Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Dette er særlig viktig i møtet med barn med nedsatt funksjonsevne. Barn med nedsatt funksjonsevne har i mange tilfeller behov for ekstra ressurser, bedre tilrettelegging og ansatte med god pedagogisk kompetanse.

Hovedpunkter

8000

Omtrent 8000 barnehagebarn mottok spesialpedagogisk hjelp i 2015

De ansatte i barnehagen har i økende grad relevant, barnefaglig kompetanse, men mange assistenter mangler spesialpedagogisk kompetanse.

1 av 4 barn med sammensatte vansker er utenfor ordinær avdeling i barnehagen.

Barnehageplass

Omtrent 3 000 barn får prioritert barnehageplass

Alle barn har rett til barnehageplass etter at de har fylt ett år. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak. Gå til Lovdata for mer informasjon.

Barn med prioritert opptak

Antall barn med nedsatt funksjonsevne som er tatt opp ved prioritering etter barnehageloven

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra Utdanningsdirektoratets nettsider.

Fra udir.no: "Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Nedsatt funksjonsevne kan bety flere ulike typer funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke alle funksjonsnedsettelser gir rett til prioritet for barnet.

Det er en sakkyndig instans som må vurdere om funksjonsnedsettelsen og konsekvensene for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for andre barn. Hvis den sakkyndige mener at barnet har større behov enn barnehageplass enn andre barn på grunn av funksjonsnedsettelsen, har barnet rett på å bli prioritert ved opptak i barnehage. Den sakkyndige instansen kan for eksempel være barnets lege, helsestasjonen eller PP-tjenesten."

Fra 2008 til 2016 har det vært en klar nedgang i antall barn med nedsatt funksjonsevne som ble prioritert ved opptak. Dette har sannsynligvis sammenheng med den økte dekningsgraden i norske barnehager i denne perioden, og det medfører at færre barn med nedsatt funksjonsevne har behov for å bli prioritert for å få barnehageplass.

Noen barn deltar ikke

Noen få barn har for dårlig helse til å kunne være hele eller deler av dagen i barnehagen. Det finnes ingen sikker oversikt over hvor mange dette utgjør, men det antas at antallet er lite. Barna har like fullt rett til spesialpedagogisk oppfølging.

Barnehagens pedagogiske tilbud

Det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal være tilpasset barnas alder og funksjonsnivå. Språkstimulering og tidlig hjelp til barn med forsinket språkutvikling inngår som en del av barnehagens grunnleggende oppgaver.

Barn med særskilte behov har rett til spesialpedagogisk hjelp (jf. opplæringsloven). Et nært samarbeid med barnets foresatte er en forutsetning for å skape gode vilkår for barnets utvikling.

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Datagrunnlag

Tallene kommer fra Utdanningsdirektoratet. Spesialpedagogisk hjelp omfatter et større spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning, for eksempel støtte til språklig, sosial eller motorisk utvikling.

Økning i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

I overkant av 8000 barn, eller 2,9 % av barnehagebarna, fikk spesialpedagogisk hjelp i 2016. I 2008 var antallet rett over 5300 barn, som tilsvarte ca. 2 % av barnehagebarna. Med andre ord har det vært en økning i både andelen og det faktiske antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.

Det er flest blant de eldste barnehagebarna som mottar spesialpedagogisk hjelp. Denne hjelpen er særlig knyttet til språkutvikling og atferdsvansker, og gis derfor også til barn som ikke har norsk som morsmål.

229 barn fra 0-5 år som av ulike årsaker ikke går i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp utenom barnehagen (Utdanningsdirektoratet 2017).

Nesten 40 % av ansatte har barnehagelærerutdanning

Det å gå i barnehage kan ha mange positive effekter for barns språklige, sosiale og kognitive utvikling. Effektene er størst i barnehager som har høy faglig kvalitet og mange ansatte med relevant utdanning (Mogstad & Rege 2013 ). De ansattes utdanningsnivå er særlig viktig for barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Ansatte i barnehage

Andel ansatte i barnehage fordelt etter type utdanning. 2017

Kilde: SSB Barnehager, tabell 09345

Andel ansatte i barnehage fordelt etter type utdanning. 2016 og 2017

Antall ansatte i barnehage fordelt etter type utdanning. 2016 og 2017

Kilde: SSB Barnehager, tabell 09345

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 09345.

Blant ansatte i barnehage er bare de ansatte som jobber direkte med barna tatt med, for eksempel er vaktmestere og rengjøringspersonale tatt ut. Stillingskategoriene som er inkludert er: styrer, styrerassistent, pedagogisk leder, assistenter, annen grunnbemanning, barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider.

Barne- og ungdomsarbeider og barnehagelærer eller tilsvarende var nye kategorier fra og med 2014. Annen grunnbemanning er en ny kategori fra og med 2017, og er en sammenslåing av kategoriene barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter.

Endringer i innsamlingen av ansattes utdanningsbakgrunn i 2016 gjør at ansattes utdanning ikke kan sammenlignes med tidligere år.

Annen pedagogisk utdanning er en ny kategori fra og med 2017. I 2016 inngår ansatte med pedagogisk utdanning i kategorien annen universitets- og høyskoleutdanning.

