Det blir stadig høyere kompetansenivå blant ansatte i barnehage og skole. Antallet menn som arbeider i barnehagene øker, men gir ikke prosentvis utslag, ettersom antallet kvinnelige ansatte har økt enda mer.

Hovedpunkter

9 % av barnehageansatte er menn.

40% av ansatte i barnehage har barnehagelærerutdanning.

Flere elever går på skoler med over 20 elever per lærer.

Barnehageansatte

Det å gå i barnehage har mange positive effekter for barns utvikling, og disse effektene er størst i barnehager som har høy faglig kvalitet og mange ansatte med relevant utdanning (Mogstad & Rege 2013).

Ansatte i barnehage

Andel ansatte i barnehage fordelt etter type utdanning. 2017

Kilde: SSB/Barnehager, tabell 09344 og tabell 09345

Andel ansatte i barnehage fordelt etter kjønn. 2000-2017

Kilde: SSB/Barnehager, tabell 09344 og tabell 09345

Andel ansatte i barnehage fordelt etter kjønn og stillingstype. 2017

Kilde: SSB/Barnehager, tabell 09344 og tabell 09345

Andel ansatte i barnehage fordelt etter type utdanning. 2016 og 2017

Antall ansatte i barnehage fordelt etter type utdanning. 2016 og 2017

Andel ansatte i barnehage fordelt etter kjønn. 2000-2017

Antall ansatte i barnehage fordelt etter kjønn. 2000-2017

Andel ansatte i barnehage fordelt etter kjønn og stillingstype. 2017

Antall ansatte i barnehage fordelt etter kjønn og stillingstype. 2017

Kilde: SSB/Barnehager, tabell 09344 og tabell 09345

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 09344 og tabell 09345.

Blant ansatte i barnehage og grunnskole er bare de ansatte som jobber direkte med barna tatt med, for eksempel er vaktmestere og rengjøringspersonale tatt ut. Stillingskategoriene som er inkludert er: styrer, styrerassistent, pedagogisk leder, assistenter, annen grunnbemanning, barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider.

Barne- og ungdomsarbeider og barnehagelærer eller tilsvarende var nye kategorier fra og med 2014. Annen grunnbemanning er en ny kategori fra og med 2017, og er en sammenslåing av kategoriene barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter.

Endringer i innsamlingen av ansattes utdanningsbakgrunn i 2016 gjør at ansattes utdanning ikke kan sammenlignes med tidligere år.

Annen pedagogisk utdanning er en ny kategori fra og med 2017. I 2016 inngår ansatte med pedagogisk utdanning i kategorien annen universitets- og høyskoleutdanning.

Statistikken omfatter alle godkjente barnehager, uansett eierforhold; kommunale-, fylkeskommunale-, statlige- og private barnehager.

Les mer om statistikken "Barnehage" på SSBs nettsider.

Nesten 40 % av ansatte har barnehagelærerutdanning

I 2017 hadde om lag 40 % av de ansatte barnehagelærerutdanning. Nesten 2 % hadde pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leder, mens ca. 3 % hadde annen pedagogisk utdanning. Nesten 18 % hadde utdanning som barne- og ungdomsarbeider, mens 4 % hadde fagarbeiderutdanning. Litt over 30 % av de ansatte hadde annen utdanningsbakgrunn.

9 % av ansatte i barnehage er menn

I 2017 var 9 % av de ansatte i barnehager menn. Menn utgjorde 8 % av alle styrere, 8 % av alle pedagogiske ledere og nesten 10 % av annen grunnbemanning . Det har lenge vært et politisk mål om å øke andelen menn i barnehager til 20 %. 

Selv om det stadig er flere menn som jobber i barnehage, går det svært sakte fremover når det gjelder å øke andelen menn blant ansatte i barnehagen. Dette skyldes at det etter barnehageløftet i 2006 har vært en stor økning av barnehageansatte generelt. Av menn som jobber i barnehage er over halvparten ansatt som annen grunnbemanning.

Store variasjoner i bemanningstettheten

Tall fra utdanningsdirektoratet viser at det i gjennomsnitt er 6 barn per ansatt i barnehage i 2017. Det er imidlertid store variasjoner mellom barnehager. Det er litt flere ansatte per barn i kommunale enn i private barnehager. I små kommuner er det færre barn per ansatt enn i større kommuner (Utdanningsdirektoratet 2018a).

77 % av barnehagene oppfyller pedagognormen

I 2017 var det i gjennomsnitt 14,6 barn per pedagogisk leder i barnehage. Krav om pedagogisk bemanning i denne perioden var 18 barn per pedagogiske leder, og det var 77 % av barnehagene som oppfylte denne normen (Utdanningsdirektoratet 2018a).

Skjerpet pedagognorm stiller krav om at det skal være 14 barn per pedagogisk leder i barnehage, og gjelder fra 1. august 2018. Beregninger gjort av Utdanningsdirektoratet, med utgangspunkt i bemanningen i 2017, viser at nesten 72 % av barnehagene ikke ville ha oppfylt det nye kravet (Utdanningsdirektoratet 2018b).

Lærere i grunnskolen

Ansatte lærere i grunnskolen

Andel lærere i grunnskolen fordelt etter type utdanning. 2017

Kilde: SSB, Ansatte i barnehage og skole, tabell 12072

Andel lærere i grunnskolen fordelt etter kjønn. 2015-2017

Kilde: SSB, Ansatte i barnehage og skole, tabell 12065

Andel lærere i grunnskolen fordelt etter type utdanning. 2015-2017

Antall lærere i grunnskolen fordelt etter type utdanning. 2015-2017

Andel lærere i grunnskolen fordelt etter kjønn. 2015-2017

Antall lærere i grunnskolen fordelt etter kjønn. 2015-2017

Kilde: SSB, Ansatte i barnehage og skole, tabell 12065 og 12072

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 12065 og 12072.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

87 % av lærerne i grunnskolen har pedagogisk utdanning

I 2017 hadde om lag 77 % av lærerne i grunnskolen lavere universitets- eller høgskoleutdanning med pedagogikk, mens omtrent 9 % hadde pedagogisk utdanning på høyere nivå. Andelen lærere uten pedagogisk utdanning var på rundt 13 %. Sammenliknet med 2015 har det vært en økning i andelen lærere med pedagogisk utdanning på høyere nivå, og en nedgang i andelen med pedagogisk utdanning på lavere nivå.

3 av 4 lærere i grunnskolen er kvinner

I 2017 var 75 % av alle lærerne i grunnskolen kvinner, og det har vært få endringer de siste årene. Tall fra 2015 viser at andelen menn er noe høyere blant lærere på ungdomstrinnet (39 %) enn på barnetrinnet (20 %) (Utdanningsdirektoratet 2015).

Flere elever går på skoler med over 20 elever per lærer 

I skoleåret 2016-17 var det i gjennomsnitt 17 elever per lærer i ordinær undervisning. Dette er tilnærmet samme nivå som årene før. Samtidig er det store variasjoner mellom skoler og kommuner. 14 % av skolene hadde i gjennomsnitt mer enn 20 elever per lærer (Utdanningsdirektoratet 2017a).

Det har vært en økning i andelen elever som går på skoler med mer enn 20 elever per lærer. I skoleåret 2016-17 gjaldt dette 24 % av elevene på 1.-10.trinn . Til sammenlikning var andelen 14 % i 2001-02. Flere og større skoler kan være en forklaring på økningen. Dessuten har de store skolene flere elever per lærer enn de hadde i 2001-02 (Utdanningsdirektoratet 2017a).

Lærere i videregående skole

Lærere i videregående skole

Andel lærere i videregående skole fordelt etter type utdanning. 2017

Kilde: SSB, Ansatte i barnehage og skole, tabell 12083

Andel lærere i videregående skole fordelt etter kjønn. 2015-2017

Kilde: SSB, Ansatte i barnehage og skole, tabell 12081

Andel lærere i videregående skole fordelt etter type utdanning. 2015-2017

Antall lærere i videregående skole fordelt etter type utdanning. 2015-2017

Andel lærere i videregående skole fordelt etter kjønn. 2015-2017

Antall lærere i videregående skole fordelt etter kjønn. 2015-2017

Kilde: SSB, Ansatte i barnehage og skole, tabell 12081 og 12083

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 12081 og tabell 12083.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

83 % av lærerne i videregående skole har pedagogisk utdanning

I videregående opplæring har litt over halvparten av lærerne lavere universitets- eller høgskoleutdanning med pedagogikk, mens 32 % har pedagogisk utdanning på høyere nivå. Andelen lærere uten pedagogisk utdanning har gått ned fra om lag 19 % til 17 % i fra 2015 til 2017.

Jevn kjønnsfordeling blant lærere i videregående opplæring

Mens kvinner er i klart flertall i barnehager og grunnskoler, er kjønnsfordelingen jevnere i videregående opplæring. I 2017 var 45 % av lærerne i videregående skole menn. Andelen har imidlertid gått noe ned de siste årene.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) bistår skoler med å legge til rette opplæringen for elever med særskilte behov. Tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det i  skoleåret 2017–18 var litt over 1800 årsverk til fagstillinger i PP-tjenesten (Utdanningsdirektoratet 2017b). Det er en økning sammenliknet med tidligere år. Av de som jobber i PP-tjenesten, er det flest med spesialpedagogisk utdanning (46 %).

Kilder

Mogstad, M., & Rege, M. (2013). Barnehagens betydning for vanskeligstilte barn. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

SSB/Ansatte i barnehage og skole, tabell 12072, 12065, 12081 og 12083.

SSB/Barnehager, tabell 09344 og 09345.

Utdanningsdirektoratet (2018a). Tall og analyse av barnehager 2017.

Utdanningsdirektoratet (2018b). Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm – hvordan ligger barnehagene an? Statistikknotat 4/2018. 

Utdanningsdirektoratet (2017a). Utdanningsspeilet 2017. Tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2017b). Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2017/18.

Utdanningsdirektoratet (2015) Utdanningsspeilet. Tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.