3 av 4 unge fullfører nå videregående opplæring i løpet av fem år, og andelen har steget de siste årene. Blant de som slutter er årsakene til frafall sammensatte. Mange fullfører også videregående opplæring på et senere tidspunkt i livet.

Hovedpunkter

192

192 barn i grunnskolen møtte ikke opp til skolestart i 2015.

Karakterer i grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå har stor innvirkning på gjennomføringsgraden i videregående skole.

Det er langt færre gutter enn jenter som fullfører videregående opplæring på normert tid.

Frafall og gjennomføring i grunnskolen

Færre barn som ikke møter på skolen

I 2015–2016 var det på landsbasis 192 barn som ikke møtte opp til skolestart (Utdanningsdirektoratet 2016). Det er en nedgang fra 2013, da 216 barn ikke møtte opp.

Vi vet lite om barna dette gjelder. Noen forklaringsårsaker kan være at barna har flyttet utenlands uten at foreldrene har meldt fra, eller at de har flyttet til en annen kommune og ikke rapportert til den gamle skolen.

Noen få slutter etter grunnskolen

Nesten alle som går ut av grunnskolen, fortsetter i videregående opplæring, men 2–3 % av ungdommene slutter etter grunnskolen. Unge med innvandrerbakgrunn utgjør en stor andel av de som ikke begynner i videregående opplæring (Holmseth 2013). En årsak kan være kort botid i Norge og dermed begrensede norskkunnskaper.

Gjennomføring av videregående opplæring

3 av 4 fullfører videregående opplæring i løpet av 5 år

Gjennomføring i videregående opplæring

Gjennomføring av videregående opplæring etter fullføringsgrad. Perioden 2011-2016. Kjønnsfordelt. Prosenter.

Kilde: Skoleporten - Utdanningsdirektoratet

Gjennomføring av videregående opplæring etter fullføringsgrad. Perioden 2011-2016. Kjønnsfordelt. Prosenter.

Kilde: Skoleporten - Utdanningsdirektoratet

Statistikken er hentet fra Skoleporten, Utdanningsdirektoratets statistikkside. 

Utdanningsdirektoratet definerer gradene av gjennomføring slik:

  • Fullført og bestått på normert tid: Prosentandelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på normert tid (de fleste vitnemålsløp er 3-årige, mens hovedløpet for fagbrev er 4 år).
  • Fullført og bestått på mer enn normert tid: Prosentandelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på mer enn normert tid, men i løpet av 5 år.
  • Fullført med planlagt grunnkompetanse: Prosentandelen av elever og lærlinger som innen 5 år ikke har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men som har gjennomført et planalgt løp mot grunnkompetanse.
  • I opplæring 5 år etter påbegynt VG1: Prosentandel av elever og lærlinger som fortsatt er i videregående opplæring 5 år etter et påbegynt grunnkurs.
  • Fullført, ikke bestått: Prosentandel av elever som har fullført videregående opplæring, men som mangler eller har strøket i ett eller flere fag.
  • Sluttet: Prosentandel elever og lærlinger som ikke har fullført videregående opplæring. Lærlinger som er ferdige med læretiden, og som ikke har gått opp til fag- eller svenneprøve, elever som sluttet i løpet av VG1 eller VG2, og elever med egne kompetanseplaner som ikke fører til ordinært vitnemål, er i denne gruppen. 

Se statistikken på Skoleportens nettsider. 

Utdanningsnivået i befolkningen øker, og stadig flere har universitets- og høyskoleutdanning. Dette innebærer at utdanning har en enda viktigere posisjon i dagens samfunn enn tidligere.

Omtrent 3 av 4 (73 %) unge fullfører videregående opplæring i løpet av fem år. 6 av 10 fullfører på normert tid . Dette har vært nokså uendret over mange år, men noen flere av de som begynte i videregående opplæring i 2010 fullførte på normert tid enn kullene før dem (SSB 2016).

Det er imidlertid betydelige kjønnsforskjeller i gjennomføringsgraden. 68 % av guttene fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, mens 79 % av jentene gjør det. Det er også flere gutter som slutter underveis i utdanningsløpet.

Grunnskolepoeng og gjennomstrømning

Gjennomstrømning i videregående opplæring. Etter fullføringsgrad og grunnskolepoeng. 2010-2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/gjennomstrømning i videregående opplæring tabell 08813

Gjennomstrømning i videregående opplæring. Etter fullføringsgrad og grunnskolepoeng. 2010-2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/gjennomstrømning i videregående opplæring tabell 08813

SSB bruker begrepet gjennomstrømning om elever som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter påbegynt videregående opplæring. Dette er inkludert elever som fullfører et treårig skoleløp innen fem år.

Sterk sammenheng mellom grunnskolepoeng og gjennomføringsgrad i VGO

Nesten alle som oppnår mer enn 50 grunnskolepoeng, og som velger allmennfaglige utdanningsprogrammer, fullfører videregående opplæring på normert tid.

Motsatt kan vi se at elevene som går ut med 30 eller mindre grunnskolepoeng, i svært liten grad gjennomfører videregående opplæring, uavhengig av utdanningsprogram.

Blant elevene med dårligst karakterer fra grunnskolen er gjennomføringsgraden i videregående opplæring noe høyere på yrkesfag enn allmennfag.

Mer frafall blant elever i yrkesfag

Det er en stor forskjell i graden av gjennomføring mellom de som går allmennfaglige studieretninger, og de som går yrkesfaglige. Som figuren under viser, fullfører 86 % av elevene på allmennfag i løpet av fem år. For yrkesfagelevene er andelen 58 %. Det er også på yrkesfag at andelen som slutter underveis, er størst – dette gjelder hver fjerde elev.

Overgang til læreplass mest kritisk

For alle elever i videregående opplæring er det særlig i overgangen mellom det andre og tredje året at frafallet er størst (Utdanningsdirektoratet 2016). Dette gjelder i enda større grad for elever på yrkesrettede utdanninger. Det betyr at det er i overgangen fra skole til læreplass at flest slutter i videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet 2014b:105).

Gjennomføring i videregående opplæring etter studieretning

Gjennomføring i videregående opplæring etter studieretning. 2011-2016

Kilde: Skoleporten - Utdanningsdirektoratet

Gjennomføring i videregående opplæring etter studieretning. Prosent. 2011-2016

Kilde: Skoleporten - Utdanningsdirektoratet

Statistikken er hentet fra Skoleporten, Utdanningsdirektoratets statistikkside. 

Utdanningsdirektoratet definerer gradene av gjennomføring slik:

  • Fullført og bestått på normert tid: Prosentandelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på normert tid (de fleste vitnemålsløp er 3-årige, mens hovedløpet for fagbrev er 4 år).
  • Fullført og bestått på mer enn normert tid: Prosentandelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på mer enn normert tid, men i løpet av 5 år.
  • Fullført med planlagt grunnkompetanse: Prosentandelen av elever og lærlinger som innen 5 år ikke har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men som har gjennomført et planalgt løp mot grunnkompetanse.
  • I opplæring 5 år etter påbegynt VG1: Prosentandel av elever og lærlinger som fortsatt er i videregående opplæring 5 år etter et påbegynt grunnkurs.
  • Fullført, ikke bestått: Prosentandel av elever som har fullført videregående opplæring, men som mangler eller har strøket i ett eller flere fag.
  • Sluttet: Prosentandel elever og lærlinger som ikke har fullført videregående opplæring. Lærlinger som er ferdige med læretiden, og som ikke har gått opp til fag- eller svenneprøve, elever som sluttet i løpet av VG1 eller VG2, og elever med egne kompetanseplaner som ikke fører til ordinært vitnemål, er i denne gruppen. 

Se statistikken på Skoleportens nettsider. 

Faglig utgangspunkt har størst betydning

Det faglige utgangspunktet elevene har når de begynner i videregående opplæring, er den faktoren som har størst betydning for gjennomføring. Forskjellene mellom studieforberedende og yrkesfag utjevnes nesten hvis vi kontrollerer for oppnådde grunnskolepoeng. Forskjellene i gjennomføring mellom studieforberedende og yrkesfag må altså sees i sammenheng med at elever med svakere resultater fra grunnskolen begynner i yrkesfag, mens de med bedre resultater velger allmennfag (Utdanningsdirektoratet 2016: 109).

Mobbing og ensomhet blant de som slutter

Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring oppgir at mobbing, ensomhet og psykiske problemer var hovedårsaker til at de sluttet (Gustavsen & Høj Andvik 2012). Utfordringene har ofte oppstått før elevene begynte i videregående opplæring.

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning

Sosioøkonomiske forhold som foreldres utdanningsnivå og inntekt har også innvirkning på barnas gjennomføring i VGO. Unge med høyt utdannede foreldre fullfører videregående i langt større grad på normert tid enn elever med foreldre som har lavere utdanningsnivå. Det skal imidlertid nevnes at foreldrenes utdanningsnivå har ulik betydning i de ulike fylkene. Elever fra Sogn og Fjordane som har foreldre med videregående utdanning som lengste utdanning, gjennomfører i like stor grad som elever fra Finnmark med foreldre med lang, høyere utdanning (Utdanningsdirektoratet 2016: 110).

Flere innvandrere deltar i videregående opplæring

Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som unge generelt. Elever som ikke er født i Norge, fullfører i mindre grad, og 26 % slutter underveis i utdanningsløpet.

