Det finnes ikke tall for hvor mange barn som hvert år opplever at foreldrene går fra hverandre. Andelen barn som bor med begge foreldrene sine synker imidlertid jo eldre barna blir. Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd.

Hovedpunkter

Barna tilbringer mer tid med samværsforelderen enn før.

25 % praktiserer delt fast bosted for barna etter samlivsbrudd.

Familievernet mottar stadig flere høykonfliktsaker.

Barn som opplever at foreldre går fra hverandre

I 2015 opplevde i overkant av 20 000 barn at foreldrene ble skilt eller separert. Det finnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre. Stadig flere barn vokser opp med foreldre som er samboere, og vi vet derfor ikke hvor mange barn som til sammen blir berørt av foreldrenes samlivsbrudd.

Vi vet imidlertid at andelen barn som bor med begge foreldrene, synker jo eldre barna blir. I det første leveåret bor 88 % av barna sammen med begge foreldrene sine. Blant hjemmeboende 17-åringer er tallet 61 %. Les mer i vår artikkel Barns familier.

Selv om dette i noen tilfeller kan skyldes andre forhold, er det nærliggende å tenke seg at en hovedårsak til nedgangen er samlivsbrudd mellom foreldrene.

Barn som har opplevd skilsmisse og separasjon

Antall barn under 18 år som har opplevd skilsmisse eller separasjon. 1999-2015.

Kilde: SSB/Ekteskap og skilsmisse tabell 05694 og 05709.

Antall barn under 18 år som har opplevd skilsmisse eller separasjon. 1999-2015.

Kilde: SSB/Ekteskap og skilsmisse tabell 05694 og 05709.

Omsorg for barna etter samlivsbrudd

Etter brudd mellom foreldrene kan barnet enten bo fast hos en av foreldrene eller hos begge, avhengig av hva slags fordeling foreldrene blir enige om. Foreldre som går fra hverandre og har barn under 16 år må møte til mekling for å få hjelp til å lage avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna. 

Stadig flere barn har delt bosted

Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Stadig flere praktiserer imidlertid delt bosted.

Bosted blant barn med foreldre som ikke bor sammen

Barnas bosted, basert på intervjuopplysninger fra ulike grupper foreldre, gruppert etter barnas registrerte adresse

Kilde: Lyngstad, Kitterød og Nymoen, 2014.

Barnas bosted, basert på intervjuopplysninger fra ulike grupper foreldre, gruppert etter barnas registrerte adresse

Kilde: Lyngstad, Kitterød og Nymoen, 2014.

Undersøkelsen er en intervjuundersøkelse med tilkoblete registerdata. Utvalget ble trukket, slik at man har par av foreldre til samme barn, men i en del tilfeller svarte kun én av foreldrene. Data ble samlet inn gjennom telefonintervjuer. Svarandelen var 60 prosent. Man oppnådde høyere svarandel blant foreldre som var registrert bosatt sammen med barnet (i hovedsak mødre), enn blant foreldre som ikke var registrert bosatt sammen med barnet (i hovedsak fedre). Nettoutvalget var på 1257 fedre og 1333 mødre. Det er beregnet kombinerte frafalls- og utvalgsvekter. Undersøkelsen er dokumentert i Høstmark (2012).

Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen som svarer at de har delt bosted for barnet, tredoblet seg fra 2002 til 2012. Andelen barn som har registrert bosted hos far, har holdt seg stabil på 7–8 %.

Delt bosted vanligst i familier med høy utdanning og høy inntekt

Selv om delt bosted er blitt vanligere blant de fleste grupper av foreldre, er det fremdeles forskjeller. Delt bosted er blant annet mindre vanlig blant:

  • foreldre med lav inntekt enn blant foreldre med høy inntekt
  • foreldre med kort utdanning enn blant foreldre med lang utdanning
  • foreldre med store konflikter enn blant foreldre med lite konflikter

(Kitterød et al. 2015)

Barna tilbringer mer tid med samværsforelderen enn før

Samvær mellom barn og samværsforeldre

Gjennomsnittlig antall dager per måned med samvær mellom barnet og samværsforelderen, gruppert etter hvem barnet bor fast hos.

Kilde: Lyngstad, Kitterød og Nymoen, 2014.

Gjennomsnittlig antall dager per måned med samvær mellom barnet og samværsforelderen, gruppert etter hvem barnet bor fast hos.

Kilde: Lyngstad, Kitterød og Nymoen, 2014.

Undersøkelsen er en intervjuundersøkelse med tilkoblete registerdata. Utvalget ble trukket, slik at man har par av foreldre til samme barn, men i en del tilfeller svarte kun én av foreldrene. Data ble samlet inn gjennom telefonintervjuer. Svarandelen var 60 prosent. Man oppnådde høyere svarandel blant foreldre som var registrert bosatt sammen med barnet (i hovedsak mødre), enn blant foreldre som ikke var registrert bosatt sammen med barnet (i hovedsak fedre). Nettoutvalget var på 1257 fedre og 1333 mødre. Det er beregnet kombinerte frafalls- og utvalgsvekter. Undersøkelsen er dokumentert i Høstmark (2012).

I 2012 tilbragte barna mer tid med samværsforelderen   enn tidligere. Barn som var registrert bosatt hos mor, tilbragte i 2012 i snitt 6,5 dager med samværsforelderen i måneden. Det er nesten en dag mer i snitt enn i 2002. Barn som bor hos far, tilbragte i snitt 8 dager med samværsforelderen, en hel dag mer i snitt enn 10 år tidligere. Barn som har delt bosted, tilbringer omtrent halvparten av måneden hos hver av foreldrene.

Vanligere med mye enn lite samvær med samværsfedre

Litt over halvparten av fedrene som i 2012 ikke var registrert bosatt sammen med barna sine, oppgav å være sammen med barna minst 10 dager per måned. 35 % hadde vært sammen med barna i minst 4 ferier det siste året (Lyngstad et al. 2015).

Lite samvær med far vanligst når foreldrene ikke har bodd sammen

12 % av samværfedrene hadde ikke samvær med barna en vanlig måned. Lite samvær med barn i det daglige er vanligst blant fedre som bor langt unna barnet, og fedre som aldri har bodd sammen med barnets mor (Lyngstad et al. 2015).

Blant fedre som tidligere har bodd med mor, og nå bor mindre enn en time unna barna, er sjansen for lite samvær større blant noen grupper. Dette gjelder fedre med:

  • grunnskoleutdanning
  • dårlig helse
  • høy grad av konflikt
  • der mor tok seg mest av barna da de bodde sammen (Lyngstad et al. 2015).

Konflikt mellom foreldrene

Konflikt mellom foreldrene er utbredt i forbindelse med samlivsbrudd. Ofte dreier konfliktene seg om barna i en eller annen forstand, men det kan også være konflikter i parforholdet som ligger bak (Rød, Ekeland & Thuen 2008).

56 % av samværsforeldre opplever store konflikter med den andre forelderen

En studie av norske fedre og mødre uten daglig omsorg for sine mindreårige barn viste at 56 % hadde opplevd store konflikter med den andre forelderen om barna. Så mange som 1 av 3 opplevde fortsatt konflikter 6 år etter bruddet, og for 10–15 % var de pågående konfliktene av betydelig intensitet (Rød et al. 2008).

Få foreldre med delt bosted har et konfliktfylt forhold

Konflikter med den andre forelderen blir sjeldnere rapportert av foreldre som har delt bosted for barna, enn blant foreldre hvor barna bor mesteparten av tiden hos én av foreldrene. Det er i utgangspunktet lavt konfliktnivå mellom foreldre som velger delt bostedsordning.

Foreldre med delt bosted er også jevnt over mer enige om den daglige oppdragelsen av barna og om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter. De er også mer fornøyde med omfanget av samværet med barna (Wiik et al. 2015).

Konfliktfylte forhold var også mindre vanlig blant foreldre med høy utdanning (Wiik et al. 2015).

Obligatorisk mekling ved samlivsbrudd

Alle foreldrepar, både gifte og samboere, med barn under 16 år må møte til minst én time mekling ved samlivsbrudd. Barnets beste skal være utgangspunkt for meklingen. Intensjonen med ordningen er at foreldre skal få hjelp til å komme frem til skriftlige avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna.

