Barn og unges mediebruk har endret seg svært mye de senere årene. Barna bruker nye og andre medier, de sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har økt kraftig. De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling og læring, men også nye utfordringer. Barn og unge er eksempelvis i økende grad utsatt for mobbing og diskriminering på nett.

Hovedpunkter

Barn og unge er mer hjemme enn tidligere, men har mye kontakt med hverandre på sosiale medier.

9-15-åringer bruker i snitt to timer på internett per dag

4 av 10 av 16-årige jenter har det siste året blitt utsatt for uønskede seksuelle kommentarer på nett.

Tidsbruk til medier og andre aktiviteter

Barn og unge fra 9 til 16 år bruker fremdeles mye tid sammen med venner og familie. Like fullt bruker barn i denne aldersgruppen nesten like mye tid på internett som på å treffe venner (Medietilsynet 2016). Samtidig bruker man mye tid på sosiale medier og andre typer medier. Bruken av internett øker med alder. 15–16-åringer bruker i snitt over 3,5 timer per døgn på nettet.

Tid brukt foran skjerm

Tid som brukes foran skjerm, utenom skolen, fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som bruker minst én time daglig på sosiale medier fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som bruker minst én time daglig på elektroniske spill fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2016

Kilde: Bakken 2017

Tid som brukes foran skjerm, utenom skolen, fordelt etter skolenivå. 2017

Andel som bruker minst én time daglig på sosiale medier fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Andel som bruker minst én time daglig på elektroniske spill fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2016

Kilde: Bakken 2017, 2018

Datagrunnlaget

Statistikken i fane 1 og 2 er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018, mens statistikken i fane 3 er hentet fra Ungdata-undersøkelser i perioden 2015-2017. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen.

Om lag 3 av 10 ungdommer bruker mer enn 4 timer foran en skjerm hver dag, utenom skoletiden. Tiden som brukes til skjermaktiviteter øker i løpet av ungdomstiden. Videre er det forskjell på hva gutter og jenter bruker tiden foran skjermer til. Gutter spiller mer enn jenter, mens jenter er mer aktive i sosiale medier enn gutter (Bakken 2017, 2018).

Internett, mobiltelefon og sosiale medier

Informasjonsmengden på internett er enorm, og mulighetene for å være sosial uavhengig av sted skaper både muligheter og farer. Det er derfor viktig at barn og unge fra tidlig alder får god opplæring i hvordan man bruker internett på en trygg og hensiktsmessig måte.

Nesten alle unge mellom 9 og 16 år oppgir i en stor undersøkelse at de har lært hvordan de skal bruke internett fornuftig (Medietilsynet 2016). De yngste barna ønsker at opplæringen skal komme fra skolen eller foreldrene. Andelen som ønsker å lære om nettvett fra andre kanaler, øker med alderen.

Samtidig er bruk av Internett en klar kilde til konflikt og uenighet mellom foreldre og barn. 23 % av 9–16-åringer svarer at de er uenige med foreldrene om hva de skal få lov til å gjøre på internett, mens 44 % rapporterer om uenighet knyttet til tidsbruk på internett (Medietilsynet 2016).

Ungdom og sosiale medier

Andel ungdom 8. trinn-VG3 som har brukt størstedelen av kvelden minst seks ganger i løpet av siste uke på å være sosial på nett eller mobil (snakket, chattet e.l.), etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som sier at foreldrene deres har laget regler for hvordan de kan bruke sosiale medier, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som sier at foreldrene deres kjenner til hvilke sosiale medier de er aktive på, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8. trinn-VG3 som har brukt størstedelen av kvelden minst seks ganger i løpet av siste uke på å være sosial på nett eller mobil (snakket, chattet e.l.), etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som sier at foreldrene deres har laget regler for hvordan de kan bruke sosiale medier, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som sier at foreldrene deres kjenner til hvilke sosiale medier de er aktive på, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

Spørsmålene om foreldres regler og kjennskap til ungdoms bruk av sosiale medier ble stilt i 83 kommuner og en fylkeskommune, mens spørsmålet om tidsbruk av sosiale medier er en del av Ungdatas standard spørsmålsbatteri. 

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Jenter bruker mye tid på sosiale medier

Barn og unges tidsbruk beveger seg mer i retning av mediebruk i hjemmet, og bort fra det å være sammen med andre utenfor hjemmet. Dette betyr imidlertid ikke at unge har svakere sosiale relasjoner enn tidligere, eller at de isolerer seg fra andre.

Mye av tiden som går med til medier, brukes på sosiale medier. Jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter gjør, og særlig jenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn bruker mye tid på dette. Statistikken viser at 51 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status bruker mesteparten av kvelden minst seks dager i uken på sosiale medier. Det er imidlertid viktig å bemerke at tiden som brukes på sosiale medier ofte kombineres med andre aktiviteter.

