De fleste barn og unge i Norge har gode og nære relasjoner til familie og venner. De har både godt forhold til foreldrene, nære og fortrolige venner, og noen å være sammen med i fritiden. Likevel er det mange, særlig jenter, som opplever ensomhet.

Hovedpunkter

7 av 10 ungdommer er svært fornøyd med foreldrene sine.

9 av 10 ungdommer mellom 13 og 16 år har minst én fortrolig venn.

Jenter plages mer av ensomhet enn gutter.

Relasjoner til foreldre

Foreldre legger grunnlaget for barnas gode relasjoner til andre

Foreldre er for de aller fleste barn de viktigste personene i livet – og dette varer til de er langt opp i ungdomsåra. Foreldrerelasjonen er også fundamental fordi foreldrene på mange måter legger grunnlaget for barnas muligheter til å etablere gode relasjoner til andre.

Forskning viser at barn som får dekket behovene sine og opplever trygghet i samspillet med foreldrene, oftere vil ha positive sosiale relasjoner både til andre barn og til andre voksne. Det er sammenheng mellom popularitet blant jevnaldrende og en oppdragelsespraksis med mye varme og lite kritikk, devaluering og kontroll fra foreldrene (Nordahl et al. 2013).

Flertallet av ungdom er fornøyd med foreldrene

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at rundt 70 % av unge er svært fornøyd med foreldrene sine. Det er små forskjeller mellom jenter og gutter, og mellom ulike klassetrinn. Andelen som er misfornøyd med foreldrene sine er ca. 10 % på ungdomstrinnet og videregående (Bakken 2018).

Hvor fornøyd er ungdom med foreldrene?

Andel som er fornøyd og misfornøyd med foreldrene fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som er fornøyd og misfornøyd med foreldrene fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Høy tillit mellom foreldre og barn

Dagens foreldre er svært involvert i barnas liv. De er mer involvert både i barnas skolearbeid, fritidsaktiviteter og vennskapsforhold nå enn tidligere (Øia & Vestel 2014).

Det er generelt høy tillit mellom foreldre og barn. Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom flest opplever at foreldrene er godt orientert om hvor de er på fritida, og hvem de er sammen med. Det er litt flere jenter enn gutter som opplever at foreldre har oversikt. Videre er det flere yngre enn eldre ungdom som opplever dette. Gjennom ungdomstiden er det likevel et stort flertall som oppgir at foreldrene har god kjennskap til vennene deres og hva de gjør i fritiden (Bakken 2018).

Ungdoms relasjon til foreldre

Andel som opplever at foreldrene har god oversikt over ungdommenes venner og fritid, fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som opplever at foreldrene har god oversikt over ungdommenes venner og fritid, fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen.

Relasjoner mellom foreldre og barn kan påvirkes av sosioøkonomisk status

Ungdata-undersøkelsen viser at barns opplevelse av foreldrenes emosjonellse støtte påvirkes av sosioøkonomisk status, særlig i forhold til ros. 92 % av gutter og 93 % av jenter med høyest sosioøkonomisk status opplever at foreldrene roser dem ofte, mens andelene for gutter og jenter med lavest sosioøkonomisk status er henholdsvis 83 % og 78 %. 

Jenter med lav sosioøkonomisk status er særlig utsatt for kritikk fra foreldrene

Mens sosioøkonomisk status ikke synes å påvirke kritikk fra foreldre mot gutter, har sosial status betydning for jenter. 18 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status sier at foreldrene deres ofte forteller dem hvor dumme eller håpløse de er, mens andelen har falt til 7 % for jenter med høyest sosioøkonomisk status. 16 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status opplever at foreldrene er skuffet over dem. I følge Bakken, Frøyland og Sletten (2016) varierer ofte oppdragelse med sosioøkonomisk bakgrunn, og familier i høyere sosiale lag har ofte lavere konfliktnivå enn andre familier. 

Ungdoms relasjon til foreldre, etter foreldrenes sosioøkonomiske status

Andel gutter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten, 2016

Andel jenter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten, 2016

Andel gutter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten, 2016

Andel jenter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten, 2016

Andel gutter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel jenter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel gutter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel jenter 8.trinn-10.trinn som synes påstander om foreldrene deres stemmer svært eller ganske godt, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten, 2016

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Spørsmålene brukt i disse grafene er stilt ungdom på 8.-10. trinn i 29 kommuner.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Barn av lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner

Det finnes lite forskning på barn som lever med en eller flere foreldre som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT). I den grad det finnes kunnskap, er det først og fremst studier fra andre land om barn som lever i familier med to mødre. Ut fra den forskningen som foreligger, ser ut til å være få forskjeller mellom barn med likekjønnede foreldre og barn som ikke har det, når det gjelder mental helse, sosial fungering, skoleprestasjoner og mobbing. Antagelig er det andre aspekter ved barns omsorgssituasjon som har betydning for oppveksten deres enn foreldrenes seksuelle orientering (Backe-Hansen & Fjær 2013).