Statistikken omfatter alle godkjente barnehager, uansett eierforhold; kommunale-, fylkeskommunale-, statlige- og private barnehager.

Les mer om statistikken "Barnehage" på SSBs nettsider.

I 2017 hadde om lag 40 % av de ansatte barnehagelærerutdanning. Nesten 2 % hadde pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leder, mens 3 % hadde annen pedagogisk utdanning. 18 % hadde utdanning som barne- og ungdomsarbeider, mens 4 % hadde fagarbeiderutdanning. Litt over 30 % av de ansatte hadde annen utdanningsbakgrunn.

Organisering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen

En større andel av barn med nedsatt funksjonsevne er i egne avdelinger i barnehagen enn andre barn. Det er barn med sammensatte vansker som i minst grad deltar i et ordinært barnehagetilbud ved at ca. 1 av 4 er utenfor vanlig avdeling (Wendelborg 2014). Imidlertid går det store flertallet av barn med nedsatt funksjonsevne i ordinær avdeling i barnehagen. Blant barn med fysisk funksjonshemming eller utviklingshemming er det en liten andel (omtrent 5-8 %) som er utenfor vanlig avdeling.

I overgangen til barneskolen er det imidlertid langt flere som tas ut av ordinær klasse. Les mer i vår artikkel Barn med nedsatt funksjonsevne i skole og fritid.

Hjelpemidler og tilrettelegging

En del barn med nedsatt funksjonsevne er avhengig av hjelpemidler og tilrettelegging for lek og kommunikasjon. Kommunen har finansieringsansvaret for dette. Barn har krav på tegnspråktolkning ved behov.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til tegnspråkopplæring ved behov. Vi har ikke sikre tall på hvor mange barn som mottar dette. Retten gjelder også barnets foreldre. Barn har også rett til skyss når dette av særlige grunner er nødvendig for å motta spesialpedagogisk hjelp. Det mangler også god statistikk om antallet barn som mottar et slikt tilbud. Se Lovdata for mer informasjon.

Barn med behov for alternativ supplerende kommunikasjon

Årlig fødes det ca. 360 barn som har utfordringer med talt kommunikasjon. Disse barna vil ha behov for en annen type oppfølging i undervisningssystemet enn andre barn. Det er særlig viktig at det legges godt til rette for dette i barnehagen gjennom alternativ supplerende kommunikasjon  .

Ekstra ressurser til tilrettelegging og personale

I 2012 hadde omtrent 5 % av alle barn i barnehagen nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov. Dette vil si omtrent 15 000 barn. 8400 av disse barna mottok ekstra ressurser i barnehagen. De ekstra ressursene går blant annet til utstyr og ekstra personale, og er ofte en viktig forutsetning for at disse barna skal ha de samme mulighetene som andre barn.

Ekstra ressurser i barnehagen

Andel barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager. Inkludert og ekskludert minoritetsspråklige.

Kilde: SSB/Barnehagestatistikk. Tabell 06808

Kilde: SSB/Barnehagestatistikk. Tabell 06808

Som det fremkommer av figuren, øker andelen barn som får ekstra ressurser i barnehagen totalt sett. Økningen skyldes imidlertid ekstra ressurser til minoritetsspråklige barn. 3,3 % av barnehagebarna, ekskludert minoritetsspråklige barn, fikk i 2013 ekstra ressurser. 

Flest kommuner bruker ekstra ressurser til assistenter

En evaluering fra 2008 av tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen viste at kommunene i størst grad brukte ekstra ressurser til ekstra personell – herunder assistenter. Omtrent halvparten brukte ressurser på tekniske hjelpemidler, mens 1 av 5 brukte ressurser til skyss (Econ 2008).

Barnehagestyrerne rapporterer at 9 av 10 barnehager er tilgjengelige

Barnehager skal være tilrettelagt og ha et fysisk miljø som er utformet slik at alle kan delta aktivt i lek og andre aktiviteter, uavhengig av alder og ferdighetsnivå.

92 % av barnehagestyrerne rapporterte i 2012 at barnehagen var utformet og tilrettelagt slik at den var tilgjengelig for alle (Utdanningsdirektoratet 2013). Dette var en økning fra 2002 da 75 % av styrerne oppga det samme.

Det er samtidig vanskelig å vite sikkert at alle barn i disse barnehagene får deltatt på lik linje som andre barn. Deltakelse og inkludering krever andre former for tilrettelegging enn kun det fysiske miljøet, eksempelvis sosial, språklig og pedagogisk.

Kilder

Econ Pöyry (2008). Tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet Rapport nr. 61, 2008). Oslo: Econ: Kunnskapsdepartementet

Mogstad, M., & Rege, M. (2013). Barnehagens betydning for vanskeligstilte barn. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Mørland, B. (red.) (2011). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet Temahefte, 2011). Oslo Kunnskapsdepartementet

SSB/ Barnehagestatistikk, tabell 09344 og 06808.

Utdanningsdirektoratet (2017). Barn og ansatte i barnehagen 2016.

Utdanningsdirektoratet (2013). Utdanningsspeilet 2013. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole – veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-58). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kontakt

Ida Thommessen Austad
Seniorrådgiver

Sverre Helseth
Seniorrådgiver