Foreldres utdanningsnivå har stor betydning for barnas skoleresultater. Trivsel på skolen, tid brukt på lekser, og ambisjoner for videre utdanning, varierer blant ungdom etter hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de har. 

Hovedpunkter

Foreldres sosioøkonomiske status påvirker ungdoms skoletrivsel, leksearbeid og tanker om høyere utdanning.

1 av 4 gutter med lavest sosioøkonomisk status kjeder seg på skolen.

88 % av jenter med høyest sosioøkonomisk status tror de kommer til å ta høyere utdanning.

Foreldres utdanningsnivå har betydning for skoleresultater

Vi vet at foreldres sosioøkonomiske bakgrunn kan få betydning for barna helt inn i voksenalder, for eksempel gjennom deres sosiale posisjon, inntekt og utdanningsnivå. Dermed kan overføringer mellom generasjoner forsterke og reprodusere sosiale ulikheter (Frønes og Strømme 2010).

Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleprestasjoner. Barn av foreldre med høyere utdanning gjør det bedre på skolen enn barn av foreldre med lav utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå har sterk sammenheng med elevenes mestringsnivå i både lesing, engelsk og i regning (Utdanningsdirektoratet 2016). De siste årene har også foreldrenes inntekt fått større betydning (Bakken & Elstad 2012).

Selv om forskjellene mellom grupper av elever er stabile over tid, er de ikke forutbestemt, og det vil alltid være stor variasjon innad i grupper av elever. For eksempel vil det alltid være en del elever med lavt utdannede foreldre som presterer bedre enn elever med høyt utdannede foreldre.

Foreldrenes utdanningsnivå har ulik betydning i de ulike fylkene (Utdanningsdirektoratet 2016). Det er vanskelig å finne et entydig svar på hvorfor det er slik. Et forskningsprosjekt som har sett nærmere på dette, fremhever at foreldrenes interesse for barnets skolearbeid er av betydning for de gode skoleresultatene i Sogn og Fjordane (Forskningsrådet 2014).

Foreldres utdanning og nasjonale prøver

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter foreldres utdanningsnivå. 2017

Kilde: SSB 2018

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter foreldres utdanningsnivå. 2017

Kilde: SSB 2018

Datagrunnlag

Les mer om mestringsnivåene og andre elementer ved nasjonale prøver som er relevante i denne sammenhengen på SSBs sider om nasjonale prøver.

Les mer om mestringsnivåene og andre elementer ved nasjonale prøver som er relevante i denne sammenhengen på SSBs sider om nasjonale prøver.

Trivsel på skolen

Trivsel på skolen

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som trives svært godt på skolen, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som trives svært dårlig på skolen, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enig i utsagnet "jeg kjeder meg på skolen", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som trives svært godt på skolen, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som trives svært dårlig på skolen, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enig i utsagnet "jeg kjeder meg på skolen", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Sosioøkonomisk status og kjønn har betydning for skoletrivsel

Både kjønn og sosioøkonomisk status ser ut til å ha betydning for hvor godt ungdommene trives på skolen. Jo høyere sosioøkonomisk status ungdom har, jo høyere er sannsynligheten for at de har det bra på skolen. Når det gjelder kjønn så trives gutter gjennomgående litt bedre på skolen enn jenter.

Det er strørst forskjell mellom kjønnene i gruppen med lavest sosioøkonomisk status. 10 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status sier at de trives svært dårlig på skolen, mot 6 % av guttene fra samme sosioøkonomiske lag. Blant de med høyest sosioøkonomisk status sier 65 % av jentene at de trives svært godt på skolen, mens blant jentene med lavest sosioøkonomisk status trives 48 % svært godt.

Flere gutter enn jenter kjeder seg på skolen

En større andel gutter enn jenter sier at de kjeder seg på skolen, og flere fra lavere sosiale lag sier at de kjeder seg. Blant de med lavest sosioøkonomisk status, oppgir 26 % av guttene og 23 % av jentene at de kjeder seg på skolen, mens andelene for de med høyest sosioøkonomisk status er henholdsvis 19 % for gutter og 14 % for jenter. 

Sosial trivsel og trygghet

Trygghet på skolen

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enige i utsagnet "jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enige i utsagnet "jeg gruer meg ofte til å gå på skolen", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enige i utsagnet "jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enige i utsagnet "jeg gruer meg ofte til å gå på skolen", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Flere gutter enn jenter føler at de passer inn på skolen

En større andel gutter enn jenter er helt enige i utsagnet "jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen". Det er flest ungdom med høy sosioøkonomisk status som føler at de passer inn på skolen, både for gutter og jenter.  

