Nyere studier dokumenterer at barn med nedsatt funksjonsevne deltar mindre i skoleaktiviteter og ordinær undervisning enn andre barn. Manglende inkludering i undervisning og i friminuttene påvirker også deltakelse og sosialisering med venner utenfor skoletid. Blant unge voksne med nedsatt funksjonsevne er andelen som tar høyere utdanning klart lavere enn i befolkningen for øvrig.

Hovedpunkter

Det er i overgangene mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring at barn med nedsatt funksjonsevne i størst grad tas ut av ordinær undervisning.

4,5

Personer med nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning.

8 %

Omtrent 8 % av alle elever i grunnskolen har enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleåret 2018/19.

FN-konvensjonen

Artikkel 7 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fremholder at barn med nedsatt funksjonsevne har like rettigheter til å bli hørt og til deltakelse som andre barn. Artikkel 24 slår fast retten til deltakelse i et inkluderende utdanningssystem.

Barnehagen

Barnehager skal være tilrettelagt og ha et fysisk miljø som er utformet slik at alle kan delta aktivt i lek og andre aktiviteter, uavhengig av alder og ferdighetsnivå.

En del barn med nedsatt funksjonsevne er avhengig av hjelpemidler og tilrettelegging for å kunne kommunisere og delta i lek. Barn under opplæringspliktig alder med behov for spesialpedagogisk hjelp skal få et tilbud om dette. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig av om barnet går i barnehagen eller om den må gis hjemme, i barnebolig, i sykehus eller lignende.

Barn under opplæringspliktig alder og barnets foreldre har rett til tegnspråkopplæring. Barn har også rett til skyss når dette er nødvendig for å motta spesialpedagogisk hjelp.

Barn med nedsatt funksjonsevne har i mange tilfeller behov for ekstra ressurser, bedre tilrettelegging og ansatte med pedagogisk kompetanse i både barnehage og skole. En relativt stabil andel av barna i barnehagen, ca. 3–4 %, mottar ekstra ressurser til tilrettelegging og ekstra personale.

Samtidig er det mangel på assistenter med spesialpedagogisk kompetanse. Mange barnehager er også for dårlig tilrettelagt for at alle barn kan utfolde seg i tilstrekkelig grad.

Skolen

Alle elever har rett til tilpasset opplæring på nærskolen. Målet med tilpasset opplæring er at alle elever skal få en bedre skolehverdag og et bedre læringsmiljø. Skolene skal vurdere og prøve ut tiltak i vanlige skoletimer før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning. Retten til spesialundervisning bygger på at eleven ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. (Utdanningsdirektoratet).

Kommuner og enkeltskoler har i dag stor selvråderett over styringen av skolen. Dette medfører at elevers opplæring er avhengig av den standarden hver enkelt skole og kommune kan tilby.

Høyere utdanning

Individuell tilrettelegging og universell utforming av læringsmiljøet i høyere utdanning er lovfestet i både universitets- og høgskoleloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Høyere utdanning er en av de viktigste forutsetningene for at personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Utdanning har enda større innvirkning for denne gruppa enn for befolkningen for øvrig.

Personer med nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning, enn de som har grunnskole som høyeste utdanning. Det er imidlertid en betraktelig lavere andel i denne gruppen som tar høyere utdanning enn i befolkningen for øvrig.

Kontakt

Ida Thommessen Austad
Seniorrådgiver

Sverre Helseth
Seniorrådgiver