Foreldres sosioøkonomiske status henger sammen med regler og kjennskap til barnas sosiale medier

En større andel jenter enn gutter sier at foreldrene deres har laget regler for hvordan de kan bruke sosiale medier, og foreldrene deres vet i større grad hvilke sosiale medier de er aktive på. 

Foreldres større kjennskap og regler til jenters bruk av sosiale medier gjelder for alle sosioøkonomiske bakgrunner, men en større andel foreldre med høy sosioøkonomisk status setter regler for og kjenner til barnas bruk av disse mediene. Mens 33 % - 40 % av jenter sier at foreldrene deres har regler for bruk av sosiale medier gjelder dette mellom 26 % og 28 % av gutter. 69 % - 81 % av jenter sier at foreldrene deres vet hvilke sosiale medier de er aktive på, og det samme gjelder 59 % - 68 % av gutter.

Tidsbruk på internett

Minutter brukt til Internett en gjennomsnittsdag, etter alder. 2006-2017

Kilde: SSB/Norsk mediebarometer, tabell 04519

Minutter brukt til Internett en gjennomsnittsdag, etter alder. 2006-2017

Kilde: SSB/Norsk mediebarometer, tabell 04519

9-15-åringer bruker to timer på internett per dag

I 2006 brukte en gjennomsnittlig 16–24-åring litt over 1,5 time per dag på nettet. I 2017 var nettbruken steget til over 4 timer. Dette er langt mer enn gjennomsnittet i befolkningen. Bruken blant 9-15-åringer har økt fra 45 minutter i 2006 til litt over 2 timer per dag i 2017.

En konsekvens av den økte internettbruken er at internett overtar funksjoner som tidligere var forbeholdt andre medier. Eksempelvis har internett nå passert TV som den primære nyhetskilden for barn i alderen 9-16 år. 37 % av barn i denne aldersgruppen leser daglig nyheter på nett (Medietilsynet 2016).

Smarttelefoner og nye mobilvaner

91 % av alle barn og unge mellom 9 og 16 år har i dag har en smarttelefon. Kun 3 % svarer at de ikke har tilgang til mobil i det hele tatt. Særlig blant de yngste barna (9-11 år) har andelen med smarttelefon økt kraftig de siste årene, fra 1 av 2 i 2012 til 4 av 5 i 2016 (Medietilsynet 2016).

Bruken av mobiltelefon har endret seg i takt med denne utviklingen. Barn og unge bruker i dag mobiltelefoner til langt mer enn å ringe og sende tekstmeldinger. Mobilene fungerer også som spillkonsoll, kamera, informasjonskilde og musikkspiller. Blant 9-16 åringer oppgir 80 % at de bruker mobilen til å ta og dele bilder mens 71 % bruker mobilen til sosiale medier (Medietilsynet 2016).

Mobbing via mobiltelefon og internett

Til tross for at mobilen er det verktøyet barn og unge bruker mest, er det mobilbruken foreldrene selv oppgir at de snakker minst med barna om (Medietilsynet 2016). Med smarttelefonen oppstår nye muligheter til kommunikasjon, underholdning og læring, men medaljen har også en bakside:

Blant 9–16-åringer har om lag 1 av 4 opplevd at noen har mobbet eller oppført seg dårlig mot dem på internett eller via mobiltelefonen i løpet av det siste året. Andelen er høyest blant ungdom i alderen 15-16 år.

Videre oppgir 2 av 10 at de har blitt sinte eller lei seg fordi noen har lagt ut bilder på nettet. Her er andelen langt høyere for de eldre jentene – hele 45 % av jentene i alderen 15–16 år har hatt slike negative opplevelser, hvilket er en klar økning fra 2014 (Medietilsynet 2014, 2016). Kun 19 % av guttene i samme alder har hatt samme negative opplevelse.

Nakenbilder og seksuelle kommentarer

Sosiale medier fører med seg nye muligheter til å komme i kontakt med andre på nettet, også mennesker man ikke kjenner fra før og har møtt fysisk. Gjennom bildedelings- og chattetjenester blir barn og ungdom eksponert i langt større grad enn tidligere. Dette kan for noen resultere i uønskede eller ubehagelige kommentarer fra andre på nettet.

18 % av barn og unge i alderen 13-18 år har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer  på internett i løpet av det siste året (Medietilsynet 2018). Jenter er klart mest utsatt, og tendensen øker med alderen. Blant jenter på 16 år har 34 %  fått uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året.

Uønskede seksuelle kommentarer på internett

Prosentandel av gutter og jenter som i løpet av siste år har fått uønskede seksuelle kommentarer på internett (13–18-åringer). 2017.

Kilde: Medietilsynet - Barn og medier 2018
Kilde: Medietilsynet - Barn og medier 2018

Uønskede seksuelle kommentarer = kommentarer som kan handle om kropp og utseende, og som oppleves som sårende, ubehagelig eller truende.

Data er hentet fra Medietilsynets rapport "Barn og medier 2018". 4 805 barn og unge, og 2 171 foreldre er blitt stilt spørsmål innen temaene mediehverdag, mobbing og trusler, seksualitet på nett, IKT i skolen, sosiale medier med mer.

Barn som utsettes for uønskede seksuelle kommentarer, reagerer i økende grad negativt på dette. I aldersgruppen 13-16 år syntes 46 % at dette var ekkelt. Andelen blant jenter var 56 %, mens 19 % av guttene syntes det var ekkelt. Av de som opplevde uønskede seksuelle kommentarer blokkerte 59 % av jentene personen, mot 25 % av guttene. 32 % av de som ble utsatt for uønskede seksuelle kommentarer, fortalte om dette til en venn eller søsken, og 8 % fortalte om det til foreldre eller andre voksne. Det var flere jenter enn gutter som fortalte om hendelsen til andre.

Det har vært en klar økning i andelen 15-16-åringer som reagerer negativt på uønskede seksuelle kommentarer sammenlignet med 2016. Blant 13-14-åringer har det vært mindre endringer (Medietilsynet 2018).

Bildedelingstjenester som Snapchat har ført til at flere barn og unge i alderen 13-18 år sender nakenbilder av seg selv. Ofte er disse ment for en bestemt mottaker. Likevel er det en risiko for at slike bilder havner på avveie, og at de blir tilgjengelige for fremmede eller personer de ikke var ment for (se UNG.no sine sider om temaet). I 2017 oppga 13 % av barn og unge mellom 13 og 18 år at de hadde sendt nakenbilde(r) i løpet av det siste året). Av jentene er andelen som har sendt slike bilder høyest blant de på 15 år (20 %), mens for guttene er andelen høyest blant de på 18 år (25 %).

Blant jentene var det vanligst å sende nakenbilde(r) til kjæresten sin eller til en guttevenn. Mens guttene langt sjeldnere sendte nakenbilder til kjæresten sin, var det forholdsvis vanlig å sende slike bilder til en jentevenn. En høyere andel jenter enn gutter har sendt nakenbilde(r) til en bekjent, og/eller til en person de kun kjente fra nettet.

Av de som hadde sendt nakenbilde(r) svarte 30 % av jentene at de følte seg presset noen ganger, mot bare 6 % av guttene (Medietilsynet 2018).

Nakenbilder

Prosentandel av gutter og jenter som har sendt nakenbilder av seg selv i løpet av det siste året (13–18-åringer). 2017.

Kilde: Medietilsynet - Barn og medier 2018

Mottaker av nakenbilde(r). Prosenter av gutter og jenter som har sendt nakenbilder i løpet av siste år (13-18 åringer). 2017.

Kilde: Medietilsynet - Barn og medier 2018

Andel som følte seg presset til å sende nakenbilde(r). Prosenter av gutter og jenter som har sendt nakenbilder i løpet av siste år (13-18-åringer). 2017.

Kilde: Medietilsynet - Barn og medier 2018

Prosentandel av gutter og jenter som har sendt nakenbilder av seg selv i løpet av det siste året (13–18-åringer). 2017.

Mottaker av nakenbilde(r). Prosenter av gutter og jenter som har sendt nakenbilder i løpet av siste år (13-18 åringer). 2017.

Andel som følte seg presset til å sende nakenbilde(r). Prosenter av gutter og jenter som har sendt nakenbilder i løpet av siste år (13-18-åringer). 2017.

Kilde: Medietilsynet - Barn og medier 2018

Data er hentet fra Medietilsynets rapport "Barn og medier 2018". 4 805 barn og unge, og 2 171 foreldre er blitt stilt spørsmål innen temaene mediehverdag, mobbing og trusler, seksualitet på nett, IKT i skolen, sosiale medier med mer.

TV

Mediemangfoldet i dag gjør at barn og unge i langt mindre grad enn tidligere ser på vanlig TV. Nettbrett, PC, mobiltelefon og ulike strømmetjenester gjør at valgmulighetene for underholdning og informasjon er større.

Samtidig har nesten halvparten av unge fra 9–16 år tilgang til TV på sitt eget rom, og nesten alle har tilgang til TV generelt sett (Medietilsynet 2014:24).

Tidsbruk til TV

Minutter brukt til TV-titting en gjennomsnittsdag. Personer mellom 9 og 24 år. 1991-2017

Kilde: SSB/Norsk mediebarometer, tabell 04517

Minutter brukt til TV-titting en gjennomsnittsdag. Personer mellom 9 og 24 år. 1991-2017

Kilde: SSB/Norsk mediebarometer, tabell 04517

Klar nedgang i TV-titting

Unge mellom 16 og 24 år ser langt mindre på TV enn for bare et par år siden. Det har også vært en nedgang blant 9-15-åringene.

Internett har passert TV som den mest brukte kilden til nyheter for barn og unge mellom 9 og 16 år. Av alle barn og unge i denne aldersgruppa ser 27 % på nyheter på TV daglig, mens 37 % daglig leser nyheter på nettet (Medietilsynet 2016). Les mer i vår artikkel Informasjonskilder for politikk.

Digitale spill

Digitale spill spilles i dag på mange ulike plattformer, som PC, spillkonsoller, mobil og nettbrett. Spillene er av svært ulik karakter. Noen spill krever høy grad av sosialisering – enten gjennom samvær i hjemmet eller over nettet – mens andre spill har læring og utvikling som viktige komponenter.

Foreldrene vet mer om barnas spilling

Siden 2003 har det vært en økning i andelen barn og unge som svarer at foreldrene vet mye om spillene de spiller. Det er også færre som oppgir at foreldrene ikke vet noe om spillene. 42 % av barn i alderen 9-16 oppgir at foreldrene vet mye om spillene de spiller. Andelen blir lavere med alderen, og er dessuten lavere for jenter enn for gutter.

Samtidig har 22 % av barn fra 9–11 år spilt spill med 18-års aldersgrense (Medietilsynet 2016). Andelen er klart høyest blant gutter.

Sosiale onlinespill

Andel ungdom 8. trinn-VG3 som har brukt størstedelen av kvelden minst 6 ganger i løpet av siste uke på å spille onlinespill med andre. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8. trinn-VG3 som har brukt størstedelen av kvelden minst 6 ganger i løpet av siste uke på å spille onlinespill med andre. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

Gutter bruker mer tid på sosiale onlinespill enn jenter

96 % av guttene og 76 % av jentene i aldersgruppen 9-16 år spiller dataspill. Jenters spilling har økt mer enn gutters spilling de senere årene (Medietilsynet 2016).

Ungdata-undersøkelsen viser at gutter i større grad enn jenter er sosiale gjennom onlinespill. 1 av 4 gutter i 10. klasse har brukt størstedelen av kvelden minst seks kvelder i løpet av den siste uken på å spille onlinespill med andre, mens 3 % av jenter på samme klassetrinn sier det samme. Gutters tidsbruk på sosiale onlinespill avtar noe i løpet av videregående skole. 

Bøker

Det er tydelige tegn på at ungdommer og unge voksne i mindre grad enn før leser bøker. Dette fremkommer av både SSBs mediebarometer og Medietilsynets undersøkelser.

Bøker

Andel som leser bøker en gjennomsnittsdag. Aldersfordelt. 1991-2017

Kilde: SSB/Norsk Mediebarometer, tabell 04501

Andel som leser bøker en gjennomsnittsdag. Aldersfordelt. 1991-2017

Kilde: SSB/Norsk Mediebarometer, tabell 04501

Færre ungdommer leser bøker enn tidligere

Andelen barn og unge i alderen 9–15 år som leser bøker, har variert ganske mye i perioden 1991–2017. I 2017 leste 35 % av 9–15-åringene i en bok på en gjennomsnittsdag. Andelen var 31 % i 1991, men den har variert mye i mellomtiden.

For de eldre ungdommene og unge voksne har imidlertid trenden vært klart nedadgående siden begynnelsen av 1990-tallet. I 1991 leste 28 % unge i alderen 16–24 år bøker på en gjennomsnittsdag. I 2017 var andelen sunket til 15 %.

I ungdomsbefolkningen er det også tydelige kjønnsforskjeller. 28 % av gutter i alderen 15–16 år leser aldri bøker en gjennomsnittsdag. Blant jenter i samme aldersgruppe er andelen 19 % (Medietilsynet 2014).

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A. (2017). Ungdata. Nasjonale resultater 2017. (NOVA rapport nr. 10, 2017). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, Anders, Lars Roar Frøyland og Mira Aaboen Sletten (2016): Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (NOVA Rapport nr. 3, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Medietilsynet (2018). Barn og medier 2018. Barn og unges (9-18 år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Medietilsynet (2016). Barn og medier 2016. Barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014. Barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Statistisk sentralbyrå (2015). Norsk mediebarometer, 2017. Tabell 04519, 04517 og 04501. Oslo: Statistisk sentralbyrå