De fleste som arbeidet med sentrenes brukere i 2020 var kvinner, og de fleste ansatte hadde høyere utdanning. Utadrettet informasjon og undervisning er en sentral del av sentrenes arbeid. Sentrene samarbeider med mange andre instanser, men samarbeidet er sjelden formalisert. 

Hovedpunkter

82 % av ansatte i brukerrettede stillinger var kvinner

Nesten 9 av 10 ansatte i brukerrettede stillinger hadde universitets- eller høgskoleutdanning

12 av 22 sentre hadde ansatte med særskilt ansvar for utadrettet informasjon og undervisning

Spørsmål om henvendelser, besøk og aktiviteter på sentrene er belyst ved hjelp av 3 registreringsskjemaer

  • Skjema A fylles ut ved hver henvendelse fra brukere via telefon, e-post, SMS, brev eller via sosiale medier. Skjema A benyttes også til å registrere henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. I analysen av registreringene er det henvendelsene som er enheten.
  • Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I analysen er det besøkene som er enheten.
  • Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.

Ansatte ved sentrene

8 av 10 ansatte var kvinner

I 2020 var det til sammen 159 ansatte ved de 22 sentrene, og disse jobbet samlet 135,3 årsverk. Gjennomsnittlig antall ansatte pr. senter var 7 både i 2020 og i 2019, mens det var et gjennomsnitt på 8 i 2018. Gjennomsnittlig antall årsverk var 6, og har ligget på samme nivå siden 2014. 

Av de 159 ansatte var 15 % menn og 82 % kvinner. For 4 ansatte var det ikke oppgitt kjønn. 

Brukerbesøk og brukere på sentrene

Kompetanse på sentrene

Nesten 9 av 10 ansatte hadde høyere utdanning 

87 % av de som jobbet på et senter mot incest og seksuelle overgrep i 2020, hadde universitets- eller høgskoleutdanning. Andelen ansatte med høyere utdanning er noe høyere enn tidligere år. 9 % hadde videregående skole som høyeste utdanningsnivå, mens 4 % hadde annen utdanning. 

18 av 22 sentre hadde rutiner for ekstern veiledning av ansatte

18 av 22 sentre hadde rutiner for ekstern veiledning av ansatte i brukerrettede stillinger. Dette er en omtrent like stor andel av sentrene som i 2019 (18 av 23) og i 2018 (20 av 24). 

6 av de 18 sentrene med rutiner for ekstern veiledning av ansatte, gjennomførte ekstern veiledning hver måned, mens 2 sentre hadde veiledning oftere enn månedlig. 10 sentre hadde ekstern veiledning sjeldnere enn månedlig. Sammenlignet med 2019, var det færre sentre som gjennomførte slik veiledning månedlig, mens det var flere som gjennomførte veiledning sjeldnere enn hver måned. 

Til ekstern veiledning var det vanlig å benytte:

  • personer med veilederkompetanse (15 sentre)
  • personer med bakgrunn som psykolog eller psykiater (11) 
  • personer med helse- og sosialfaglig kompetanse (9)
  • personer med annen kompetanse (5), og herunder nevnes gestaltterapeut, familieterapeut, psykotraumatolog og EFT (Emosjonsfokusert terapi)-veileder.  

Utbredt samarbeid med RVTS

Alle sentrene hadde et samarbeid med de Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), tilsvarende som i 2019 og 2018.

Den vanligste typen samarbeid var kurs eller kompetansetiltak; 20 sentre hadde slikt samarbeid med RVTS. Dette var også den vanligste typen samarbeid i 2019 og i 2018. 

I 2020 oppga:

  • 5 sentre at de hadde fått veiledning av ansatte
  • 3 hadde fått veiledning i utadrettet informasjon og undervisning
  • 11 sentre hadde hatt annet samarbeid med RVTS, og herunder nevnes nettverkssamlinger, fagsamlinger, kurs, pilotprosjekt om selv-ivaretakelse, at man er representert i styret og får veiledning i enkeltsaker. 

