Siden 1960-årene har det vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte. Dette henger blant annet sammen med økt kunnskap om de negative konsekvensene av vold og at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen har endret seg. Det har ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn.

Hovedpunkter

21 % av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten

6 % har vært utsatt for grov vold fra foreldrene sine

8 % har erfart vold mellom foreldrene sine

Forekomst av vold mot barn fra foreldre

Barn utsatt for vold i familien

Andel barn som har blitt utsatt for vold av foreldrene sine. 2015.

Kilde: Mossige & Stefansen 2007, 2016

Andel barn som har blitt utsatt for vold av foreldrene sine. 2015.

Kilde: Mossige & Stefansen 2007, 2016

Data er hentet fra rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge».

 «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA rapport 5/2016) (Mossige & Stefansen (red), 2016) baserer seg på et landsrepresentativt utvalg av ungdommer på videregående skoler. 4530 jenter og gutter har svart på undersøkelsen.

Milde fysiske krenkelser omfatter:

- Å bli lugget eller kløpet;

- Å bli slått med flat hånd;

- Å bli dyttet, eller ristet voldsomt

Grove fysiske krenkelser omfatter:

- Å bli slått med knyttneven;

- Å bli slått med en gjenstand;

- Å bli banket eller få juling;

- Andre voldelige krenkelser.

 

 

Mer enn 1 av 5 barn utsettes for mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine

I følge den siste forekomststudien om vold og overgrep mot barn og unge har 21% av ungdom i Norge opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten.  For de fleste dreier dette seg om mindre alvorlig vold, noe som innebærer at de én eller flere ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet eller slått dem med flat hånd. Denne formen for vold er relativt tilfeldig fordelt i befolkningen og har hatt en nedgang de siste årene (Mossige & Stefansen 2016).

Foreldre som utøver vold

Andel barn som har blitt utsatt for vold av mor eller far. 2007 og 2015.

Kilde: Mossige & Stefansen 2007, 2016

Andel barn som har blitt utsatt for vold av mor eller far. 2007 og 2015.

Kilde: Mossige & Stefansen 2007, 2016

Data er hentet fra rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge».

 «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA rapport 5/2016) (Mossige & Stefansen (red), 2016) baserer seg på et landsrepresentativt utvalg av ungdommer på videregående skoler. 4530 jenter og gutter har svart på undersøkelsen.

Milde fysiske krenkelser omfatter:

- Å bli lugget eller kløpet;

- Å bli slått med flat hånd;

- Å bli dyttet, eller ristet voldsomt

Grove fysiske krenkelser omfatter:

- Å bli slått med knyttneven;

- Å bli slått med en gjenstand;

- Å bli banket eller få juling;

- Andre voldelige krenkelser.

 

 

6 % har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine

Alvorlig fysisk vold innebærer at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter. Både mor og far er utøvere. Det har ikke vært noen nedgang i denne formen for vold de siste årene. Like mange gutter som jenter har blitt utsatt for denne type voldsutøvelse. Flere har fått merker og smerter dagen etter og noen har hatt behov for legehjelp. Innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, dårlig familieøkonomi og rusproblematikk hos foreldrene gir forhøyet risiko for å være utsatt for denne typen vold (Mossige & Stefansen 2016).

Det er estimert at 5 -15 spedbarn blir alvorlig skadet av såkalt Shaken Baby Syndrome hvert år i Norge, og at omlag 5 av dem dør av slike skader. Tallene bygger på erfaringer fra norsk helsevesen og internasjonale omregninger (Keenan et al. 2003, Rasmussen et al. 2012).

Barn som har blitt slått av voksne i familien

Andel barn som har blitt slått med vilje av en voksen i familien, fordelt etter kjønn. 2007 og 2015.

Kilde: Mossige & Stefansen 2007, 2016

Andel barn som har blitt slått med vilje av en voksen i familien, fordelt etter kjønn. 2007 og 2015.

Kilde: Mossige & Stefansen 2007, 2016

8% har erfart vold mellom foreldrene sine

Dette tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Det er en sammenheng mellom dårlige levekår og partnervold. Å være vitne til vold mellom foreldre, er psykisk vold mot barn og like skadelig for barnet som om det ble utsatt for grov vold selv. Mor er mer utsatt for vold fra far enn omvendt  (Mossige & Stefansen 2016).

Mistenker du at et barn er utsatt for vold?

Sterk sammenheng mellom vitneerfaringer og utsatthet

For ungdom som har vært vitne til grov partnervold  er det 14 ganger høyere sjanse for at de blir utsatt for vold selv, både fra den voldsutøvende forelderen og den forelderen som har vært offer  (Mossige & Stefansen 2016).

