Organiserte fritidsaktiviteter er en sentral del av hverdagen til en stor andel barn og unge. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber er særlig viktige arenaer for medvirkning og demokratiskolering.

Hovedpunkter

400 000

I underkant av 400 000 barn og unge er medlemmer i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Barn av foreldre med høy utdanning er overrepresentert i de frivillige organisasjonene.

29 % av ungdom i alderen 13–16 år går jevnlig på fritidsklubb.

Medvirkning og myndiggjøring

Organiserte fritidsaktiviteter har flere viktige funksjoner i barn og unges liv. De er sosiale møteplasser der vennskap knyttes, nettverk bygges og sosiale ferdigheter utvikles. Deltakerne får drive med aktiviteter de liker, og utvikler ferdigheter som gir mestring og glede. Les mer i vår artikkel Relasjoner og nettverk og Organisert fritid som møteplass og aktivitetsarena.

De fleste barne- og ungdomsorganisasjonene legger stor vekt på å gi barn og unge ansvar og innflytelse over aktivitetene de driver. Slik kan de unge medlemmene både bli mer engasjert gjennom å være med på å bestemme og bli forberedt på framtidige lederroller.

Noen organisasjoner er mer ungdomsstyrte enn andre

I noen organisasjoner er imidlertid aktivitetene atskillig mer ungdomsstyrte enn andre. Aktivitetsorganisasjoner som har en betydelig andel barn som aktive, vil jevnt over være mer voksenstyrte enn organisasjoner som i større grad tiltrekker seg ungdom.

Medbestemmelse også i voksenstyrte organisasjoner

Organisasjoner som har voksne på toppen, kan likevel være viktige arenaer for medbestemmelse. Når speiderpatruljeførere i starten av tenårene læres opp til å ta med yngre barn på overnattingsturer i skogen, er dette et eksempel på hvordan organisasjonsarbeid kan ha en myndiggjørende funksjon. Patruljeførerne får en kompetanse i det å ta ansvar for seg selv og andre fordi de må gjøre valg som får konsekvenser for hvordan turen blir.

Ungdomsstyrte aktiviteter i fritidsklubber

Fritidsklubber og ungdomshus legger også stor vekt på at aktivitetene skal være mest mulig ungdomsstyrte, og legger til rette for at ungdom skal få mestringsopplevelser som virker kvalifiserende og myndiggjørende (jf. for eksempel Ungdom og Fritids lover og politiske plattform).

Samfunnspåvirkning er viktig målsetting for mange ungdomsorganisasjoner

Innflytelse over samfunnsutviklingen er selve fundamentet for samfunnsorienterte ungdomsorganisasjoner som for eksempel Changemaker  , som til og med i organisasjonsnavnet signaliserer at de ønsker å påvirke eller endre samfunnet. Denne typen organisasjoner har altså en ekstern demokratisk rolle i tillegg til at ungdom har innflytelse internt i organisasjonen (BLD 2011).

Demokratiskolering

Medlemsdemokrati – en grunnpilar i frivillige organisasjoner

De nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene mottar statlig tilskudd   basert på størrelse og aktivitet, men også på bakgrunn av ungdoms grad av innflytelse i organisasjonen og hvordan det interne demokratiet er bygget opp.

I noen organisasjoner er det bare ungdommer som deltar på årsmøter og velges inn i alle ledende posisjoner. Dette er typisk for de samfunnspolitiske ungdomsorganisasjonene, som for eksempel Europeisk Ungdom og Natur og Ungdom. I andre organisasjoner er det et stort innslag av foreldre og andre voksne i styrer og på årsmøter i lokallag og sentralledd.

Dette er typisk for organisasjoner med mange barn som medlemmer, som eksempelvis musikkorps og søndagsskoler. I mange av organisasjonene som ledes av voksne, legges det likevel stor vekt på at barn og ungdom skal ha formell innflytelse i organisasjonen. De kan for eksempel ha vedtektsfestet at det skal være et minimumsantall ungdommer i styret.