9 av 10 avsluttede meklinger ble i 2014 gjennomført ved et familievernkontor  . Av disse er ca. en tredjedel mekling ved separasjon/skilsmisse, og en tredjedel er mekling ved samboerbrudd. Den siste tredjedelen er barnelovsmeklinger. Dette er saker der foreldrene ikke bor sammen, men er i konflikt om foreldreansvaret, barnas bosted eller samværsordninger, og vurderer å bringe saken inn for domstolene. Dette er altså saker der det er stor konflikt mellom foreldrene.

Nye meklingssaker i familievernet

Antall nye meklingssaker i familevernet, etter type sak. 2016.

Kilde: Bufdir 2017

Antall nye meklingssaker i familevernet, etter type sak. 2014-2016.

Kilde: Bufdir 2017

Tallene er hentet fra FADO, som er fagsystemet som brukes av terapeutene og meklerne i Familievernet. I meklingssakene registrerer de hvilken lov det er meklet etter.

FADO oppdateres etter hver time med klient. Sakstypen «Meklinger tilbakesendt fra retten» er utelatt fra denne figuren. Det er FADO som danner grunnlaget for SSBs familievernstatistikk.


Mekling tilbys i inntil 7 timer: én obligatorisk time og inntil 6 timer på frivillig grunnlag. I 2014 ble det brukt gjennomsnittlig 1,65 timer i meklingssakene.

Flere saker med høyt konfliktnivå i familievernet

Antallet barnelovsmeklinger   i familievernet har økt over tid. Det er altså blitt flere saker med høy konflikt mellom foreldrene. Det er imidlertid også blitt flere av de andre typene meklingssaker i familievernet, og andelen barnelovssaker holder seg stabilt på ca. 34 % av alle meklingssakene (Bufdir 2014).

Barn deltar mer i mekling

Barn kan inkluderes i meklinger og kan ha samtale med mekler alene eller med foreldrene til stede. Andelen meklingssaker i familievernet der barn har deltatt i minst én av meklingstimene, har økt fra 2 % i 2010 til 10 % i 2016. Bufdir har en målsetting om å øke andelen meklinger hvor barn høres (Bufdir 2014). Vi har ikke tall for andel barn som har vært involvert i mekling med ekstern mekler. Det gjelder imidlertid kun 9 % av totalt antall avsluttede meklinger.

Andel meklingssaker der barn har deltatt

Andelen meklingssaker i familievernet der barn har vært involvert, 2010–2016. Prosent.

Kilde: Bufdir/FADO

Barn i prosent

Andelen meklingssaker i familievernet der barn har vært involvert, 2010–2016. Prosent.

Kilde: Bufdir/FADO

Tallene er hentet fra FADO, som er fagsystemet som brukes av terapeutene og meklerne i Familievernet. FADO oppdateres etter hver time med klient. Det er FADO som danner grunnlaget for SSBs familievernstatistikk.

Familievernet løste halvparten av konfliktsakene

I om lag 30 % av barnelovssakene i familievernet kom foreldrene frem til en løsning gjennom meklingen (Bufdir 2014). Det innebærer at de inngikk en skriftlig avtale om samvær, eventuelt også om foreldreansvar og bosted. Hvis saker kan løses i mekling, unngås rettssaker, hvor konfliktnivået ofte økes ytterligere.

Konsekvenser av konflikt

I studier av hva samlivsbrudd medfører for de involverte barna, konkluderes det litt ulikt. Flere nordiske studier har vist at barn av skilte foreldre kommer noe dårligere ut enn andre barn når det gjelder aggresjon, antisosial atferd, skoleprestasjoner og psykiske helseproblemer. Andre studier har vist at barn også kan få det bedre etter at foreldrene flytter fra hverandre (Rød et al. 2008).

Konflikter mellom foreldrene etter bruddet synes imidlertid å være en av de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barna (Rød et al. 2008). Virkningene av konflikter på barna er sammensatte, og vil for eksempel avhenge av uttrykk, intensitet og innhold i konflikten (Nilsen et al. 2012).

Behandling og rådgivning ved problemer i familien

27 329 familier fikk hjelp med problemer i 2015

Familievernkontorene tilbyr parterapi, familieterapi og rådgiving   til foreldre og familier som opplever problemer eller konflikter i hverdagen.

Vi vet ikke hvor mange barn det er i familiene som får hjelp av familievernet. Vi vet imidlertid at det i 2015 ble registrert 27 239 nye behandlingssaker, som betyr at 27 329 nye familier fikk hjelp til utfordringer i familielivet. Det altoverveiende flertallet av sakene omfatter familier med barn under 18 år (Bufdir 2016).

De fleste ønsker hjelp i parforholdet og til samarbeid om barn

I 2016 var 39 % av de nye behandlingssakene samlivssaker – det vil si saker der par får hjelp i forbindelse med problemer i samlivet. Litt færre (35 %) kom for å få hjelp og veiledning i hvordan de kan samarbeide bedre som foreldre når de ikke lenger bor sammen. Andre familiesaker utgjorde 36 % av sakene, og dette var hovedsakelig saker der foreldre ønsker hjelp til samspillet i familien.

Statistikken for familievernet ble lagt om i 2013, og det er derfor vanskelig å vise utviklingen i de ulike sakstypene over flere år.

Typer kliniske saker i familievernet

Nye saker i familievernet, etter type sak, 2016. I prosent.

Kilde: Bufdir 2017/FADO

Nye saker i familievernet, etter type sak, 2014-2016. I prosent.

Kilde: Bufdir 2017/FADO

Tallene er hentet fra FADO, som er fagsystemet som brukes av terapeutene og meklerne i Familievernet. I de kliniske sakene (behandlingssakene) registrerer de type saker, tema(er) for sakene, ulike tilbud klienten har fått etc.  

Når type sak registreres, kan terapeuten krysse av for flere kategorier samtidig. En sak kan altså være registrert både som en samlivsak og en familietemasak. FADO oppdateres etter hver time med klient.  Det er FADO som danner grunnlaget for SSBs familievernstatistikk.

Mer fokus på barna i familievernet

Barn under 18 år var representert i ca. 12 % av de nye behandlingssakene i familievernet i 2014, enten alene eller sammen med foreldrene. Dette er en økning på 2 prosentpoeng siden 2013 (Bufdir/Fado2015).

Fakta om bosted og foreldreansvar

Bostedsmyndigheten ligger hos den forelderen som barnet bor fast hos. Altså kan den ligge hos en av foreldrene eller hos begge.

Bostedsmyndighet handler om hvem som kan ta avgjørelser om vesentlige sider ved omsorgen for barna. For eksempel om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser om dagliglivet.

Når foreldre er gift eller bor sammen, har de felles foreldreansvar for barna de har sammen. Ved brudd er hovedregelen at felles foreldreansvar videreføres. Foreldreansvaret pålegger foreldrene en plikt til å gi omsorg til sine barn og gir innen visse grenser foreldrene en rett til å bestemme i barnets personlige forhold.

Foreldre med felles barn under 16 år må gå til mekling hos det lokale familievernkontoret ved samlivsbrudd. Hensikten er å komme frem til gode løsninger for foreldreansvar, bosted og samværsordninger for barna.

Kilder

Bufdir (2016). Årsrapport 2015. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Bufdir (2014). Årsrapport 2014. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Bufdir/FADO (2017). Upublisert statistikk hentet fra FADO

Kitterød, R. H., Lyngstad, J., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? (SSB Rapporter nr. 3, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Lyngstad, J. Kitterød, R. H., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? (SSB Rapporter nr. 2, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Lyngstad, J., Kitterød, R. H., & Nymoen, E. H. (2014). Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg. (SSB Rapporter nr. 27, 2014). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Nilsen, W., Skipstein, A., & Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge. (FHI Rapport nr. 2, 2012). Oslo: Folkehelseinstituttet

Rød, P. A., Ekeland, T. J., & Thuen, F. (2008). Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd: Problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 45(5), 555–562.

SSB/Ekteskap og skilsmisse, tabell 05694 og 05709.

Wiik, K. A., Kitterød, R. H., Lyngstad, J., & Lidén, H. (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. (SSB Rapporter nr. 1, 2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå