De fleste barn og unge har god psykisk helse. Imidlertid er det en betydelig andel barn og unge som sliter med angst, depresjon og andre psykiske vansker. Blant ungdom har langt flere jenter enn gutter psykiske vansker.

Hovedpunkter

I 2015 fikk 5 % av barn og unge under 18 år behandling i psykisk helsevern.

25 % av elever på ungdomsskolen har vært plaget med søvnproblemer i løpet av siste uke

Nesten 3 av 10 jenter i videregående opplæring har et høyt nivå av depressive symptomer.

Psykiske lidelser et utbredt problem blant barn og unge

Det er større bevissthet og oppmerksomhet om psykisk helse blant barn og unge enn tidligere. Større åpenhet kan føre til at flere forteller om psykiske helseutfordringer og oppsøker hjelp. Samtidig anslår Folkehelseinstituttet at omtrent 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling, og omtaler dette som et stort helseproblem i Norge (Folkehelseinstituttet 2015).

Psykiske plager i ulike aldre

Ifølge Folkehelseinstituttet har 1 av 3 16-åringer en gang i livet hatt symptomer som oppfyller kriteriene for psykiatriske diagnoser – eksempelvis atferdsforstyrrelser, angst eller depresjon.

Blant ungdom har mellom 15 og 20 % klare symptomer på depresjon. 5 % har en diagnostiserbar depressiv lidelse. For de fleste er slike symptomer forbigående. For andre er imidlertid symptomene av mer varig karakter. 40 % av de som hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse som 4-åring, har dette som 12-åring (Folkehelseinstituttet 2015).

Når vi omtaler psykiske vansker skiller vi mellom psykiske plager   og psykiske lidelser . Psykiske lidelser er omtrent like vanlig hos jenter og gutter frem til seksårsalderen. I aldersgruppen 6–12 år endrer bildet seg, og 2 av 3 som har en psykiatrisk diagnose, er gutter. ADHD, atferdsforstyrrelser og konsentrasjonsvansker er de vanligste diagnosene for gutter i denne alderen.

Fra 12-årsalderen har trenden igjen snudd, da er 2 av 3 med psykiske lidelser jenter. For jentene over 12 år er angst og depresjonslidelser de vanligste diagnosene (Folkehelseinstituttet 2015).

Atferdsforstyrrelser er vanlig i kombinasjon med andre lidelser

Prevalensen av atferdsforstyrrelser  blant barn og unge under 18 år er beregnet til å være på 3,5 %. For opposisjonell atferdsforstyrrelse er det 1,8 %, og for alvorlig atferdsforstyrrelse er det 1,7 % (Folkehelseinstituttet 2013). Mellom 3 % og 5 % av barn og unge under 18 år anslås å ha ADHD (Folkehelseinstituttet 2007).

Det er en relativt stor kjønnsforskjell med overvekt av gutter for begge lidelsene. Atferdsforstyrrelser opptrer ofte sammen med ADHD eller angst- og depresjonslidelser hos barn og unge (Heiervang et al. 2007).

Psykisk helse hos barnehagebarn

I studien «Tidlig Trygg i Trondheim» ble forekomsten av psykiske lidelser hos barnehagebarn undersøkt gjennom intervjuer med 1000 barn (Wichstrøm et al. 2012). 7,1 % av barna i fireårsalderen ble klassifisert med psykisk lidelse. 1,5 % av barna ble diagnostisert med en angstlidelse, og 2 % med en depresjonslidelse.

2,6 % av guttene hadde depresjonslidelser mens det samme gjaldt for 1,5 % av jentene. Det var ingen betydelige kjønnsforskjeller for angstlidelser. Det var relativt vanlig at barn med en psykisk lidelse samtidig hadde andre psykiske lidelser i tillegg.

Høyere frekvens av depresjons- og angstlidelser ble funnet hos de barna som bodde i familier hvor foreldrene ikke bodde sammen, samt i familier med lav sosioøkonomisk status.

Angst og depresjon blant ungdom

Stress og bekymringer oppgis som de vanligste plagene hos ungdommer. I overkant av 30 % av ungdomsskoleelevene og 40 % av videregåendeelevene føler at alt er et slit. Nesten halvparten av elevene på videregående skole sier at de har bekymret seg mye om ting den siste uken (Bakken 2018).