Fritidsklubber har en viktig demokratiskolerende funksjon

Fritidsklubber og ungdomshus legger stor vekt på klubbstyrearbeid og medlemsdemokrati. Tillitsvalgte fra klubbene kan delta på skolering og andre aktiviteter organisert av Ungdom og Fritid, som er en demokratisk medlemsorganisasjon der ansatte og brukere er kollektive medlemmer. Ungdom og Fritid samler brukere og ansatte i over 600 fritidsklubber og lignende tiltak.

Til forskjell fra de frivillige organisasjonene er imidlertid fritidsklubbene offentlig styrte tiltak, og kommunene gir klare rammer for aktivitetene og de unges innflytelse over dem. I praksis vil ungdommenes reelle innflytelse variere, blant annet med de ansattes fokus og kompetanse og med type klubb (Gjertsen & Olsen 2011).

Hvem deltar i organiserte fritidsaktiviteter?

Mange unge deltar i organisasjoner og fritidsklubber

I Ungdata-undersøkelsene er ungdom spurt om de har vært med på aktiviteter i ulike typer organisasjoner siste måned.

Deltakelse i ulike organiserte fritidsaktiviteter

Andel som siste måned har vært med på aktiviteter i ulike fritidsorganisasjoner, fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som siste måned har vært med på aktiviteter i ulike fritidsorganisasjoner, fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Ungdata-undersøkelsen viser at det er mange unge som deltar i ulike organiserte fritidsaktiviteter. Videre er det flere som er aktive på ungdomstrinnet enn på videregående. På ungdomstrinnet deltar ca. 30 % på aktiviteter organisert av fritidsklubber, mens andelen er 15 % på videregående. Det er også flere på ungdomstrinnet som er aktive i religiøse foreninger, noe som henger sammen med konfirmasjonsforberedelser.

"Annen organisasjon"  samler ca. 30 % på ungdomstrinnet og 25 % på videregående hver måned. I tillegg deltar 8 % på ungdomstrinnet og 6 % på videregående i kor, korps og orkester.

Unges organisasjonsdeltakelse skiller seg lite fra voksenbefolkningen

SSBs levekårsundersøkelse kartlegger organisasjonsdeltakelse for personer over 16 år. I figuren under sammenlignes ungdom og unge voksne (16–24 år) sin deltakelse i ulike typer organisasjoner med hele voksenbefolkningens.

Organisasjonsdeltakelse blant unge og voksne

Deltakelse i ulike typer organisasjoner for befolkningen generelt og i alderen 16–24 år. Prosent. 2014

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 09130

Deltakelse i ulike typer organisasjoner for befolkningen generelt og i alderen 16–24 år. Prosent. 2014

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 09130

Levekårsundersøkelsen er en årlig intervjuundersøkelse om folks levekår i Norge. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå og er samordnet med undersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. Temaene som belyses er økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold.

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes derfor årlig i inntil fire eller åtte år. Intervjuene gjennomføres på telefon. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel Folkeregisteret, Lånekassen, Skatteetaten og NAV.

Les mer om Levekårsundersøkelsen her: http://www.ssb.no/innrapportering/personer-og-husholdning/lev

Her finner du ytterligere dokumentasjon om Levekårsundersøkelsen, inkludert fullstendig versjon av spørsmålene som ble stilt til respondentene: http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?node=0&submode=ddi&study=http%3A%2F%2F129.177.90.161%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FNSD2145&mode=documentation&

Andelen unge som deltar i de ulike typene organisasjoner, skiller seg i liten grad fra voksenbefolkningen. 6 % av ungdom i alderen 16–24 år deltar i friluftsorganisasjoner, og like mange i religiøse foreninger. 7 % er aktive i ideelle organisasjoner, og 8 % er aktivt med i organisasjoner for musikk, teater og kunst.

Flere barn og unge står utenfor organisasjonslivet

Det er vanskelig å gi et tydelig bilde av endringer i barn og unges deltagelse i frivillige organisasjoner over lengre tid. Antallet medlemmer   i landsomfattende organisasjoner har økt noe siden årtusenskiftet, og har de siste årene ligget nokså stabilt på i underkant av 400 000 (Bufdir/Fordelingsutvalget).

