Antall brukere av sentrene mot incest og seksuelle overgrep gikk ned i 2020. Hovedvekten av brukerne er kvinner. Halvparten av de utsatte og de fleste av de pårørende var nye brukere i 2020.

Hovedpunkter

2 399

2 399 personer var bruker av et senter mot incest og seksuelle overgrep i 2020, som utsatt og/eller pårørende

80 % av sentrenes brukere var selv utsatt for overgrep, og flertallet av disse var kvinner

46 % av de pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep

Spørsmål om henvendelser, besøk og aktiviteter på sentrene er belyst ved hjelp av 3 registreringsskjemaer

  • Skjema A fylles ut ved hver henvendelse fra brukere via telefon, e-post, SMS, brev eller via sosiale medier. Skjema A benyttes også til å registrere henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. I analysen av registreringene er det henvendelsene som er enheten.
  • Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I analysen er det besøkene som er enheten.
  • Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.

Antall brukere

Færre brukere av sentre mot incest og seksuelle overgrep i 2020

Til sammen ble det levert brukerskjema (skjema C) for 2 399 personer i 2020. Det ble registrert flere brukere i 2020 enn i perioden 2009-2016, men færre enn i årene 2017-2019. Endringen i antall brukere bør ses i sammenheng med koronapandemien i 2020. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket sentrene her.

76 % av brukerne samtykket til utfylling av skjema. 61 brukere ble ikke forespurt om samtykke på grunn av for ung alder.

Mulig underrapportering

Som tidligere år, kan det ha vært en viss underrapportering av brukere basert på brukerskjema C. Dersom vi ser på antall besøk av individuelle brukere basert på besøksskjemaet (skjema B), finner vi at til sammen 3 136 personer besøkte et senter, eller deltok i aktiviteter i regi av sentrene, i 2020 (for 182 brukere foregikk første kontakt over telefon eller videosamtale på grunn av koronapandemien). Dette er en nedgang fra 3 456 personer i 2019, 3 713 i 2018 og 3 504 i 2017. Det at det er registrert flere individuelle brukere i besøksskjema B, tyder på at antall brukere er høyere enn antall brukere som fylte ut brukerskjema C.

Noe av årsaken til underrapporteringen kan være at det ikke alltid er naturlig å ta frem et brukerskjema for utfylling ved første besøk. Dette må vurderes av de ansatte i hvert enkelt tilfelle. Dersom brukeren ikke kommer tilbake på flere besøk, vil de altså kun bli registrert i besøksstatistikken (skjema B) og ikke i statistikken som baseres på brukerskjemaet (skjema C). På grunn av koronapandemien i 2020 ble noen av aktivitetene ved sentrene flyttet fra fysiske møter til telefon- eller videosamtale. Dersom brukerne ikke besøkte senteret, og kun var i kontakt på telefon/videosamtale, ble det ikke fylt ut et brukerskjema for vedkommende.

8 av 10 brukere hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep

Av brukerne som samtykket i registrering, hadde 80 % selv vært utsatt for seksuelle overgrep. 16 % var pårørende eller en annen nær person, mens 4 % både var utsatt for overgrep selv og pårørende til noen som var utsatt. Sammensetningen av brukergruppen har vært forholdvis stabil over tid.

Kjennetegn ved brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep

Drøyt 8 av 10 utsatte var kvinner

84 % av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var kvinner, og 15 % var menn. Kjønnsfordelingen har vært forholdvis stabil over tid. Andelen menn har ligget mellom 16 % og 20 % i perioden 2009-2019.

De mannlige brukerne var i snitt noe eldre enn de kvinnelige

Gjennomsnittsalderen til brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var 34 år, 1 år lavere enn i 2019. Brukernes snittalder har vært forholdsvis stabil de siste årene. De kvinnelige brukerne i 2020 hadde en gjennomsnittsalder på 33 år, mens mennenes gjennomsnittsalder var 37 år.

8 % av brukerne var under 18 år

160 pårørende og utsatte var under 18 år. Dette utgjør 8 % av alle brukere. Av disse var 87 % jenter og 13 % gutter.  Kun brukere i alderen 16 år og eldre ble forespurt om samtykke til utfylling av skjema, og det er derfor ikke registrert opplysninger om disse brukerne eller besøket utover alder og kjønn.

