På Oppvekststatus presenterer vi tall, fakta og forskning om hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Barn og unge har rett til en trygg og god oppvekst, og dette legger rammene for et godt voksenliv. Det er derfor viktig å følge med på status og utvikling i barn og unges liv. En god oppvekst varer i generasjoner.   

Hovedpunkter

I 2016 bodde 3 av 4 barn under 18 år sammen med begge foreldrene sine.

Barn og unge bruker tre ganger mer tid på internett nå enn for ti år siden

Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før de fylte 18 år.

Oppvekst med involverte foreldre

Dagliglivet i familien har de siste tiårene gjennomgått forholdsvis store endringer. Samtidig som småbarnsmødre bruker stadig mer tid på inntektsgivende arbeid, bruker de omtrent like mye tid på omsorgsarbeid som for drøyt 30 år siden. I tillegg deltar fedrene mer aktivt i omsorgsarbeidet nå enn tidligere. Dette tyder på en endret foreldrerolle der foreldre er mer aktivt involvert i barna når de er sammen med dem. Foreldrerollen er sentrert rundt barnet og barnets behov, og foreldre investerer mer tid og energi i barna enn tidligere.

Ressurser i familien påvirker unges levekår

Norge har små sosiale forskjeller sammenlignet med mange andre land, og de fleste norske ungdommer har det bra og lever gode liv. 9 av 10 føler seg akseptert av foreldrene, og nesten like mange svarer at de er fornøyd med dem. Samtidig ser vi systematiske forskjeller. I Ungdata-undersøkelsene kommer det fram at blant ungdom med færrest sosioøkonomiske ressurser hjemmefra, er det flere som kommer dårlig ut på en rekke spørsmål om fysisk og psykisk helse, trivsel og selvbilde.

Blant annet oppgir en større andel av ungdommer med lav sosioøkonomisk status, og særlig jentene, at de føler seg ulykkelige, triste og deprimerte, og føler håpløshet med tanke på fremtiden. I gruppene med lavest sosioøkonomisk status er det også en større andel som oppgir at de har problematiske forhold til foreldrene. Foreldre med færre sosioøkonomiske ressurser er mindre involvert i skolearbeidet til barna, og kjenner i mindre grad barnas venner og deres foreldre. En større andel ungdom i denne gruppen går til andre voksenpersoner enn foreldrene når de trenger hjelp til et personlig problem.

3 av 4 vokser opp med begge foreldrene sine

I Norge vokser 3 av 4 barn opp i et hushold med begge foreldrene sine, og andelen har holdt seg stabil i nesten 10 år. Når foreldrene går fra hverandre er det fremdeles vanligst at barn blir boende hos mor. Samtidig blir det mer og mer vanlig med delt bosted for barna etter samlivsbrudd, og i dag velger 1 av 4 foreldrepar som skiller seg delt bosted for barna. De fleste barn har søsken; 4 av 5 vokser opp med ett eller flere søsken. Blant disse bor 84 % med bare helsøsken.

Utdanningsløpet starter tidlig

For barn i dag starter utdanningsløpet mye tidligere enn for foregående generasjoner. 80 % av ett- til to-åringer går i barnehage, og barnehagen beskrives som det første steget i utdanningsløpet. For alle barn, og aller mest for barn som står i fare for å falle utenfor, vil barnehagen være viktig for å sikre grunnleggende sosial og språklig kompetanse. Kompetansenivået hos barnehageansatte stiger, og norske barnehager har en av de høyeste dekningsgradene i verden.

De fleste trives på skolen

For de fleste er skolen et godt sted å være; 93 % av elevene sier at de trives på skolen. Samtidig vet vi at mobbing ødelegger skolehverdagen for mange. Nesten 1 av 20 skoleelever opplever seg mobbet to eller flere ganger i måneden. Mobbing kan ha svært negative konsekvenser både for elevens skoleprestasjoner og psykisk helse. Når det gjelder barns mestring i skolen er også familiebakgrunn og sosiale forhold viktig. Barn av foreldre med høy utdanning og inntekt har bedre skoleresultater.

Færre enn 6 av 10 fullfører videregående på normert tid

Selv om de aller fleste begynner på videregående opplæring, er det mange som ikke fullfører. Når det gjelder gjennomføring er kjønnsforskjellene betydelige, det er bare  51 % av av guttene som fullfører videregående opplæring på normert tid , mens 67 % av jentene gjør det. Det er imidlertid mange som likevel fullfører på et senere tidspunkt.

Mobbing, dårlige familierelasjoner og dårlige karakterer i ungdomsskolen gir en større risiko for å droppe ut av videregående opplæring. I Norge har vi en lavere andel unge som verken er i utdanning eller arbeid enn i sammenlignbare land. Mange som ikke fullfører videregående opplæring går inn i lønnet arbeid. Samtidig er det en økning i andel unge som er uføre. Denne økningen henger i stor grad sammen med en økning i psykiske lidelser blant unge.