Relasjoner mellom søsken

Et flertall av barn i Norge vokser opp med søsken. Hvilken påvirkning søsken har på hverandre, avhenger både av nærhet i relasjonen, hvor mye tid de tilbringer sammen, og av kjønn og aldersforskjell (Kvello 2008). Les mer i vår artikkel Barns familier.

Kvaliteten på søskenforhold varierer

I likhet med andre relasjoner varierer kvaliteten på forhold mellom søsken fra kjærlige og støttende til fiendtlige og negative. De næreste søskenrelasjonene finner man som oftest mellom to søstre, og de minst nære mellom to brødre. Søster–bror-relasjonen plasserer seg imellom de to (Kvello 2008).

Forholdet mellom søsken preges også av familieformen de lever i. Relasjoner preget av varme og støtte er vanligere blant helsøsken enn mellom stesøsken (Kvello 2008).

Oftere høyere konfliktnivå mellom hel- og halvsøsken enn mellom stesøsken

Når søskenforhold er fiendtlige, henger det gjerne sammen med et høyt konfliktnivå i familien de har vokst opp i, foreldrenes forskjellsbehandling av barna og en ikke-demokratisk oppdragelsesstil. Konflikter og rivalisering er oftere sterkere mellom hel- og halvsøsken enn mellom stesøsken. Stesøsken er overrepresentert i relasjoner preget av likegyldighet og nøytralitet, og i gruppen med lite kontakt med hverandre (Kvello 2008).

Barns relasjoner til besteforeldre

De fleste norske barn har i dag én eller flere besteforeldre i live. En tredjedel av barn mellom 10 og 12 år ser minst en av besteforeldrene sine ukentlig, en tredjedel månedlig og en tredjedel et par ganger i året (hioa.no 2015). Les mer i vår artikkel Barns familier.

Besteforeldre oppleves som snille og gode

For et flertall av barna representerer minst én av besteforeldrene noen som har tid til dem og setter pris på dem, og de oppleves som snille og gode. Bestemødre, og særlig mormor, har ofte nærere og mer intense relasjoner til barnebarna enn bestefedre (hioa.no 2015).

Gjensidighet i forholdet mellom besteforeldre og barnebarn

90 % av barna opplever at de har lært noe av besteforeldrene sine, og 60 % opplever at de har lært besteforeldrene sine noe. Barna opplever også en gjensidighet i støtten de gir og får fra sine besteforeldre. Mange sier for eksempel at de hjelper besteforeldrene med praktiske ting (hioa.no 2015).

Relasjoner til venner

Å ha gode venner er svært viktig for de fleste barn og unge. Det har betydning for selvbildet og for utvikling av sosial kompetanse, og beskytter mot mobbing og utestenging. Utover i ungdomstiden betyr vennskap med jevnaldrende gradvis mer og mer.

Gjennom vennskap får ungdommer også noen å være sammen med på fritida  – de kan ha det gøy sammen, og de kan utvikle seg gjennom felles opplevelser og erfaringer. Mange er mest sammen med flere venner i grupper og nettverk, mens andre har færre, men nære venner. Noen svært få mangler vennekontakt. Les mer i vår artikkel Sosialt samvær.

De fleste barn har gode venner

De aller fleste barn har gode venner på hjemstedet. Ifølge SSB har 95 % av barn i alderen 6–15 år gode venner der de bor. Resultatet varierer i liten grad med kjønn og alderstrinn.

Barn 6–15 år som har gode venner på bostedet

Andel barn i alderen 6–15 år som har gode venner på bostedet. Prosent. 2012

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 06656

Andel barn i alderen 6–15 år som har gode venner på bostedet. Prosent. 2012

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 06656

Levekårsundersøkelsen er en årlig intervjuundersøkelse om folks levekår i Norge. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå og er samordnet med undersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. Temaene som belyses, er økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold.

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes derfor årlig i inntil fire eller åtte år. Intervjuene gjennomføres på telefon. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel folkeregisteret, Lånekassen, skatteetaten og Nav.

Les mer om Levekårsundersøkelsen

Mer dokumentasjon om Levekårsundersøkelsen, inkludert fullstendig versjon av spørsmålene som ble stilt til respondentene.