42 % av de utsatte brukerne var yrkesaktive

Av brukerne som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, var 42 % i arbeid, enten fulltid eller deltid. I Norge var 67 % i alderen 15-74 år sysselsatte i 2020, ifølge SSB. Brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep var altså i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Sammenligningen må imidlertid gjøres med forehold om at det blant annet kan være en annen alderssammensetning blant brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep, enn i øvrig befolkning i yrkesaktiv alder.

37 % mottok stønad, trygd eller pensjon. Videre var 27 % under utdanning, 4 % var arbeidssøkere, og mindre enn 1 % deltok på kurs eller var hjemmearbeidende. Det har kun vært små endringer i utsatte brukeres tilknytning til arbeidslivet over tid.

Flere av de mannlige brukerne var i arbeid

En større andel av menn arbeidet enten heltid eller deltid, sammenlignet med kvinner; 52 % av mennene og 40 % av kvinnene. Forskjellen var størst for andelen som jobbet i en heltidsstilling. Videre var en betydelig større andel kvinner enn menn under utdanning.

2 av 3 utsatte hadde nedsatt funksjonsevne

66 % av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte om nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne  av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Med «varig» menes det at tilstanden har vart, eller antas å ha vart, i 6 måneder eller mer.

Andelen brukere med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne, er mindre enn i 2019 og 2018 (henholdsvis 71 % og 72 %), men tilsvarende som i 2017.

Andelen med funksjonsnedsettelse var størst blant brukere i 40- og 50-årene; i disse aldersgruppene svarte 8 av 10 at de hadde nedsatt funksjonsevne. Til sammenligning gjaldt det omtrent 7 av 10 av brukere som var 60 år eller eldre, og omtrent 1 av 2 brukere under 24 år.

En høyere andel av de kvinnelige enn av de mannlige brukerne rapporterte om nedsatt funksjonsevne av varig karakter (67 % mot 59 %).

Psykiske lidelser var den vanligste formen for funksjonsnedsettelse

86 % av de utsatte med nedsatt funksjonsevne hadde en psykisk lidelse (med eller uten diagnose). Til sammenligning ble det sjeldnere rapportert om fysiske funksjonshemminger: Av brukerne som hadde en funksjonsnedsettelse, oppga 9 % nedsatt bevegelsesevne, 4 % nedsatt synsevne og 3 % nedsatt hørselsevne. 2 % oppga utviklingshemming. 28 % av de med nedsatt funksjonsevne hadde kroniske sykdommer av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv.

5 % oppga også andre funksjonsnedsettelser; herunder blant annet dysleksi, autisme, stressplager, ME, fibromyalgi og diverse smerter.

En høyere andel kvinner enn menn svarte at de hadde kroniske sykdommer, og det var også en noe høyere andel som oppga nedsatt bevegelsesevne; ellers var det bare små kjønnsforskjeller.

1 av 10 utsatte hadde innvandrerbakgrunn

Blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, hadde 11 % innvandrerbakgrunn . Andelen brukere med innvandrerbakgrunn har økt over tid, og er nå 7 prosentpoeng høyere enn i 2009 og 2010.

18 % av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2020, ifølge SSB. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså mindre blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, enn i befolkningen totalt. Merk at definisjonen av innvandrerbakgrunn i befolkningen forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens det kun er foreldrenes fødeland som ligger til grunn for denne statistikken. Sammenligningen med befolkningen må gjøres med forbehold om dette.

Halvparten av de utsatte kom fra kommunen der senteret er lokalisert

54 % av brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, kom fra senterets vertskommune. Dette er en liten økning fra 2019 og 2018, da henholdsvis 51 % og 50 % av brukerne kom fra senterets vertskommune. 32 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk, mens 13 % kom fra annen kommune.

Halvparten av de utsatte var nye brukere av senteret i 2020

50 % av de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, var nye brukere av sentrene i 2020. Andelen er omtrent like stor som i 2019 og 2015, men litt mindre enn i årene 2016-2018 og 2014.

Andelen nye brukere var høyere blant menn enn blant kvinner. Blant menn var andelen nye brukere noe høyere enn i 2018-2019 og omtrent lik som i 2016-2017, mens andelen nye brukere blant kvinner var under 50 % for første gang siden 2015.

Mange av de eldre brukerne hadde benyttet senteret over flere år, mens det var flere nye brukere blant de yngste. Andelen nye brukere synker med alderen, fra 79 % blant brukerne under 18 år og til 32 % blant brukere i 50-årene, som er den aldersgruppen der andelen nye brukere var lavest. Blant de som var 60 år eller eldre, var 40 % nye brukere i 2020.

Mange utsatte hadde holdt kontakt med sentrene over flere år

50 % av de som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, hadde besøkt senteret også før registreringsåret. Registreringen sier ikke noe om antall ganger brukerne har vært på sentrene før 2020, kun at de har vært der tidligere år.

38 % av de som hadde vært på senteret før registreringsåret, hadde sitt første besøk i 2019, og 16 % hadde sitt første besøk i 2018. Drøyt halvparten begynte altså å bruke senteret i løpet av de 2 siste årene før registreringsåret (2020). 32 % hadde sitt første besøk for 3-7 år siden, mens 14 % først besøkte senteret for mer enn 7 år siden.

Kontakt med hjelpeapparatet blant brukere som var blitt utsatt for seksuelle overgrep

1 av 5 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde

22 % av de utsatte svarte at hjelpeapparatet ble kontaktet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde; omtrent tilsvarende som i 2019 (19 %). En større andel kvinner enn menn kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde (25 % mot 9 %).

Andelen som kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt overgrepet synker med økende alder. 10 % av brukerne i alderen 60 år eller eldre svarte at hjelpeapparatet ble kontaktet i tiden rundt da overgrepet skjedde, mot 13 % i alderen 50-59 år, 15-22 % i aldersgruppene mellom 49 og 24 år, og 32-35 % av brukerne under 24 år.

Drøyt halvparten var i kontakt med hjelpeapparatet i 2020

Totalt 55 % av de utsatte var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, noe som er 6 prosentpoeng mindre enn i 2019 og 9 prosentpoeng mindre enn i 2018. En større andel kvinner enn menn var i kontakt med hjelpeapparatet da de fylte ut skjemaet.

Andelen som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, var aller høyest blant brukere mellom 40 og 49 år, og lavest blant de som var 60 år eller eldre.

De som var i kontakt med hjelpeapparatet «per nå», fikk spørsmål om hvilke instanser dette gjaldt. De vanligste instansene å være i kontakt med, var psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt. Videre var rundt 1 av 5 i kontakt med NAV, advokat/jurist og hjelpetelefon for seksuelt misbrukte.

Sammenlignet med tidligere år, er det relativt små endringer. I 2020 var imidlertid en mindre andel av brukerne i kontakt med sykehus, fastlege eller legevakt, sammenlignet med årene 2015 til 2019 (merk at denne kategorien tidligere kun omfattet fastlege og legevakt). Andelen som var i kontakt med NAV, var omtrent som i 2019 og 2018, men denne andelen har minket over tid. 

8 % hadde krysset av for annen instans. Herunder nevnes et bredt spekter av instanser, men fysioterapeut, psykomotorisk behandling, og instanser knyttet til rusbehandling går igjen.

En lavere andel av de yngste brukerne var i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, psykisk helsetjeneste og NAV, mens en høyere andel var i kontakt med helsesykepleier, barnevern og politi/barnehus/offeromsorgskontor, sammenlignet med eldre brukere. De eldste brukerne var sjeldnere i kontakt med advokat/jurist, politi/barnehus/offeromsorgskontor, overgrepsmottak, barnevern og helsesykepleier, mens de i større grad enn øvrige var i kontakt med hjelpetelefon for seksuelt misbrukte og sykehus/fastlege/legevakt.

En høyere andel kvinner enn menn var i kontakt med advokat/jurist, politi/barnehus/offeromsorgskontor og NAV. Blant menn var en større andel i kontakt med psykisk helsetjeneste og hjelpetelefon for seksuelt misbrukte, sammenlignet med kvinner.