Angst og depresjon hos ungdom

Andel unge som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike psykiske vansker i løpet av siste uke, fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel ungdom med depressive symptomer fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel ungdom med depressive symptomer fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Andel unge som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike psykiske vansker i løpet av siste uke, fordelt etter skolenivå. 2017

Andel ungdom med depressive symptomer fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Andel ungdom med depressive symptomer fordelt etter kjønn og skolenivå. 2011-2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Flere unge rapporterer om psykiske plager

Jenter rapporterer oftere om depressive symptomer enn gutter. På hvert trinn er det om lag tre ganger så mange jenter som har et høyt nivå av depressive symptomer, sammenlignet med gutter. Siden 2011 har det vært en tydelig økning i andelen jenter med depressive symptomer, men det har også vært en økning blant gutter (Bakken 2018). Andelen som svarer at de har vært ganske mye eller veldig mye plaget av ulike psykiske plager i løpet av siste uke, øker fra ungdomstrinnet til videregående. 

De selvrapporterte tallene på angst og depresjon i Ungdata-undersøkelsene stemmer godt overens med statistikk om psykiatriske diagnoser. Etter fylte 12 år er det en stor overvekt av jenter og unge kvinner som har en angst- eller depresjonslidelse. Nesten 3 av 10 jenter i VG1 har depressive symptomer, mot ca. 1 av 10 gutter (Bakken 2018).

Flest jenter med lav sosioøkonomisk status har dårlig psykisk helse

En større andel ungdommer med lav sosioøkonomisk status, og særlig jenter, føler seg ulykkelige, triste og deprimerte, og føler håpløshet med tanke på fremtiden. På spørsmål om alt føles som et slit, og om ungdommene bekymrer seg mye, er det små eller ingen sosioøkonomiske forskjeller (Bakken m.fl. 2016).

Vi vet ikke hvor lenge plagene varer, men for mange ungdommer vil dårlig psykisk helse være en forbigående erfaring. Jo mer omfattende plagene er, jo større sjanse er det for at de blir kroniske (Holsen 2009, Kvalem & Wichstrøm 2006).

Flere lesbiske, homofile og bifile rapporterer om dårlig psykisk helse

En utvalgsundersøkelse fra 2013 viste at lesbisk, homofil og bifil (lhb) ungdom i alderen 16–19 år oppgir en større grad av psykiske helseutfordringer enn heterofil ungdom (Andersen og Malterud 2013). Undersøkelsen viste også at blant lhb-personer rapporterte de yngste informantene om klart dårligere psykisk helse enn de eldre informantene.

Gruppen bifile kvinner i alderen 16 til 19 år kom aller dårligst ut. Til tross for at flere lhb-ungdom forteller om psykiske helseutfordringer sammenlignet med heterofil ungdom, har de fleste i disse gruppene god psykisk helse. Les mer om psykisk helse blant lhb-personer.

Psykolog- og psykiaterkonsultasjoner

Konsultert psykolog siste år

Andel personer 16-24 år som har konsultert psykolog siste 12 mnd. 1998-2015.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 11201

Andel personer 16-24 år som har konsultert psykolog siste 12 mnd. 1998-2015.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, tabell 11201

Statistikken er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og blir med dette den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Det har vært en tydelig økning i andelen kvinner mellom 16 og 24 år som oppgir å ha konsultert psykolog siste 12 måneder. Fra 1998 til 2015 har andelen jenter økt fra 4 % til 14 %. Vi vet ikke i hvilken grad økningen henger sammen med økt tilgjengelighet til tjenestene, økt bevissthet om psykisk helse for unge eller reell økning i psykiske vansker.

Konsultert psykolog eller psykiater, etter sosioøkonomisk status

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som har konsultert psykolog eller psykiater i løpet av det siste året, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som har konsultert psykolog eller psykiater i løpet av det siste året, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33.

Ungdata-undersøkelsen viser også at en større andel jenter enn gutter har oppsøkt psykolog eller psykiater i løpet av det siste året. I tillegg har en større andel ungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn enn de fra høyere kår brukt disse tjenestene.

Blant jenter med lavest sosioøkonomisk status har 15 % oppsøkt psykolog eller psykiater det siste året, sammenlignet med 11 % blant de med høyest sosioøkonomisk status. For gutter er andelene henholdsvis 8 % og 6 %. 

Psykisk helsevern for barn og unge

I 2016 fikk omtrent 55 500 barn og unge behandling i psykisk helsevern i Norge, noe som tilsvarer omtrent 5 % av alle barn og unge under 18 år (Helsedirektoratet 2017). Dette er en tilsvarende andel av barnebefolkningen som tidligere år.

Gutter henvises på grunn av mistanke om atferdsforstyrrelse

Atferdsforstyrrelser utgjør sammen med ADHD den største gruppen av henvendelser til psykisk helsevern for barn under 13 år. Blant barn og unge over 13 år er mistanke om depresjon den vanligste henvisningsgrunnen.