Gjennomstrømning i videregående opplæring for unge med innvandrerbakgrunn

Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter innvandrerbakgrunn. 2012-2017

Kilde: SSB, Gjennomstrømning i videregående opplæring, tabell 09330 og 09253

Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter innvandrerbakgrunn. 2012-2017

Kilde: SSB, Gjennomstrømning i videregående opplæring, tabell 09330 og 09253

Datagrunnlag

Statistikken om gjennomstrømning i videregående opplæring for elever med innvandrerbakgrunn og for elever i alt er hentet fra SSB, hhv. tabell 09330 og tabell 09253. SSB definerer termene slik:

‘Innvandrere’: «Førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre, og som ikke har norsk, svansk eller dansk landbakgrunn».

‘Norskfødte med innvandrerforeldre’: personer som «er født i Norge med to utenlandske foreldre».

‘Fullført på normert tid’: Eleven eller lærlingen har «bestått alle årstrinn… som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev» i løpet av «den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev».

‘Sluttet underveis’: Eleven eller lærlingen har sluttet «i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår».

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Utenforskap

Høyere frafall i Norge, men lavere grad av utenforskap

Det er høyere frafall fra VGO i Norge enn i en del andre land. For eksempel har andre skandinaviske land høyere grad av gjennomføring på yrkesfag. Til tross for dette er det lavere grad av utenforskap og marginalisering i Norge.

Dette henger sammen med at flere kommer seg over i lønnet arbeid enn i andre nordiske land (Sletten & Hyggen 2013). For noen er avslutningen av utdanning et bevisst valg for å begynne i lønnet arbeid.

En studie viser at 70 % av de som ikke fullførte videregående opplæring, var i arbeid ved fylte 31, mens blant de som fullførte, var andelen i arbeid ved 31 år 85 % (Grønli 2014). Det er de som dropper ut tidlig i VGO som har dårligst utsikter på arbeidsmarkedet.

NEET – de som ikke er i utdanning, arbeid eller opplæring

En betydelig andel unge kan omtales som såkalte NEET-ungdom  . I Norge har Oppfølgingstjenesten hovedansvaret for å følge opp unge som verken er i utdanning, er sysselsatt eller får yrkesrettet opplæring. NEET kan deles inn i 5 undergrupper (Sletten & Hyggen 2013:9).

  • Arbeidsledige: Dette innebærer både korttids- og langtidsledige.
  • Frakoblede: Unge som verken søker jobber eller videre utdanning, og som ikke hindres av forpliktelser eller nedsatt arbeidsevne. Mange i denne gruppa kan ha problemer med rus og kriminalitet m.m.
  • Utilgjengelige: Unge med ansvar for familie eller barn, og unge som har dårlig helse eller nedsatt funksjonsevne.
  • Mulighetssøkerne: Unge som aktivt søker arbeid eller læreplass, men som venter på noe som er helt i tråd med deres kompetanse og ønsket status.
  • Frivillige NEET: Unge som tar et friår for å reise eller lignende.

Begrepet NEET omfatter altså både de som er lengst unna å komme inn på arbeidsmarkedet, og de som selv velger å stå utenfor en periode. Tross denne heterogeniteten har de som inngår i NEET-kategorien, det til felles at de ikke er i gang med å tilegne seg formell kompetanse fra utdanning eller arbeid. Videre har de til felles at de står i større fare for å få dårlig økonomi og lav utdanning senere i livet. De øker også risikoen for å bli langvarig arbeidsledige (Sletten & Hyggen 2013).

Flere unge uføre

Det har de senere årene vært en tydelig økning i antall unge uføre. Dette har særlig sammenheng med en økning i psykiske vansker og lidelser blant ungdommer og unge voksne. Over halvparten av personer i 30-årene som blir uføretrygdet, blir dette på grunnlag av psykiske lidelser. Les mer i vår artikkel Psykisk helse.

Kilder

Grønli, K. (2014). De fleste som dropper ut av skolen får jobb etter hvert. Forskning.no

Gustavsen, A., & Anvik, C. H (2012). Ikke slipp meg. Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF Rapport nr. 13, 2012). Bodø: Nordlandsforskning.

Holmseth, S. (red.) (2013). Utdanning 2013 – fra barnehage til doktorgrad. (SSB Statistiske analyser, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Sletten, M. A., & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. (Forskningsrådet Temanotat, 2013). Oslo: Norges forskningsråd.

Statistisk sentralbyrå (2016). Gjennomstrømning i videregående opplæring2010-2015. Tabell 08775, 08813 og 09330.

Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2014a). Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14. Statistikknotat.

Utdanningsdirektoratet (2014b). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.