Forskjellen mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse har blitt betydelig mindre siden 1970-tallet. Samtidig har menn og kvinner noe ulik tilknytning til arbeidsmarkedet, blant annet med hensyn til deltidsarbeid.

Hovedpunkter

65 % av kvinner er sysselsatte

70 % av menn er sysselsatte

35 % av kvinner jobber deltid

Arbeidsstyrken

Mindre kjønnsforskjeller i deltakelse på arbeidsmarkedet

Utjevningen av menn og kvinners yrkesdeltakelse siden 1970-tallet er hovedsakelig et resultat av kvinners inntog på arbeidsmarkedet. Nesten halvparten (47 %) av de sysselsatte er i dag kvinner. Kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet har blitt sterkere, også i småbarnsfasen. I 1975 var 3 av 5 kvinner i aldersgruppen 25-54 år i arbeidsstyrken, mens 84 % i samme aldersgruppe er i arbeidsstyrken i dag.

Flere arbeidsledige menn og kvinner i 2020

Andelen arbeidsledige (for arbeidsstyren mellom 15 og 74 år) økte i 2020. Blant menn økte andelen arbeidsledige med 0,8 prosentpoeng mellom 2019 og 2020, og blant kvinner økte andelen med 0,9 prosentpoeng. 

Nedgangen i sysselsatte var størst blant de som jobber innen overnatting og servering, og blant de mellom 15 og 24 år 

Arbeidstid

35 % av kvinner jobber deltid

Kvinners inntog i arbeidslivet har utjevnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til yrkesdeltakelse. Samtidig er det fortsatt store ulikheter i arbeidstid. 35 % av alle sysselsatte kvinner jobber deltid, mens tilsvarende tall for menn er 15 %. Litt under halvparten av deltidsarbeidende kvinner jobber kort deltid , mens den resterende halvparten jobber lang deltid . Deltidsarbeidende menn jobber oftere kort enn lang deltid.

Mest deltid på begynnelsen og slutten av yrkeslivet

Andelen kvinner som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. I aldersgruppen 15-24 år jobber 68 % av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 40 % av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (42 %) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 18 % deltid.

Forskyvning mot heltid for kvinner 25-54 år

Blant kvinner i aldersgruppen 25-54 år har det skjedd en forskyvning mot heltid. I 2006 jobbet 38 % av kvinner i denne aldersgruppen deltid mens andelen i 2020 var 28 %.

Færre deltidsarbeidende i helse og sosial, men økning i overnatting, servering og varehandel i 2020

Næringer med høy grad av deltidsarbeid er i stor grad næringer med stor kvinneandel. Les mer om arbeidsmarkedet. 

Helse- og sosial har tidligere vært næringen med størst andel som jobber deltid. I 2020 endret denne tendensen seg, og overnatting og servering, varehandel og reparasjon av motorvogner og personlig tjenesteyting har blitt næringene med mest utbredt deltid for både menn og kvinner. Les mer om kjønnsdelte næringer. I 2020 jobbet over halvparten av kvinnene sysselsatt i overnatting og servering, og varehandel og reparasjon av motorvogner, deltid. Andelen deltidsarbeidende kvinner og menn i helse og sosial sank med henholdsvis 3 og 0,25 prosentpoeng mellom 2019 og 2020. 

På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning

Undersysselsatte og midlertidig ansatte

Flertallet undersysselsatte er kvinner, men størst økning av menn i 2020

Mange som jobber deltid ønsker å jobbe mer og forsøker å få lengre arbeidstid. Det betyr at de er undersysselsatt. I 2020 utgjorde det 30 000 menn og 52 000 kvinner. Antallet underysselsatte økte for både menn og kvinner i 2020, men økningen i antallet undersysselsatte, sammenlignet med 2019, var langt større for menn (36 prosent økning) enn kvinner (11 prosent økning). 

Mer frivilling enn ufrivillig deltid

Selv om det er mange som forsøker å få lengre arbeidstid har det likevel vært slik at flertallet arbeider deltid fordi de selv ønsker det Mellom 70 og 80 % av deltidsarbeidet ble regnet som frivillig i en undersøkelse fra 2012 Samtidig er det sammensatte årsaker til deltidsarbeid, og det er derfor vanskelig å trekke et klart skille mellom frivillig og ufrivillig deltid

Mulige årsaker til deltidsarbeid

Årsaker til deltidsarbeid er ulike for kvinner og menn, og kan handle om familieøkonomi, helse, forhold på arbeidsplassen og kulturelle normer Valg om deltid hviler på familieøkonomi, og partnerens inntekt påvirker kvinners valg om deltid, men ikke menns Kvinner som jobber deltid opplever deltidsvalget som et kulturelt og moralsk legitimt valg som tilgodeser helsen og barna Menn som jobber deltid oppgir i stor grad at de jobber deltid av helsemessige årsaker

Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt

Langt flere kvinner enn menn er ansatt i midlertidige stillinger. Av alle ansatte er 9 % av kvinnene og 7 % av mennene midlertidig ansatt. Av ansatte i aldersgruppen 25 – 39 år er 27 % av kvinnene og 24 % av mennene ansatt i midlertidige stillinger. Midlertidige ansettelser innebærer ofte en utrygg arbeidssituasjon, spesielt i en fase av livet hvor mange etablerer familie. En undersøkelse fra 2015 viste at en av fire kvinner som var midlertidig ansatt da de var gravide oppgav at de ikke fikk forlengelse av stillingen fordi de skulle ha barn

Kilder

Birkelund, G.E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T.M. & Bjelland, H.F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift 4(22), s. 352-382

Egeland, C. & Drange, I. (2014). Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? AFI rapport 2014(2)

Ellingsæter, A.L. (2009). Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Oslo: Universitetsforlaget

Magnussen, M.L. (2012). Menns forsørgerarbeid. I A.L. Ellingsæter og K. Widerberg (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver (s. 242-259). Oslo: Gyldendal Akademisk

Nicolaisen, H. & Bråthen, K. (2012) Frivillig deltid - en privatsak? FAFO-rapport 2012(49). Oslo: FAFO

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Sandvik, O. (2021). Flere ledige og færre i arbeid. Publisert 28/01/2021. Hentet 22/03/2021. Oslo/Kongsvinger: SSB

TNS Gallup/ LDO (2015). Undersøkelse om diskriminering på grunnlag av graviditet og foreldrepermisjon. Hentet 28/11/2016. Oslo: TNS Gallup

Kontakt

Sophia Rodrigues Eusébio
Rådgiver