Flere ungdommer med lav sosioøkonomisk status gruer seg til skolen

Det er generelt få elever som gruer seg til å gå på skolen, men blant ungdom med lav sosioøkonomisk status er andelen høyere enn blant ungdom fra høyere sosiale lag. Blant jenter med lavest sosioøkonomisk status sier 9 % at de gruer meg til å gå på skolen, mens for jenter med høyest sosioøkonomisk status er andelen 4 %.  

Lekser og foreldres involvering i skolearbeid

Lekser

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som ikke gjør lekser en vanlig dag, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enig eller litt enig i påstanden "jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid", etter sosioøkonomisk bakgrunn. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som ikke gjør lekser en vanlig dag, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel gutter og jenter 8. trinn-VG3 som er helt enig eller litt enig i påstanden "jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid", etter sosioøkonomisk bakgrunn. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Ungdom med høy sosioøkonomisk status gjør mer lekser

Både kjønn og sosioøkonomisk status har betydning for lekselesing. Det er vanligere for ungdom med lav sosioøkonomisk status å ikke gjøre lekser i løpet av en vanlig dag, enn det er for ungdom med høy sosioøkonomisk status. 

Det er en større andel gutter enn jenter som ikke gjør lekser. Blant gutter med lavest sosioøkonomisk status, er det 18 % som ikke gjør lekser, og det samme gjelder 10 % av gutter med høyest status. Tallene for jenter er henholdsvis 12 % og 5 %. Det er flest jenter, og flest ungdom fra høyere sosiale lag som gjør lekser i helgene. Blant jenter med høyest sosioøkonomisk status gjør så mange som 64 % lekser i helgene.

Foreldres involvering i skolearbeid

Antall gutter og jenter som er enig i at foreldre "hjelper meg ofte med skolearbeidet", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter og jenter som er enig i at foreldrene "snakker sjelden med meg om skole", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Antall gutter og jenter som er enig i at foreldre "hjelper meg ofte med skolearbeidet", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel gutter og jenter som er enig i at foreldrene "snakker sjelden med meg om skole", etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Det er flere ungdom med høy sosioøkonomisk status får hjelp av foreldrene sine til skolearbeid, sammenlignet med ungdom med lav sosioøkonomisk status. Blant gutter får 53 % av de med lavest sosioøkonomisk status leksehjelp fra foreldrene, mens det samme gjelder 68 % av gutter med høyest sosioøkonomisk status. For jenter er andelen henholdsvis 49 % og 71 %. Det er også en større andel av foreldre med høy sosioøkonomisk status som snakker med barna sine om skole.

Ungdata-undersøkelsen måler også skoleinvolveringen til norskfødte- og innvandrerforeldre. Les mer i Bufdirs artikkel om barn med minoritetsbakgrunn i barnehage og skole. 

Planer for videre utdanning

Planer for videre utdanning

Andel gutter 8.trinn-VG3 som tror de kommer til å ta fagbrev eller høyere utdanning, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel jenter 8.trinn-VG3 som tror de kommer til å ta fagbrev eller høyere utdanning, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

SØS: sosioøkonomisk status
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel gutter 8.trinn-VG3 som tror de kommer til å ta fagbrev eller høyere utdanning, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel jenter 8.trinn-VG3 som tror de kommer til å ta fagbrev eller høyere utdanning, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Foreldres sosioøkonomiske bakgrunn påvirker ungdoms utdanningsambisjoner

De sosioøkonomiske forskjellene er betydelige når det kommer til hvor lang utdanning ungdom tror de kommer til å ta. Mens mange med høy sosioøkonomisk status forventer at de kommer til å ta høyere utdanning, er det langt færre blant de med lavest sosioøkonomisk status som forventer at de skal fortsette utdanningen etter videregående opplæring. Forskjellen er aller størst blant guttene; 79 % av gutter med høyest sosioøkonomisk status tror de kommer til å ta høyere utdanning, mens andelen blant guttene med lavest sosioøkonomisk status er 30 %. Samtidig er det flest ungdom fra lavere sosiale lag som tror de kommer til å ta fagbrev. 

Kilder

Bakken, A, & Elstad, j.i. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikheter i grunnskolekarakterer. (NOVA Rapport nr.7, 2012). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Forskningsrådet (2014). Lærende regioner i Norge. Forskningsfunn. Oslo: Norsk Forskningsråd.

Frønes, I. & Strømme, H. (2010). Risiko og marginalisering: norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Oslo: Gyldendal akademisk

Statistisk sentralbyrå (2018). Nasjonale prøver, 2017.

Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.