I definisjoner av nedsatt funksjonsevne inngår ofte psykiske lidelser og vansker. Det betyr at den psykiske helsen blant funksjonshemmede generelt vil være dårligere enn for befolkningen generelt. Også blant personer med andre typer funksjonsnedsettelser er psykiske vansker mer utbredt.

Hovedpunkter

Nesten 2 av 10 barn og unge i befolkningen har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager.

1 av 4 unge med nedsatt funksjonsevne har vært hos psykolog siste år.

Halvparten av personer med nedsatt funksjonsevne har betydelige psykiske vansker.

Psykisk helse blant unge

Helsetilstand er et sammensatt begrep og innebærer ikke kun den fysiske helsen, men også den psykiske helsen. Flertallet, 9 av 10, av barn og unge i Norge oppgir at de er fornøyde eller svært fornøyde med livet og at de trives på skolen. Men en økende andel oppgir å ha å ha psykiske plager.

Ungdata (NOVA, 2017) kartlegger symptomer på angst og depresjon gjennom seks spørsmål, som er hentet fra Hopkins Symptom Checklist, som er et kartleggingsverktøy for angst og depresjon. De som i gjennomsnitt krysser av for «ganske mye plaget» eller mer regnes for å ha høyt nivå av psykiske plager. Hos gutter har andelene med høyt nivå av plager ligget stabilt rundt 6 prosent i årene 2011-2016. Hos jenter har tilsvarende andel økt fra 15,9 prosent i 2011 til 19,7 prosent i 2016 (Folkehelseinstituttet 2018).

Psykisk helsevern for barn og unge 

I Norge behandles rundt 5 prosent og av barn og ungdom i alderen 0-17 år hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Blant jenter i alderen 15-17 år har andelen som får diagnoser i BUP steget i femårsperioden fra 2011 til 2016, fra 5 prosent til 7 prosent per år. De hyppigst forekommende diagnosene i denne gruppen er depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.

I aldersgruppene 5-9 år og 10-14 år er diagnoseforekomsten høyere hos gutter. Dette skyldes at de har høyest risiko for utviklingsforstyrrelser som debuterer tidlig i livet, som ADHD, autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom, og for atferdsforstyrrelser.

Andelen barn med diagnose er svært lav i aldersgruppen 0-4 år, noe som reflekterer at vanlige diagnosekoder i liten grad brukes i denne aldersgruppen (Folkehelseinstituttet 2018).

Økt risiko blant barn med kroniske sykdommer

Barn med kroniske sykdommer har en økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige plager, særlig har barn med nevrologiske lidelser hyppigere forekomst av psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet 2014).

Se også artikkelen om psykisk helse under «Oppvekststatus».

Psykisk helse blant voksne

Psykiske vansker er utbredt i den norske befolkningen, og mellom 30 % og 50 % vil kvalifisere for en psykiatrisk diagnose én eller flere ganger i løpet av livet (Folkehelseinstituttet 2014).

Psykiske vansker

Andel som har betydelig psykiske plager

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlaget

Omfatter personer som skårer høyere enn 1,75 på en sekvens med 25 spørsmål om symptomer på angst og depresjon (Hopkins Symptom Check List, HSCL), der svaralternativene går fra ingen problemer (0), til store problemer (4).

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har med dette blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet blir i hovedsak videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

1 av 2 med nedsatt funksjonsevne har betydelige psykiske vansker

I 2012 vurderte nesten 1 av 2 med nedsatt funksjonsevne mellom 20 og 66 år at de hadde betydelige psykiske vansker. Det er en klar forskjell fra befolkningen generelt, der det var i overkant av 1 av 10.

Menn og kvinner rammes av ulike lidelser

I 2012 var andelen kvinner med betydelige psykiske vansker 4 prosentpoeng høyere enn blant menn, både i befolkningen generelt og blant personer med nedsatt funksjonsevne. Det er en kjønnsforskjell i andel med psykiske vansker, men det er også en forskjell i hva slags type lidelser menn og kvinner rammes av.

De fleste studier har vist høyere forekomst av angst og depressive lidelser blant kvinner enn blant menn. På den annen side er rusrelaterte lidelser mer enn dobbelt så vanlig blant menn som blant kvinner (Folkehelseinstituttet 2014).

Utbredt med minst to psykiske lidelser

I løpet av ett år vil 10–30 % av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene for minst to lidelser.

Den totale sykdomsbyrden ved å ha flere psykiske lidelser samtidig vil ofte være større enn summen av hver lidelse for seg. Personer som rammes av flere psykiske lidelser, har sterkere funksjonsnedsettelse og dårligere prognose enn de som rammes av én lidelse. For eksempel kan personlighetsforstyrrelser vanskeliggjøre behandling av angst og depresjon (Folkehelseinstituttet 2014).

Sinnsstemning

Sinnsstemning

Ulike indikatorer på sinnsstemning

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008

Datagrunnlaget

Dataene er fra rapporten På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten er skrevet av Jorun Ramm ved SSB, og utgitt i 2010.

Dataene som ligger til grunn er utvalgsdata fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt fra 2008. Undersøkelsen omfattet et representativt utvalg av den hjemmeboende befolkningen, 16 år og eldre.

En analyse utgitt av SSB i 2010 (Ramm 2010) viste at det var klare forskjeller mellom befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne i en rekke tilstander som kan knyttes til sinnsstemningen:

  • I overkant av 70 % i befolkningen og 40 % blant personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har følt seg glade mye av tiden i en fireukersperiode. Det er liten forskjell mellom menn og kvinner.
  • Følelse av rastløshet og nervøsitet er langt mer utbredt blant personer med nedsatt funksjonsevne enn blant befolkningen generelt.
  • I overkant av 1 % av befolkningen oppga å ha vært ganske mye eller veldig plaget av tanker om å ta sitt eget liv. Blant personer med nedsatt funksjonsevne hadde hele 6 % vært plaget med tilsvarende tanker.
  • 15 % av personer med nedsatt funksjonsevne sa de benyttet depresjonsmedisiner daglig, mens tilsvarende i befolkningen var ca. 4 %. 

Fornøyd med tilværelsen

Hvor fornøyd er du alt i alt med din tilværelse? Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100 poeng, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Hvor fornøyd er du alt i alt med din tilværelse? Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100 poeng, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Hvor fornøyd er du alt i alt med din tilværelse? Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100 poeng, 2017

Hvor fornøyd er du alt i alt med din tilværelse? Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100 poeng, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming
  • Ja, syns- eller hørselshemming
  • Ja, psykiske vansker
  • Ja, utviklingshemming
  • Ja, annet
  • Nei

Spørsmålet om fornøydhet med tilværelsen lyder "Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med din tilværelse?" Svaralternativene er en skala fra -3 Svært misfornøyd til +3 Svært fornøyd, samt alternativet Vet ikke/Har ikke mening.

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Difis Innbyggerundersøkelse får respondentene en rekke spørsmål der de f.eks. blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100. 0 tilsvarer svært misfornøyd, mens 100 tilsvarer svært fornøyd. 

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

 

Færre med nedsatt funksjonsevne er fornøyd med tilværelsen

Hvorvidt man er fornøyd med tilværelsen, kan gi en indikasjon på sinnsstemningen, selv om det kan være andre faktorer som er avgjørende enn den psykiske helsetilstanden. Difi sin Innbyggerundersøkelse viste at befolkningens gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100, hvor 0 tilsvarer misfornøyd og 100 tilsvarer svært fornøyd, var på 85 poeng. For personer med nedsatt funksjonsevne derimot var gjennomsnittsskåren på 73 poeng. Med andre ord var det færre med nedsatt funksjonsevne som sa seg fornøyde med tilværelsen enn i befolkningen ellers.

Kjønnsforskjellen er relativt liten. Resultatene viser at kvinner i noe større grad enn menn sier seg fornøyd med tilværelsen, men forskjellen er på kun 2 poeng.

Personer med psykiske vansker er mindre fornøyd med tilværelsen

Personer med psykiske vansker oppgir i langt mindre grad enn andre at de er fornøyd med sin tilværelse. Gjennomsnittskåren for personer med psykiske vansker er på 57 poeng, mens personer med andre former for funksjonsnedsettelser ikke skiller seg i så stor grad fra befolkningen ellers. Videre oppgir menn med psykiske vansker å være mindre fornøyd med tilværelsen, enn kvinner med psykiske vansker.  

Ensomhet

Andel som oppgir at de har vært plaget av ensomhet, 20-66 år. 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel som oppgir at de har vært plaget av ensomhet, 20-66 år. 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlaget

Gjelder dem som sier at de har vært ganske mye eller svært mye plaget av følelse av ensomhet i en referanseperiode på 14 dager. Spørsmålet blir stilt som ett av et batteri på 25 spørsmål (Hopkins symptom check list), som har til formål å registrere symptomer på angst og depresjon. Hvor plaget har du vært av følelse av ensomhet. Ikke vært plaget, litt plaget, ganske mye plaget, veldig mye plaget.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har med dette blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet blir i hovedsak videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Flere med nedsatt funksjonsevne er plaget av ensomhet

I 2015 oppga 1 av 10 med nedsatt funksjonsevne at de hadde vært ganske mye eller veldig plaget med ensomhet i løpet av en periode på 2 uker. I befolkningen generelt var det 4 %. Les mer i artikkelen om sosial deltakelse

Psykiske vansker blant utviklingshemmede

Det er få norske studier av den psykiske helsetilstanden til personer med utviklingshemming. Internasjonale studier viser for øvrig at forekomsten av psykiske lidelser blant utviklingshemmede er høyere enn i befolkningen generelt. Anslagene varierer imidlertid, noe som skyldes både varierende diagnostisk metode og varierende populasjoner.

Ofte antas det at mennesker med lett psykisk utviklingshemming har en doblet risiko for psykiatrisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemming har en risiko som er 3 til 5 ganger høyere enn det vanlige (Skullerud et al. 2000).

Høy andel med psykiske vansker blant personer med utviklingshemming

En studie utført i 2007 viste at forekomsten av psykiske lidelser blant personer med utviklingshemming, inkludert autisme og utfordrende atferd, var på ca. 37 %. Prosentandelen når autisme og utfordrende atferd ikke ble inkludert, var på ca. 21 % (Smiley et al. 2007). En annen studie av voksne personer med utviklingshemming, også fra 2007, viste liknende tall. Her hadde ca. 1/3 av utvalget psykiske vansker (Cooper et al. 2007).

30–50 % av barn og unge med utviklingshemming har psykiske vansker

Studier viser også at barn med utviklingshemming er mer utsatt for psykiske vansker. Einfelt et al. (2011) har oppsummert 9 publiserte internasjonale studier og viste at 30–50 % av barn og unge med utviklingshemming hadde psykiske vansker. Til sammenligning hadde 8–18 % av barn og unge uten utviklingshemming psykiske vansker.

En undersøkelse fra Storbritannia undersøkte 641 barn og unge med utviklingshemming. Resultatet var at 36 % hadde psykiatriske lidelser. 8 % av barna uten utviklingshemming hadde psykiatriske lidelser (Emerson & Hatton 2007).

Psykiatriske helsetjenester

Dersom en psykisk lidelse ikke blir behandlet, kan det forverre både den psykiske helsen og den fysiske. 7 % med nedsatt funksjonsevne oppga i 2015 at de hadde et behov for psykiatriske helsetjenester som ikke var blitt dekket. Les mer i artikkelen om helsetjenester.

Kilder

Cooper, S. A., Smiley, E., Morrison, J., Williamson, A., & Allan, L. (2007). Mental ill-health in adults with intellectual disabilities: prevalence and associated factors. British Journal of Psychiatry, 190(1), 27–35.

Einfeld, S.L, Ellis, L.A., & Emerson, E. (2011). Cormobidity of intellectual disability and mental disorder in children and adolescents: A systematic review. Journal of Intellectual & Developmental Disabilities, 36(2), 137–143.

Emmerson E., & Hatton, C. (2007). Mental health of children and adolessents with intellectual disabilities in Britain. British Journal of Psychiatry, 191(6), 493–499.

Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. (FHI Rapport nr. 4, 2014). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Folkehelseinstituttet (2018) Barn og unge: Livskvalitet og psykiske lidelser. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet

Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne.  (SSB Statistiske analyser, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Skullerud, E., Linaker, O. M., Svenning, A. C., & Torske, H. (2000). Psykisk helse blant mennesker med utviklingshemming. Tidsskrift for Den norske legeforening, 120, 3246–3248.

Smiley, E., Cooper, S-A., Finlayson, J., Jackson, A., Allan, L., Mantry, D., … Morris, J. (2007). Incidence, and predictors of mental ill-health in adults with intellectual disabilities. British Journal of Psychiatry, 191(4), 313–319.