Flere vokser opp i lavinntektsfamilier

Som resten av befolkningen nyter barn og ungdom godt av velstandsøkningen vi har hatt i Norge de siste tiårene. På grunn av god økonomi og et godt velferdssystem er Norge et land med små forskjeller. Samtidig ser vi at forskjellene øker, noe som blant annet gir utslag i økt grad av barnefattigdom.

I 2015 bodde 1 av 10 barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen barn i familier med lav inntekt har mer enn fordoblet seg siden årtusenskiftet. Mens vel 4 % bodde i familier med vedvarende lav inntekt i 1999, har denne andelen vokst til 10 % i 2015. 

Det er flere enslige forsørgere enn par med barn i denne gruppen. Barn med innvandrerbakgrunn   utgjør over halvparten av fattige under 18 år. At så mange av de fattige barna i Norge har innvandrerbakgrunn, kan blant annet føre til utfordringer knyttet til integrering.

Fattigdom har negative konsekvenser for deltakelse

Foresattes økonomiske betingelser er viktig for å skape en trygg ramme for barns oppvekst, selv om sammenhengen mellom økonomisk velferd og levekår ikke er entydig. Å være fattig i Norge handler sjelden om ikke å ha mat på bordet, men om at man ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre. Det å falle utenfor på grunn av økonomiske og sosiale ressurser kan være ekstra vanskelig i et samfunn som er preget av forventninger om å lykkes på mange arenaer.

En stresset ungdomsgenerasjon

De aller fleste har en stabil og trygg oppvekst, hvor de blant annet har en god relasjon til foreldrene sine. Likevel er dagens ungdom mer stressa enn tidligere generasjoner. Vi vet ikke nok om hvorvidt dette også gjelder yngre barn. Økt stress kan ha sammenheng med sterkere individualisme og vekt på prestasjoner og suksess – på skolen, i fritidsaktiviteter, i vennerelasjoner, og press med hensyn til utseende. De sosiale mediene er ofte kritisert for å være utstillingsvinduer for vellykkethet, som måles i antall «likes». Vi har behov for mer kunnskap om effekten sosiale medier har på den psykiske helsen.

Mange jenter har psykiske plager

Depresjon, angst og søvnproblemer i oppveksten kommer sterkest til uttrykk i ungdomstiden og tidlig voksenalder. Det er spesielt mange jenter som har depressive symptomer, er misfornøyd med egen kropp, og plages av ensomhet. I 1.klasse på videregående oppgir 1 av 4 jenter at de har depressive symptomer. Vi vet at det er flest blant de med minst ressurser hjemmefra som sliter psykisk. Stress og psykiske utfordringer kan også henge sammen med såkalt fremtidsdisiplinering, som innebærer at ungdommene har sterkt fokus på å gjøre det bra på skolen for å oppnå sine fremtidige mål.

Mye av oppveksten tilbringes i hjemmet

De fleste ungdommer tilbringer mye tid hjemme. Dette kan henge sammen med at de har et godt forhold til foreldrene, som kan tilby dem stor plass der de også kan ta med seg vennene sine. Hjemme har de dessuten tilgang til TV, PC og Internett, som de i stor grad bruker både som kilde til underholdning, nyheter og til kommunikasjon med venner gjennom sosiale medier.

Barn tilbringer halve dagen stillesittende

Også barn har en langt mer stillesittende hverdag nå enn for noen tiår tilbake. I 2010/2011 ble det målt at 6-åringer og 9-åringer tilbrakte mer enn halvparten av den våkne tida si stillesittende. De fleste oppfyller likevel Helsedirektoratets retningslinjer om minimum 60 minutters variert fysisk aktivitet daglig. Det var imidlertid bare halvparten av 15-åringene som var aktive nok til å oppfylle disse anbefalingene. Guttene var mer fysisk aktive enn jentene i alle aldersgruppene.

At barn er mer stillesittende enn før ser ut til å henge sammen med at de bruker mindre tid på aktiv frilek og mer tid på stillesittende aktiviteter som Internett og TV når de har «helt fri». Barn blir stadig yngre når de bruker medier for første gang, de aller fleste barn i alderen 1–12 år har tilgang til PC og nettbrett. I aldergruppen 9–16 år har 9 av 10 barn sin egen smarttelefon.

Ungdom har tillit til demokratiet og politikere

Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere har økt. Skolevalgsundersøkelsen tyder på at ungdom er blitt litt mer interessert i politikk enn de var for noen år siden. De er gjennomgående fornøyde med hvordan demokratiet fungerer og har stor tillit til politikerne. Mens fløypartiene tidligere hadde stor oppslutning blant ungdom, avviker stemmegivingen blant de unge nå i mindre grad fra eldre velgere.

