De fleste barn i Norge bor sammen med begge foreldrene sine, og de fleste bor sammen med søsken. Andelen barn som bor med begge foreldrene sine, synker imidlertid jo eldre barna blir. Blant barn som har foreldre som ikke bor sammen, er det vanligst at de er folkeregistrert som bosatt hos mor.

Hovedpunkter

3 av 4 barn under 18 år bor sammen med begge foreldrene sine.

8 av 10 barn har hjemmeboende søsken.

Nesten halvparten av 0–5-åringer har fire besteforeldre i live.

Foreldre

Flest barn bor med begge foreldrene sine

Registrert bosted blant barn 0-17 år

Barn 0–17 år etter antall foreldre i familien og foreldrenes samlivsform

Kilde: SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06204

Barn 0–17 år etter antall foreldre i familien, foreldrenes samlivsform og barnets alder. 2017

Kilde: SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06204

Barn 0–17 år etter antall foreldre i familien og foreldrenes samlivsform

Barn 0–17 år etter antall foreldre i familien, foreldrenes samlivsform og barnets alder. 2017

Kilde: SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06204

Familie- og husholdningsstatistikken skal beskrive hvordan familier og husholdninger i Norge er sammensatt per en gitt dato (1. januar), det vil si at den skal gi et situasjonsbilde av familie- og husholdningsmønsteret. Statistikken bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund (ssb.no).

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mer enn tre av fire barn under 18 år (77 %) bor sammen med begge foreldrene sine. Andelen har holdt seg stabil siden 2005. Sammenliknet med for 10 år siden bor en høyere andel barn med samboende foreldre og en lavere andel med gifte foreldre.

Selv om et flertall av barn i alle aldersgrupper bor sammen med begge foreldrene sine, synker andelen jo eldre barna blir. I 2017 bodde 90 % av barn på 2 år med begge foreldrene sine, mens 62 % av 17-åringene bodde med begge foreldrene sine.

Barn med foreldre som ikke bor sammen, bor oftest hos mor

I 2017 bodde nesten hvert fjerde barn 23 %) i en annen familiekonstellasjon enn med sine to foreldre. Blant disse barna var mer enn 8 av 10 registrert som bosatt hos mor, enten det var med mor alene eller med mor og en steforelder. Nær 2 av 10 var registrert bosatt hos far eller med far og en steforelder.

Registert bosted blant barn som ikke bor med begge foreldrene

Registrert bosted blant barn 0–17 år som ikke bor med begge foreldrene. 2016.

Kilde: SSB/Familier og husholdninger, tabell 06204

Registrert bosted blant barn 0–17 år som ikke bor med begge foreldrene. 2016.

Kilde: SSB/Familier og husholdninger, tabell 06204

Familie- og husholdningsstatistikken skal beskrive hvordan familier og husholdninger i Norge er sammensatt per en gitt dato (1. januar), det vil si at den skal gi et situasjonsbilde av familie- og husholdningsmønsteret. Statistikken bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund (ssb.no).

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Selv om et klart flertall av barn med foreldre som ikke bor sammen, er folkeregistrert som bosatt hos mor, behøver det ikke bety at de ikke bor deler av tiden hos far. 25 % av barna som har foreldre som ikke bor sammen, har delt bosted. Andre har samværsavtale med far, som betyr at de bor hos far deler av måneden. Les mer i vår artikkel Barn og samlivsbrudd.

Barn av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Vi antar at stadig flere barn vokser opp med en eller flere foreldre/foresatte som er åpent lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. Det finnes imidlertid ingen sikre tall på hvor mange dette gjelder (Backe-Hansen & Grip Fjær 2013) .

Det vi vet, er at andelen homofile og lesbiske par som er gifte eller registrerte partnere og får barn sammen, har økt fra 6 % i perioden 1993 til 2001, til 18 % i perioden 2002–2011. Det er i første rekke kvinnepar som får felles barn. Videre vet vi at det i perioden 2006–2012 ble gjennomført 1319 stebarnsadopsjoner, hvorav 220 ble gjennomført av likekjønnede par i partnerskap/ekteskap (Wiik et al. 2012).

Foreldre legger grunnlaget for barnas gode relasjoner til andre

Foreldre er for de aller fleste barn de viktigste personene i livet – og dette varer til de er langt opp i ungdomsåra. Foreldrerelasjonen er også fundamental fordi foreldrene på mange måter legger grunnlaget for barnas muligheter til å etablere gode relasjoner til andre.

Forskning viser at barn som får dekket behovene sine og opplever trygghet i samspillet med foreldrene, oftere vil ha positive sosiale relasjoner både til andre barn og til andre voksne. Det er sammenheng mellom popularitet blant jevnaldrende og en oppdragelsespraksis med mye varme og lite kritikk, devaluering og kontroll fra foreldrene (Nordahl et al. 2013).

Flertallet av ungdom er fornøyd med foreldrene

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at rundt 70 % av unge er svært fornøyd med foreldrene sine. Det er små forskjeller mellom jenter og gutter, og mellom ulike klassetrinn. Andelen som er misfornøyd med foreldrene sine er ca. 10 % på ungdomstrinnet og videregående (Bakken 2018).

Hvor fornøyd er ungdom med foreldrene?

Andel som er fornøyd og misfornøyd med foreldrene fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som er fornøyd og misfornøyd med foreldrene fordelt etter skolenivå. 2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Høy tillit mellom foreldre og barn

Dagens foreldre er svært involvert i barnas liv. De er mer involvert både i barnas skolearbeid, fritidsaktiviteter og vennskapsforhold nå enn tidligere (Øia & Vestel 2014).

Det er generelt høy tillit mellom foreldre og barn. Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom flest opplever at foreldrene er godt orientert om hvor de er på fritida, og hvem de er sammen med. Det er litt flere jenter enn gutter som opplever at foreldre har oversikt. Videre er det flere yngre enn eldre ungdom som opplever dette. Gjennom ungdomstiden er det likevel et stort flertall som oppgir at foreldrene har god kjennskap til vennene deres og hva de gjør i fritiden (Bakken 2018).

Søsken

En klar majoritet bor med søsken – de fleste med helsøsken

Barns søsken

Andel barn (0-17 år) med hjemmeboende søsken. 2016.

Kilde: SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06242

Antall hjemmeboende søsken. Andel av barn (0-17 år) med hjemmeboende søsken. 2016.

Kilde: SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06242

Andel barn (0-17 år) med hjemmeboende søsken. 2016.

Antall hjemmeboende søsken. Andel av barn (0-17 år) med hjemmeboende søsken. 2016.

Kilde: SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06242

Familie- og husholdningsstatistikken skal beskrive hvordan familier og husholdninger i Norge er sammensatt per en gitt dato (1. januar), det vil si at den skal gi et situasjonsbilde av familie- og husholdningsmønsteret. Statistikken bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund (ssb.no).

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

8 av 10 barn i Norge bor med søsken, mens 2 av 10 vokser opp uten hjemmeboende søsken. Blant barn som har søsken, er det vanligst å ha ett. 1 av 3 barn med søsken har 2 søsken. Få har 4 søsken eller flere.

I 2013 bodde 84 % av barn som bodde med søsken, med bare helsøsken. 8 % bodde med bare halvsøsken, mens de resterende bodde med hel- og halvsøsken, bare stesøsken eller en kombinasjon av halvsøsken, stesøsken og helsøsken.

Besteforeldre

3 av 4 eller 76 % av alle barn har en mormor i live, mens bare 58 % har en farfar. Andelen som har farmor og andelen som har morfar, er henholdsvis 71 og 64 %.

Barn med besteforeldre bosatt i Norge

Andel barn med besteforeldre bosatt i Norge. Etter alder på barna.

Kilde: SSB 2010

Andel barn med besteforeldre bosatt i Norge. Etter alder på barna.

Kilde: SSB 2010

Tallene er hentet fra SSB (2010). Hvor mange besteforeldre har norske barn? Tilgjengelig på http://ssb.no/forskning/demografi-og-levekaar/fruktbarhet-og-familiedemografi/hvor-mange-besteforeldre-har-norske-barn

At flest har en mormor eller farmor i live henger sammen med at kvinner vanligvis får barn tidligere i livet enn menn, et mønster som forplanter seg gjennom generasjonene. I tillegg lever kvinner i gjennomsnitt lenger enn menn.

Antall besteforeldre i live går naturlig nok ned jo eldre barna blir. Blant 0–5-åringer har nesten halvparten (49 %) alle sine 4 besteforeldre i live. Blant 6–12-åringer er andelen med 4 besteforeldre i live en drøy tredjedel (37 %), mens knapt 1 av 4 tenåringer (23 %) har det.

Kilder

Backe-Hansen, E., & Fjær, E. G. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn – hvordan er det og hvor mange gjelder det? (NOVA Rapport nr. 9, 2013). Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus.  

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

NOVA (2016)  Ungdata 2016. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 8, 2016). Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring.

SSB/Familier og Husholdninger 2014, tabell 06239, 06204 og 06242.

Statistisk sentralbyrå (2010). Hvor mange besteforeldre har norske barn?

Wiik, K. A., Seierstad, A., & Noack, T. (2012). Divorce in norwegian same-sex marriages 1993-2011. (SSB Discussion Papers nr. 723, 2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå