Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling, og har positive ringvirkninger for både fysisk og psykisk helse. Å være tilstrekkelig fysisk aktiv i oppveksten forebygger sykdommer og plager både i barndommen og senere i livet.

Hovedpunkter

90 % av 6-åringene er i fysisk aktivitet minst 60 minutter daglig.

Barn er mer fysisk aktive enn ungdommer.

Om lag 8 av 10 elever på ungdomstrinnet trener ukentlig.

Fysisk aktivitet

Barn er mer fysisk aktive enn ungdommer

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er i fysisk aktivitet   i minst 60 minutter daglig. Direktoratet har gjort målinger som viser at de fleste yngre barn oppfyller denne målsettingen, men at andelen reduseres med økende alder.

Av 6-åringene er 9 av 10 fysisk aktive i minst 60 minutter daglig, mens dette gjelder 8 av 10 9-åringer. Blant 15-åringene er det bare halvparten som oppfyller Helsedirektoratets målsetting om 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Gutter er mer fysisk aktive enn jenter i alle aldersgruppene.

Andel barn som er fysisk aktive i minst 60 minutter daglig

Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmåler blant 6-, 9- og 15-åringer. Prosentandel som oppfyller de nasjonale anbefalingene om minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. 2011

Kilde: Kolle m.fl. 2012

Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmåler blant 6-, 9- og 15-åringer. Prosentandel som oppfyller de nasjonale anbefalingene om minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. 2011

Kilde: Kolle m.fl. 2012

At gutter jevnt over er mer fysisk aktive enn jenter, bekreftes av SSBs levekårsundersøkelse, som blant annet viser gjennomsnittlig antall timer til fysisk aktivitet etter skoletid per uke (SSB/Levekårsundersøkelsen. Statistikkbanken tabell 06658).

Barn og unge sitter mer stille enn før

For mye fysisk inaktivitet kan bidra til overvekt og helseplager, både i oppveksten og senere i livet. Organisert trening har tradisjonelt vært kun en liten del av barns totale fysiske aktitivitetstid, og barndommen har for mange vært preget av uorganisert lek utendørs (Ekornrud 2012). Selv om barn ser ut til å delta i organisert trening like mye nå som tidligere, er det mye som tyder på at flere bruker mer tid til stillesittende aktiviteter (Ekornrud 2012, Vaage 2012, Seippel et al. 2011).

6-åringer er inaktive i ca. 6,5 timer pr. dag  , og dette øker til 9,5 timer for 15-åringene (Kolle et al. 2012). SSBs Levekårsundersøkelse viser også at:

  • Antall timer i fysisk aktivitet utenom skoletid er redusert for 6–9-åringene og for 10–12-åringene i perioden 2005–2012.
  • Tallet for 13–15-åringene var stabilt i samme periode, og på et lavere nivå enn for de yngre barna.

Antall timer i fysisk aktivitet utenom skoletid

Antall timer i fysisk aktivitet utenom skoletid etter alder. 6-15 år. Gjennomsnitt per uke

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 06658

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 06658

Levekårsundersøkelsen er en årlig intervjuundersøkelse om folks levekår i Norge. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå og er samordnet med undersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. Temaene som belyses er økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold.

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes derfor årlig i inntil fire eller åtte år. Intervjuene gjennomføres på telefon. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel Folkeregisteret, Lånekassen, Skatteetaten og NAV.

Les mer om Levekårsundersøkelsen her: http://www.ssb.no/innrapportering/personer-og-husholdning/lev

Her finner du ytterligere dokumentasjon om Levekårsundersøkelsen, inkludert fullstendig versjon av spørsmålene som ble stilt til respondentene: http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?node=0&submode=ddi&study=http%3A%2F%2F129.177.90.161%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FNSD2145&mode=documentation&

Fysisk aktivitet og sosioøkonomiske forhold

Helsedirektoratets undersøkelse tyder på at det er små forskjeller mellom barn som har foreldre med høy utdanning, og barn som har foreldre med lav utdanning, når det gjelder fysisk aktivitet (Kolle et al. 2012). HEVAS-undersøkelsen (Samdal m.fl. 2016) viser imidlertid at barn og unge fra familier med høy sosioøkonomisk status er mer fysisk aktive enn barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Begge undersøkelser viser videre at høy sosioøkonomisk status blant foreldre er forbundet med mer trening   blant barna.