Det totale antallet medlemmer sier oss ikke så mye om hvor stor andel av barne- og ungdomsbefolkningen som er med i en organisasjon. Flere undersøkelser viser at det blant de som har organisasjonstilknytning, nå er flere enn tidligere som er medlemmer i flere organisasjoner samtidig (Aars et al. 2011, Wollebæk & Sivesind 2010).

På bakgrunn av individsurveys har flere forskere pekt på at det er et økende antall barn og unge som står helt utenfor organisasjonslivet (Aars et al. 2011, Wollebæk & Sivesind 2010, Sletten 2011).

Deltakelse i frivillige organisasjoner varierer med bakgrunn

Mens 52 % av ungdom med majoritetsbakgrunn er medlem i en frivillig organisasjon, gjelder dette bare 36 % av ungdom med minoritetsbakgrunn  , ifølge en undersøkelse fra 2010 (Wollebæk & Sivesind 2010).

Sosioøkonomisk status har også betydning for deltakelse i frivillige organisasjoner : Barn av foreldre med høy utdanning deltar i større grad i organisasjonslivet enn barn av foreldre med lav utdanning (Sivesind 2012). Unge mellom 16 og 30 år som verken er i utdanning eller jobb, er mindre aktive enn andre. Sosialhjelpsmottakere er de som deltar aller minst i organisasjonslivet (Sandnes 2013).

Ungdom og unge voksne som står utenfor organisasjonslivet

Andel personer i alderen 16-30 år som ikke er aktive i noen organisasjoner. Alle mellom 16-30 og alle utenfor utdanning og arbeid. 2011

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011. Her gjengitt fra Sandnes (2013)

Andel personer i alderen 16-30 år som ikke er aktive i noen organisasjoner. Alle mellom 16-30 og alle utenfor utdanning og arbeid. 2011

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011. Her gjengitt fra Sandnes (2013)

Forskjellene i organisasjonsdeltakelse øker

Den sosiale ulikheten i organisasjonsdeltakelse ser ut til å ha økt over tid. Grupper med lav inntekt og lav utdanning samt innvandrergrupper, faller i økende grad utenfor i sivilsamfunnet (Wollebæk & Sivesind 2010).

Fritidsklubbene favner bredt

Fritidsklubbene legger vekt på at de skal være for alle ungdommer, og mange klubber har et særlig fokus på å gi et tilbud til dem som ikke deltar på andre arenaer. En studie viser at gutter som går i fritidsklubb, karakteriseres ved at familiene har noe lavere sosioøkonomisk status sammenlignet med gutter som ikke går i klubb (Øya 2009).

I en spørreundersøkelse til alle ansatte i kommuner med ansvar for kommunale fritidstiltak svarte 61 % at tiltakene i stor eller svært stor grad bidro til å integrere ungdom fra ressurssvake familier i et bredere ungdomsfellesskap (Gjertsen & Olsen 2011). 

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD] (2011). Ungdom, makt og medvirkning. (NOU 2011: 20) Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Bufdir/Fordelingsutvalget. 

Gjertsen, H. & Olsen, T. (2011). Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. (NF Rapport nr. 1, 2011). Bodø: Nordlandsforskning. 

Sandnes, T. (red.) (2013). Ungdoms levekår. (SSB Statistiske analyser, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Sivesind, K. H. (2012). Hvilken betydning har personlig bakgrunn og økonomi for barn og unges medlemskap i frivillige organisasjoner? I B. Enjolras., K. Steen-Johnsen., & G. Ødegård. (Red.) Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. (s.9-25)Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Sletten, M. A. (2011). Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. (NOVA Rapport nr. 11, 2011). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

SSB/ Levekårsundersøkelsen, tabell 09130.

Ungdom og Fritid (2015). Ungdom og Fritids Lover.

Ungdom og Fritid (2015). Politisk plattform 2013-2015.

Wollebæk, D. og Sivesind K. H. (2010). Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997–2009. (ISF Rapport nr. 3, 2010). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Øia, T. (2008). Hvem bruker fritidsklubbene? Ungdom og Fritid.

Aars, J., Nordø, Å. D., Wollebæk, D., & Christensen, D. A. (2011). Ung frivillighet i Norge. Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998–2009. (ISF Rapport nr. 6, 2011). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet.