Lhbtiq-personer kan ha særegne utfordringer knyttet til hatkriminalitet og diskriminering. For å sikre gruppens rettigheter har lhbtiq-personer et spesielt vern i lovverket. Det finnes lite forskning som avdekker det faktiske omfanget av hatkriminalitet og diskriminering, og vi antar at det er store mørketall.

Hovedpunkter

I 2018 mottok politiet 92 anmeldelser om hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering

Rundt 2 av 3 som har opplevd hatkriminalitet har ikke anmeldt saken til politiet

194

LDO mottok totalt 194 lhbtiq-relaterte henvendelser mellom 2014 og 2017

Anmeldelser med hatmotiv

92 anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering i 2018

I 2018 ble det registret 699 hatmotiv i de totalt 624 anmeldelsene på bakgrunn av hatmotivert kriminalitet. Av disse var 92 på bakgrunn av seksuell orientering. Det har vært en økning i antall anmeldte saker de seneste årene. Imidlertid betyr ikke det nødvendigvis at det har vært en økning i antall hendelser, det kan bety at anmeldelsestilbøyeligheten har blitt større. Samtidig kan vi ikke utelukke at det også kan bety at det er en reell økning i hatkriminalitet.  

Politianmeldelser på bakgrunn av hatmotiv

Antall anmeldte saker med hatmotiv, etter diskrimineringsgrunnlag. 2018

Kilde: Politidirektoratet

Antall anmeldte saker med hatmotiv, etter diskrimineringsgrunnlag. 2012-2018

Kilde: Politidirektoratet

Antall anmeldte saker med hatmotiv, etter diskrimineringsgrunnlag. 2012-2018

Kilde: Politidirektoratet

Det statistiske grunnlaget for rapporten tallene er hentet fra er politiets straffesaksregister (STRASAK) der alle anmeldelser til politiet eller anmeldelser politiet selv oppretter, blir registrert. STRASAK er grunnlag for den offisielle kriminalstatistikken som Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider og for politiets driftsstatistikk.

Rapporten finner du her: https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/strasak/2018/strasak-2018.pdf

Uttrekk av data for 2018 er tatt ut på et tidligere tidspunkt på året enn i de tidligere rapportene om hatkriminalitet og dette kan ha noe betydning for tallmaterialet.  Det er ellers brukt samme metode for uttrekk av data som i de foregående årene. Det vil si at det er trukket ut anmeldelser som er merket med hatmotiv og/eller anmeldelser som "direkte" innebærer hatkriminalitet (straffeloven §§ 185 og 186, og tilsvarende bestemmelser etter straffeloven av 1902 der disse er aktuelle).

Frem til og med 2015 gjennomgikk Politidirektoratet alle anmeldte saker som var registrert som hatkriminalitet for å kvalitetssikre at sakene faktisk falt inn under kategorien, samt at sakene var registrert med korrekt hatmotiv. Fra og med 2016 er det ikke foretatt tilsvarende manuell gjennomgang av anmeldelsene da det ikke lenger ble funnet nødvendig.  

Ved de tidligere saksgjennomgangene ble noen saker trukket ut av datamaterialet fordi de ble vurdert å være feilregistrert, men feilregistreringen ble stadig mindre. For å gi et bilde på omfanget av feilregistrering, ble 18 saker trukket ut i 2015. Dette innebar at datamaterialet som var grunnlag for statistikken ble redusert med nær fem prosent. En tilsvarende gjennomgang i 2016 til 2018 ville trolig også ført til at noen saker ville blitt trukket ut av datagrunnlaget. 
 

Mørketall

Kun 37 % anmelder hatkriminalitet til politiet

I politiets innbyggerundersøkelse fra 2018, svarte 37 % av de som oppga at de hadde vært utsatt for hatkriminalitet at de hadde anmeldt forholdet (Kantar TNS 2018). Årsaker til at man ikke anmelder kan blant annet være frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet, frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge det man har vært utsatt for bak seg, eller at en har skyld- eller skamfølelse. Enkelte ser heller ikke seg selv som offer for hatkriminalitet. 

I tillegg kan det være saker som anmeldes til politiet som ikke blir registrert som hatkriminalitet i politiets straffesakssystem (Politidirektoratet 2016). Ett tiltak i regjeringens lhbti-handlingsplan er å bidra til en felles definisjon og felles registreringsrutiner for hatkriminalitet i alle politidistriktene.

Kampanjen "Ikke finn deg i det" viser at det er store mørketall

På bakgrunn av erfaring med mørketall, startet organisasjonen FRI  i 2013 en kampanje ved navn "Ikke finn deg i det" som oppfordret personer til å melde fra om hatkriminalitet til organisasjonen. Organisasjonen mottok om lag 30-40 henvendelser om hatkriminalitet i året i kampanjeperioden, og 90 % av disse skal ikke ha vært politianmeldt (Bufdir 2014). 

Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fører statistikk over henvendelser for hvert diskrimineringsgrunnlag. På lhbti-feltet har LDO registrert henvendelser siden 2014, da diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trådte i kraft. Før 2014 var kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk registrert under diskrimineringsgrunnlaget kjønn.   

Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Antall veiledningssaker, fordelt på samfunnsområde og diskrimineringsgrunnlag. 2014-2017

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudets Fagoppsummering

Antall klagesaker, fordelt på diskrimineringsgrunnlag. 2014-2017

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudets Fagoppsummering

Antall veiledningssaker, fordelt på samfunnsområde og diskrimineringsgrunnlag. 2014-2017

Antall klagesaker, fordelt på diskrimineringsgrunnlag. 2014-2017

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudets Fagoppsummering

Tallene er hentet fra LDOs fagoppsummering om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Rapporten finner du her.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i perioden 2007 til og med juni 2017 behandlet 43 klagesaker som gjelder seksuell orientering, kjønnsidentitet (kjønn) og kjønnsuttrykk. Til sammenlikning har ombudet i perioden 2007-2016, behandlet totalt 2136 klagesaker på alle grunnlag. Etter at diskrimineringsloven om diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (SKK-loven) trådte i kraft i 2014, har ombudet mottatt totalt 194 henvendelser. I 168 av sakene er det kun gitt veiledning fra ombudet, mens det er behandlet totalt 26 klagesaker.

17 av klagesakene ombudet har mottatt ble behandlet før 1. januar 2014 og ble dermed ikke behandlet etter ny diskrimineringslov. De resterende 26 sakene er behandlet etter diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

194 henvendelser om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Ombudet har mottatt totalt 194 henvendelser på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, mellom 2014 og juni 2017 (LDO 2017). I 168 av sakene har LDO gitt veiledning, og 26 av sakene er behandlet som klagesaker. Klagesakene består av 9 saker som gjelder seksuell orientering, og 17 som gjelder kjønnsidentitet. Det er på områdene offentlig forvaltning og arbeidsliv hvor LDO mottar flest henvendelser. 

Mulighet for underrapportering

Vi kan imidlertid ikke si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene som LDO mottar. Det kan være ulike grunner til at personer henvender seg til LDO eller eventuelt ikke gjør det. For eksempel vil kjennskap til LDO, språkferdigheter og kunnskap om rettigheter spille inn. Det er grunn til å tro at det finnes mye underrapportering.

Lovverket reiser prinsipielle og viktige saker

På LDOs nettsider kan du lese om diskrimineringssakene de har gjennomgått. Sakene er viktige fordi de belyser flere prinsipielle problemstillinger, som berører lhbti-personers liv, og gir oss blant annet kunnskap om hvilke typer diskrimineringssaker som oppstår, og på hvilke samfunnsområder de forekommer. I tillegg prøver henvendelsene og klagesakene hvordan lovverket fungerer i praksis. Diskrimineringssaker har blant annet relatert seg til temaer som anerkjennelse av medmorskap i offentlige skjemaer, interkjønntematikk og desentralisert helsetilbud for transpersoner. Les mer på LDOs nettsider.

Hatytringer og hets

Den økte bruken av internett og sosiale medier, har medført en større mulighet for alle å ytre sine meninger i offentligheten. Denne utviklingen kan argumenteres for at har bidratt til å demokratisere offentligheten, men den gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn tidligere.

Likevel vet vi lite om omfanget av hatefulle ytringer og hvordan de rammer ulike grupper i befolkningen. Institutt for samfunnsforskning gjennomførte imidlertid en undersøkelse i 2019 hvor formålet var å frembringe kunnskap om erfaringer med hatefulle ytringer i ulike grupper av befolkningen, herunder spesielt LHBT-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen (Fladmoe m.fl. 2019).