En trend vi har sett i flere år, er at en noe lavere andel ungdommer deltar i organiserte barne- og ungdomsaktiviteter. Organisasjonene står fortsatt sterkt blant ungdom, men mange unge foretrekker å engasjere seg i enkeltsaker fremfor ferdige «pakkeløsninger» gjennom ungdomsorganisasjoner med forpliktende og langvarige medlemsdemokratiske prosesser.

En betydelig andel vokser opp med vold i familien

Det er også en betydelig andel barn som vokser opp i familier med voldsproblematikk. Mer enn 1 av 5 barn utsettes for mindre alvorlig vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten, mens 6% har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, de fleste gjentatte ganger. Konsekvensene av å oppleve vold i barndommen kan være svært alvorlige. For mange vil det kunne gi fysiske og psykiske helseplager som varer livet ut.

Barn i asylmottak

En del barn bor i asylmottak. De har søkt asyl og befinner seg i en overgangsperiode hvor de venter på asylsøknadens utfall. Som følge av det rekordhøye antallet asylsøkere høsten 2015, er det mange barn og unge som bor i omsorgssenter eller asylmottak. Ankomsttallene for 2016 var svært mye lavere.

Barnas liv preges på den ene siden av usikkerhet rundt utfallet av asylsøknaden, og på den andre siden av at de integreres i lokalsamfunnet gjennom skolegang og fritidsaktiviteter. Samlet sett peker forskningen på at bostandarden på asylmottakene er lav, og at barnefamilier på asylmottak er fattige.

Et mer pluralistisk samfunn

Norge er blitt et mer pluralistisk samfunn enn tidligere. Særlig i storbyene er en stor andel av barne- og ungdomsbefolkningen innvandrere eller norskfødte etterkommere av innvandrere.

Holdningsundersøkelser viser at ungdom er blitt mer positive til mangfold. De er generelt endringsorienterte og opptatt av likestilling og toleranse. I tillegg til at de er positive til kulturelt mangfold, er det stor oppslutning om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven blant ungdom.

Barnas egen stemme

Vi har begrenset kunnskap om hvordan barn selv opplever livskvaliteten sin, og vi vet for lite om de mer kvalitative sidene ved omsorgssituasjonen for barn. Spesielt vet vi lite om barns utvikling og velferd de første månedene og årene i livet.

Det er behov for mer kunnskap om hva barn mener er viktig for at de skal ha det bra. UNICEFs oversikt over hva barn i ulike land selv forteller om hvordan de har det, sammenfaller ikke med landenes økonomi. Det kreves også vilje til å prioritere barn og god innsikt i hva som er viktig fra et barneperspektiv.

Kilder

Bakken A., Frøyland L.R. & Sletten M.Aa. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsen? (NOVA-rapport 3/2016). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Dalen, E., Brekke, J-P., & Bakke, I.H. (2014). Norsk monitor 2013-2014: Slik er ungdommen. (Rapport, 2014) Oslo: Ipsos MMI AS: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Epland, J. & Kirkeberg, J. I. (2014). Flere innvandrerfamilier med lavinntekt. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Gustavsen, A., & Anvik, C. H (2012). Ikke slipp meg. Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF Rapport nr. 13, 2012). Bodø: Nordlandsforskning.

Helsedirektoratet (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge: en kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer. (Helsedirektoratet Rapport nr. 02, 2008). Oslo: Helsedirektoratet.

Kitterød R. H. (2012). Foreldrenes tidsbruk: Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg. Samfunnsspeilet, 26(4)56-64. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Lidén, H., Seeberg M. L., & Engebretsen, A. (2011). Medfølgende barn i asylmottak – livssituasjon, mestring, tiltak. (ISF Rapport nr. 1, 2001). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Lyngstad, J., Kitterød, R. H., & Nymoen, E. H. (2014). Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg. (SSB Rapporter nr. 27, 2014). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Medietilsynet (2016). Barn og medier 2016. Barn og unges (9–16 år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad: Medietilsynet.

Mogstad, M., & Rege M. (2013). Barnehagens betydning for vanskeligstilte barn. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

 

Mossige, S. & Stefansen, K (red.). 2016.  «Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015». NOVA Rapport nr. 5, 2016). Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd. 

 

NOVA (2016)  Ungdata 2016. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport nr. 8, 2016). Oslo: Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring.

Sletten, M. A., & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. (Forskningsrådet Temanotat, 2013). Oslo: Norges forskningsråd.

 

SSB/Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09571.

SSB/Familie og Husholdninger, tabell 06239 og 06242

SSB/Barnehager, tabell 04903

SSB/gjennomstrømning i videregående opplæring, tabell 08775

Thoresen, S., Hjemdal O.K., Myhre M. C., Holth I. K., Wentzel-Larsen T. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (NKVTS Rapport nr. 1, 2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

UNICEF (2013). Child well-being in rich countries. A comparative overview. (UNICEF Innocenti Report Card 11, 2013). Firenze: UNICEF Office of research.

Utdanningsdirektoratet (2017). Utdanningsspeilet 2017. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Wendelborg, C. (2016). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16. (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.