Også på skolen har nesten alle barn og unge noen å være sammen med. 94 % av deltakerne i elevundersøkelsen (5. trinn–VG3) sier at de ofte eller alltid har medelever som de kan være sammen med i friminuttene (Wendelborg et al. 2014).

SSBs tidsbruksundersøkelser viser imidlertid at dagens unge bruker mindre tid på samvær med jevnaldrende enn de som var unge i 1980- og 1990-årene. Les mer i vår artikkel Sosialt samvær.

De fleste ungdommer har fortrolige venner

9 av 10 ungdommer i aldersgruppen 13–16 år oppgir i Ungdataundersøkelsen at de har minst én venn som de stoler helt på, og kan betro seg til om alt mulig, og 1 % svarer at de ikke har noen venner for tiden (NOVA 2014).

SSBs levekårsundersøkelse viser at:

  • I alderen 16–24 år er det 2 % som opplever at de ikke har noen som de kan snakke fortrolig med.
  • Tilsvarende tall i befolkningen over 16 år er 3%.
  • I 2002 var det 1 % av 16–24-åringene som opplevde dette.

Helseundersøkelsen fra 1995 viser en klar sammenheng mellom psykisk helse og fortrolige venner. De som ikke har fortrolige venner, har oftere dårlig psykisk helse enn de som har venner de kan betro seg til (Barstad 1997).

Ungdoms kontakt med venner

Andel av befolkningen med lite kontakt med venner og uten en fortrolig. 16-24 år og alle over 16 år. 2015.

*Personer med gode venner som oppgir at de er sammen med vennene sine noen ganger i året (men ikke hver måned) eller sjeldnere enn hvert år.
Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 04306

Kontakt med venner blant 16-24-åringer, og alle over 16 år. 2015.

Kilde: SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 04306

Lite vennekontakt:
Personer med gode venner som oppgir at de er sammen med vennene sine noen ganger i året (men ikke hver måned) eller sjeldnere enn hvert år.

Levekårsundersøkelsen er en årlig intervjuundersøkelse om folks levekår i Norge. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå og er samordnet med undersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. Temaene som belyses er økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold.

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes derfor årlig i inntil fire eller åtte år. Intervjuene gjennomføres på telefon. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel Folkeregisteret, Lånekassen, Skatteetaten og NAV.

Les mer om Levekårsundersøkelsen 

Mer dokumentasjon om Levekårsundersøkelsen, inkludert fullstendig versjon av spørsmålene som ble stilt til respondentene.

Svært få ungdommer har lite kontakt med venner

2 % av ungdommer i alderen 16–24 år oppgir å ha lite kontakt med vennene sine, mot 7 % for hele befolkningen over 16 år. Mens 4 % av alle over 16 år har lite kontakt med venner på telefon eller Internett, gjelder dette omtrent ingen i alderen 16–24.

Små kjønnsforskjeller for vennskap

Det er små kjønnsforskjeller blant 13–16-åringer både når det gjelder det å ha minst én fortrolig venn, og når det gjelder det å være ofte ute med venner (NOVA 2014). Blant ungdom mellom 16 og 24 år, finner SSB at det er flere gutter (4 %) enn jenter (1 %) som sier at de mangler en fortrolig venn.

Ensomhet

Til tross for at de aller fleste ungdommer både har fortrolige venner og er mye sammen med jevnaldrende, er det mange som sier at de plages av ensomhet.

Ensomhet

Andel som er veldig plaget av ensomhet fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som er veldig plaget av ensomhet fordelt etter skolenivå og kjønn. 2012-2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som er veldig plaget av ensomhet fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Andel som er veldig plaget av ensomhet fordelt etter skolenivå og kjønn. 2012-2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Flere unge rapporterer om ensomhet

Til tross for at de aller fleste ungdommer har mye kontakt med venner, er det en økende andel blant både gutter og jenter som opplever ensomhet på både ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det er klare kjønnsforskjeller - jenter opplever i større grad ensomhet i løpet av ungdomstiden enn gutter. 

Ung i Norge-undersøkelsen tyder på at det er sterkere sammenheng mellom mangelen på en bestevenn og en følelse av ensomhet blant jenter enn blant gutter. En bestevenn ser altså ut for å ha større betydning for jenters opplevelse av ensomhet enn gutters. For begge kjønn var det imidlertid det å ikke være så ofte sammen med venner som hadde størst betydning for følelsen av ensomhet (Hegna 2005).

Enda flere ensomme blant 16-24 åringene

Tall fra SSBs levekårsundersøkelse viser at også ungdommer og unge voksne i alderen 16–30 plages av ensomhet. 7 % oppgir at de har følt seg ganske eller veldig mye ensom i løpet av de siste 14 dagene. Legger vi til dem som var litt plaget av ensomhet, utgjør det drøyt en tredjedel av populasjonen.

Det er også noen forskjeller innenfor aldersgruppa 16-30 år. Ungdommene opp til 25 år ser ut for å være mest plaget. Voksne i yrkesaktiv alder er mindre plaget av ensomhet enn de unge (Sandnes 2013).

Flere ensomme blant de som står utenfor

Det er integrering i utdanning og arbeidsliv som gir størst utslag når det gjelder hvor ensomme ungdommer føler seg. Figuren viser at det er flere som føler seg ensomme blant ungdom som står utenfor arbeid og utdanning (10 %), sammenlignet med all ungdom (7 %). Dette gjelder imidlertid i langt større grad for jenter enn gutter. Andelen ensomme gutter i gruppen utenfor arbeid og utdanning er den samme som gutter i aldersgruppen for øvrig (4 %), mens andelen ensomme jenter er 10 % i aldersgruppen totalt og 16 % i gruppen som står utenfor arbeid og utdanning.

Unge sosialhjelpsmottakere er aller mest utsatt. Blant dem er det 21 % som har følt seg ganske eller veldig mye ensom i løpet av de siste 14 dagene.

Ensomhet blant de som står utenfor

Andel som har følt seg ganske/veldig mye ensom i løpet av de siste 14 dagene. Etter kjønn og alder, 2008.

*For få observasjoner til å dele på kvinner og menn.
Kilde: Levekårsundersøkelsen 2008, SSB. Her gjengitt fra Sandnes 2013.

Andel som har følt seg ganske/veldig mye ensom i løpet av de siste 14 dagene. Etter kjønn og alder, 2008.

Kilde: Levekårsundersøkelsen 2008, SSB. Her gjengitt fra Sandnes 2013.

Denne figuren kan ikke reproduseres i SSB/statistikkbanken. Tallene som ligger til grunn for figuren, er hentet fra Sandnes 2013 (tabell 10.5). Det er imidlertid en feil i tabellen fra Sandnes: andel 16–30-åringer (begge kjønn) utenfor arbeid og utdanning skal være 10 %, ikke 15 %. Figuren er basert på det riktige tallet.

Levekårsundersøkelsen er en årlig intervjuundersøkelse om folks levekår i Norge. Undersøkelsen gjennomføres av Statistisk sentralbyrå og er samordnet med undersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions). Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. Temaene som belyses er økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold.

Til undersøkelsen trekkes et tilfeldig utvalg på 12 000 personer fra folkeregisteret, i alderen 16 år og oppover. Undersøkelsen følger utviklingen i levekår over tid, og de samme personene kontaktes derfor årlig i inntil fire eller åtte år. Intervjuene gjennomføres på telefon. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel Folkeregisteret, Lånekassen, Skatteetaten og NAV.

Les mer om Levekårsundersøkelsen.

Mer dokumentasjon om Levekårsundersøkelsen, inkludert fullstendig versjon av spørsmålene som ble stilt til respondentene.

*For få observasjoner til å dele på kvinner og menn.

 

 

 

Enslige unge voksne er mer ensomme

Blant voksne er det slik at ensomhet er knyttet til manglende kontakt med venner, mens dette ikke synes å være tilfelle i like stor grad for de unge (Normann 2009). Ensomhet blant unge voksne kan ha sammenheng med at mange har flyttet hjemmefra, at de har mindre kontakt med familien enn da de var yngre, og at de enda ikke har etablert egne familierelasjoner. I tråd med dette ser vi at enslige unge voksne er mer ensomme enn de som er gift eller samboende (Normann 2007).

Sosialt nettverk

Det å ha et velfungerende nettverk av personer man kan spørre om råd og hjelp fra, gir et godt utgangspunkt for å håndtere utfordringer i livet (Bø & Schiefloe 2007, Sandnes 2013). Å ha et nettverk er derfor en viktig ressurs. Både familie, venner, naboer og andre bekjente kan inngå i sosiale nettverk. Sosiale nettverk bygges på mange arenaer, blant annet skole/arbeid, nabolag og frivillige organisasjoner .

Ungdom har generelt sett gode sosiale nettverk – de aller fleste har noen de kan spørre om hjelp hvis de har praktiske eller personlige problemer. Ungdom skårer høyere på dette enn befolkningen totalt. Det kan henge sammen med at de fleste ungdommer har foreldre som de kan få hjelp av. Jenter oppgir i noe større grad enn gutter å ha ressurser i form av nettverk, men alt i alt er det relativt små kjønnsforskjeller.

Ungdoms sosiale nettverk

Andel som har noen de kan spørre om hjelp og råd fra til ulike problemer. 16–24 år og alder i alt. Prosent. 2017

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen, tabell 09151

Andel som har noen de kan spørre om hjelp og råd fra til ulike problemer. 16–24 år og alder i alt. Prosent. 2017

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen, tabell 09151

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra SSB, tabell 09151. Statistikk over variablene går tilbake til 2011.

Statistikken er en del av Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions) 2017, med tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politik deltakelse og sosialt nettverk. Temaene gjentas med en syklus på tre år, forrige gang i 2014. Datainnsamlingen i 2017 har foregått ved telefonintervju CATI. Intervjuopplysningene kobles med registerdata fra andre offentlige instanser, for eksempel Folkeregisteret, Lånekassen, Skatteetaten og NAV. Hovedpopulasjonen for hele levekårsundersøkelsen er personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon, med et antall på brutto 11 519 personer i 2017. Bruttoutvalget er trukket slik at det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet. Kjønn, alder og utdanning inngår i den vanlige frafallsvektingen. Utvalgsskjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på.  I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå i innsamlingen og under bearbeidingen. Svarprosenten i Levekårsundersøkelsen var på 53,6 prosent i 2017.

Hjelp til problemer med bilen: Fra og med 2017 er det kun de som har svart at de disponerer bil som får spørsmål om de har familie, venner eller naboer de kan spørre om hjelp til å se på problemer med bilen.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Dokumentasjonsnotat om Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017 kan leses her. 

97 % av ungdom i alderen 16–24 år har noen de kan spørre om et mindre lån for å dekke en uforutsett utgift. Nesten like mange (96 %) har noen de kan spørre om råd ved en alvorlig konflikt.

94 % har noen de kan spørre om råd angående helseproblemer eller sykdom, og nesten like mange (93 %) har noen de kan få hjelp av til frakt av større gjenstander. 91 % oppgir at de kan få hjelp til problemer med bilen, mens 92 % kan få råd av noen til å finne fram i offentlig byråkrati. De unge skårer mellom 2 og 19 prosentpoeng høyere enn befolkningen generelt på disse spørsmålene.

Unge sosialhjelpsmottakere har mindre muligheter for å få hjelp og råd

Generelt er det slik at de som står utenfor utdanning og arbeidsliv, har svakere sosiale nettverk enn de yrkesaktive. Anslag viser at 10 % av alle 16–30-åringer mangler familie, venner eller naboer de kan spørre om ulike typer råd og hjelp . Dette gjaldt 14 % av dem som sto utenfor arbeid og utdanning, og 20 % av sosialhjelpsmottakerne i samme aldersgruppe (Sandnes 2013).

Kilder

Backe-Hansen, E., & Fjær, E. G. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn – hvordan er det og hvor mange gjelder det? (NOVA Rapport nr. 9, 2013). Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus. 

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? (NOVA Rapport nr. 3, 2016). Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus.

Barstad, A. (1997). Psykisk helse: Fortrolighet forebygger? Samfunnsspeilet, 2, 22-31.

Bø, I., & Schiefloe, M. (2007). Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Universitetsforlaget.

Hegna, K. (2005). «Likestillingsprosjektets» barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992-2002, (NOVA Rapport nr. 21, 2005). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

HIOA (2006). Besteforeldre og barns oppvekstsvilkår. (HIOA Faglig rapport, 2006). Høgskolen i Oslo og Akershus, Levekår og aldring.

Kvello, Ø. (2008). De mest betydningsfulle sosialiseringsarenaer og –agenter. I Kvello, Ø. (red.), Oppvekst – om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal.

Nordahl, T., Flygare, E., & Drugli, M. B. (2013). Relasjoner mellom elever. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Normann, T. M. (red.) (2007). Ungdoms levekår (SSB Statistiske analyser, 2007). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Normann, T. M. (2009). Mest familie- og nabokontakt på bygda. Samfunnsspeilet, 5-6,114-123.

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. (NOVA Rapport nr.10, 2014). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, velferd og aldring. 

Sandnes, T. (red.) (2013). Ungdoms levekår (SSB Statistiske analyser, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB/Levekårsundersøkelsen, tabell 04306, 06656 og 09151.

Wendelborg, C., Røe, M., & Federici, R. A. (2014). Analyse av Elevundersøkelsen 2013. (NTNU Mangfold og inkludering, Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.

Øia, T. & Vestel V. (2014). Generasjonskløfta som forsvant. Tidsskrift for ungdomsforskning, 1, 99–133.