Antallet enslige mindreårige som søkte asyl i Norge gikk kraftig ned fra 2015 til 2016, og fortsatte å synke i 2017. Antallet som søkte asyl i 2017 var nede på laveste nivå siden 1996. Andelen enslige mindreårige asylsøkere som fikk innvilget asylsøknaden sin gikk også ned fra 2015 til 2016, og fortsatte å synke i 2017.

Hovedpunkter

191

191 personer søkte asyl som enslig mindreårig i 2017.

De vanligste opprinnelseslandene for enslige mindreårige asylsøkere i 2017 var Eritrea, Afghanistan og Syria.

19

Enslige mindreårige som ble bosatt i 2017 hadde i gjennomsnitt bodd 19 måneder i mottaksapparatet.

Hvorfor reiser barn alene?

Det er sammensatte årsaker til at barn kommer alene. Det kan være både sikkerhetsmessige og sosioøkonomiske forhold. Noen av barna kommer alene fordi de mister foreldrene sine under flukten, eller forsvinner fra dem. Andre kommer alene fordi familien kun har økonomi til at én i familien kan reise.

Barna har flyktet fra krig og uroligheter, og de har ofte reist fra hjemlandet med søsken eller blitt sendt på flukt med voksne som ikke er foreldrene deres. Noen barn har levd i en utrygg og lite stabil omsorgssituasjon i flere år, både i og utenfor nær familie, mens andre kommer fra familier som har gitt god omsorg til barna. Barna har ulik skolebakgrunn og varierende skrive- og leseferdigheter.

Antall ankomster

Enslige mindreårige asylsøkere

Antall asylsøkere i løpet av året som oppga at de var enslige mindreårige asylsøkere, etter aldersgruppe. 2010-2017

Kilde: UDI - statistikk om innvandring
Kilde: UDI - statistikk om innvandring

Asylsøkere i løpet av året som oppga at de var enslige mindreårige asylsøkere, etter aldersgruppe. 2010-2017

Antall asylsøkere i løpet av året som oppga at de var enslige mindreårige asylsøkere, etter aldersgruppe. 2010-2017

Kilde: UDI - statistikk om innvandring

Datagrunnlag

Tallene angir antall personer som oppgir i asylsøknaden at de er under 18 år. I forbindelse med behandlingen av asylsøknaden vil UDI senere undersøke om personen har oppgitt riktig alder eller ikke.

Kraftig nedgang i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge

I 2017 kom 191 enslige mindreårige til Norge.

Til sammenligning søkte 320 enslige barn og unge asyl i Norge i løpet av 2016, og 5480 søkte i 2015.  I 2017 var antallet mindreårige asylsøkere som kom til Norge rekordlavt, og vi må tilbake til 1996 for å finne et år med færre enn 191 søkere (Dalgard et.al. 2018).

Økning i andelen enslige mindreårige under 15 år

Flertallet som søker asyl som enslig mindreårig, oppgir at de er mellom 15 og 17 år. De siste tre årene har vi imidlertid sett at andelen som oppga å være under 15 år er høyere sammenliknet med tidligere år. I 2017 oppga 26 % av enslige mindreårige at de var under 15 år (UDI 2018).

3 av 4 enslige mindreårige asylsøkere er gutter

Det er langt flere gutter enn jenter som søker asyl som enslig mindreårig. Andelen jenter har imidlertid økt de siste tre årene, fra  8 % jenter i 2015 til 26 % jenter i 2017.  

De vanligste opprinnelseslandene

Opprinnelsesland til enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) fra de vanligste opprinnelseslandene. 2012-2017

Kilde: UDI - statistikk om innvandring

Prosentandel enslige mindreårige asylsøkere etter vanligste opprinnelsesland. 2012-2017

Antall enslige mindreårige asylsøkere etter vanligste opprinnelsesland. 2012-2017

Kilde: UDI - statistikk om innvandring

Datagrunnlag

Tallene angir antall personer som oppgir i asylsøknaden at de er under 18 år. I forbindelse med behandlingen av asylsøknaden vil UDI senere undersøke hvorvidt personen har oppgitt riktig alder eller ikke.

