I 2017 søkte 1090 barn om asyl i Norge. Dette er noe lavere enn i 2016, og en stor nedgang sammenlignet med toppåret 2015. De vanligste opprinnelseslandene for barna er Syria, Eritrea og Afghanistan

 

Hovedpunkter

1090 barn søkte asyl i Norge i 2017.

18 % av barna som søkte asyl i 2017 var enslige mindreårige.

Nesten halvparten av barna som søkte asyl i Norge i 2017 var under 6 år.

Ankomster av asylsøkende barn

Ankomster av asylsøkende barn

Årlig antall asylsøkere som oppga at de var under 18 år, og antall asylsøkere totalt. 2010-2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Årlig antall asylsøkere som oppga at de var under 18 år, og antall asylsøkere totalt. 2010-2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Tallene for enslige mindreårige angir antall personer som oppgir i asylsøknaden at de er under 18 år. I forbindelse med behandlingen av asylsøknaden vil UDI senere undersøke hvorvidt personen har oppgitt riktig alder eller ikke.

Nedgangen i antall asylsøkende barn fortsetter

I 2015 søkte 10 535 barn om asyl i Norge. Dette er det høyeste antallet noensinne. Antallet asylsøkere har blitt kraftig reduert i påfølgende år. Fra 2016 til 2017 gikk antallet barn som søkte asyl fra 1221 til 1090. Nedgangen skyldes først og fremst at det kom færre enslige mindreårige asylsøkere til Norge. 

Fordeling mellom enslige mindreårige og barn i følge med familie

Fordeling mellom enslige mindreårige og barn i følge med familie

Ankomster av asylsøkende barn. Fordeling mellom enslige mindreårige og barn med familier. 2015 - 2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Ankomster av asylsøkende barn. Fordeling mellom enslige mindreårige og barn med familier. 2015 - 2017

Fordeling mellom enslige mindreårige og barn i følge med familie
Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Lavere andel av enslige mindreårige

Over halvparten av barna som søkte om asyl i 2015 oppga at de var enslige mindreårige. I 2016 og 2017 har andelen enslige mindreårige gått ned, mens andelen barn i følge med familie har gått opp. I 2017 utgjorde enslige mindreårige asylsøkere mindre enn 20 % av asylsøkende barn totalt.

Les mer om enslige mindreårige asylsøkere.

Les mer om asylsøkende barn som kom sammen med familie.

Kjønnsfordeling

Kjønnsfordeling - asylsøkende barn

Kjønnsfordeling for asylsøkende barn i 2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Kjønnsfordeling asylsøkende barn i 2015 -2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Tallene angir antall personer som oppgir i asylsøknaden at de er under 18 år. I forbindelse med behandlingen av asylsøknaden vil UDIs senere undersøke om personen har oppgitt riktig alder eller ikke.

Økning i andelen jenter blant enslige mindreårige asylsøkere

Blant barn som ankommer med foreldrene sine er kjønnsfordelingen tilnærmet lik. Når det kommer til de som ankommer som enslige mindreårige er det en overvekt av gutter. Siden 2015 har det imidlertid vært en økning i andelen jenter blant enslige mindreårige, og i 2017 var andelen jenter på 26 %. Mens antallet gutter blant enslige mindrårige har gått ned år for år, har antallet jenter holdt seg stabilt de siste  to årene.

Vanligste opprinnelsesland

Vanligste opprinnelsesland for asylsøkende barn

Antall asylsøknader fra barn etter vanligste opprinnelsesland. 2010-2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Antall asylsøknader fra barn etter vanligste opprinnelsesland. 2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Antall asylsøknader fra de vanligste opprinnelsesland av alle asylsøknader fra barn. 2010-2017

Antall asylsøknader fra barn etter vanligste opprinnelsesland. 2017

Kilde: UDIs statistikk om innvandring

Tallene angir antall personer som oppgir i asylsøknaden at de er under 18 år. I forbindelse med behandlingen av asylsøknaden vil UDIs senere undersøke om personen har oppgitt riktig alder eller ikke.