Sosioøkonomisk status

Andel barn og unge fra 6. klasse til VG1 som rapporterer om ulike typer fysisk aktivitet. Fordelt på sosioøkonomisk status

Kilde: Samdal m.fl. 2016 (HEMIL-rapport 1/2016)
Kilde: Samdal m.fl. 2016 (HEMIL-rapport 1/2016)

Dataene i denne tabellen er hentet fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen HEVAS (Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land) som ble gjennomført i 2014. Resultatene baserer seg på et utvalg av skoleelever i norske grunn- og videregående skoler i alderen 11, 13, 15 og 16 år. Totalt elevutvalg er omtrent 4600 elever, fordelt på de ulike alderstrinnene.

Barnas sosioøkonomiske status er beregnet ut fra blant annet foreldrenes yrke, "Family Affluence Scale" og antall bøker i hjemmet. Les mer om dette i Samdal m.fl. 2016:49-50).

Rapporten det henvises til (Samdal m.fl. 2016) tar for seg følgende temaer:

  • Familiestatus

  • Fysisk aktivitet

  • Fritidsaktiviteter

  • Spisevaner, slankeatferd og tannpuss

  • Røyking, snus- og alkoholbruk

  • Subjektiv helse og velvære

  • Skoletrivsel og skolestress

  • Mobbing

  • Sosial ulikhet

    HEVAS-undersøkelsen 2013/14 ble finansiert av Helsedirektoratet, mens Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen har bidratt til finansiering av rensing av data.

Glede og mestring bidrar til økt fysisk aktivitet

Flere faktorer ser ut til å påvirke barn og unges fysiske aktivitetsnivå. Opplevd støtte fra venner og foreldre (for de minste barna) bidrar til å øke aktivitetsnivået. Også grad av opplevd glede og mestring ved fysisk aktivitet ser ut til å påvirke aktivitetsnivået positivt (Kolle et al. 2012).

Tilgang til utendørs lekearealer

Utendørs lekearealer fremmer fysisk aktivitet

Tilgang til utendørs leke- og rekreasjonsareal øker barn og unges muligheter for å være fysisk aktive i oppveksten. Lek utendørs innebærer mer fysisk aktivitet enn innendørsaktiviteter, og er derfor viktig for å fremme barn og unges helse.

Barn som bor nær naturområder som innbyr til variert aktivitet, har også bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidede omgivelser. Samtidig er det slik at utnyttelsen av grøntområder faller når avstanden til boligen øker.

En rapport viser at de fleste 5–6-åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig ved lek og uorganisert aktivitet på fritida (Folkehelseinstituttet 2009). Det er derfor viktig å legge til rette for gode leke- og rekreasjonsområder der barn og unge bor og oppholder seg.

Stor variasjon i tilgangen til trygge uteområder

En større andel barn og unge har trygg tilgang   til leke- og rekreasjonsareal  og nærturterreng enn befolkningen generelt.

SSB finner en tydelig sammenheng mellom hvor tett folk bor, og hvor mange som har trygg tilgang til leke- og rekreasjonsareal. I de større tettstedene er det færre som har trygg tilgang til slike utearealer (Engelien et al. 2012). Dette er imidlertid på gjennomsnittsnivå. Ser man på de enkelte byer og tettsteder, er det store variasjoner. Det er også store fylkesvise forskjeller (Haagensen 2013).

Målsettingen om fortetting trenger altså ikke nødvendigvis stå i motsetning til målet om å gi befolkningen trygg tilgang til rekreasjonsarealer. Det vil likevel ofte være slik at presset på arealene blir større med økende fortetting, fordi det blir flere som må dele dem (Engelien et al. 2012).

Trygg tilgang til rekreasjonsareal og turterreng

Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. 2016

Kilde: SSB/Statistikkbanken. Rekreasjonsareal og nærturterreng. Tabell 09579

Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. 2016

Kilde: SSB/Statistikkbanken. Rekreasjonsareal og nærturterreng. Tabell 09579

Litt til mange eller mye til få

I enkelte byer har en stor andel av befolkningen trygg tilgang til rekreasjonsarealer, men det er mange som deler på de samme arealene. I Tromsø har for eksempel ca. 75 % av barn og unge trygg tilgang til slike arealer  , men det er 15 personer som må dele på hvert dekar. I Porsgrunn er det ca. 22 % som har denne muligheten til rekreasjon i nærmiljøet, men det er bare 3 som må dele på hvert dekar (Haagensen 2013).

Mindre lekearealer, men litt flere har fått trygg tilgang til dem

Tall fra SSB viser at leke- og rekreasjonsarealet i tettsteder ble redusert i perioden 2005–2010.