Kjennetegn ved brukere som var pårørende til noen som var blitt utsatt for seksuelle overgrep

Nesten halvparten av de pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep

71 % av de pårørende brukerne av sentrene var kvinner, og 29 % var menn. Andelene er forholdsvis stabile over tid. Gjennomsnittsalderen til de pårørende var 42 år.

De fleste pårørende var forelder til noen som var utsatt for seksuelle overgrep. 46 % var mødre, og fedre utgjorde 13 % av de pårørende. Bortsett fra mødre, var ektefeller, partnere og kjærester den største brukergruppen av pårørende, totalt 21 %. Dette har også vært de største gruppene blant de pårørende tidligere år.

7 av 10 pårørende var i arbeid

56 % av de pårørende var i fulltidsarbeid, mens 14 % jobbet deltid. Videre mottok 24 % stønad, trygd eller pensjon, en økning på 2 prosentpoeng fra 2019 og 9 prosentpoeng fra 2018. 7 % var under utdanning, 2 % var hjemmearbeidende, og 2 % var arbeidssøkere. 1 % deltok på kurs.

I Norge var 67 % i alderen 15-74 år sysselsatte i 2020, ifølge SSB. De pårørende var altså yrkesaktive i omtrent samme grad som befolkningen generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at de pårørende blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelene sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Knapt 3 av 10 pårørende hadde en funksjonsnedsettelse

27 % av brukerne som var pårørende, hadde en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Med «varig» menes det at tilstanden har vart, eller antas å ha vart, i 6 måneder eller mer. De vanligste formene for funksjonsnedsettelser blant pårørende med nedsatt funksjonsevne, var psykiske lidelser (med eller uten diagnose) og kroniske sykdommer.

Få pårørende hadde innvandrerbakgrunn

8 % av de pårørende hadde innvandrerbakgrunn. Til sammenligning hadde 11 % av de utsatte innvandrerbakgrunn. Det har vært en liten økning i innvandrerandelen blant pårørende og utsatte over tid.

Nesten halvparten av de pårørende bodde i senterets vertskommune

45 % av de pårørende var bosatt i senterets vertskommune, mens 42 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til senteret. 13 % bodde i en annen kommune.

Sammenlignet med brukerne som hadde vært utsatt for overgrep, var en lavere andel av de pårørende bosatt i vertskommunen (45 % mot 54 %), mens en høyere andel var bosatt i en annen kommune som bidrar økonomisk (42 % mot 32 %).

De fleste pårørende var nye brukere av senteret

64 % av de pårørende var nye brukere i 2020. Andelen er lavere enn tidligere år: I 2019 var 69 % av de pårørende nye brukere, og i årene 2009-2018 lå andelen på 72-77 %. Andelen nye brukere var fortsatt klart høyere blant de pårørende enn blant de utsatte, hvor dette gjaldt 50 %.

De pårørende hadde holdt kontakt med senteret over litt kortere tid enn de utsatte

36 % av de pårørende hadde besøkt senteret også før 2020. Av disse hadde 38 % sitt første besøk i 2019. 19 % besøkte senteret første gang i 2018, mens 42 % hadde sitt første besøk for mer enn to år siden. Blant de usatte hadde 46 % av brukerne som hadde besøkt senteret før 2020, sitt første besøk for mer enn to år siden. Dette indikerer at brukere som har vært utsatt for overgrep, litt oftere holder kontakt med sentrene over lengre tid enn de som er pårørende.

Pårørendes kontakt med hjelpeapparatet

Nesten halvparten av de pårørende var i kontakt med hjelpeapparatet

47 % av de pårørende var i kontakt med det øvrige hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut. Andelen av pårørende som var i kontakt med dhjelpeapparatet, har gått noe ned de siste årene, fra 57 % i 2016 til 47 % i 2020.

Blant de pårørende var det mest vanlig å være i kontakt med barnevern. Videre var mange i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, hjelpetelefon for seksuelt misbrukte og politi/barnehus/offeromsorgskontor, mens nokså mange var i kontakt med advokat/jurist.

Trenger du hjelp?