Folk er mindre negative til lhbtiq-personer nå enn for 10 år siden. Det er regionale forskjeller i holdninger, og menns holdninger er mer negative enn kvinners. Det er flere som har negative holdninger til transpersoner enn til lesbiske, homofile og bifile. 

Hovedpunkter

Holdninger til lhbt-personer har blitt mer positive

1 av 5

1 av 5 har negative holdninger til personer som skifter mellom kjønnsuttrykk

1 av 6 menn svarer at de har flyttet seg for å skape større avstand til en homofil mann

Utvikling i holdninger over tid

Det har blitt gjennomført tre undersøkelser i befolkningen om holdninger til lhbt- og lhbti-personer i Norge. I 2008 og 2013 ble holdninger til lhbt-personer målt. I 2017 inkluderte vi spørsmål om holdninger til interkjønnpersoner. Sammen viser undersøkelsene en utvikling i holdninger over tid for lhbt-personer. Vi har noen tall fra 2017 om holdninger til interkjønntematikk. Holdninger til queer-personer har ikke eksplisitt vært inkludert i undersøkelsene.

 

 

 

Andelen med negative holdninger blir mindre over tid

Mellom 2008 og 2017 har andelen personer med negative holdninger til lesbiske, homofile og bifile blitt vesentlig mindre. For eksempel hadde 20 % av befolkningen negative holdninger til bifile menn i 2008, mens andelen var 9 % i 2017. Nedgangen i andel personer med negative holdninger til homofile, lesbiske og bifile var særlig stor mellom 2008 og 2013. Sammenligner man de ulike gruppene av lhb-personer, er det flest som har negative holdninger til bifile og homofile menn, og færrest som har negative holdninger til lesbiske.

Negative holdninger til seksuelle orienteringer

Utvikling i negativ holdning til ulike seksuelle orienteringer. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel med negative holdninger til ulike seksuelle orienteringer, etter kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel med negative holdninger til ulike seksuelle orienteringer, etter landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Utvikling i negativ holdning til ulike seksuelle orienteringer. Prosent. 2008-2017

Prosentandel med negative holdninger til ulike seksuelle orienteringer, etter landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Spørsmålet i undersøkelsen var "alt i alt, hva er din holdning til (lesbiske jenter/kvinner, homofile gutter/menn, bifile jenter/kvinner, bifile gutter/menn)?". Svaralternativene 'negativ' og 'svært negativ' har blitt slått sammen til 'negativ'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Flere menn enn kvinner er negative til lhb-personer

Flere menn enn kvinner er negative til lhb-personer, og de største kjønnsforskjellene ligger i kvinners og menns holdninger til homofile og bifile menn. I 2017 var 12 % av mennene negative til homofile, og 12 % var negative til bifile menn. Blant kvinnene var 3 % negative til homofile og 5 % til bifile menn.

Størst andel med negative holdninger på Sørlandet og Vestlandet

Vi ser også regionale forskjeller i negative holdninger. Generelt er det færrest med negative holdninger i Oslo, mens det på Sørlandet og Vestlandet er en større andel som har negative holdninger.

Personer som har lite kontakt med homofile har mer negative holdninger

Holdningsundersøkelsen Bufdir gjennomførte i 2017 viste at de som sjeldent snakker eller har annen kontakt med en homofile i større grad har negative holdninger til homofile. Blant de som har ukentlig kontakt med homofile er det 2 % som oppgir at de alt i alt har en negativ holdning. Blant de som har kontakt med homofile sjeldnere enn ukentlig er det 10 % som har en negativ holdning, og blant de som oppgir at de aldri har kontakt med homofile er andelen 29 %.  

Negative holdninger til kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk

Utvikling i negativ holdning til ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2008, 2013

Andel med negative holdninger til ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2008, 2013

Andel med negative holdninger til ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, etter landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2008, 2013

Utvikling i negativ holdning til ulike seksuelle orienteringer. Prosent. 2008-2017

Prosentandel med negative holdninger til ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk, etter landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Malterud 2008, 2013

Spørsmålet i undersøkelsen var "alt i alt, hva er din holdning til transpersoner, personer som har skiftet kjønn, personer som ser på seg selv som både kvinne og mann, personer som noen ganger kler seg og oppfører seg som en av det andre kjønn (ofte kalt transvestitter)?". Svaralternativene 'negativ' og 'svært negativ' har blitt slått sammen til 'negativ'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Flere har negative holdninger til personer med ulike kjønnsuttrykk

Det er flere som har negative holdninger til personer med andre kjønnsuttrykk enn kjønnet de var tildelt ved fødsel, enn til personer med ulike seksuelle orienteringer. Undersøkelsen fra 2017 viste for eksempel at 18 % som hadde negative holdninger til personer som «noen ganger kler og oppfører seg som en av det andre kjønn», mens det til sammenlikning var 8 % som hadde negative holdninger overfor homofile.

Mest negative holdninger til kjønnsuttrykk som ikke passer inn i tokjønnsmodellen

Holdningsundersøkelsen skiller mellom ulike former for kjønnsuttrykk; transpersonerpersoner som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, personer som ser på seg selv som både kvinne og mann og personer som noen ganger kler og oppfører seg som en av det andre kjønn 

Holdningene varierer en del etter hva slags kjønnsuttrykk det er snakk om. Færrest har negative holdninger til personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling («skiftet kjønn»), og flest (18 %) er negative til mennesker som «noen ganger kler og oppfører seg som en av det andre kjønn». Spesielt gjaldt dette menn, der 25 % var negative til denne gruppen. Til sammenlikning var 10 % av kvinner negative til denne gruppen.

I Nord-Norge og på Vestlandet er 1 av 5 negative til personer som «som noen ganger kler og oppfører seg som en av det andre kjønn». Det er dermed den gruppen som flest har negative holdninger til i disse landsdelene. Sørlandet inkludert Telemark skiller seg ut ved å være mest negative til folk som ser på seg selv som både kvinne og mann.

Like rettigheter

Andel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter. 2014-2016

Kilde: Norsk medborgerpanel, UiB

Andel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter, fordelt på alder. 2016

Kilde: UiB Norsk medborgerpanelet runde 7 2016

Andel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter, fordelt på utdanningsnivå. 2016

Kilde: UiB Norsk medborgerpanelet runde 7 2016

Andel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter, fordelt på landsdel. 2016

Kilde: UiB Norsk medborgerpanelet runde 7 2016

Prosentandel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter. 2014-2016

Prosentandel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter, fordelt på alder. 2016

Prosentandel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter, fordelt på utdanningsnivå. 2016

Prosentandel som er uenig i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter, fordelt på landsdel. 2016

Kilde: Norsk medborgerpanel, UiB

Kategorien "Uenig" består av de som har svart "Noe uenig", "Uenig" og "Svært uenig". 

Spørsmålsteksten var følgende:

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander:

... C. Heterofile og homofile par bør ha like rettigheter.

Kategorier

1

Svært enig

2

Enig

3

Noe enig

4

Verken enig eller uenig

5

Noe uenig

6

Uenig

7

Svært uenig

Data som er benyttet er hentet fra Norsk medborgerpanel runde 3 til runde 6. Undersøkelsen er finansiert av Universitetet i Bergen, Uni Rokkansenteret.  Data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Universitetet i Bergen gjennom NSD - Norsk senter for forskningsdata AS. Verken Universitetet i Bergen, Uni Rokkansenteret eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her.

Norsk medborgerpanel er en plattform for internettbaserte undersøkelser av norske medborgeres holdninger og holdningsendringer innenfor viktige saksområder i samfunn og politikk. Deltakerne er rekruttert tilfeldig fra Folkeregisteret og oppfordres til å delta over tid. Panelet gikk i felten første gang høsten 2013 og fra og med 2017 gjennomføres spørreundersøkelsene 3 ganger i året. Universitetet i Bergen er eier og behandlingsansvarlig for Medborgerpanelet. ideas2evidence står bak den tekniske gjennomføringen. Data lagres og videreformidles av NSD - Norsk senter for forskningsdata AS.

Norsk medborgerpanel (NMP) har hatt tre runder med rekruttering. I runde 1 ble det rekruttert 4 870 panelmedlemmer, i runde 3 ble det rekruttert 5 623 panelmedlemmer, mens i runde 8 ble det rekruttert ytterligere 4245 panelmedlemmer. I runde 1 og 3 ble 25 000 personer trukket tilfeldig fra Folkeregisteret, mens det i runde 8 ble trukket ut 22 000 personer.

Her kan du lese mer om data og dokumentasjon for Norsk medborgerpanel. 

Holdninger endrer seg raskt

Også andre undersøkelser viser at holdninger til homofile kan ha endret seg de siste årene. Universitetet i Bergen sitt Norsk medborgerpanel er en undersøkelse som gjennomføres tre ganger i året, og denne viser at det mellom 2014 og 2016 var en liten økning i andelen personer som mener at heterofile og homofile bør ha like rettigheter. Utviklingen er mest tydelig for menn, hvor 19 % var uenige i at homofile bør ha like rettigheter som heterofile i 2014, mens andelen i 2016 hadde sunket til 15 %.

Personer med høyere utdanning har mindre negative holdninger

Medborgerpanelundersøkelsen viser at blant personer som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, er det 15 % som er uenige i at heterofile og homofile bør ha like rettigheter. Blant personer med videregående skole er andelen 13 % og med høyere utdanning 8 %.

Holdninger til endring av juridisk kjønn

Flertallet er enige i at man bør ha rett til selv å endre juridisk kjønn

Fra 1. juli 2016 ble det tillatt å endre juridisk kjønn uten krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Les mer i Bufdirs artikkel "Ny lov om endring av juridisk kjønn".

Endring av juridisk kjønn

Grad av enighet i at personer bør ha rett til å selv endre juridisk kjønn, etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i at personer bør ha rett til å selv endre juridisk kjønn, etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i at personer bør ha rett til å selv endre juridisk kjønn, etter kjønn. Prosent. 2017

Grad av enighet i at personer bør ha rett til å selv endre juridisk kjønn, etter respondentens landsdel. Prosent. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Spørsmålet lød slik "Hva er din mening om denne påstanden: personer over 16 år som identifiserer seg som et annet kjønn enn det de ble tilskrevet ved fødselen bør ha rett til selv å endre sitt juridiske kjønn ved egenerklæring (kjønnet som står oppført i offentlige dokumenter, som pass)", og svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' ble slått sammen til 'uenig'. 

Spørsmålet forekom i undersøkelsen for første gang i 2017.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger:

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Flertallet i holdningsundersøkelsen fra 2017 (Bufdir) mener at selvbestemmelse skal være det gjeldende prinsipp når det kommer til endring av juridisk kjønn, og som i de øvrige holdningsspørsmålene er kvinner mer positive enn menn. Samtidig sier 34 % av de spurte at de verken er enig eller uenige eller at de er usikre. Dette kan være en indikasjon på at respondenter ikke har nok kjennskap til tematikken til å danne tydelige holdninger i dette spørsmålet.

Nordlendinger er mest positive til retten til å endre juridisk kjønn

I de fleste holdningsspørsmålene vi presenterer i denne artikkelen, er det befolkningen i Oslo og på Østlandet som i størst grad har positive holdninger til lhbti-personer. I spørsmålet om retten til selv å endre juridisk kjønn, er det imidlertid Nord- og Midt-Norge som har størst andel som støtter denne retten. I Nord-Norge er 56 % enige i at personer selv bør kunne endre juridisk kjønn, mens landsgjennomsnittet ligger på 50 %. Det er færrest som støtter denne retten på Sørlandet og Vestlandet.

Holdninger til å ha et mangfoldig samfunn

Holdninger til lhbtiq-personer angår ikke bare lhbtiq-personer direkte, det angår hele samfunnet. Holdninger til lhbtiq-personer inngår i et bredere sett av normer, når det gjelder hvordan vi ser på kjønn og kjønnsroller, hva som utgjør mannlighet og kvinnelighet og hvordan vi ser på seksualitet og identitet. I holdningsundersøkelsene om lhbti-personer ble det ikke bare stilt spørsmål om holdninger til lhbti-personer direkte, men også spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. 

Mangfoldig samfunn

Andel som er enige i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens utdanningsnivå. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Grad av enighet i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens kjønn. Prosent. 2008-2017

Grad av enighet i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens alder. Prosent. 2017

Grad av enighet i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens utdanningsnivå. Prosent. 2017

Grad av enighet i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne, etter respondentens landsdel. Prosent. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Spørsmålet lød slik: "hvor enig eller uenig er du i påstanden 'alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne' ", og svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013

Bred enighet i at et inkluderende samfunn er bra for alle

I 2017 var 78 % av de spurte enig i at alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne. Andelen økte med 12 prosentpoeng mellom 2008 og 2017. Særlig de yngre, i aldersgruppen 21 til 30 år, er enige i dette. 

Statsminister

Andel som ville opplevd det ukomfortabelt å ha noen av de følgende kategoriene som statsminister. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel menn og kvinner som ville opplevd det ukomfortabelt å ha en homofil, lesbisk eller bifil person som statsminister. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som ville opplevd det ukomfortabelt å ha noen av de følgende kategoriene som statsminister, fordelt etter landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Svar på hvordan man ville opplevd å ha ulike personer som statsminister. Prosent. 2017

Svar på hvordan man ville opplevd å ha ulike personer som statsminister, etter respondentens kjønn. Prosent. 2017

Svar på hvordan man ville opplevd å ha ulike personer som statsminister, fordelt etter landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Spørsmålet lød "på en skala fra 1-5, hvordan ville du føle det å ha noen fra de følgende kategoriene som statsminister? 1 betyr 'fullstendig ukomfortabel', 5 betyr 'fullstendig komfortabel'". Svaralternativene 1 og 2 har blitt slått sammen til 'ukomfortabel'. 

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

1 av 5 hadde vært ukomfortabel med en transperson som statsminister

I hele befolkningen svarte 8 % at de hadde vært ukomfortable med å ha en lhb-person som statsminister. Hele 20 % av befolkningen svarte at de hadde vært ukomfortable med en transperson som statsminister, mens litt færre (14 %) hadde vært skeptisk til å ha en statsminister som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Betydelig høyere andeler er i samme undersøkelse negative til å ha en person med ulik etnisk bakgrunn eller med en annen religion enn majoriteten som statsminister.

Barns mangfoldskompetanse

Andel som er enige i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens alder. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens utdanningsnivå. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens landsdel. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Grad av enighet i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens kjønn. 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens alder. 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens utdanningsnivå. 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile", etter respondentens landsdel. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Spørsmålet lød slik: "hvor enig eller uenig er du påstanden 'det er bra for barn å vite at noen er heterofile mens andre er homofile eller bifile'". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig', og 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

4 av 5 er enig i at det er bra for barn å vite om forskjellige seksuelle orienteringer

Fra 2008 til 2017 var det en økning på 10 prosentpoeng, fra 67 % til 77 %, i enighet i påstand om at det er bra for barn å vite at det finnes forskjellige seksuelle orienteringer. I 2017 var det færrest som var enig i denne påstanden på Vestlandet (71 %) og størst andel som var enige i Oslo (83 %).

Barn med ikke-heterofil orientering eller som er transperson

Andel som synes det ville vært negativt om de hadde hatt et barn med en ikke-heterofil orientering eller som var transperson, etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som synes det ville vært negativt om de hadde hatt et barn med en ikke-heterofil orientering eller som var transperson, etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Holdninger til å ha barn med ikke-heterofil seksuell orientering eller som er transperson. 2017

Holdninger til å ha barn med ikke-heterofil seksuell orientering eller som var transperson, etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Respondentene ble spurt om hva de ville ha syntes om å ha et ikke-heterofilt barn eller et barn som ikke identifiserte seg med kjønnet de ble tildelt ved fødsel. I spørreskjemaet ble kategoriene definert slik:

'Et voksent barn som var lesbisk eller homofil'.

'Et 9 år gammelt barn som uttrykte at det er lesbisk eller homofilt'.

'Et voksent barn som var transperson'.

'Et 9 år gammelt barn som uttrykker med ord og atferd at det identifiserer seg som et annet kjønn enn det kroppen deres tilsier'.

Svaralternativene var 'svært positivt', 'positivt', 'verken eller', 'negativt', 'svært negativt' og 'vil ikke svare'. 'Svært positivt' og 'positivt' ble slått sammen til 'positivt', og 'svært negativt' og 'negativt' ble slått sammen til 'negativt'. Transpersoner ble definert slik "med transpersoner tenker vi i denne undersøkelsen på personer som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som utfordrer og overskrider deres biologiske kjønn eller samfunnets forventninger til kjønn. Transpersoner er svært ulike seg i mellom. Som transpersoner kan vi for eksempel regne transseksuelle og transkjønnede, transmenn, transkvinner, transvestitter og personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. NB: De som har gjennomgått kjønnsbekreftende medisinsk behandling/operasjon (på folkemunne skiftet kjønn) vil i denne undersøkelsen ikke regnes som transpersoner".

Spørsmålene ble noe endret i 2017-undersøkelsen. I 2008 og 2013 spurte undersøkelsen kun om voksne barn. I tillegg var ikke 'verken eller' et svaralternativ disse to årene. Dermed kan ikke resultatene fra 2017 sammenlignes med dem fra 2008 og 2013.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet

I holdningsundersøkelsen fra 2017 uttrykker 1 av 5 bekymring eller negativitet for å ha et barn som er lesbisk, homofil eller transperson. Det er færre som er skeptiske til å ha et voksent barn som er lesbisk eller homofil. Det kan være bekymringer knyttet til om barnet vil bli mobbet og/eller på andre måter får redusert livskvalitet på grunn av at de har en annen seksuell orientering eller et annet kjønnsuttrykk enn majoriteten av befolkningen, som ligger til grunn for denne forskjellen.  (Les mer i Bufdirs artikkel om mobbing i skole og utdanning).

Holdninger til forskjellige handlinger

I holdningsundersøkelsene fra 2008, 2013 og 2017 var det et sett med 17 spørsmål som handler om konkrete handlinger knyttet til lhbt-personer, i 2017 var det også med noen spørsmål om interkjønn. Hvert spørsmål alene sier lite om folks holdninger til lhbtiq-personer generelt, men de gir noen eksempler på hvilke tanker folk har om lhbtiq-personer. Vi ser at flere er negative til konkrete handlinger, enn til rettigheter eller andre holdningsspørsmål. Her viser vi noen få utvalgte spørsmål blant annet for å vise eksempler på utvikling i holdninger over tid. 

Grøsser ved tanken på homofile, lesbiske, transpersoner og personer som har skiftet kjønn

Andel som grøsser ved tanken på homofile, lesbiske, transpersoner og personer som har skiftet kjønn. 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som grøsser ved tanken på homofile, lesbiske, transpersoner og personer som har skiftet kjønn, fordelt på respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som grøsser ved tanken på homofile, lesbiske, transpersoner og personer som har skiftet kjønn. 2008-2017

Andel som grøsser ved tanken på homofile, lesbiske, transpersoner og personer som har skiftet kjønn, fordelt på respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Spørsmålene lød "hvor enig eller uenig er du i påstanden: Når jeg tenker på homofile menn/lesbiske kvinner/transpersoner/personer som har skiftet kjønn, grøsser jeg". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig'. 'Helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' til 'uenig'. 

Transpersoner ble definert slik "med transpersoner tenker vi i denne undersøkelsen på personer som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som utfordrer og overskrider deres biologiske kjønn eller samfunnets forventninger til kjønn. Transpersoner er svært ulike seg i mellom. Som transpersoner kan vi for eksempel regne transseksuelle og transkjønnede, transmenn, transkvinner, transvestitter og personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. NB: De som har gjennomgått kjønnsbekreftende medisinsk behandling/operasjon (på folkemunne skiftet kjønn) vil i denne undersøkelsen ikke regnes som transpersoner". 

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Grøsser ved tanke på interkjønnpersoner, kvinne på utsiden

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' eller 'har ingen mening om dette' i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en kvinne på utsiden, og som har testikler på innsiden av kroppen". 'Helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Grøsser ved tanke på interkjønnpersoner, mann på utsiden

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens kjønn. 2017

Grad av enighet i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017

Deltagerne svarte om de var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' eller 'har ingen mening om dette' i påstanden "jeg grøsser ved tanken på en person som ser ut som en mann på utsiden, og som har eggstokker og/eller livmor". 'Helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og 'litt uenig' og 'helt uenig' til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017. Interkjønn ble definert slik: "Til tross for at FN anslår at så mange som 1,7 prosent av befolkningen har en medfødt interkjønntilstand, har det til nå vært lite åpenhet rundt temaet. Det finnes et bredt spekter av mennesker under paraplybegrepet interkjønn. En interkjønntilstand innebærer gjerne at sammensetningen av kjønnsorganer, hormoner, kromosomer og/eller kjønnskjertler har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper. For eksempel kan et barn bli født med forstørret klitoris, eller en person kan ha eggstokker, og samtidig ha testikler på innsiden av kroppen. Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget".

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Menn har mest negative holdninger totalt, og særlig til homofile menn

Til påstanden "når jeg tenker på homofile menn grøsser jeg" svarte 28 % av menn bekreftende på dette i 2008 versus 17 % av menn i 2017. Dette er en positiv utvikling, med det er samtidig bekymringsfullt at nesten 1 av 5 menn svarer bekreftende på påstanden også i 2017. Dette viser at det er en større andel med negative holdninger når undersøkelsen stiller spørsmål om konkrete reaksjoner, enn ved mer generelle spørsmål om holdninger og rettigheter. Negative holdninger kan påvirke hvordan lhbtiq-personer deltar i samfunnet, for eksempel ved å holde sin orientering og/eller kjønnsidentitet skjult i enkelte, flere eller alle sammenhenger. 

1 av 10 menn grøsser ved tanke på ikke-entydig kjønn

I 2017 tok vi også med spørsmål om interkjønnpersoner. Svarene viser at litt over 10 % av menn og 4 % av kvinner "grøsser" ved tanke på personer som ser ut som ett kjønn på utsiden, men har kjønnsorganer som ikke er entydige for det kjønnet på innsiden av kroppen. På generelt grunnlag er det vanskelig å svare på spørsmål i undersøkelser der en har lite forkunnskaper. Vi antar at de fleste har en relativt avklart bevissthet om hva de mener om for eksempel homofile og lesbiske. Spørsmål om interkjønnpersoner og -tilstander vil være et nytt tema for mange, og resultatene kan derfor være mer vilkårlige. Samtidig kan det gi oss en indikasjon på at en del av befolkningen har et problematisk forhold til at personer biologisk og/eller sosialt bryter med normer for kjønn. 

Flyttet seg fra en person pga seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk

Andel som har flyttet seg for å skape større avstand på grunn av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 2013-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Andel menn og kvinner som har flyttet seg for å skape større avstand på grunn av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Andel som har flyttet seg for å skape større avstand på grunn av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Prosentandel som har flyttet seg for å skape større avstand på grunn av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 2013-2017

Prosentandel som har flyttet seg for å skape større avstand på grunn av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 2013-2017

Prosentandel som har flyttet seg for å skape større avstand på grunn av en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Spørsmålene var formulert slik: "Når en homofil mann/lesbisk kvinne/bifil mann/bifil kvinne/transperson har vært tett på meg, har jeg flyttet meg for å skape større avstand fordi han/hun hadde den orienteringen eller det kjønnsuttrykket. (Påstanden gjelder de siste 12 månedene)". Svaralternativene var 'stemmer helt', 'stemmer litt', 'stemmer ikke i det hele tatt', og 'foretrekker ikke å svare'. De som har svart "stemmer helt" og "stemmer litt" har blitt slått sammen og forstått som at de har flyttet seg for å skape større avstand til en person grunnet vedkommendes seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

1 av 10 ville flyttet seg hvis de var tett på en homofil mann

På spørsmål om å flytte seg for å skape større avstand mellom seg selv og en lhbt-person, har det over tid vært en stabil andel i befolkningen som bekrefter at de gjør dette. I 2013 og 2017 svarte 9 % av befolkningen at de vil flytte seg hvis de var tett på en homofil mann. 1 av 6 menn (16 %) svarer at de har flyttet seg for å skape større avstand til en homofil mann, i både 2013 og 2017. Til sammenligning svarer 2 % av kvinner det samme.  Når spørsmålet handler om å være tett på en transperson ville 8 % av befolkningen i 2017 flyttet seg.

Negativitet til kjærtegn i offentligheten

Spørsmål om kjærtegn i offentligheten, som å holde hender eller å kysse kan indikere at det fortsatt er holdningsutfordringer i Norge. Flere menn enn kvinner er negative til at to menn holder hender i offentligheten. Hele 20 % av menn er negative til dette, mens kun 6 % av kvinner er det. Det er mindre problematisk, både for kvinner og menn at to kvinner holder hender i offentligheten. Det er til sammenligning svært få som er negative til at en mann og en kvinne holder hender i offentligheten.

Holde hender i offentligheten

Andel som er negative til at andre holder hender på et offentlig sted, etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Holdning til at andre holder hender på et offentlig sted, etter respondentens kjønn. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Spørsmålene lød: "hva er din holdning til at to (kvinner/jenter, menn/gutter, mann (gutt) og en kvinne (jente), personer som ikke passer med noen av de tradisjonelle kjønnskategoriene) holder hverandre i hånden på offentlig sted?". Svaralternativene var 'svært positiv', 'positiv', 'verken eller', 'negativ', 'svært negativ' og 'foretrekker å ikke svare'. 'Verken eller' var kun et svaralternativ i 2017, ikke i 2013. Av den grunn sammenligner vi ikke resultatene fra 2013 med de fra 2017. Svaralternativene 'svært positiv' og 'positiv' ble slått sammen til 'positiv' og 'svært negativ' og 'negativ' til 'negativ'. 

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Kysse i offentligheten

Andel som er negative til at andre kysser på et offentlig sted. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Andel som er negative til at andre kysser på et offentlig sted, 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Andel som er negative til at andre kysser på et offentlig sted, fordelt på respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Andel som er negative til at andre kysser på et offentlig sted, fordelt på respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Holdninger til at andre kysser på et offentlig sted. 2017

Holdning til at andre kysser på et offentlig sted, fordelt på alder

Holdninger til at andre kysser på et offentlig sted, fordelt på respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2013

Spørsmålene lød: "hva er din holdning til at to (kvinner/jenter, menn/gutter, mann (gutt) og en kvinne (jente), personer som ikke passer med noen av de tradisjonelle kjønnskategoriene) kysser på et offentlig sted?". Svaralternativene var 'svært positiv', 'positiv', 'verken eller', 'negativ', 'svært negativ' og 'foretrekker å ikke svare'. 'Verken eller' var kun et svaralternativ i 2017, ikke i 2013. Av den grunn sammenligner vi ikke resultatene fra 2013 med de fra 2017. Svaralternativene 'svært positiv' og 'positiv' ble slått sammen til 'positiv' og 'svært negativ' og 'negativ' til 'negativ'. 

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

Negativitet til at to menn kysser offentlig

22 % av befolkningen er negative til at to kvinner eller personer som ikke passer med kjønnskategoriene kvinne og mann kysser i offentligheten, 29 % er negative til at to menn kysser på offentlig sted. Hele 34 % av menn er negative til at to menn kysser i offentligheten. Til sammenligning er 9 % av menn negative til at et heterofilt par kysser i offentligheten. 23 % av kvinner er negative til at to menn kysser i offentligheten, mens 15 % av kvinner er negative til at et heterofilt par kysser i offentligheten.

Sex mellom likekjønnede er feil

Andel som er enige i påstandene "sex mellom to menn eller to kvinner er ganske enkelt feil". 2008-2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "sex mellom to menn er ganske enkelt feil", etter respondentens alder. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "sex mellom to menn er ganske enkelt feil", etter respondentens landsdel. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstanden "sex mellom to menn er ganske enkelt feil", etter respondentens utdanningsnivå. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Andel som er enige i påstandene "sex mellom to menn eller to kvinner er ganske enkelt feil". 2008-2017

Grad av enighet i påstanden "sex mellom to menn er ganske enkelt feil", etter respondentens alder. 2017

Grad av enighet i påstanden "sex mellom to menn er ganske enkelt feil", etter respondentens landsdel. 2017

Grad av enighet i påstanden "sex mellom to er ganske enkelt feil", etter respondentens utdanningsnivå. 2017

Kilde: Bufdir 2017, Anderssen og Slåtten 2008, 2013

Spørsmålet lød "hvor enig eller uenig er du i påstanden sex mellom (to menn/to kvinner) er ganske enkelt feil". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'enig'.

I mai 2017 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til, blant annet om holdninger til interkjønnpersoner og til likekjønnede par som fosterforeldre.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. Kjønnsfordelingen var 49 % menn og 51 % kvinner i 2008, og 50/50 i 2013 og 2017. Det var mulig å velge kjønnskategorien ‘annet’ i 2017, men ingen valgte dette. Aldersfordelingen var som følger: 

 

2008

2013

2017

15-20 år

10 %

4 %

3 %

21-30 år

17 %

18 %

19 %

31-40 år

18 %

17 %

17 %

41-50 år

20 %

18 %

18 %

51-60 år

16 %

16 %

12 %

61-70 år

14 %

20 %

19 %

71-80 år

6 %

6 %

11 %

81 år og eldre

-

1 %

1 %

Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå (kun videregående skole, 1-4årig høyere utdanning og 5-årig eller lenger høyere utdanning).   

Les mer om metoden for undersøkelsene i rapportene fra undersøkelsene i 2008 og 2013.

28 % av menn mener at sex mellom to menn er feil

I 2008 sa 44 % av de mannlige respondenter seg enige i påstand om at sex mellom to menn ganske enkelt er feil. I 2017 har det vært en markant nedgang, og 28 % av mennene svarte det samme i 2017. Selv om kvinners brudd med normer for seksualitet i denne undersøkelsen også møter negativitet, er det til sammenligning mindre. I 2008 mente 24 % av menn at sex mellom to kvinner ganske enkelt var feil, og i 2017 mente 15 % det samme.

32 % på Sørlandet mener at sex mellom to menn er feil

Når vi ser på landsdel er det tydelige forskjeller mellom regioner. Hele 32 % blant respondentene på Sørlandet mente i 2017 at sex mellom to menn ganske enkelt er feil. Til sammenligning svarer 11 % av respondenter bosatt i Oslo det samme. 

Hvorfor måler vi holdninger?

Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer kan ha mye å si for lhbtiq-personers oppfattelse av seg selv og hvilket handlingsrom for åpenhet man har i hverdagen (Anderssen og Malterud 2013). Levekår kan påvirkes av opplevelsene lhbtiq-personer har av å bli møtt på samfunnets forskjellige arenaer, fra barnehage til eldreomsorgen. Negative holdninger kan føre til forskjellsbehandling enten direkte eller indirekte på skolen, på arbeidsplassen, i møte med helsetjenester eller i familien. Dersom negative holdninger er utbredt kan lhbtiq-personer forvente å møte negative reaksjoner, og dette kan påvirke lhbtiq-personer evne å delta på forskjellige arenaer. Det kan også påvirke lhbtiq-personers helsesituasjon, uavhengig av om negative holdninger fører til diskriminerende handlinger.

Holdninger har endret seg i takt med samfunnsutviklingen

Det har skjedd flere endringer i lovverket siden holdningsundersøkelsen i 2008 ble gjennomført. I 2009 fikk likekjønnede par rett til å gifte, og rett til assistert befruktning og adopsjon. I tillegg trådte Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft i 2014, med diskrimineringsvern på alle samfunnsområder med unntak av personlige forhold. I 2016 kom en ny lov som gjør det mulig å endre juridisk kjønn ved egenerklæring, uten medisinsk diagnose og kjønnsbekreftende behandling.

Gjennom media, TV-programmer og i offentligheten generelt har også lhbtq-personer, og i mindre grad interkjønnpersoner, blitt en mer synlig del av den offentlige samtalen i løpet av 10 år. Dette kan ha bidratt til holdningsendringer og kan være et tegn på at holdninger til lhbtiq-personer har blitt mer positive eller aksepterende. Holdningsundersøkelsenes trender over tid viser også dette.

Mer kunnskap

Holdningstall er det mest omfattende tallfestede datagrunnlaget på lhbtiq-feltet. Det er knyttet til at det er relativt krevende å gjennomføre tallbaserte undersøkelser som omhandler lhbtiq-personers levekår og diskrimineringserfaringer. Holdninger til lhbtiq-befolkningen, og holdninger over tid, kan imidlertid brukes som en proxy indikator  for levekår. Bufdir er oppdragsgiver for en holdningsundersøkelse i befolkningen om diskriminering og hatefulle ytringer, og tall- og statistikksidene vil oppdateres med nye tall fra denne undersøkelsen når de foreligger.

Kilder

Anderssen, N., & Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner (LHBT-personer). En landsomfattende representativ spørreundersøkelse, 2008. Bergen: Universitetet i Bergen

Anderssen, N., & Malterud, K. (red.). (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet. 

Anderssen, N., & Slåtten, H. (2013). Holdninger til LHBT-personer 2008-2013. I N. Anderssen & K. Malterud (red.), Seksuell orientering og levekår (s. 121-148). Bergen: Uni Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet

Data hentet fra Norsk medborgerpanel runde 3 til runde 7, 2014-2016. Data samlet av Ideas2Evidence for Elisabeth Ivarsflaten et.al., Universitetet i Bergen.

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver