Personer med nedsatt funksjonsevne er i like stor grad som andre politisk delaktige og deltar også mye i organisasjonslivet. Kommunale råd er en annen viktig arena for politisk deltakelse og medvirkning.

Hovedpunkter

3 av 4 kommuner har et eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne

4 % av de som stemte elektronisk, gjorde det på grunn av en funksjonsnedsettelse som gjorde det vanskelig å komme til valglokalet.

En like stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne stemte ved forrige valg som i befolkningen for øvrig.

Politisk engasjement

At alle deler av voksenbefolkningen deltar i stortings- og lokalvalg er viktig for både demokratiet og for enkeltmennesker. Gjennom stortingsvalgene kan man påvirke retningen for den nasjonale politikken, mens man i lokalvalgene kan påvirke utviklingen i sitt nærmiljø i større grad.  

Like høy valgdeltakelse som befolkningen generelt

Valgdeltakelse

Andel som oppgir å ha stemt ved stortingsvalget i 2013. Personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen generelt

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som oppgir å ha stemt ved stortingsvalget i 2009 og 2013. Personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen generelt

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Valgdeltakelse: Andel som stemte ved siste stortingsvalg. "Stemte du ved forrige Stortingsvalg (i 2009/2013)?"

Andelen er høyere enn den reelle valgdeltakelsen som lå på i underkant av 77 prosent. Dette henger i stor grad sammen med utvalgsskjevheter i undersøkelsen i form av alder, ettersom undersøkelsen omfatter de fra 20 til 66 år.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

I 2014 oppga en like stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne at de hadde stemt ved forrige stortingsvalg året før, som resten av befolkningen. Dette er et positivt tegn, særlig i lys av at mange norske valglokaler ikke er tilstrekkelig tilgjengelige for alle.

Elektroniske valg kan fjerne barrierer for mange

Det pågår for tiden ulike forsøk med elektroniske valg. Et viktig formål med slike e-valg vil være å fjerne fysiske barrierer ved demokratisk deltakelse (Segaard & Saglie 2012). I en spørreundersøkelse til de som stemte elektronisk ved valget i 2011, svarte 4 % at de hadde gjort dette grunnet funksjonsnedsettelse som gjorde det vanskelig å komme til valglokalet.

Tilgjengelighetsutfordringer

En evaluering av e-valgene for personer med nedsatt funksjonsevne viste imidlertid at slike valg også hadde tilgjengelighetsutfordringer. Dette gjaldt særlig i form av IKT-tilgjengelighet (Segaard & Saglie 2012).

Interesse og engasjement

Tall fra Innbyggerundersøkelsen (Difi 2015) viser at personer med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt oftere er politisk aktive utenom valgkanalen enn befolkningen ellers. 21 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de aktivt har forsøkt å påvirke en beslutning på Stortinget, mot 17 % i befolkningen ellers.

Engasjement og påvirkning

Andel av befolkningen ellers og personer med nedsatt funksjonsevne som har engasjert seg politisk på ulike måter. 2017

Kilde: Difi Innbyggerundersøkelse

Andel av befolkningen ellers og personer med ulike typer nedsatt funksjonsevne som har engasjert seg politisk på ulike måter. 2017

Kilde: Difis innbyggerundersøkelse 2017

Andel av befolkningen ellers og personer med nedsatt funksjonsevne som har engasjert seg politisk på ulike måter. 2017

Andel av befolkningen ellers og personer med nedsatt funksjonsevne som har engasjert seg politisk på ulike måter

Kilde: Difis innbyggerundersøkelse 2017

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Innbyggerundersøkelsen får respondentene en rekke spørsmål der de for eksempel blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en skala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100.

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Det er små forskjeller mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen ellers når det kommer til politisk påvirkning. Personer med psykiske vansker oppgir i større grad (26 %) at de har forsøkt å påvirke en avgjørelse på Stortinget.

Tillit til og tilfredshet med politikere

Fra Innbyggerundersøkelsen ser vi at personer med psykiske vansker i minst grad har tillit til og er fornøyd med både kommunale og nasjonale politikere. Personer med nedsatt funksjonsevne har også samlet sett en lavere tillit og tilfredshet med politikerne. Forskjellene fra den øvrige befolkningen er imidlertid ikke veldig stor.

Tillit til politikere

Tillit til og tilfredshet med nasjonale og lokale politikere. Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100. Personer over 18 år. 2017

Kilde: Difi Innbyggerundersøkelse

Tillit til og tilfredshet med nasjonale og lokale politikere. Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100. Personer over 18 år. 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse 2017

Tillit til og tilfredshet med nasjonale og lokale politikere. Gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 100. Personer over 18 år. 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse 2017

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming
  • Ja, syns- eller hørselshemming
  • Ja, psykiske vansker
  • Ja, utviklingshemming
  • Ja, annet
  • Nei

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Difis Innbyggerundersøkelse får respondentene en rekke spørsmål der de f.eks. blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100.

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Alle kommuner skal fra og med september 2007 ha råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Det følger av lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.

Loven åpner for større grad av medvirkning i saker som er viktige for personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Loven er et viktig instrument for at funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt på best mulig måte i forvaltningen og i politiske beslutninger på lokalt nivå. Les mer om kommunale og fylkeskommunale råd på Bufdirs sider.

I 2016 gjennomførte Bufdir en kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene. Den viste at nesten alle kommuner har fulgt loven og opprettet råd. Videre viste kartleggingen at kommunene har forespurt funksjonshemmedes organisasjoner om å komme med forslag til kandidater i 86 % av tilfellene.

3 av 4 kommuner har et eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Bufdirs kartlegging viser at 75 % av kommunene har opprettet eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne. 22 % oppgir at de har felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre, mens 1 % har felles råd for nedsatt funksjonsevne, eldre og etnisitet. 1 % av kommunene har interkommunalt råd og en tilsvarende andel har annen representasjonsordning. 

En kartlegging foretatt av NIBR i 2013 viste at 85 % av kommunene hadde eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne, mens 13,6 % hadde felles råd for eldre og funksjonshemmede.

Vi kan derfor se en tydelig økning i andelen kommuner som velger en løsning med felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Bufdir mener at den beste løsningen er eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Et felles råd vil lett kunne føre til rådet arbeider mindre med saker som spesielt gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

Sammensetning av rådene

Kjønnsfordeling i de kommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne

Kilde: Bufdir 2017

Aldersfordeling i de kommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne

Kilde: Bufdir 2017

Rådsmedlemmenes bakgrunn

Kilde: Bufdir 2017

Kjønnsfordeling i de kommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne

Aldersfordeling i de kommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne

Rådsmedlemmenes bakgrunn

Kilde: Bufdir 2017

Om datagrunnlaget

Bufdir sendte i april 2016 ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner.  Målgruppen for undersøkelsen var kommuner som er ansvarlige for opprettelse og drift av rådene. 
 
Bufdir ønsket at ordfører, rådmann eller den som var rådssekretærens nærmeste administrative leder svarte på spørreskjema. 354 kommuner deltok i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 82,7 %.  Dette er en høy svarprosent, og undersøkelsen vurderes som representativ. Denne rapporten beskriver resultater fra spørreundersøkelsen til kommunene. 3 % av spørreskjemaene ble besvart av ordfører, 9 % av rådmann, 29 % av rådssekretærens nærmeste overordnede mens 58 % kommer i kategorien «Andre». «Andre» er i stor grad rådets sekretær.
 
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte i 2013 en spørreundersøkelse i kommuner, fylkeskommuner og bydeler i Oslo for å kartlegge erfaringen med de lovpålagte ordningene for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.  NIBR gjennomførte også casestudier i fire kommuner og to fylkeskommuner. Resultatene av Bufdirs kartlegging sammenlignes med NIBR-tall der hvor det foreligger sammenlignbare data. I NIBR-undersøkelsen mottok i alt 428 kommuner og 15 bydeler spørreskjema. Slik vi forstår NIBR-notatet var det 277 av 443 enheter, inkludert kommuner med fellesråd, som svarte på deler av undersøkelsen om råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gir en svarprosent på 63, men det var 53 % som svarte på hele NIBR-undersøkelsen.  

Her er lenke til rapporten Kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene

Sammensetning av rådene for personer med nedsatt funksjonsevne

Bufdirs undersøkelse viser at 57 % av rådsmedlemmene er kvinner, mens 43 % er menn. Aldersfordelingen i rådene er imidlertid nokså skjev. Det er svært få unge i rådene, kun 0,8 % er under 25 år. 9 av 10 rådsmedlemmer er over 40 år, og over 40 % er over 60 år.

I underkant av 60 % av rådsmedlemmene er brukerrepresentanter. 1 av 3 medlemmer er politikere. Ca. 5 % kommer fra kommunes administrasjon. Bufdir mener det er viktig med god brukerrepresentasjon i rådene. Tallene viser at det stort sett er tilfelle. Bufdir mener også at det er fordelaktig med politikere i rådet fordi det kan øke rådets innflytelse. Tallene viser relativt høy politikerdeltakelse med 33,4%.

Dersom ansatte i kommuneadministrasjonen sitter i rådet, kan imidlertid dette være problematisk, fordi det kan medføre problemer med inhabilitet. I slike tilfeller bør de kommuneansatte fratre ved behandlingen av saker som de selv har vært med å forberede. 

Rådenes rammebetingelser

Kommunale råd fordelt etter andel av sekretærens stilling avsatt til rådsarbeid

Kilde: Bufdir 2017

Hvorvidt rådet har mandat/reglement

Kilde: Bufdir 2017

Hvorvidt rådet har et eget budsjett

Kilde: Bufdir 2017

Kommunale råd fordelt etter andel av sekretærens stilling avsatt til rådsarbeid

Hvorvidt rådet har mandat/reglement

Hvorvidt rådet har et eget budsjett

Kilde: Bufdir 2017

Om datagrunnlaget

Bufdir sendte i april 2016 ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner.  Målgruppen for undersøkelsen var kommuner som er ansvarlige for opprettelse og drift av rådene. 
 
Bufdir ønsket at ordfører, rådmann eller den som var rådssekretærens nærmeste administrative leder svarte på spørreskjema. 354 kommuner deltok i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 82,7 %.  Dette er en høy svarprosent, og undersøkelsen vurderes som representativ. Denne rapporten beskriver resultater fra spørreundersøkelsen til kommunene. 3 % av spørreskjemaene ble besvart av ordfører, 9 % av rådmann, 29 % av rådssekretærens nærmeste overordnede mens 58 % kommer i kategorien «Andre». «Andre» er i stor grad rådets sekretær.
 
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte i 2013 en spørreundersøkelse i kommuner, fylkeskommuner og bydeler i Oslo for å kartlegge erfaringen med de lovpålagte ordningene for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.  NIBR gjennomførte også casestudier i fire kommuner og to fylkeskommuner. Resultatene av Bufdirs kartlegging sammenlignes med NIBR-tall der hvor det foreligger sammenlignbare data. I NIBR-undersøkelsen mottok i alt 428 kommuner og 15 bydeler spørreskjema. Slik vi forstår NIBR-notatet var det 277 av 443 enheter, inkludert kommuner med fellesråd, som svarte på deler av undersøkelsen om råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gir en svarprosent på 63, men det var 53 % som svarte på hele NIBR-undersøkelsen.  

Her er lenke til rapporten Kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene

Begrenset seketærkapasitet

Kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne har gjennomgående svært begrensede sekretærressurser. Bufdirs kartlegging viser at sekretærkapasiteten for rådene har blitt redusert sammenlignet med NIBRs undersøkelse. Mer enn 8 av 10 kommunale råd har en sekretær hvor andelen av stillingen avsatt til rådsarbeid utgjør mindre en 10 %. Bare 3 % av rådene har en sekretærstilling på 20 % eller mer. 

83 % av rådene har et mandat

Kommunestyret skal vedta mandat for rådene. Undersøkelsen viser at 67,4 % av rådene har videreført mandat fra forrige rådsperiode, mens kommunestyret har vedtatt nytt mandat for rådet i 15,6 % av kommunene. Det betyr at 83 % av de kommunale rådene har et mandat.  Dette er en økning sammenlignet med NIBRs kartlegging hvor 75 % av rådene hadde et mandat. 17 % av kommunene oppgir at rådene fremdeles ikke har mandat.

I 4 av 10 kommuner er det vedtatt et eget budsjett for rådet

Loven forutsetter at kommunestyre/fylkesting bevilger nødvendige midler til driften av rådet. Bufdir mener det er fordelaktig for rådene at kommunen vedtar et budsjett for rådet, slik at de kan planlegge sin virksomhet for det kommende året.  Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre vedtar budsjett for rådet (jf. § 7). 

Omtrent 4 av 10 kommuner oppgir at det er vedtatt eget budsjett for rådet. 38,5 % oppgir at rådet forespør kommunen om utgiftsdekning fra gang, men 20,4 % oppgir at det ikke stilles midler til disposisjon for rådet utover møtegodtgjørelse. 

Kommunale råd har et gjennomsnittlig budsjett på kr 41.792. Gjennomsnittlig budsjett i NIBRs kartlegging var 28.000 kr. Budsjettene varierer fra 1.000 kr til 500.000 kr.

2 av 5 kommuner har ikke gitt tilbud om opplæring

Folkevalgtopplæringen er grunnleggende for alle politiske aktører og utvalg i det kommunale systemet. Folkevalgtopplæringen gir blant annet innblikk i det politiske oppdraget, sammensetning av kommunale og fylkeskommunale organer, forholdet mellom folkevalgte og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrumenter. 

Kartleggingen til Bufdir fra 2016 viser at 1 av 4 kommuner har gitt tilbud om å delta på folkevalgtopplæring til alle rådets medlemmer. 36,6 % sier at det bare er gitt tilbud om deltagelse til politikermedlemmer i rådet. Nærmere 2 av 5 kommuner sier at det ikke er gitt tilbud om folkevalgtopplæring til rådet. 
 
Det kan være en utfordring dersom ikke alle rådets representanter får opplæring, ettersom rådene skal gi kommunen gode og relevante innspill til riktig tid.

Frivillighet og organisasjonsliv

Høy deltakelse i frivillighet og organisasjonsliv

Tall fra SSB (2014) viser at det ikke er noen forskjeller mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen for øvrig når det gjelder deltakelse i frivillige organisasjoner og medlemskap i lag eller foreninger. Omtrent en fjerdedel av begge grupper oppgir å være aktivt medlem av en organisasjon, et lag eller en forening. 4 av 10 har utført frivillig arbeid i løpet av det siste året, befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne.

Dersom man sammenligner med befolkningen for øvrig, oppgir en lavere andel personer med nedsatt funksjonsevne at de er medlemmer i idrettslag eller fagforeninger (Molden et al. 2009).

Innvandrere møter barrierer i organisasjoner for utviklingshemmede

Personer med innvandrerbakgrunn er i liten grad representert i organisasjonene for mennesker med utviklingshemming og i organisasjoner for andre funksjonsnedsettelser (Kittelsaa & Berg 2014). Årsakene til at familier med innvandrerbakgrunn deltar i liten grad, er blant annet mangelfull informasjon, språkbarrierer og liten bevissthet hos hjelpeapparatet.

Personer med kognitive vansker

Undersøkelser har vist at personer med kognitive vansker i mer varierende grad enn andre deltar i organisasjons- og foreningslivet (Tøssebro & Wendelborg 2009). Denne gruppa deltar i større grad enn andre personer med funksjonsnedsettelser i religiøse foreninger og i solidaritetsorganisasjoner. Samtidig deltar de mindre i idretten, fagforeninger og interesseorganisasjoner.

Kilder

Bufdir (2017). Kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene

Kittelsaa, A., & Berg, B (2014). Interesseorganisasjoner for utviklingshemmede – også for innvandrere? (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007(LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Segaard, S. B., & Saglie, J. (2012). Evaluering av forsøket med e-valg 2011. (ISF Rapport nr. 3,  2012). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2009). Levekår blant personer med kognitive vansker. Analyse basert på levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007. (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Winsvold, M., Nørve, S., Stokstad, S., & Vestby, G.M. (2014). Råd, regler og representasjon – Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. (NIBR Notat nr. 101, 2014). Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.