Barn som utsettes for vold fra foreldre, har også en markant økt risiko for å bli utsatt for vold fra jevnaldrende (Stefansen & Mossige 2007). Les mer i vår artikkel Vold, mobbing og krenkelser mellom barn og unge.

Jenter utsatt for vold utsettes oftere for seksuelle overgrep

For jenter var det også en sterk sammenheng mellom å ha vært utsatt for andre voldshendelser og seksuelle overgrep før de fylte 18 år (Thoresen & Hjemdal 2014). Les mer i vår artikkel Seksuelle overgrep mot barn.

Utsettes oftere for vold også som voksne

Personer som er blitt utsatt for vold som barn er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også i voksen alder. Blant personer utsatt for alvorlig vold fra foresatte, var det 1 av 4 som opplevde alvorlig partnervold som voksen. Til sammenlikning opplevde 1 av 15 som ikke var utsatt for vold fra foreldrene partnervold i voksen alder (Thoresen & Hjemdal 2014).

Vold i barndommen kan gi alvorlige konsekvenser

Å oppleve fysisk eller psykisk vold fra eller mellom foreldrene, kan få alvorlige konsekvenser for barna som utsettes. Dette henger sammen med at volden forekommer i hjemmet som skal være barnets viktigste arena for trygghet og utvikling. Tilknytningen til omsorgsgivere er av fundamental betydning for barnet. (Thoresen & Hjemdal 2014, Braarud & Nordange 2011).

Fysiske og psykiske skader

Foruten frykten og de fysiske skadene barna kan oppleve i konkrete voldssituasjoner, kan voldsutsatte barn få vedvarende helseplager. Blant annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse.

Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst (Braarud & Nordange 2011, Glad, Øverlien & Dyb 2010).

Å bli utsatt for vold kan ha like store konsekvenser for fysisk helse som for psykisk helse. Det er for eksempel en betydelig høyere andel blant de som har vært utsatt for vold som oppgir å ha eller ha hatt sykdommer som astma, fibromyalgi, og kronisk bronkitt (Hjemdal, Sogn & Schau 2012).

Utsetter oftere andre for vold

Voksne som har opplevd vold i hjemmet som barn utsetter også oftere andre for vold sammenlignet med voksne som ikke har familievoldserfaringer. De uttrykker også oftere at det er berettiget å bruke vold i nære relasjoner (Øverlien 2010).

Mange forteller ikke om volden de har opplevd

Det varierer hvorvidt barn og unge forteller andre om volden de opplever. 43 % av jentene og 30 % av guttene som ble utsatt for alvorlig vold fra foreldre eller foresatte, hadde snakket med helsepersonell om hendelsen(e) eller relaterte helseproblemer. 86 % av jentene og 63 % av guttene hadde snakket med andre om det (Thoresen & Hjemdal 2014).

For mer informasjon

Ung.no har egne artikler om vold. Her kan du også se hva ungdom selv stiller spørsmål om vedrørende vold i ung.no sin spørretjeneste.

Besøk denne siden her.

Om datagrunnlaget

De viktigste kildene til denne artikkelen er rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» og «Vold og voldtekt i Norge».

 «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA rapport 5/2016) (Mossige & Stefansen (red), 2016) baserer seg på et landsrepresentativt utvalg av ungdommer på videregående skoler. 4530 jenter og gutter har svart på undersøkelsen.

 «Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Thoresen & Hjemdal 2014) er en landsomfattende tverrsnittundersøkelse basert på selvrapportering av vold og overgrep. Til sammen deltok 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 i studien.

Kilder

Braarud, C. H., & Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(10), 968–972.

Glad, K. A., Øverlien, C., & Dyb, G. (2010). Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn: En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunkskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Hjemdal, O. K., Sogn, H. & Schau, L. (2012). Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. (NKVTS Rapport nr. 1, 2012). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Keenan, H. T., Runyan, D. K., Marshall, S. W., Nocera, M. A., Merten, D. F., & Sinal, S. H. (2003). A population-based study of inflicted traumatic brain injury in young children. The journal of American Medical Assosiation, 290(5), 621–626.

Mossige, S., & Stefansen, K. (red.). (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. (NOVA Rapport nr. 20, 2007). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd. 

Mossige, S. & Stefansen, K (red.). 2016.  «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015» . NOVA Rapport nr. 5, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd. 

Rasmussen, I., Strøm, S., Sverdrup, S., & Vennemo, H. (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. (Vista Analyse Rapport nr. 41, 2012). Oslo: Vista Analyse: Justisdepartementet

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (NKVTS Rapport nr. 1, 2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet – kunnskapsstatus. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.