Personer med nedsatt funksjonsevne er oftere enn andre avhengige av overføringer fra folketrygden som inntektskilde. Videre har mange høye helse- og ekstrautgifter knyttet til funksjonsnedsettelsen. Dette har konsekvenser for den økonomiske situasjonen.

Hovedpunkter

33 % av personer med nedsatt funksjonsevne har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde.

Funksjonshemmede har høyere helseutgifter enn befolkningen generelt.

15 % av personer med nedsatt funksjonsevne synes det er vanskelig økonomisk å få endene til å møtes.

Ulikheter mellom grupper

Artikkel 28 i FN-konvensjonen omhandler retten til en tilfredsstillende levestandard. Herunder ligger blant annet rettigheter til pensjonsytelser og økonomisk støtte ved fattigdom.

Imidlertid er det fortsatt ulikheter i den økonomiske situasjonen til ulike grupper, og personer med nedsatt funksjonsevne har i gjennomsnitt større økonomiske utfordringer enn befolkningen generelt.

Personer med nedsatt funksjonsevne er en stor og sammensatt gruppe. Den økonomiske situasjonen vil derfor være varierende for denne gruppa, akkurat som den er for befolkningen generelt.

Økonomisk situasjon

Man kan grovt sett si at den økonomiske situasjonen og økonomiske levekår for enkeltindivider er summen av tre forhold: arbeidsinntekt, trygder og sosiale ytelser, og utgiftsnivået.

Sysselsettingsraten for personer med nedsatt funksjonsevne er lavere enn for befolkningen generelt. Nedsatt funksjonsevne kan i seg selv medføre lavere arbeidskapasitet, men også blant personer med nedsatt funksjonsevne som er i stand til å arbeide, ser man at sysselsettingsraten er relativt lav. Dette bidrar til at gruppa jevnt over har en lavere arbeidsinntekt enn befolkningen for øvrig. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om inntektssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Videre er utgifter som ofte følger av nedsatt funksjonsevne, særlig helseutgifter, langt høyere for denne gruppen enn for befolkningen generelt. Med lavere arbeidsdeltakelse og høyere merutgifter som følge av nedsatt funksjonsevne vil trygder og sosiale ytelser stå sentralt for en større andel av personer med nedsatt funksjonsevne. Mye tyder på at ytelser fra folketrygden ikke fullt ut utjevner forskjeller i økonomiske levekår mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen ellers.

En langt større andel av personer med nedsatt funksjonsevne enn av befolkningen generelt oppgir at de har en dårlig økonomisk situasjon. Det er flere som har problemer med å betale uforutsette utgifter, eller som synes det er vanskelig å få endene til å møtes.