Leke- og rekreasjonsområder

Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder per 1000 innbyggere 0-20 år. 2005-2010. Dekar (1000 kvm)

Kilde: Kjelvik 2011

Kilde: Kjelvik 2011

Det er litt færre, 50 %, som har trygg tilgang til naturterreng i 2016 enn i 2013, da 53 % hadde trygg tilgang. En årsak til dette kan være økt trafikk på veier, som kan oppfattes som en hindring. Andelen som har trygg tilgang til rekreasjonsareal har økt med 1 prosentpoeng fra 2013 til 2016 (SSB 2017)

Bedre tilgang til utearealer på småsteder og i villastrøk

De som bor i små tettsteder, har bedre tilgang til nærturterreng enn til rekreasjonsareal, mens de som bor i store byer har bedre tilgang til rekreasjonsareal enn til nærturterreng. Småstedene skårer likevel jevnt over bedre enn byene på begge indikatorene.

De som bor i store boligbygg, har dårligere tilgang til både rekreasjonsareal og nærturterreng enn de som bor i småhus. Det er også slik at barn av foreldre med høy utdanning har bedre tilgang til trygge lekeområder enn barn av foreldre med lav utdanning (Kjelvik 2012).

Barn og unge som har tilgang til friluftsområder

Andel personer under 20 år som er bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, etter tettstedsstørrelse. 2016

Kilde: SSB/Statistikkbanken. Rekreasjonsareal og nærturterreng. Tabell 09581

Andel personer under 20 år som er bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, etter tettstedsstørrelse. 2016

Kilde: SSB/Statistikkbanken. Rekreasjonsareal og nærturterreng. Tabell 09581

Trening

De fleste barn og unge trener ukentlig

De fleste barn og unge driver med idrettsaktiviteter. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse trente 78 % av norske 6-10-åringer minst én gang i uka i 2013, mens 87 % av 11-15-åringene gjorde det samme. Tallene har vært stabile siden 2004.

Det er generelt små kjønnsforskjeller når det gjelder hvorvidt barn trener eller ikke. Det er imidlertid ett unntak: Det er flere gutter (7%) enn jenter (2%) blant 11-15-åringene som aldri trener eller mosjonerer.

Andel barn som trener

Andel barn som trener eller aldri trener. Etter alder. 2013.

Kilde: SSB/levekårsundersøkelsen. Tabell 05782

Andel barn som trener eller aldri trener. Etter alder. 2013.

Kilde: SSB/levekårsundersøkelsen. Tabell 05782

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser også at de fleste unge driver med treningsaktiviteter. På ungdomstrinnet er det om lag 83 % som oppgir at de trener ukentlig. Andelen som trener minst én gang i uka synker noe i løpet av tenårene, og på videregående er det 75 % som oppgir at de trener ukentlig (Bakken 2018). Som det fremkommer i tabellen under er det små kjønnsforskjeller i trening på de ulike klassetrinnene.

Andel ungdom som trener

Andel ungdom som trener ukentlig fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel ungdom som trener ukentlig fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen.

Nedgang i andel ungdom som trener

Om lag 3 av 4 ungdommer i alderen 16–24 år trener ukentlig, hvilket er omtrent like mange som i 2002. Andelen som trener ukentlig, har like fullt gått ned med ti prosentpoeng fra 2012 til 2015. 11 % svarer at de aldri mosjonerer, hvilket er en tydelig økning fra 6 % i 2012.

Andelen 16-24-åringer som trener ukentlig

Andel menn og kvinner 16-24 år som mosjonerer ukentlig eller oftere. 1998-2015.

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, helseforhold, tabell 06181

Andel menn og kvinner 16-24 år som mosjonerer ukentlig eller oftere. 1998-2015

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, helseforhold, tabell 06181

Levekårsundersøkelsen er en årlig intervjuundersøkelse om folks levekår i Norge. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå og er samordnet med undersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. Temaene som belyses er økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold.

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes derfor årlig i inntil fire eller åtte år. Intervjuene gjennomføres på telefon. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel Folkeregisteret, Lånekassen, Skatteetaten og NAV.

Les mer om Levekårsundersøkelsen her: http://www.ssb.no/innrapportering/personer-og-husholdning/lev

Her finner du ytterligere dokumentasjon om Levekårsundersøkelsen, inkludert fullstendig versjon av spørsmålene som ble stilt til respondentene: http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?node=0&submode=ddi&study=http%3A%2F%2F129.177.90.161%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FNSD2145&mode=documentation&

Trening på ulike arenaer

Ungdata-undersøkelsen viser at mye av treningen flyttes fra idrettslagene til treningssentrene i løpet av ungdomstiden. Over halvparten av 8. klassinger trener i idrettslag, men andelen synker med alderen (Bakken 2017). Derimot øker andelen som trener på treningssenter med alderen. I VG3 trener nesten halvparten på treningsstudio minst én gang i uka. Når det gjelder egentrening reduseres andelen noe i løpet av ungdomsårene.

Trening på ulike arenaer

Andel jenter og gutter på ulike klassetrinn som trener på ulike arenaer. 2016.

Kilde: Bakken 2017

Andel jenter og gutter på ulike klassetrinn som trener på ulike arenaer. 2016.

Kilde: Bakken 2017

Datagrunnlaget

Tallene i figuren er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2015-2017. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2017 har 439.200 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 405 kommuner, på Svalbard og på samtlige videregående skoler i ti fylkeskommuner. Ungdata er et samarbeid mellom syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet og forskningsinstitusjonen NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen.

Små kjønnsforskjeller i trening

Tradisjonelt har det vært betydelige kjønnsforskjeller i trening, særlig i idrettslagene der gutter har vært i flertall. Mens forskjellene på ungdomstrinnet er små, er det på videregående langt flere gutter enn jenter som trener i idrettslag. Flere undersøkelser tyder imidlertid på at kjønnsforskjellene i trening er blitt mindre (Seippel et al. 2011, Levekårsundersøkelsen 2015, Bakken 2017). En tendens de siste årene er at flere jenter trener på andre arenaer utenfor idrettslagene, noe som gjør at det samlet sett er små kjønnsforskjeller i trening (Bakken 2017).

Minoritetsgutter like aktive som majoritetsguttene

Det er små forskjeller i treningsvanene til gutter med etnisk minoritetsbakgrunn og gutter med majoritetsbakgrunn. Ung i Norge-undersøkelsene tyder imidlertid på at jenter med minoritetsbakgrunn er underrepresentert når det gjelder trening i idrettslag.

Mens 42 % av majoritetsjentene oppga å ha trent i idrettslag siste uke, gjaldt det samme bare 23 % av minoritetsjentene. Forskjellen mellom majoritetsjenter og minoritetsjenter er mindre når det gjelder egentrening og trening i treningssenter, men også der trener majoritetsjentene noe mer (Seippel et al. 2011).

Foreldrenes inntekt og utdanning påvirker barnas treningsvaner

Barns treningsvaner varierer med inntekten til foreldrene. SSB har delt husholdningene som deltok i Levekårsundersøkelsen 2007, inn i 4 grupper ut fra samlet inntekt. Av barna fra gruppa med lavest inntekt, var det 13 % som aldri trente, mens det var 4 % fra gruppa med høyest inntekt som aldri trente (Kjelvik 2011).

Barnas treningsvaner har også sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Andelen barn som aldri trener, er 9 % når foreldrenes høyeste utdannings er grunnskole eller videregående skole. 5 % av barn som har foreldre med høyere utdanning, trener aldri (Kjelvik 2011).

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017. (NOVA rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Ekornrud, T (2012). Fysisk aktivitet blant barn og unge. Er barn og unge blitt mindre fysisk aktive? Samfunnsspeilet 26(3) 45-52. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Engelien, E., & Steinnes, M. (2012). Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i
tettsteder
.
(SSB Rapport nr. 28, 2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå 

Folkehelseinstituttet (2009). Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase. (FHI Rapport nr. 2, 2009) Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Haagensen, T. (2013). Bymiljø – indikator for miljøutviklingen. Samfunnsspeilet 27(1) 25-30. 

Haagensen, T. (2012). Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i «Framtidens byer». (SSB Rapporter nr. 27, 2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå . 

Kjelvik, J. (red.) (2011). Barn og unges miljø og helse. (SSB Rapporter nr.12, 2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Kolle, E., Stokke, J. S., Hansen, B. H., & Anderssen, S. (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet.

NOVA (2016)  Ungdata 2016. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 8, 2016). Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring. 

Samdal, Oddrun, Frida K.S. Mathisen, Torbjørn Torsheim, Åse Røssing Diseth, Anne-Siri Fismen, Torill Larsen, Bente Wold og Elisabeth Årdal (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land." (HEMIL-rapport 1/2016). HEMIL-senteret. Universitetet i Bergen.

Seippel, Ø., Strandbu, Å., & Sletten, M. A. (2011). Ungdom og trening. Endringer over tid og sosiale skillelinjer. (NOVA Rapport nr. 3, 2011). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Sivesind, K. H. (2012). Hvilken betydning har personlig bakgrunn og økonomi for barn og unges medlemskap i frivillige organisasjoner? Artikkel i Enjolras B., (red.) 2012. Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. (Rapport nr. 4, 2012, s. 10-25). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivilling sektor.

Statistisk sentralbyrå (2017). Flere har tilgang til rekreasjonsareal. Oslo: Statistisk sentralbyrå

Vaage, O. F. (2012). Tidene skifter – Tidsbruk 1971-2010, Statistiske analyser. Oslo: Statistisk sentralbyrå.