De største pasientgruppene er gutter i aldersgruppen 7–12 år (23 %) og jenter over 16 år (19 %). Det er altså flest gutter i psykisk helsevern i de yngste aldersgruppene, mens blant ungdommer over 16 år er det flest jenter.

Spiseforstyrrelser blant barn og unge

Det er sjelden barn har spiseforstyrrelser  . Denne typen lidelser er i hovedsak knyttet til ungdomsalder og ung voksenalder.

Spiseforstyrrelser mest vanlig blant unge kvinner

Spiseforstyrrelser er mye vanligere blant kvinner enn blant menn. Om lag 9 av 10 som får diagnose og behandling for anoreksi eller bulimi, er kvinner. Når det gjelder forekomst av overspisningslidelser er det langt mindre kjønnsforskjeller (Folkehelseinstituttet 2016).

Usikre tall på forekomst

Det finnes ikke sikre tall som viser forekomst av spiseforstyrrelser blant barn og unge i Norge. Totalt i befolkningen anslås det at 0,3 % har anoreksi og 2 % bulimi (Folkehelseinstituttet 2016).

Les om barn og unges kroppsvekt i vår artikkel om overvekt og undervekt.

Søvnproblemer

Det er en økende bekymring blant forskere og myndigheter for barn og unges søvnproblemer. Søvnproblemer er utbredt i alle aldersgrupper i barne- og ungdomsbefolkningen.

Søvnproblemer utbredt i alle aldersgrupper

Hyppige oppvåkninger om natten er svært vanlig blant småbarn (Hysing 2014), og 1 av 5 førskolebarn har en diagnostiserbar søvnvanske (Steinbekk 2013). Insomni er også utbredt hos ungdom. Hver fjerde ungdom tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for insomni (Hysing, 2013). At søvnproblemer blant ungdom er utbredt bekreftes i Ungdata-undersøkelsen der 1 av 4 elever på ungdomsskolen, og nærmere 1 av 3 elever på videregående, oppgir at de har hatt søvnproblemer i løpet av siste uke (NOVA 2017).

Unge i alderen 16–19 år sover i snitt 2 timer mindre (6,25 timer) enn det de selv mener at de trenger (8,35 timer) (Hysing 2013). Søvnvansker øker risikoen for utvikling av helseplager og senere frafall i arbeidslivet.

Bruk av elektroniske medier påvirker søvnen negativt

Nyere forskning viser at ungdommers gjennomsnittlige tid til søvn forkortes i takt med at de bruker mer tid på mobiltelefon og PC før leggetid (Hysing et al. 2015). Tenåringer som bruker mer enn 4 timer foran skjermer etter skoletid, har mer enn 3,5 ganger forhøyet risiko for å sove mindre enn 5 timer om natten.

Kilder

Andersen N. & Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. (Uni Helse Allmennmedisinsk forskningsenhet, Rapport, 2013) Bergen: Uni Helse.

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Folkehelseinstitutttet (2016). Faktaark om spiseforstyrrelser

Folkehelseinstituttet (2016). Spiseforstyrrelser – fakta om anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Folkehelseinstituttet (2015). ADHD – Faktaark.

Folkehelseinstituttet (2015). Psykiske lidelser hos barn og unge.

Folkehelseinstituttet (2013). Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge:
Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak
. (FHI Rapport nr. 4, 2013). Oslo: Folkehelseinstituttet.

Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M. B., ... & Gillberg, C. (2007). Psychiatric disorders in Norwegian 8-to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46(4), 438-447.

Helsedirektoratet (2017). Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2016. Norsk pasientregister. Oslo: Helsedirektoratet

Holsen (2009) Depressive symptomer i ungdomstida. Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk

Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2015). Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. BMJ open, 5(1), e006748.

Hysing, M., Harvey, A. G., Torgersen, L., Ystrom, E., Reichborn-Kjennerud, T., & Sivertsen, B. (2014). Trajectories and predictors of nocturnal awakenings and sleep duration in infants. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 35(5), 309-316.

Hysing M., Pallesen S., Stomark K.M., Lundervold A.J., & Sivertsen B. (2013). Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of sleep research, 22(5), 549-556

Kvalem I.L. & Wichstrøm L. (2007) Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

NOVA (2017) Ungdata 2017. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring.

SSB/Helseforhold, levekårsundersøkelsen. Tabell 11201. 

Steinsbekk, S., Berg-Nielsen, T. S., & Wichstrøm, L. (2013). Sleep disorders in preschoolers: prevalence and comorbidity with psychiatric symptoms. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 34(9), 633-641.

Wichstrøm, L., Berg-Nielsen, T. S., Angold, A., Egger, H. L., Solheim, E., & Sveen, T. H. (2012). Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of Child Psychology and Psychiatry and allied disciplines, 53(6), 695-705.