I 2013 bodde 8,6 % av alle barn mellom 0 og 18 år i hushold med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarer om lag 84 000 barn og inkluderer hushold som har hatt lavinntekt over en periode på tre år.

Hovedpunkter

Andelen barn i lavinntektsfamilier ble mer enn fordoblet mellom 1999 og 2013, fra 4 til 8,6 %.

3

Barn som bor med enslig mor eller far, har omtrent tre ganger større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn i parhusholdninger.

I 2011 var inntektene til de 20 % rikeste husholdene med barn over tre ganger så høy som for de 20 % fattigste husholdene med barn.

Grensen for lavinntekt

En enslig forsørger med to barn har inntekt under lavinntektsgrensen hvis inntekt etter skatt er 321 000 kroner per år eller mindre. Tilsvarende vil et hushold med to voksne og to barn ha inntekt under lavinntektsgrensen hvis samlet inntekt etter skatt er 422 000 kroner eller mindre. Dette er basert på tall for 2013 og gjelder for EUs mål, hvor grensen er definert som 60 % av medianinntekten.

Tall fra de siste årene viser at andelen hushold med lavinntekt har vært jevnt stigende siden 2006, med en liten nedgang i 2011.

Barn i hushold med vedvarende lavinntekt

Andel barn i hushold med vedvarende lavinntekt over 3 år

Kilde: SSB/Inntekst- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09571

Andel barn i hushold med vedvarende lavinntekt over 3 år

Kilde: SSB/Inntekst- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09571

Årsaker til økt barnefattigdom

Det er flere årsaker til at andelen barn i lavinntektsfamilier har økt. Økt innvandring har bidratt til å øke andelen, i tillegg til at det er flere enslige forsørgere med lavinntekt.

Barnetrygd utgjør en mindre del av inntekten enn tidligere

Flere offentlige overføringer og ytelser, for eksempel barnetrygd, har ikke blitt regulert i samsvar med lønns- og prisveksten. Barnetrygden utgjorde nær en femtedel av den samlede husholdningsinntekten til barn i lavinntektsgruppen i 1998, mens den i 2012 hadde gått ned til 8 % av denne gruppens samlede inntekt (Epland & Kirkeberg 2014).

Barn med innvandrerbakgrunn overrepresentert

Andelen barn med innvandrerbakgrunn   blir stadig større blant hushold med vedvarende lavinntekt. I 2013 var over halvparten av barn i økonomisk utsatte husholdninger barn med innvandrerbakgrunn. Overrepresentasjonen må ses i sammenheng med at yrkesdeltagelsen, særlig blant kvinner, er lav i disse gruppene (Gulløy 2008). I tillegg lever barn med innvandrerbakgrunn i større grad i hushold med mange barn, og denne gruppen er generelt overrepresentert blant økonomisk utsatte hushold.

Lavinntekt og innvandrerbakgrunn

Antall barn med vedvarende lavinntekt, barn med og uten innvandrerbakgrunn. 2006-2013

Kilde: SSB/Inntekst- og formuesstatistikk for husholdninger tabell 09571

Antall barn med vedvarende lavinntekt, barn med og uten innvandrerbakgrunn. 2006-2013

Kilde: SSB/Inntekst- og formuesstatistikk for husholdninger tabell 09571

Mer enn 2 av 10 enslige forsørgere sliter økonomisk

I undersøkelser som ser på opplevd fattigdom, kommer det frem forskjeller mellom enslige forsørgere og par med barn under 18 år. Enslige forsørgere har vanskeligere for å få endene til å møtes enn resten av befolkningen generelt, og betraktelig vanskeligere enn i husholdninger med to voksne.

Husholdninger med økonomiske vansker

Andel personer i husholdninger med økonomiske vansker, for ulike grupper 2012

Andel personer i husholdninger med økonomiske vansker, for ulike grupper 2012
Kilde: SSB, Kaur (red.) 2013

Dataene er fra EU-SILC og er sammenstilt av Kaur (red.) 2013, SSB 32/2013.