Nedsettende eller hatefulle ytringer og trusler

Andel personer som er blitt utsatt for det de opplever som nedsettende ytringer, hatefulle ytringer og konkrete trusler, i løpet av det siste året. LHBT-personer og øvrig befolkning. Prosent.

Kilde: Fladmoe (m.fl.) (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Oslo

Observert ytringer som oppfattes som hatefulle, og konkrete trusler. LHBT-personer og øvrig befolkning. Prosent.

Kilde: Fladmoe (m.fl.) (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Oslo

Andel som har opplevd ulike konkrete ytringer i løpet av det siste året. LHBT-personer og øvrig befolkning. Prosent.

Kilde: Fladmoe (m.fl.) (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Oslo

Andel personer som er blitt utsatt for det de opplever som nedsettende ytringer, hatefulle ytringer og konkrete trusler, i løpet av det siste året. LHBT-personer og øvrig befolkning. Prosent.

Observert ytringer som oppfattes som hatefulle, og konkrete trusler. LHBT-personer og øvrig befolkning. Prosent.

Andel som har opplevd ulike konkrete ytringer i løpet av det siste året. LHBT-personer og øvrig befolkning. Prosent.

Kilde: Fladmoe (m.fl.) (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Oslo

Om datagrunnlaget

I studien ble det gjennomført en befolkningsundersøkelsen ved hjelp av Kantar TNS’ (tidligere TNS Gallup) internettpanel, «Galluppanelet». Dette panelet består av om lag 50 000 personer som har sagt ja til å svare på spørreundersøkelser på jevnlig basis. Medlemmene i panelet rekrutteres ved hjelp av sannsynlighetsutvalg. Med utgangspunkt i basen over tilfeldig rekrutterte personer trekkes det stratifiserte utvalg til spørreundersøkelsen som gjenspeiler befolkningens sammensetning når det gjelder kjønn, alder, utdanning og geografi.

For å identifisere LHBT-personer i Galluppanelet «screenet» de utvalget. Dette ble gjort ved hjelp av en kort undersøkelse som gjennomføres månedlig blant et utvalg på mer enn 8000 medlemmer av Galluppanelet, og som brukes for å identifisere smale målgrupper. Disse får deretter tilsendt lengre spørreundersøkelser. Forskerne benyttet følgende to spørsmål for å identifisere LHBT-personer:

  1. «Hva regner du som din seksuelle orientering/identitet?» (Svaralternativer: «Heterofil», «Homofil», «Lesbisk», «Bifil», «Jeg bruker et annet begrep, vennligst noter», «Vil ikke svare».) 
  2. «Identifiserer du deg som samme kjønn som du fikk tildelt ved fødsel?» (Svaralternativer: «Ja», «Nei», «Vet ikke», «Vil ikke svare».)

Alle som svarte homofil, lesbisk eller bifil på det første spørsmålet, og/eller som svarte «Nei» på det andre, ble inkludert i LHBT-utvalget. I tillegg gikk forskerne gjennom alle de åpne svarene på det første spørsmålet («Jeg bruker et annet begrep, vennligst noter») og valgte ut de respondentene de tolket til å være LHBT-personer. Dette inkluderte blant annet begreper som «biseksuell», «panfil», «queer», «skeiv» og «transgender».

Det kom svar fra 409 LHBT-personer og 1315 personer i utvalget som representerte den øvrige befolkningen, noe som betyr at henholdsvis 76 og 57 prosent av dem som ble rekruttert, svarte. Den reelle svarprosenten er imidlertid vanskelig å beregne, da de utvalgte først har sagt seg villig til å delta i Galluppanelet og deretter også har besvart screeningundersøkelsen. Det må antas at dette er en gruppe personer som har relativt høy motivasjon for å svare på spørreundersøkelser.

For å måle omfanget av erfaringer med hatefulle ytringer spurte vi respondentene om de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for hatefulle ytringer på ni ulike arenaer. Hatefulle ytringer ble definert som «ytringer som er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende». Respondentene fikk også spørsmål om erfaringer med nedsettende kommentarer og konkrete trusler i samme form.

Les mer om studien i rapporten Erfaringer med hat-ytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen.

1 av 4 LHBT-personer har opplevd hatytringer

Som vi kan se av grafen er andelen som har blitt utsatt for de ulike typene av ytringer synkende med alvorlighetsgrad. Det er langt vanligere å bli utsatt for det man opplever som nedsettende kommentarer, enn for hatefulle ytringer, som igjen er vanligere enn konkrete trusler. LHBT-personer opplever i langt større grad enn den øvrige befolkningen å bli utsatt for de ulike typene ytringer. Blant LHBT-personene svarer 36 % at de har blitt utsatt for det de opplever som nedsettende kommentarer, i løpet av det siste året, mens 23 % svarer at de har blitt utsatt for hatefulle ytringer, og 15 % at de har blitt utsatt for konkrete trusler. De tilsvarende tallene for den øvrige befolkningen er 18, 10 og 4 %. 

Flertallet har observert hatefulle ytringer

Det er vanlig å ha observert ytringer som man oppfatter som hatefulle, og en betydelig andel i undersøkelsen svarer også at de har observert konkrete trusler. Videre ser vi at selv om LHBT-personer oftere har observert hatytringer og trusler enn befolkningen for øvrig, er forskjellene mindre enn når det gjelder å selv være utsatt for hatytringer og trusler.

Erfaringer med konkrete ytringer

I undersøkelsen som Institutt for samfunnsvitenskap gjennomførte stille de spørsmål om respondentenes erfaringer med konkrete ytringer av ulik art og alvorlighetsgrad. Den vanligste opplevelsen er å ha vært utsatt for hetsende ytringer som gjentar usannheter om en gruppe man tilhører. Det var 43 % av LHBT-personene og 14 % i den øvrige befolkningen hadde opplevd slike ytringer i løpet av det siste året.

Videreser vi at 36 % av LHBT-personene har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende, i løpet av det siste året, mens det samme kun gjelder 8 % av den øvrige befolkningen. Andre relativt vanlige ytringer for LHBT-utvalget er ytringer om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», «hetsende ytringer om livsstilen din» og «ytringer om at du er ubehagelig å se på».

Den mest alvorlige ytringen som det ble spurt om i undersøkelsen var hvorvidt man hadde opplevd ytringer om at de ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve. Det var 16 % av LHBT-personene og 3 % i den øvrige befolkningen svarte også at de hadde opplevd slike ytringer.

Arenaer for hatytringer

Hatefulle ytringer kan fremføres på mange ulike arenaer. Forskerne fant at de vanligste arenaen for å bli utsatt for hatefulle ytringer for LHBT-personer er på internett og på arbeidsplassen. Mellom 5 % og 6 % av LHBT-personer oppgir at de har blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier, i kommentarfelter eller på nettforumer. Tilsvarende for den øvrige befolkningen var mellom 2 % og 3 %. Videre var det 4,5 % av LHBT-personer som oppgir at de har opplevd dette på arbeidsplassen, mot 2,9 % i befolkningen for øvrig (Fladmoe m.fl. 2019).  

Vold og trusler

Utsatthet for vold

Levekårsundersøkelsen fra 2013, som dekker lesbiske, homofile og bifile, viser at bifile kvinner i større grad enn andre er utsatt for vold og trusler (Anderssen og Malterud 2013).

Vold og trusler

Andel menn og kvinner, fordelt etter seksuell orientering, som har opplevd vold i løpet av de siste 12 månedene. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel menn og kvinner, fordelt på seksuell orientering, som har opplevd trusler som var så alvorlige at de ble redde, i løpet av de siste 12 månedene. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Andel menn og kvinner, fordelt etter seksuell orientering, som har opplevd vold eller trusler i løpet av de siste 12 månedene. 2013

Antall menn og kvinner, fordelt etter seksuell orientering, som har opplevd vold eller trusler i løpet av de siste 12 månedene. 2013

Kilde: Anderssen og Malterud 2013

Undersøkelsen Seksuell orientering og levekår er den første norske representative levekårsundersøkelsen om homofile, lesbiske og bifile menn og kvinner. Undersøkelsen sammenlikner levekårene til lesbiske, homofile, bifile og heterofile menn og kvinner. Datainnsamlingen foregikk fra november 2012 til mars 2013. Det endelige utvalget var på 2 902 personer i alderen 16-82 år, hvorav 1 768 definerte seg som heterofile og 1 134 definerte seg som homofile, lesbiske eller bifile.

Ansvarlige for levekårsundersøkelsen var Normann Anderssen og Kirsti Malterud v/ Uni Helse/Universitet i Bergen på oppdrag fra Bufdir.

Aldersfordelingen i utvalget var som følger:

 

Heterofile menn

Homofile menn

Bifile menn

Heterofile kvinner

Lesbiske kvinner

Bifile kvinner

16-19 år

29 (3,7 %)

7 (2,2 %)

7 (3,2 %)

82 (8,4 %)

7 (3,6 %)

32 (7,9 %)

20-29 år

116 (14,7 %)

67 (21,3 %)

35 (16,1 %)

311 (31,8 %)

56 (28,4 %)

202 (49,9 %)

30-39 år

117 (14,8 %)

79 (25,1 %)

53 (24,4 %)

179 (18,3 %)

69 (35 %)

87 (21,5 %)

40-49 år

146 (18,5 %)

71 (22,5 %)

38 (17,5 %)

163 (16,6 %)

33 (16,8 %)

49 (12,1 %)

50-59 år

154 (19,5 %)

45 (14,3 %)

31 (14,3 %)

124 (12,7 %)

22 (11,2 % )

23 (5,7 %)

60-69 år

139 (17,6 %)

31 (9,8 %)

39 (18 %)

85 (8,7 %)

4 (2 %)

8 (2 %)

70- 82 år

59 (7,5 %)

10 (3,2 %)

7 (3,2 %)

10 (1 %)

2 (1 %)

0 (0 %)

Ikke svart på alder

29 (3,7 %)

5 (1,6 %)

7 (3,2 %)

25 (2,6 %)

4 (2 %)

4 (1 %)

Sum

789 (100 %)

315 (100 %)

217 (100 %)

979 (100 %)

197 (100 %)

405 (100 %)

 

Les mer om metoden i Seksuell orientering og levekår.

Homofile og bifile menn mest utsatt for vold på grunn av seksuell orientering

I levekårsundersøkelsen fra 2013 ble de som hadde opplevd vold og/eller trusler spurt om de mente at volden/truslene hadde sammenheng med den seksuelle orienteringen deres. Utvalget av respondenter som hadde opplevd vold og trusler var lite, så tallene har begrensninger.

De gruppene som i størst grad mente at volden eller truslene hadde sammenheng med seksuell orientering, var homofile og bifile menn. 42 % av de homofile mennene som hadde vært utsatt for vold og/eller trusler, eller 15 menn, mente dette. Den tilsvarende andelen for bifile menn var 33 %, eller 8 menn.

Kvalitativ forskning viser at noen grupper kan være mer utsatt

Unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, lesbiske og homofile med samisk bakgrunn, og unge med kjønnsidentitetstematikk er særlig sårbare (Elgvin, Grønningsæter og Bue, 2013, Grønningsæter og Nuland, 2009, Van Der Ros, 2013). 

Lhbtiq-personers vern i lovverket

Diskriminering

Lhbtiq-personers rettigheter er sikret i flere lover. Felles ekteskapslov gir likekjønnspar rett til å gifte seg og stifte familie, og lhbt-personer har særskilt vern mot diskriminering i arbeidsmiljøloven og boliglovene. Fra 2014 ble diskrimineringsvernet samlet i en egen diskrimineringslov som ga et helhetlig vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Fra 1. januar 2018 trådte felles likestillings- og diskrimineringslov i kraft. Vernet for lhbtiq-personer videreføres i den nye loven, sidestilt med andre grunnlag som kjønn, etnisitet, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne. Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er omtalt i forarbeidene til diskrimineringsloven som «intersex». Interkjønn/personer med variasjon i kroppslig kjønnsuttrykk har dermed diskrimineringsvern i loven, under diskrimineringsgrunnlagene, kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, avhengig av diskrimineringssaken.

Straffeloven

Straffelovens § 185 har en strafferamme inntil tre år for «den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring». Lovteksten omtaler vernet til å gjelde «homofil orientering», men i praksis tolkes loven slik at lhbtiq-personer omfattes av grunnlaget (Politidirektoratet 2017).

