifter

Personer med nedsatt funksjonsevne med merutgifter som følge av funksjonsnedsettelsen, har krav på økonomisk kompensasjon. Grunn- og hjelpestønad er overføringer som skal bidra til å kompensere for slike merutgifter.

Grunnstønad

Økning i antall grunnstønadsmottakere de seneste årene

Ved utgangen av desember 2020 var det om lag 126 000 personer som mottok grunnstønad. Av dem var 93 000 under 67 år. Det var en jevn nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere, spesielt blant de yngste aldergruppene. Dette må ses i sammenheng med endring i regelverket som gjorde det mulig for flere diagnoser å få innvilget grunnstønad i mars 2019.  

Flere kvinner enn menn mottar grunnstønad

I 2020 utgjorde andelen kvinner 57 % av grunnstønadsmottakerne. Videre er flertallet av mottakere voksne personer med nedsatt funksjonsevne. Om lag 15 % av mottakerne i 2020 var under 18 år. Over halvparten (54 %) av de nye mottakerne i 2020 var under 18 år.  

SSB publiserer omfattende levekårsstatistikk om personer som har fått tildelt grunnstønad og er brukere av tekniske hjelpemidler innen 13 ulike kategorier. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.

Fakta om grunnstønad

En person har rett til grunnstønad dersom man har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyter). Ekstrautgifter vil her være utgifter som friske personer ikke har, og innebærer utgifter knyttet til drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, drift av teksttelefon, bruk av proteser, støttebandasjer og lignende, fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy.

Pr. 1. januar 2018 var satsene for grunnstønad 8136 kr pr. år for sats 1 og opptil 40 596 kr pr. år for sats 6 (se mer på nav.no).

Hjelpestønad

51 % av hjelpestønadsmottakere er under 18 år

Færre mottar hjelpestønad enn grunnstønad. I 2020 var det om lag 62 500 personer som mottok hjelpestønad, og omtrent 60 200 var under 67 år. Av alle som mottok hjelpestønad, var over halvparten under 18 år og av alle nye hjelpestønadsmottakere var hele 76 % under 18 år. Den kraftige reduksjonen fra 2017 skyldes en endring i satsene ved at den laveste satsen 0 opphørte, i 2018.  

Færre kvinner mottar hjelpestønad

Siden 2015 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad. I desember 2020 var 40 % av mottakerne kvinner. Andelen kvinner gikk spesielt kraftig ned da sats 0 opphørte i 2018.  

Fakta om hjelpestønad

Hjelpestønad kan man få dersom man har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at vedkommende har et privat pleieforhold, som innebærer at pleien eller tilsynet blir utført av private, som for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre.

Pr. 1. januar 2018 var satsene for hjelpestønad 14 580 kr pr. år for sats 1, og opptil 87 480 kr pr. år for forhøyet hjelpestønad sats 4 (se mer på: nav.no).

SSB publiserer omfattende levekårsstatistikk om personer som har fått tildelt hjelpestønad og er brukere av tekniske hjelpemidler innen 13 ulike kategorier. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.

Tilgang til materielle goder

I levekårsundersøkelsen til SSB blir respondentene spurt om de har tilgang til materielle goder av forskjellig art. Tilgangen til materielle goder kan gi en indikasjon på hvordan den økonomiske situasjonen er, men resultatene bør tolkes med forsiktighet.

For eksempel kan noen avstå fra å kjøpe bil fordi de ikke har behov eller på bakgrunn av miljøhensyn, mens andre tar opp store billån som påvirker den økonomiske situasjonen.

Flertallet har tilgang til bil

I 2019 oppga 82 % av hele befolkningen at de hadde tilgang på privatbil eller firmabil. Tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne var på 78 %. Med andre ord har et flertall av personer med og uten nedsatt funksjonsevne tilgang på bil, og det er liten forskjell mellom de med og uten nedsatt funksjonsevne.

7 av 10 eier egen bolig

Det å eie egen bolig kan også gi en indikasjon på en god økonomisk situasjon. Men den personlige økonomiske situasjonen blir også påvirket av et høyt boliglån.

I 2019 var det liten forskjell mellom befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne som bodde i en husholdning der man eide boligen selv. Mens 76 % i befolkningen generelt oppga at de eide bolig, så var det 71 % blant de med nedsatt funksjonsevne. Tidligere studier har imidlertid funnet at personer med nedsatt funksjonsevne oftere bor i noe mindre boliger enn det som er vanlig for resten av befolkningen.   Dette kan henge sammen med dårligere økonomi, men kan også skyldes mindre husholdninger.

Personer med nedsatt funksjonsevne opplever mindre grad av trangboddhet enn befolkningen ellers. Blant personer med nedsatt funksjonsevne, her definert som brukere av tekniske hjelpemidler fra NAVs hjelpemiddelsentral, er det 6 % som bor trangt, med få rom og få kvadratmeter, mot 11 % i befolkningen ellers.   Dette kan ha sammenheng med utvalgskriteriet i SSBs statistikk, ettersom den ikke omfatter personer med lavere grad av nedsatt funksjonsevne uten behov for tekniske hjelpemidler. Det er derfor grunn til å tro at det vil være variasjon blant personer med ulike former for funksjonsnedsettelse.

Utviklingshemmedes bosituasjon

Personer med utviklingshemming er ofte underrepresentert ved utvalgsundersøkelser, og denne gruppen har ofte andre boligløsninger og typer av bolig enn andre. Bofellesskap ser ut til å bli den stadig mer dominerende boformen for denne gruppen. I tillegg er det en utvikling fra samlokaliserte boliger i retning av bofellesskap med fellesareal

Uføres materielle og sosiale goder

Tall fra SSB viser at 23 % av uføre ikke hadde råd til en ukes ferie utenfor hjemmet. For befolkningen i samme aldersgruppe var andelen 6 %. Videre hadde 9 % av uføre ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, og 1 % hadde ikke råd til å holde boligen varm.  

Kilder

Husbanken, 2021. Statistikkbanken, bostøtte. https://statistikk.husbanken.no/bostotte Lest: 7.5.2021

Kaur, R. (2013). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. (SSB Rapporter nr. 32, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Molden, T.H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Nav, 2021a. Grunnstønad. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/grunnstonad Lest: 7.5.2021

Nav, 2021b. Hjelpestønad. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/hjelpestonad Lest: 7.5.2021

Otnes, B. (2010). Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne - Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008. (SSB Rapporter nr. 20, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne (SSB Statistiske analyser, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Söderström. S., Tøssebro.J.(2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

SSB, 2019. Levekårsundersøkelsen SILC

SSB, 2020a. Helseregnskap. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar Lest: 7.5.2021

SSB, 2020b. Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse. https://www.ssb.no/funkhem Lest: 7.5.2021

SSB, 2020c. 4 av 10 brukere av NAVs hjelpemiddelsentraler er uføre. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/4-av-10-brukere-av-navs-hjelpemiddelsentraler-er-ufore Lest: 3.6.2021

SSB. 2021a. Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. https://www.ssb.no/ifhus Lest: 7.5.2021

SSB, 2021b. Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/fattigdomsproblemer-levekarsundersokelsen

Unge funksjonshemmede (2013). Ung og ufør. Levekår for unge uføre. Oslo: Unge funksjonshemmede.

Wendelborg, C., & Paulsen V., (2014). Foreldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg. (Red). Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger. (s.126-151) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kontakt

Sverre Helseth
Seniorrådgiver