Betalingsproblemer har de husholdninger som sier at det i løpet av de siste 12 måneder har hendt at de har vært ute av stand til å betale husleie, boliglån, elektrisitet, kommunale avgifter og/eller andre lån ved forfall.

Vanskelig å få endene til å møtes: Personer som synes det er svært vanskelig eller vanskelig å få endene til å møtes med husholdningens samlede inntekt.

Enslige forsørgere opplever også i større grad problemer med å betale utgifter til husleie, boliglån og andre boutgifter. I 2012 hadde 22 % av de enslige forsørgerne opplevd slike betalingsproblemer. Tilsvarende tall for par med barn var 4 %. Også objektivt målt viser tallene at barn som bor med enslig mor eller far, har omtrent tre ganger større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn i parhusholdninger (Kaur (red.) 2013)

Geografiske forskjeller

Andelen utsatte barn i Oslo er over dobbelt så høy som for resten av landet. Andelen er også høy i Østfold, mens spesielt Rogaland og Sogn og Fjordane ligger et stykke under snittet.

Geografiske forskjeller

Andel barn som lever i hushold med vedvarende lavinntekt (treårsperiode), etter fylke

Kilde: SSB/Inntekst- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09571

Andel barn som lever i hushold med vedvarende lavinntekt (treårsperiode), etter fylke

Kilde: SSB/Inntekst- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09571

Inntektsulikhet i barnefamilier

Stor inntektsulikhet kan bidra til at barn ikke har like muligheter til å delta i samfunnet og leve det livet de måtte ønske. Det er imidlertid uenighet om hvordan man best skal måle inntektsulikhet. For eksempel kan det relative lavinntektsbegrepet sees som et mål på inntektsulikhet heller enn for fattigdom (Epland 2001). Store forskjeller kan uansett bidra til mindre tillit og gjensidig forståelse mellom samfunnsgrupper.

Inntektsfordelingen blant familier med barn har vært stabil de siste årene. Tall for 2008 til 2011 viser at det er mindre inntektsforskjeller blant barnefamilier enn i befolkningen ellers. Samtidig hadde de 20 % rikeste husholdene med barn under 18 år i 2011 over tre ganger så høy inntekt som de 20 % fattigste husholdene med barn.

Barn har like stor risiko for lavinntekt som befolkningen generelt

Norge ser i likhet med mange andre land ut til å ha fått økt inntektsulikhet siden midten av 1980-årene (Aaberget et al. 2013). Siden årtusenskiftet har andelen barn i lavinntektsgruppen økt mer enn andelen med lavinntekt i befolkningen generelt. Tidligere var barn en gruppe med mindre risiko for å bo i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mens i 2012 hadde barn om lag samme risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen som befolkningen generelt (Epland & Kirkeberg 2014).

Inntektsulikhet

S80/S20: Fordeling av inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), 2008–2011

Kilde: SSB, Kaur (red.) 2013

S80/S20 er forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til rikeste og fattigste 20 % i gruppen.

Konsekvenser av fattigdom i oppveksten

En av konsekvensene av å vokse opp i familier med dårlig økonomi, er dårligere materielle levekår, noe som igjen vil kunne påvirke muligheten for deltakelse i blant annet fritidsaktiviteter. Det er sammenheng mellom svak økonomi og sosiale og psykososiale levekår. I tillegg kan det å vokse opp i fattigdom ha negative konsekvenser for barns helsetilstand (Fløtten (red.) 2009).

Kilder

Epland, J., & Kirkeberg, J. I. (2014). Flere innvandrerfamilier med lavinntekt. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 

Epland J. (2001). Barn i husholdninger med lav inntekt: Omfang, utvikling, årsaker. (SSB Rapporter nr. 9, 2001). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Fløtten, T. (red.) (2009). Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal akademisk.

Gulløy, E. (2008). Levekår blant innvandrere 2005/2006. (SSB Notater nr. 5, 2008). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kaur, J. (red.) (2013). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. (SSB Rapporter nr. 32, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB/ Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09571.

Aaberge, R., Atkinson, T., & Modalsli, J. (2013). Er rike mennesker alltid rike? (SSB Økonomiske analyser nr. 4, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.