Flest enslige mindreårige fra Afghanistan, Eritrea og Syria

Andelen enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan har sunket kraftig siden 2015, men Afghanistan er fortsatt ett av de tre landene Norge mottar flest enslige mindreårige asylsøkere fra.

Andelen fra Eritrea og Syria har økt, og i 2017 fikk Norge flest enslige mindreårige asylsøkere fra Eritrea.

Utfall av asylsøknaden

Asylvedtak for enslige mindreårige i UDI etter utfall

Utfall av asylsøknader fra barn. 2017

Kilde: UDI - statistikk om innvandring

Utfall av asylsøknader fra barn. Prosentvis fordeling. 2015-2017

Utfall av asylsøknader fra barn. Absolutte tall. 2015-2017

Kilde: UDI - statistikk om innvandring

Datagrunnlag

Tallene viser kun antall asylsøkere. Overføringsflyktninger er ikke en del av denne statistikken, fordi denne gruppen allerede er innvilget oppholdstillatelse og skal bosettes i en kommune.

Innvilgelse: konvensjonsflyktninger, innvilgelse av annen flyktningstatus og opphold på humanitært grunnlag.

Ikke-realitetsbehandlede asylsøknader: Dette innebærer søknader som er trukket eller henlagt. I tillegg til saker der man har konkludert med retur til trygt tredjeland, oversendelser etter Dublin-avtalen eller innvilgede begrensede oppholdstillatelser for enslige mindreårige over 15 år.

I følge UDI kan en søknad om asyl ikke-realitetsbehandles av følgende grunner:

-           UDI vurderer at søknaden skal behandles av et annet land i Dublin-samarbeidet

-           søkeren kan returneres til et trygt tredjeland

-           søknaden henlegges. (Årsaker til henleggelse: at søkeren har forlatt Norge eller at norske myndigheter ikke vet hvor denne personen befinner seg.)

-           søknaden blir trukket     

Færre innvilgede søknader fra de eldste enslige mindreårige 

De fleste enslige mindreårige som er under 15 år får innvilget søknaden sin om asyl, og det er lite endring fra 2016 til 2017. For de enslige mindreårige som er 15 år eller eldre har det vært en kraftig nedgang i andelen innvilgede søknader. For denne gruppen har det også vært en kraftig nedgang fra 2015 til 2017, i andel som fikk realitetsbehandlet søknaden sin.

Andelen innvilgede asylsøknader til asylsøkere som var enslige mindreårige da de ankom, men som ble ansett for å være 18 år på vedtakstidspunktet, gikk kraftig ned fra 2015 til 2016, og fortsatte å synke i 2017. Ettersom det er alderen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for vurdering av søknaden, vil disse søkerne bli behandlet som voksne.

I 2015 fikk over halvparten av de som ble ansett som 18 år på vedtakstidspunktet innvilget søknaden sin, mens andelen var 23 % i 2017. Denne nedgangen ser ut til å kunne forklares med landbakgrunnen til de enslige mindreårige, og at Afghanistan er den største gruppen. Enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan som ble ansett for å være over 18 på vedtakstidspunktet hadde en innvilgelsesandel på 7,6 % i 2017.

Økning i begrensede oppholdstillatelser for enslige mindreårige

I 2015 var det 15 enslige mindreårige som fikk begrenset oppholdstillatelse, det vil si at de bare hadde opphold fram til fylte 18 år. I 2017 økte dette antallet til 368 personer.

De enslige mindreårige som får en begrenset oppholdstillatelse får bo på omsorgssenteret eller asylmottaket, men får ikke tilbud om å bosette seg i en kommune. 

Ansvar og botilbud for enslige mindreårige asylsøkere

Det statlige barnevernet (Bufetat) har ansvar for enslige mindreårige under 15 år. Disse får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i statlig eller privat regi. UDI har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere som er 15 år eller eldre. Disse får tilbud om å bo på et asylmottak for enslige mindreårige. Normene for bemanning, kompetanse, boligstandard og ressurser til miljøarbeid ligger lavere enn for ungdommene som får hjelp av barnevernet (Lidén et al. 2013).

Barna bor på omsorgssenter eller asylmottak mens de enten venter på svar på asylsøknaden sin, venter på bosetting i en kommune, eller de har fått avslag på søknaden sin men bor fortsatt i mottaket. Det samme gjelder enslige mindreårige som ikke har fått realitetsbehandlet søknaden sin, men har fått en begrenset oppholdstillatelse frem til fylte 18 år.  

Noen enslige mindreårige asylsøkere velger å bo utenfor det ordinære mottakssystemet i asylsøkerfasen, som regel hos nær familie eller hos andre omsorgspersoner bosatt i Norge. Dette gjelder imidlertid svært få. I slike tilfeller er det rutine for at barnevernet i kommunen skal varsles og godkjenne hjemmet, helst før barnet flytter inn (BLD 2011).

Levekår for enslige mindreårige i asylsøkerfasen

Behov for emosjonell støtte

I en levekårsundersøkelse for barn i asylsøkerfasen (Berg og Tronstad 2015) gir enslige mindreårige uttrykk for at de trenger både emosjonell og praktisk omsorg i hverdagen. For å ivareta dette behovet, mener forskerne bak undersøkelsen at det er viktig å sikre både barnefaglig, flyktningefaglig og psykologisk kompetanse blant de ansatte. Undersøkelsen viser at omsorgssentre og asylmottak ivaretar barnas behov i ulik grad, ved at halvparten av ungdommene i mottak oppgir at de føler seg trygge og godt ivaretatt, mens 90 % av barna på omsorgssentre oppgir det samme.

Ønsker seg en mest mulig normal hverdag

At man tilrettelegger for normalisering av hverdagen er svært viktig for de unge asylsøkerne. De enslige mindreårige er, som ungdommer flest, opptatt av skole, fritidsaktiviteter, fremtidsdrømmer og venner, og dette bidrar til trivsel i hverdagen (Berg og Tronstad 2015). De fleste er fornøyd med skolen og det er et viktig pusterom i den ellers usikre hverdagen. Barna sier også at de ønsker å gå på en skole hvor det er norske barn. Det er det ikke alle som gjør. De uttrykker også generelt at de ønsker å få norske venner. Samtidig er det et dilemma for de ansatte i hvilken grad de skal integrere barna i lokalmiljøet når de fleste flytter etter noen måneder (Deloitte 2014).

Botid i asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige

Konsekvenser av lenger ventetid

Kombinasjonen av først å måtte vente på svar på asylsøknaden og deretter på bosetning gjør at mange venter lenge på å få begynne på livet utenfor mottaket. Forskning viser at for mange er det å leve i en uavklart situasjon mer stressende og traumatiserende enn de minnene de har med seg (Berg og Tronstad 2015).

Ventetid før bosetting i en kommune

Gjennomsnittlig antall måneder før bosetting for enslige mindreårige asylsøkere. Fra ankomst og fra vedtak om opphold. 2013-2017

Kilde: IMDi - årsrapport om bosetting 2017

Gjennomsnittlig antall måneder før bosetting for enslige mindreårige asylsøkere. Fra ankomst og fra vedtak om opphold. 2013-2017

Kilde: IMDi - årsrapport om bosetting 2017

Enslige mindreårige som ble bosatt i 2017 hadde i gjennomsnitt bodd 19 måneder i mottaksapparatet fra saken ble opprettet til de ble bosatt i en kommune. Dette er en økning på åtte måneder sammenlignet med året før.

Økningen skyldes trolig det høye antallet enslige mindreårige som ankom høsten 2015, og som fikk søknadene sine behandlet i løpet av 2016 og 2017. Når søknaden først var behandlet, gikk det imidlertid kortere tid enn tidligere å bosettes i en kommune for de som fikk invilget oppholdstillatelse.

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt ansvar å finne bosettingskommuner for de som skal bosettes. De har også ansvar for selve bosettingen av enslige mindreårige som er over 15 år, mens Bufetat har ansvar for bosettingen av enslige mindreårige under 15 år.

Les mer om bosetting av enslige mindreårige på IMDi sine sider.

Bosatte enslige mindreårige flyktninger

Antall bosatte enslige mindreårige flyktninger, etter bosettingsfylke. 2017.

Kilde: IMDi - statistikk om bosetting

Antall bosatte enslige mindreårige flyktninger, etter bosettingsfylke. 2014-2017.

Kilde: IMDi - statistikk om bosetting

Akershus har bosatt flest enslige mindreårige

I 2017 ble 759 enslige mindreårige bosatt i norske kommuner. Akershus er det fylket hvor det i 2017 ble bosatt flest enslige mindreårige. Det ble også bosatt mange enslige mindreårige over 15 år i Hordaland og Nordland.

Boløsninger

De fleste enslige mindreårige flyktninger vil trenge tett oppfølging av kommunen etter bosetting. Kommunene bør derfor vurdere ulike omsorgsløsninger og ha et differensiert bo- og omsorgstilbud slik at barnet får gode oppvekstbetingelser.

De enslige mindreårige bosettes som oftest i bofellesskap, hybel eller ubemannet bokollektiv, mens de aller yngste ofte bosettes i fosterhjem. Bofellesskapene er ofte bemannet på fulltid eller deltid, mens hybel og bokollektiv er mer aktuelle for de som har evne til eller ønske om å klare seg selv. Disse får oppfølging etter behov.

Enslige mindreårige flyktninger bosatt fra omsorgssentre

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger bosatt av Bufetat i løpet av året. 2010-2017

Kilde: Bufetat

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger bosatt av Bufetat i løpet av året. 2010-2017

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger bosatt av Bufetat i løpet av året. 2010-2017

Kilde: Bufetat

Datagrunnlag

Kategorien "annet" består av gruppefosterhjem/familiehjem, hybel med oppfølging og utredningsenhet (Kilde: Bufdirs årsrapport).

Flertallet bosettes i bofellesskap

I 2017 ble 286 enslige mindreårige bosatt i kommuner av Bufetat. 68 % av disse ble plassert i et døgnbemannet bofelleskap med andre barn. 19 % ble bosatt i fosterhjem, hvorav 2 % hos slekt eller nettverk.

Det finnes ikke tilgjengelige tall på boløsningene til enslige mindreårige som bosettes av IMDi.

Kilder

BLD (2011). Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – En håndbok for kommunene. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet

Berg, B. og Tronstad, K. R. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. NTNU Samfunnsforskning

Deloitte (2014) Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere. (Deloitte Rapport, 2014). Oslo: Deloitte: Barne, ungdoms- og familiedirektoratet

IMDi (2017). Årsrapport bosetting. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Lidén, H., Eide, K., Hidle, K., Nilsen, A. C., & Wærdal, R. (2013). Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. (ISF Rapport nr. 3, 2013). Oslo: Institutt for Samfunnsforskning

Utlendingsdirektoratet (UDI). Statistikk og analyse. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Du er kanskje også interessert i

Andre nettsider

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda 

Aktuelle artikler/rapporter

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010). Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015). Retningslinjer om behandling av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet 

Dalgard A.B., Wiggen K.S. og Dyrhaug T. (2018) Enslige mindreårige flyktninger 2015-2016. Demografi, barnevern, arbeid, utdanning og inntekt. SSB rapport 3/2018. Oslo: Statistisk sentralbyrå 

Folkehelseinstituttet (2011). Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Oslo: Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet (2009). Avhengig og selvstendig: Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale. Oslo: Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratet (2017). Veileder for helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Oslo: Helsedirektoratet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2015). Årsrapport for bosetting 2015 (2016). Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Aarset, M.F., Aamodt, H.A. og Engebrigtsen, A. (2016). Barn og familie i mottak - samarbeid mellom asylmottak og kommunalt barnevern. Oslo: NOVA

Berg, B. og Tronstad, K.R. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

SSB (2007). Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 

SSB (2013). Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå  

Utlendingsdirektoratet (u.d.). Regelverk: Utlendingsforskrift om begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige over 16 år. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet (u.d.). Dublin-samarbeidet. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015): Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker