Barn og unge med nedsatt funksjonsevne mottar i langt større grad undervisning utenfor ordinær klasse enn barn og unge for øvrig. Slike undervisningsopplegg kan i mange tilfeller føre til at barna opplever utenforskap, både på skolen og på fritiden.

Hovedpunkter

80 % av grunnskolene er ikke tilstrekkelig tilgjengelige for bevegelseshemmede.

49 000

Omtrent 8 % av alle elever i grunnskolen, eller omtrent 49 000 elever hadde spesialundervisning for skoleåret 2015–16.

3 av 4 elever med spesialundervisning får dette utenfor ordinær klasse.

Forutsetninger for en inkluderende skole

Alle grunnskolebarn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Retten til å gå på nærskole sammen med nabobarn er viktig for tilhørighet og inkludering i eget lokalmiljø. Skolene skal også være tilgjengelige for alle barn. Les mer hos Lovdata.

Mange velger bort nærskolen i frykt for manglende ressurser

Barn kan ikke plasseres i en annen skole enn nærskolen uten søknad eller samtykke fra foreldrene. Foreldre skal medvirke i valg av skole, men har ofte ikke reelle alternativ å velge mellom. Skoleeier og skoleleders prioriteringer har ofte innvirkning på deres valg. Mange velger bort nærskolen i frykt for mangel på ressurser og sosial isolasjon for barna sine. Les mer om dette på ung.no.

Når nærskolen ikke er tilgjengelig, blir foreldrene ofte nødt til å velge en skole et annet sted i kommunen. Dette gjelder stadig flere og antallet elever som får undervisning utenfor den ordinære skolen er nesten doblet de siste 20 årene (Utdanningsnytt 2012). Dette gjelder både elever med nedsatt funksjonsevne og elever generelt.

Nesten 80 % av grunnskolene er ikke tilstrekkelig fysisk tilgjengelige

En kartlegging gjennomført i 2013 viste at nær 80 prosent av grunnskolene i Norge ikke er tilstrekkelig tilgjengelige for bevegelseshemmede. Trapper, dører som er tunge og vanskelige å bruke, manglende heiser og manglende tilgjengelige toaletter utgjør fysiske barrierer i skolebyggene. Les mer om dette hos Handikapnytt.

Skolen er en viktig arena og en grunnpilar for barn og unges oppvekstsvilkår. Den skal være tilrettelagt slik at barn ikke utestenges grunnet fysiske barrierer. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemminger. Alle elever har rett til en arbeidsplass tilpasset deres behov.

Alternativ supplerende kommunikasjon

Det er imidlertid ikke kun fysiske barrierer som kan hindre inkludering. Årlig fødes ca. 360 barn som har utfordringer med talt kommunikasjon. Dette betyr at i et perspektiv på 1-18 år, vil dette omfatte ca. 6500 barn. Mange av disse vil ha behov for tilrettelegging for å inkluderes på en god måte i undervisningssystemet. Spesielt vil det være behov for ansatte med kompetanse i alternativ supplerende kommunikasjon  

Spesialundervisning

Alle elever har en pedagogisk rett til tilpasset opplæring. Målet med tilpasset opplæring er at alle elever skal få en bedre skolehverdag og et bedre læringsmiljø. Skolene skal vurdere å prøve ut tiltak i vanlige skoletimer før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning. Retten er ikke individuell og kan derfor ikke påklages.

Retten til spesialundervisning bygger på at eleven ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Retten til spesialundervisning gis som et enkeltvedtak etter en sakkyndig vurdering og kan derfor påklages. Les mer om dette hos Utdanningsdirektoratet.

Andelen med spesialundervisning øker per skoletrinn

Ca. 8 % av alle elever i grunnskolen hadde enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2015–16. Etter mange år med en jevn økning i andelen elever som mottar spesialundervisning, har det de siste årene vært tegn til en liten reduksjon (Utdannningsdirektoratet 2015). Antallet som får spesialundervisning, øker i takt med alder og skoletrinn. Det vil si at det er langt flere i ungdomsskolen som får spesialundervisning enn i barneskolen. I 1. klasse får 4 % av elevene spesialundervisning, mens i 10. klasse har andelen steget til 11 %. Det er i tillegg store kjønnsforskjeller. Gutter får i langt større grad enn jenter spesialundervisning. Dette gjelder alle skoletrinn.

Spesialundervisning i grunnskolen

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, pr. skoletrinn. 2016/17

Kilde: Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet 2016 og GSI 2016

Elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2012/13-2016-17

Kilde: Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet 2016 og GSI 2016

Elever med spesialundervisning i grunnskolen, fordeling mellom gutter og jenter. 2012/13-2016-17

Kilde: Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet 2016 og GSI 2016

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, pr. skoletrinn. 2016/17

Elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2012/13-2016-17

Elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2012/13-2016-17

Elever med spesialundervisning i grunnskolen, fordeling mellom gutter og jenter. 2012/13-2016-17

Elever med spesialundervisning i grunnskolen, fordeling mellom gutter og jenter. 2012/13-2016-17

Kilde: Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet 2016 og GSI 2016

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikk fra norske grunnskoler (GSI). Les mer påUtdanningsdirektoratets sider og notatet for 2016/17.

Fra Utdanningsspeilet 2014: "Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen. Noen elever har likevel tilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette er enten egne skoler for spesialundervisning eller faste avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler. Kun elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, inngar i tallene for elever i fast avdeling."

Kompetanse og lærertetthet reduserer behovet for spesialundervisning

Økt lærertetthet kan bidra til mindre behov for spesialundervisning. Den viktigste betingelsen for dette er at lærerne har god kompetanse og tilgang på spesialpedagogisk støttepersonale. Det å inkludere elever med særskilte behov i ordinær undervisning kan også ha en positiv sosial effekt på alle elever.

Organisering av spesialundervisningen

En viktig diskusjon i forbindelse med spesialundervisning dreier seg om hvor undervisningen finner sted – i den ordinære klassen eller utenfor klassen i mindre eller større grupper.

Organisering av elever med spesialundervisning

Andel elever med vedtak om spesialundervisning som får undervisningen i ordinær klasse, i små grupper eller alene med lærer. 2015/16

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2016 - GSI

Andel elever med vedtak om spesialundervisning som får undervisningen i ordinær klasse, i små grupper eller alene med lærer.

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2016 - GSI

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikk fra norske grunnskoler (GSI). Les mer påUtdanningsdirektoratets sider og notatet for 2015/16.

Fra Utdanningsspeilet 2014: "Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen. Noen elever har likevel tilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette er enten egne skoler for spesialundervisning eller faste avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler. Kun elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, inngar i tallene for elever i fast avdeling."

2 av 3 elever med spesialundervisning får dette utenfor ordinær klasse

2 av 3 av elevene som mottar spesialundervisning, får dette utenfor sin ordinære klasse. Dette skjer enten i små grupper eller alene med en lærer eller assistent. Dette kan i mange tilfeller ha pedagogiske begrunnelser, men kan for noen barn gi negative konsekvenser for senere sosial og faglig mestring.

Faste avdelinger

Antall elever i fast avdeling for spesialundervisning av alle barn med spesialundervisning. 2015/16

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2015 - GSI

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2015 - GSI

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikk fra norske grunnskoler (GSI). Les mer på Utdanningsdirektoratets sider og notatet for 2015/16.

Fra Utdanningsspeilet 2014: "Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen. Noen elever har likevel tilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette er enten egne skoler for spesialundervisning eller faste avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler. Kun elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, inngar i tallene for elever i fast avdeling."

 

4000 barn tilhører en fast avdeling for spesialundervisning

Av de nærmere 50 000 elevene som fikk spesialundervisning i 2015/16, var det 3966 som hadde hovedtilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette utgjør 8 % av alle barn som mottar spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2015).

De største kommunene har flest elever i faste avdelinger

Andelen elever som går i fast avdeling for spesialundervisning, er større i store og mellomstore kommuner enn i de minste (Utdanningsdirektoratet 2013). I de minste kommunene får omtrent 1 % av elevene undervisningen i en fast avdeling, mens andelen er 12 % i de største kommunene (Utdanningsdirektoratet 2013).

Inkludering av unge med nedsatt funksjonsevne i skolen

Flere nyere studier (Finnvold 2013; Kermit et al. 2014; Tøssebro & Wendelborg 2014) dokumenterer at barn og unge med ulike typer funksjonsnedsettelser i for liten grad blir inkludert i skole og fritid. Det er en trend at barn i større grad tas ut av ordinær undervisning, jo eldre de blir (Finnvold 2013).

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne tas i størst grad ut av ordinær klasse i overgangene mellom barnehage og barneskole, og mellom barneskole og ungdomsskole (Wendelborg 2014).

Tre ganger så mange utenfor vanlig klasse i barneskole som i barnehage

Fra barnehage til barneskole tredobles andelen barn som mottar undervisningen i egne grupper eller klasser. Utviklingen fortsetter fra barneskole til ungdomsskole. I ungdomsskolen får elever med nedsatt funksjonsevne i stor grad sitt opplæringstilbud andre steder enn der deres medelever er (Wendelborg 2014).

Andel barn utenfor vanlig avdeling

Andel barn utenfor vanlig klasse. 1999 og 2003. Fordelt på type funksjonsnedsettelse

Kilde: Wendelborg 2014

Kilde: Wendelborg 2014

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra NTNUs longitudinelle studie «Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge.» Studien startet i 1997 og ble avsluttet i 2012. Formålet med studien var å følge tre årskull funksjonshemmede barn gjennom oppveksten. Barna som ble valgt ut er født i 1993-1995. Barna hadde generelle lærevansker/utviklingshemming, fysiske funksjonsnedsettelser eller sammensatte funksjonsvansker.

Data er samlet inn fra de samme familiene i fem omganger. Antall som har svart på undersøkelsen er 603 i 1999, 490 i 2003, 443 i 2006, 388 i 2009 og 298 i 2012. Noe av frafallet skyldes migrasjon og død, men det meste av frafallet skyldes at foreldrene ikke sendte tilbake skjemaene.

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole - veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.),Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-56). Oslo: Gyldendal Akademisk.

For barn med utviklingshemming skjer det en stor grad av omorganisering i overgangen mellom barnehage og skole. 7,5 % av barn med utviklingshemming gikk ikke i vanlig avdeling i barnehagen. Andelen som var utenfor vanlig skoleklasse, steg til 36,2 % i tidlig barneskolealder. Over en fjerdedel av barn med sammensatte vansker går ikke i vanlig avdeling i barnehagen.

Elever utenfor vanlig klasse

Andel elever med nedsatt funksjonsevne utenfor vanlig klasse. Fra barnehagealder i 1999 til videregående skole i 2012.

Kilde: Wendelborg 2014

Kilde: Wendelborg 2014

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra NTNUs longitudinelle studie «Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge.» Studien startet i 1997 og ble avsluttet i 2012. Formålet med studien var å følge tre årskull funksjonshemmede barn gjennom oppveksten. Barna som ble valgt ut er født i 1993-1995. Barna hadde generelle lærevansker/utviklingshemming, fysiske funksjonsnedsettelser eller sammensatte funksjonsvansker.

Data er samlet inn fra de samme familiene i fem omganger. Antall som har svart på undersøkelsen er 603 i 1999, 490 i 2003, 443 i 2006, 388 i 2009 og 298 i 2012. Noe av frafallet skyldes migrasjon og død, men det meste av frafallet skyldes at foreldrene ikke sendte tilbake skjemaene.

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole - veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.),Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-56). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Reduksjonen i klasseromdeltakelse gjelder for alle barn med nedsatt funksjonsevne, men er klart tydeligere for barn med sammensatte vansker og utviklingshemming enn for barn med fysisk funksjonshemming (Wendelborg 2014).

Deltakelse i kroppsøvingsfaget

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne har svært varierende deltakelse i kroppsøvingsfaget – et fag som potensielt kan bedre deres funksjonsevne. Manglende deltakelse forklares ofte med at elevene ikke har mulighet til å delta i de aktivitetene som kroppsøvingen legger opp til (Elnan 2010).

Skolehverdagen er for mange den eneste arenaen hvor barn møter og samhandler med jevnaldrende. Skolen er viktig for utvikling av sosial tilhørighet og identitet. Manglende inkludering i skolen kan også påvirke deltakelse i fritidsaktiviteter.

Deltakelse i skolen er viktig for deltakelse på andre arenaer

Inkludering i skolen er viktig både for læringsutbyttet og for aktiv deltakelse og tilhørighet. Barn som blir tatt ut av den ordinære skolen, lærer helt fra de er små at de er annerledes. Samtidig mister de muligheten til å delta i undervisning, lek og nærmiljø sammen med sine jevnaldrende (Finnvold 2013; Wendelborg 2014).

Mindre deltakelse i skole og fritid med økende alder

Etter hvert som barn med nedsatt funksjonsevne blir eldre, ser det ut til å være en økende segregering av unge med nedsatt funksjonsevne også på fritidsarenaen – parallelt med utviklingen i skolen. De deltar i mindre grad enn barn flest i organiserte fritids- og idrettsaktiviteter (Wendelborg & Paulsen 2014).

Sosial deltakelse på fritiden

Utvikling i sosial deltakelse i fritida fra sen barneskole til VGS. Fordelt på type funksjonsnedsettelse. 1= lite sosial deltakelse - 5= mye sosial deltakelse.

Kilde: Wendelborg og Paulsen 2014

Kilde: Wendelborg og Paulsen 2014

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra NTNUs longitudinelle studie «Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge.» Studien startet i 1997 og ble avsluttet i 2012. Formålet med studien var å følge tre årskull funksjonshemmede barn gjennom oppveksten. Barna som ble valgt ut er født i 1993-1995. Barna hadde generelle lærevansker/utviklingshemming, fysiske funksjonsnedsettelser eller sammensatte funksjonsvansker.

Data er samlet inn fra de samme familiene i fem omganger. Antall som har svart på undersøkelsen er 603 i 1999, 490 i 2003, 443 i 2006, 388 i 2009 og 298 i 2012. Noe av frafallet skyldes migrasjon og død, men det meste av frafallet skyldes at foreldrene ikke sendte tilbake skjemaene.

Wendelborg, C. & Paulsen, P. (2014). Inkludering i skolen - inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.),Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-78). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Den sosiale deltakelsen reduseres med økende alder for barn med nedsatt funksjonsevne (Wendelborg & Paulsen 2014). Barn med sammensatte vansker og barn med utviklingshemming er mindre sammen med venner på fritiden enn barn med fysisk funksjonshemming. Det er også disse barna som i størst grad tas ut av ordinær undervisning.

Mange barrierer mot deltakelse

Barrierer mot deltakelse kan være manglende fysisk tilgjengelighet, økonomiske og menneskelige ressurser, transport og mangel på informasjon. Barrierene kan også være sosiale som undervurdering av mestringsevne, kompetanse og fordommer i omgivelsene (Finnvold 2013; Kermit et al. 2014; Tøssebro & Wendelborg 2014).

Kilder

Elnan, I. (2010). Idrett for alle? Studie av funksjonshemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. (NTNU Rapport, 2010). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning.

Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. (NOVA Rapport nr. 12, 2013). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Kermit, P., Tharaldsteen, A. M., Haugen, G. M. D., & Wendelborg, C. (2014). En av flokken? Inkludering og ungdom med sansetap – muligheter og begrensninger. (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2014): Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Utdanningsdirektoratet (2015). Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16.

Utdanningsdirektoratet (2013). Opplæring i eller utenfor den ordinære klassen? (Statistikknotat nr. 03, 2013). Oslo: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsnytt (2012). Dobling i antall elever utenfor normalskolen

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole - veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.),Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-56). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wendelborg, C. & Paulsen, P. (2014). Inkludering i skolen - inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.),Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-78). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kontakt

Ida Thommessen Austad
Seniorrådgiver

Sverre Helseth
Seniorrådgiver