Flest barn fra Syria og Eritrea

Blant asylsøkende barn var det i 2015 desidert flest søkere fra Afghanistan, deriblant en stor gruppe enslige mindreåroge asylsøkere. I påfølgende år har antallet enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan blitt kraftig resdusert, blant annet som følge av innstramminger i asyllovgivningen for denne gruppen. 

I 2016 og 2017 kom det flest asylsøkende barn fra Syria, og i 2017 var Eritrea det landet det kom nest flest asylsøkende barn fra. Dette har sammenheng med at asylsøkere relokalisert til Norge fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsordning i 2016 og 2017, nesten utelukkende bestod av syrere og eritreere. I 2017 har også Tyrkia kommet inn på listen over vanligste oprinnelsesland for asylsøkende barn, foran både Irak og Somalia. Dette kan ses i sammenheng med økt politisk forfølgelse i Tyrkia etter det mislykkede kuppforsøket i 2016.    

Barnas levekår under asylsøkerprosessen

NTNU publiserte i 2015 en større undersøkelse av levekår for barn i asylsøkerprosessen. I denne rapporten kommer det frem at asylsøkende barn har mer psykiske og sosiale problemer enn andre barn i Norge. I rapporten trekkes tilgang til skole og integrering i nærmiljøet frem som sentrale faktorer for å bedre levekårene for disse barna. For de yngste barna foreslås barnehage som et viktig tiltak for å normalisere hverdagen og motvirke passivisering og isolasjon (Berg og Tronstad, 2015). 

Ansvarsdeling i asylsøkerprosessen

Ansvaret for å sikre et botilbud til asylsøkende barn er fordelt mellom ulike statlige instanser.

  • Bufetat har ansvar for å gi enslige mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud om å bo på et omsorgssenter. Bufetat har også ansvar for å bosette disse ved innvilgelse av søknad.
  • UDI har ansvar for botilbud for enslige mindreårige over 15 år og barn i følge med foreldre, i asylsøkerfasen. De enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år bor i egne avdelinger eller egne mottak tilrettelagt for dem. Barn som kommer i følge med foreldrene sine bor på asylmottak for familier.
  • IMDI har ansvar for bosetting av enslige mindreårige over 15 år og barn i følge med foreldre, ved en eventuell innvilgelse av søknad om asyl.

Kilder

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Arbeid med enslige mindreårige flyktninger – en håndbok for kommunene. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet

Berg, B. og Tronstad, K.R. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Lov om barneverntjenester. Oslo: Lovdata 

Utlendingsdirektoratet (u.d.). Statistikk og analyse. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet (2015). Informasjonsnotat om statsløse asylsøkere. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet (2015). Tall og fakta 2015 – Faktaskriv. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet (2014). Tall og fakta 2014 – Faktaskriv. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Du er kanskje også interessert i

Andre nettsider

Utlendingsdirektoratet 

Utlendingsnemda

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Aktuelle artikler/rapporter

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (2010). Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgsentre og kommuner. Oslo: Barne-og likestillingsdepartementet 

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (2015). Retningslinjer om behandling av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land. Oslo: Barne-og likestillingsdepartementet 

Folkehelseinstituttet (2011). Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som Enslige Mindreårige Asylsøkere. Oslo: Folkehelseinstituttet 

Folkehelseinstituttet (2009). Avhengig og Selvstendig: Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale. Oslo: Folkehelseinstituttet 

Helsedirektoratet (2017). Veileder for helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Oslo: Helsedirektoratet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2016). Årsrapport for bosetting 2015. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

Aarset, M.F., A, H.A. og Engebrigtsen, A. (2016). Barn og familie i mottak – samarbeid mellom asylmottak og kommunalt barnevern. Oslo: NOVA 

SSB (2007). Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2013). Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 

Utlendingsdirektoratet (u.d.). Utlendingsforskrift om begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige over 16 år. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet (u.d.). Dublin-samarbeidet. Oslo: Utlendingsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015). Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker