Det er stor forskjell i andelen sysselsatte blant personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen generelt. En betydelig andel av personer med funksjonsnedsettelse arbeider deltid. Utdanning har enda større betydning for å komme i lønnet arbeid for personer med funksjonsnedsettelse enn for befolkningen ellers.  

Hovedpunkter

Sysselsettingsgraden øker markant med utdanningsnivå, og utdanningsnivå er enda viktigere for denne gruppen enn for befolkningen for øvrig.

Nesten 30 % av personer med funksjonsnedsettelse som ikke er i arbeid, ønsker en jobb. 

41 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt

Arbeidsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse

75 % av befolkningen i yrkesaktiv alder er sysselsatt . Til sammenligning er andelen 41 % blant personer med funksjonsnedsettelse.

Vedvarende lav sysselsettingsandel blant personer med funksjonsnedsettelse

Sysselsettingsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge har vært lavt, uavhengig av konjunkturer og en forsterket innsats de siste årene. Norge ligger i midtsjiktet i dette feltet, sammenlignet med andre OECD-land.

Små kjønnsforskjeller

Sysselsettingsnivået for kvinner med funksjonsnedsettelser har det siste tiåret vært lavere enn for menn. I 2020 var det imidlertid nærmest ingen forskjell. Sysselsettingsandelen var 41 % for kvinner, og 40 % for menn.

Klare aldersforskjeller i sysselsettingsnivå

Både i befolkningen generelt og blant personer med funksjonsnedsettelse er det forskjeller i sysselsettingsgrad i ulike aldersgrupper. For personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsettingsandelen 48 % i aldersgruppen 25-39 år, mens den i aldersgruppen 60-66 år er på 31 %. For befolkningen generelt er forskjellen omtrent like stor, selv om andelene som er i lønnet arbeid er høyere i begge alderskategorier. Sysselsettingsandelen for personer i alderen 25-39 år var i 2020 på 82 %, mens den for aldersgruppa 60-66 år var på 59 %.

Forskjeller i sysselsetting ut fra type funksjonsnedsettelse

Flere studier viser at type funksjonsnedsettelse har innvirkning på sysselsettingen. Imidlertid opererer ulike studier med ulike kategoriseringer, noe som gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Noen trekk framstår likevel som gjennomgående:

  • De som har hatt funksjonsnedsettelsen fra ung alder er klart mer utsatt.
  • Personer med psykiske vansker, kognitive vansker og mobilitetsvansker er utsatt.
  • Personer med allergier, diabetes eller hørselstap er mindre utsatt, men bare dersom funksjonsnedsettelsen inntreffer senere i livet

I SSBs nye registerbaserte levekårsstatistikk kan vi se at det er relativt store variasjoner i sysselsetting mellom ikke-uføre personer som mottar ulike typer av tekniske hjelpemidler. Dette vil imidlertid også henge sammen med alderssammensetningen til mottakerne av hjelpemidler, og andre faktorer som alvorlighetsgrad i helseutfordringer. Les mer om statistikken hos SSB

Langt flere jobber deltid

Det er vesentlig flere personer med nedsatt funksjonsevne som arbeider deltid enn i befolkningen generelt. I 2020 var det ca. 24 % av de sysselsatte i befolkningen som hadde en deltidsstilling, mens det var 44 % blant sysselsatte med nedsatt funksjonsevne. Det er også viktig å ta med i betraktningen at for mange med nedsatt funksjonsevne er muligheten til redusert arbeidstid en viktig tilrettelegging, og dermed en forutsetning for å kunne være i arbeid.

I 2020 arbeidet ca. 30 % av menn med nedsatt funksjonsevne i en deltidsstilling, mens tilsvarende tall for kvinner med nedsatt funksjonsevne var 54 %.

27 % med nedsatt funksjonsevne er hovedsakelig i inntektsgivende arbeid

I DFØ sin innbyggerundersøkelse blir et representativt utvalg av den norske befolkningen over 18 år spurt om tilknytning til arbeidslivet. 27 % av personer med nedsatt funksjonsevne over 18 år oppgir at de i hovedsak er i inntektsgivende arbeid, mens tilsvarende for befolkningen ellers er 62 %.

Sterk sammenheng mellom høyere utdanningsnivå og sysselsetting

Sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne øker med utdanningsnivå. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og sysselsetting er sterkere for personer med funksjonsnedsettelser enn for andre.

Tall fra AKU viser at i 2020 var andelen av personer med nedsatt funksjonsnedsettelse som var i jobb:

  • 26 % for de med grunnskole som høyeste utdanning
  • 43 % for de som hadde fullført videregående opplæring
  • 60 % for de med 1–4 år med høyere utdanning
  • 61 % for de med mer enn fire års utdanning på universitet eller høgskole

Når antallet med nedsatt funksjonsevne grupperes ned på utdanningsnivå blir tallene små og resultatene mer usikre. Med andre ord kan dette vise en tendens, men resultatene må fortolkes med forsiktighet.

105 000 personer med nedsatt funksjonsevne ønsker arbeid

Mange med nedsatt funksjonsevne, som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. Pr. 2020 er andelen 28 %, som tilsvarer omtrent 105 000 personer.

Det er mange grunner til å bekymre seg for funksjonshemmede som havner utenfor arbeidsmarkedet. Flere er fattige og opplever at de har dårligere livskvalitet.

En undersøkelse   blant unge mennesker med nedsatt funksjonsevne viser at mens 61 % av dem som er i jobb oppfatter seg selv som likeverdige samfunnsborgere, gjelder dette kun 26 % av de som ikke har arbeid.

Unge uføre

Det har vært en politisk bekymring de siste årene at antallet unge uføre har økt. I aldersgruppen 18-24 år økte antallet mottakere av uføretrygd fra ca. 3 200 i 2005 til omtrent 8 400 i 2020 Veksten skyldes primært at flere unge med alvorlige, psykiske lidelser har blitt uføretrygdede. ​

Arbeids- og aktivitetssituasjonen for personer med utviklingshemming

Situasjonen for personer med utviklingshemming er annerledes enn for personer med andre typer funksjonsnedsettelser. Blant annet skyldes dette at personer med utviklingshemming i enda mindre grad deltar i ordinært arbeidsliv.

Personer med utviklingshemming arbeider ofte i skjermede tiltak. Kommunale dagplasser utgjør i dag det viktigste tilbudet for personer med utviklingshemming, der omtrent 48 % av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder deltar. Dernest kommer varig tilrettelagt arbeid, hvor ca. 35 % deltar. Noen få personer med utviklingshemming har andre arbeidsmarkedstiltak.

Barrierer for deltakelse i arbeidslivet

Nesten 30 % av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er i arbeid, ønsker en jobb Det kan være flere årsaker og barrierer som gjør deltakelse vanskelig.

Diskriminering

Forskningen når det gjelder ansettelse av personer med funksjonsnedsettelse gir både positive og negative inntrykk. Tidligere forskning fra Fafo   har vist at norske arbeidsgivere i stor grad har positive holdninger til de å ansette, og å ha ansatte med en funksjonsnedsettelse.

Samtidig vet vi at det fremdeles er en stor andel blant personer med funksjonsnedsettelse som ønsker en jobb, men som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet

Ny forskning fra NOVA/OsloMet har videre vist at personer som oppgir at de sitter i rullestol, gjennomgående diskrimineres i ansettelsesprosesser Forskerne dokumenterte at det var langt vanskeligere for personer som oppga at de hadde funksjonsnedsettelse å bli innkalt til jobbintervju enn personer med identiske kvalifikasjoner, men som ikke hadde funksjonsnedsettelse. Les mer om forskningen på diskriminering av rullestolbrukere her.

Holdninger i befolkningen

Sentio gjennomførte i 2018 en undersøkelse i et representativt utvalg av den norske befolkningen om holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Resultatene fra undersøkelsen samsvarer til en viss grad med resultatene fra undersøkelsene som var rettet mot arbeidsgivere. Befolkningens holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet er generelt positive, men færre er positive til konkrete tiltak for å få flere i arbeid, for eksempel gjennom kvotering.

Reisevei til jobb

En barriere for å delta i arbeidslivet kan være selve reiseveien til og fra arbeidsplassen.

12 % av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har vansker med transport til og fra jobb. Vi ser også at blant personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er i arbeid, oppgir halvparten at de ville hatt problemer med å komme til og fra jobb, dersom de skulle vært i arbeid. Det er derfor grunn til å tro at det er personer med nedsatt funksjonsevne som har så store problemer med transport at de ikke har mulighet til å arbeide. 

Virkemidler og tiltak

Personer med nedsatt funksjonsevne har lik rett til arbeid som alle andre. For å få til et inkluderende arbeidsliv må imidlertid virkemiddelapparatet fungere og tilpasninger bli gjort i riktig omfang og til rett tid.

Aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP)

I henhold til Likestillings- og diskrimineringsloven § 26, er alle arbeidsgivere pliktige til å arbeide aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering blant annet av personer med nedsatt funksjonsevne i virksomheten. Aktivt likestillingsarbeid vil si å iverksette tiltak for likestilling og mot diskriminering.

Tilpasset arbeidssituasjon

For mange med nedsatt funksjonsevne vil tilrettelegging av arbeidet være avgjørende for om de kan stå i jobb. Både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har flere bestemmelser om arbeidsgivers oppfølgnings- og tilretteleggingsplikt.

141 000 med funksjonsnedsettelse har fått en eller flere tilpasninger på arbeidsplassen

Av ulike tilpasningsendringer var det flest som oppga å ha fått fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Imidlertid er det også relativt mange som oppgir å ha fått endret arbeidsoppgaver og/eller arbeidstid på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. Det var videre 96 000 personer som ikke hadde fått tilpasninger i arbeidssituasjonen

Kilder

Bjerkan, K.Y., & Veenstra, M. (2008). Utdanning, arbeid, bolig og transport for unge voksne 20 til 35 år. (Dokumentasjonssenteret Rapport, 2008). Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Bjørnshagen, V. & Ugreninov, E. (2021). Disability disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users. 

Brage, S., & Thune, O. (2008). Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2006. Arbeid og velferd, 3-2008.

Brage, S., & Thune, O. (2009). Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25-39. Arbeid og velferd, 1-2009.

Hagelund, L., Jensen, H. H., Bøgelund, M. & Nielsen, A. (2015). Befolkningens holdninger og handlinger i relation til personer med handicap. Ankestyrelsen og Det Centrale Handicapråd Holte: Incentive

Implement Consulting Group og Funka.nu (2016). Digitale hindre for økt sysselsetting

Kittelsaa, A., Wiik, S. E., & Tøssebro, J. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS

Legard, S. (2012). Overgangen mellom utdanning og arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne: hovedfunn fra en spørreundersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet. (AFI FoU, 2012). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Molden, T. H., & Tøssebro, J. (2013). Trender i yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 1973–2007. Tidsskrift for velferdsforskning, 16, 31–47.

Næsheim, H. og Sundt C. (2006). Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015 (SSB Rapport 2016/42). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Reinertsen, S. (2012). Arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming. (NAKU Rapport, 2012). Trondheim: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning.

Røed, K., & Markussen, S. (2014). The Impacts of Vocational Rehabilitation. (IZA Discussion Paper, nr. 7892, 2014). Tyskland: IZA

Sentio (2018). Holdninger til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet Tabellrapport. Trondheim: Sentio

Statistisk Sentralbyrå (2020). Arbeidskraftsundersøkelsen

Steen, A., Legard, S., Jessen, J. E., Anker, N., & Madsen, P. G. (2012). Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. (AFI Rapport nr. 5, 2012). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Svalund, J., & Hansen, I. L. S. (2013). Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Oslo: Fafo.

NAV. Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 31.12.2011-2020. Antall. - nav.no.

Kontakt

Sverre Helseth
Seniorrådgiver