Utadrettet virksomhet

Utadrettet informasjon og undervisning var en viktig del av sentrenes arbeid

Alle sentrene drev med en eller annen form for undervisnings- og informasjonsarbeid i 2020. De vanligste typene informasjonsarbeid var:

  • å plassere brosjyrer og plakater på venterom hos andre tjenester (22 av 22 sentre)
  • undervisningsoppdrag i regi av senteret (21) 
  • arbeid med egen profil på Facebook (21)

Videre hadde: 

  • 8 av sentrene annonser i lokalpressen
  • 1 senter egen profil på Twitter
  • 14 sentre drev med annet informasjonsarbeid, og herunder nevnes blant annet Instagram, kino- og TV-reklame, medvirkning til reportasjer i media og podkaster, samt innlegg på konferanser.  

12 av 22 sentre hadde egne ansatte med særskilt ansvar for å jobbe med utadrettet informasjon og undervisning. Disse tilsvarer 22,3 årsverk, som er 11,8 færre enn i 2019 og 5,1 færre enn i 2018. Merk at det i 2019 var ett senter mer som hadde ansatte med særskilt ansvar for dette. 

Alle de 22 sentrene hadde egen nettside i 2020. I 2019 hadde også alle sentrene egen nettside, mens 23 av 24 sentre hadde egen nettside i 2018. 

Sentrene gjennomførte mange undervisnings- og informasjonsoppdrag

De fleste sentrene drev et omfattende formidlingsarbeid, både på eget senter og hos andre instanser. Antall undervisnings- og informasjonsoppdrag var lavere i 2020 enn i 2019 og 2018, noe som bør ses i sammenheng med koronapandemien i 2020. Vi ser at undervisningsoppdrag på skoler er spesielt vanlig for mange sentre. 

Samarbeid med andre instanser

Utbredt samarbeid med andre instanser, men sjelden formalisert

Sentrene hadde et utbredt samarbeid med andre instanser. Alle hadde en form for samarbeid med NAV, psykisk helsetjeneste og politiet, mens alle unntatt ett senter samarbeidet med barnevernstjenesten i kommunen(e), familievernet og overgrepsmottak. 19 av 22 sentre hadde et samarbeid med barnehus. 

Det var mest vanlig å samarbeide om enkeltsaker, og få sentre hadde skriftlige samarbeidsavtaler eller faste kontaktpersoner. Når det gjaldt faste kontaktpersoner, var det mest vanlig å ha dette i politiet (8 sentre). 

16 sentre deltok i etablerte samarbeidsfora i kommunen. Til sammenligning gjaldt dette 18 sentre i 2019 og 2018 (av henholdsvis 23 og 24 sentre). 

Sentrenes lokaler

Alle sentrene hadde ett eller flere kontor.

  • 21 sentre hadde kjøkken
  • 19 hadde møterom
  • 18 hadde oppholdsrom
  • 16 hadde samtalerom
  • 16 hadde aktivitetsrom
  • 18 sentre hadde også andre typer rom.

Sammenlignet med 2019 og 2018 har det vært små endringer. 

Brukermedvirkning

Alle sentrene hadde rutiner for innhenting av brukernes erfaringer med, og synspunkter på, sentrenes tilbud:

  • 16 sentre hadde evalueringssamtaler med brukerne
  • 14 hadde brukermøter
  • 11 sentre hadde forslagskasse
  • 7 benyttet et evalueringsskjema 
  • 10 sentre hadde representanter fra brukergruppen i styret 
  • 9 sentre innhentet også brukernes erfaringer på andre måter, og herunder nevnes blant annet brukerundersøkelse, samarbeidsmøter, informasjonskvelder og allmøte 

Sammenlignet med 2019 og 2018 er det små endringer. 

 

Organisasjonsform

De fleste sentrene, 14 av 22, var organisert som stiftelse. Dette har også vært den vanligste organisasjonsformen tidligere år (2014-2019). 

4 sentre var organisert som interkommunalt selskap og 1 var frivillig organisasjon. 3 sentre oppga en annen organisasjonsform; disse oppga lag/forening/innretning som organisasjonsform. 

Medlemskap i organisasjon

21 av 22 sentre var medlem av en organisasjon. Det vanligste var å være medlem av Nok. (tidligere FMSO), som 16 sentre var medlem av. 9 sentre var medlem av andre organisasjoner, blant annet nevnes forum for barnekonvensjonen, Nasjonalforeningen for folkehelse, Mental helse, kompetanseklyngen helseINN, Male Survivor, samt arbeidsgiverorganisasjonen Virke (5 sentre) og Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift). 

Trenger du hjelp?