Hatkriminalitet brukes gjerne som en samlebetegnelse for straffelovens § 185 og § 186, hvor § 185 omtaler hatefulle ytringer og § 186 diskriminering. I tillegg åpner § 77 i Straffeloven opp for strengere reaksjon i ulike typer lovbrudd, for eksempel vold, trusler eller skadeverk, dersom et hatmotiv ligger til grunn for lovbruddet.

Hatkriminalitet sidestilles ofte med vold, men begrepet omfatter også ytringer og diskriminering som er motivert av fordommer mot en person eller en gruppe på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Flere grunnlag har et særskilt vern i straffeloven, dette gjelder hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion og livssyn, og nedsatt funksjonsevne. Hatkriminalitet er et prioritert saksområde for politiet (Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, referert i Politidirektoratet 2017).

Regjeringens lhbti-handlingsplan (2017-2020) inneholder et tiltak om å foreta en vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven. Stortinget har i tillegg vedtatt et representantforslag om at straffeloven bør omfatte flere grunnlag enn «homofil orientering», og få en mer dekkende lovtekst.

Les mer om rettighetene og vernet lhbtiq-personer har på Bufdirs sider «lhbti i lovverket».

Hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer på grunnlag av homofil orientering er straffbare gjennom straffelovens § 185. I den offentlige debatten brukes begrepet hatefulle ytringer ofte i en bredere forstand enn det som følger av straffeloven. For eksempel har LDO en utvidet definisjon hvor de legger vekt på at i forebyggingsperspektiv er det nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer (Eggebø og Stubberud, 2016).

Fra media kjenner vi flere eksempler på saker hvor det fremsettes ytringer som vi omtaler som hatefulle ytringer, men som ikke anmeldes eller som ikke juridisk sett vil bli dømt ulovlige. Ytringer som ikke rammes av loven, kan likevel være skadelige. For å forebygge, forstå og få mer kunnskap om fenomenet hatefulle ytringer er det derfor nødvendig å inkludere både lovlige og ulovlige hatytringer (Eggebø og Stubberud 2016).  Lovverket spiller en viktig rolle, men må heller ikke brukes som eneste målestokk for hva som er etisk og forsvarlig i form av både ytringer og handlinger.

I våre artikler om arbeidsliv og om skole og utdanning viser vi til tall og statistikk om mobbing, trakassering og diskriminering på disse to samfunnsområdene. Her kan det skjule seg flere saker som ikke nødvendigvis blir anmeldt eller klaget inn som diskrimineringssaker, men som likevel kan oppleves diskriminerende. Når selvrapportert diskriminering måles gjennom undersøkelser har vi ikke mulighet til å vite eller vurdere hvorvidt tilfellene er ulovlige eller ikke. Omfanget av opplevd diskriminering, mobbing eller hatefulle ytringer er likevel problematisk, og noe som må forebygges. I tillegg kan saker uansett være brudd med etiske retningslinjer i en organisasjon eller på en arbeidsplass, brudd på skolereglement, eller brudd på retningslinjer for oppførsel i nettsamfunn og så videre.

Mer kunnskap

Når mer kunnskap kommer til, vil vi oppdatere sidene. Bufdir er oppdragsgiver for flere relevante forskningsprosjekter som er underveis eller under planlegging. En større levekårsundersøkelse blant lhbtiq-personer kan gi kunnskap om diskrimineringserfaringer blant flere grupper, og for første gang tallfeste diskrimineringserfaringer blant transpersoner i Norge. Et forskningsprosjekt som ser på omfang av hatefulle ytringer i samfunnet er underveis, og et ytterligere forskningsprosjekt om å kartlegge hatefulle ytringer på sosiale medier er under planlegging.

Kilder

Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse

Bufdir (2014). Faktahefte - Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Oslo: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Oslo: ISF

LDO (2017). Fagoppsummering: Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Hentet 5. mai 2018   

Eggebø, H. og Stubberud, E. (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Oslo: ISF. Hentet 18. juni 2018

Politidirektoratet (2016). Anmeldelser med hatmotiv 2011 - 2015

Politidirektoratet (2017a). Hatkriminalitet. Anmeldelser 2016. Oslo: Politidirektoratet 

Politidirektoratet (2017b). Politiets innbyggerundersøkelse 2016. Oslo: Ipsos 

Kantar TNS (2018) Politiets innbyggerundersøkelse 2018 

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver