De fleste med nedsatt funksjonsevne bor i bolig som ikke er tilrettelagt for deres funksjonshemming. Andelen med behov for tilrettelegging er størst i husholdninger med bevegelseshemmede.

Hovedpunkter

Personer med nedsatt funksjonsevne har dårligere bomiljø både inne og ute enn befolkningen for øvrig.

2 av 3 bor i boliger som ikke har tilgjengelig inngangsparti eller utearealer for rullestolbrukere eller personer med annen form for bevegelseshemning.

6 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne har kjøkken, soverom og bad på nivå med inngangsplanet.

Boligtype

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til selv å velge bosted, og ikke henvises til bestemte boformer. Dette fremheves bl.a. i artikkel 19 i FN-konvensjonen. For at dette kan skje i praksis, må boforholdene  bomiljøet  og nærmiljøet   være tilgjengelige for alle.

Som i befolkningen ellers bor de fleste personer med nedsatt funksjonsevne i bolig de selv eier. En mindre gruppe bor i boliger til pleie- og omsorgsformål, og noen i kommunale boliger. Stadig færre bor i institusjon. Les mer om helsetjenester.

Eier egen bolig

Andel personer 20-66 år som bor i husholdning som eier egen bolig

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel personer 20-66 år som bor i husholdning som eier egen bolig

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Eier egen bolig: "Eier du eller noen i husholdningen boligen som selveier, gjennom borettslag eller boligaksjeselskap, eller leier eller disponerer du/dere boligen på annen måte?"

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC om boforhold. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Liten forskjell i andel som eier egen bolig

Det å eie egen bolig kan også gi en indikasjon på en god økonomisk situasjon. Men den personlige økonomiske situasjonen blir også påvirket av et høyt boliglån.

I 2015 bodde ca. 4 av 5 personer i alderen 20 til 66 i en husholdning som eide boligen selv. Det var en liten forskjell mellom befolkningen generelt og personer med nedsatt funksjonsevne. Mens 80 % i befolkningen generelt oppga at de eide bolig, så var tallet 76 % blant de med nedsatt funksjonsevne. Imidlertid fant Molden et al. (2009) at personer med nedsatt funksjonsevne oftere bor i noe mindre boliger enn det som er vanlig for resten av befolkningen. Les mer om bolig og utgifter.

Bosituasjonen til personer med utviklingshemming

Videre er det grunn til å tro at det vil være variasjon blant personer med ulike former for funksjonsnedsettelse. Personer med utviklingshemming er ofte underrepresenterte ved utvalgsundersøkelser, og denne gruppen har ofte andre boligløsninger og typer av bolig enn andre. Bofellesskap ser ut til å bli den stadig mer dominerende boformen for denne gruppen. I tillegg er det en utvikling fra samlokaliserte boliger i retning av bofellesskap med fellesareal (Søderstrøm og Tøssebro 2011).

De fleste har ikke bolig som er tilrettelagt spesielt

Av personer med nedsatt funksjonsevne bor 11 % i bolig som er tilrettelagt for funksjonshemmingen. Blant personer med nedsatt hørsel eller syn er andelen 28 %, mens for personer med nedsatt bevegelsesevne har 21 % tilrettelagt bolig (Ramm & Otnes 2013).

Nesten 1 av 10 bevegelseshemmede har behov for mer tilrettelegging av boligen

5 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har et udekket behov for tilrettelegging av boligen. Andelen med behov for tilrettelegging er størst i husholdninger med personer med bevegelseshemming, der 9 % svarer at de har udekkede behov for tilrettelegging av boligen i forbindelse med funksjonshemmingen (Ramm & Otnes 2013).

Tilgjengelige boliger

Hvordan de fysiske boforholdene i Norge skal være utformet er regulert av plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Loven er spesielt viktig for boforholdene til personer med nedsatt funksjonsevne.

6 av 10 bor i bolig med livsløpsstandard

Tall fra SSB (2015) viser at 64 % av personer med nedsatt funksjonsevne bor i bolig som har kjøkken, soverom og bad på samme nivå som inngangsplanet. Det samme gjelder for 59 % av den totale befolkningen. Slike boliger har såkalt livsløpsstandard (Ramm & Otnes 2013). Dette innebærer at nesten 4 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne bor i boliger der trapper eller lignende kan skape utfordringer.

Tilgjengelige boliger betyr trygge boliger

Undersøkelser tyder på at 30 % av alle ulykker skjer i hjemmet (Myklestad et al. 2014). Dette gjelder for alle befolkningsgruppene. Den hyppigste ulykkesårsaken er fall. I en bolig er derfor trapper, trinn, teppekanter, terskler og glatte gulv risikoelementer å være spesielt oppmerksom på.

Det er av stor betydning at boligen utformes i størst mulig grad uten farlige elementer og at disse, hvis de må benyttes, utformes på en tryggest mulig måte. Byggeteknisk forskrift, TEK10 § 12-2, stiller spesifikke krav til tilgjengelig boenhet, som skal ivareta disse hensynene. En tilgjengelig boenhet skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Hovedfunksjoner er i følge TEK10 kjøkken, soverom og bad, og i tillegg stue og toalett (Ramm 2012).

2 av 3 boliger er lite tilgjengelige for rullestolbrukere

I levekårsundersøkelsen SILC (2015) svarer 34 % av personer med nedsatt funksjonsevne at inngangspartiet til boligen er tilgjengelig for rullestolbrukere. Det vil si at 66 % bor i boliger som ikke har tilgjengelig inngangsparti eller utearealer for rullestolbrukere eller personer med en annen form for bevegelseshemning.

Dårlig tilgjengelighet skaper sosiale barrierer og reduserer personlig frihet

Trapper, trinn, bakker eller andre hindringer gjør det vanskelig for rullestolbrukere og andre med bevegelsesvansker å komme inn i egen bolig eller på besøk. Atkomstforhold kan være avgjørende for om en person kan bli boende i egen bolig eller ikke, dersom en funksjonsnedsettelse skulle oppstå – permanent eller midlertidig.

Det vil også ha betydning for hvilke hjelpetiltak kommunen eller helsevesenet må iverksette. Den demografiske utviklingen innebærer også at trinnfri atkomst er en faktor som vil bli viktigere for flere i tiden fremover, for å sikre at befolkningen fysisk kan ta del i samfunns- og fritidsaktiviteter.

Andel husholdninger som har hindringer for å komme inn i bolig

Andel husholdninger som har trapper og trinn som hindringer

Kilde: SSB

Andel husholdninger som har bratte partier som hindringer

Kilde: SSB

Andel husholdninger som ikke har noen hindringer

Kilde: SSB

Andel husholdninger som har trapper og trinn som hindringer

Andel husholdninger som har bratte partier som hindringer

Andel husholdninger som ikke har noen hindringer

Kilde: SSB

Datagrunnlag

Dataene er hentet fra SSBs artikkel «Få bor i boliger fullt tilgjengelige for rullestolbrukere». 25. november 2015 publiserte SSB ny statistikk om bolig og boforhold basert på levekårsundersøkelsen 2015. Artikkelen ser nærmere på en avgrenset del av boligstandarden, i hvilken grad norske boliger er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, og i hvilken grad boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere.

I levekårsundersøkelsen ble det spurt om noen i husholdningen har nedsatt funksjonsevne i form av bevegelsesvansker, synsvansker, astma, allergi eller andre ting som begrenser daglige aktiviteter.

Trapper og trinn er de vanligste hindringene

Tall fra SSB (2015) viser at de fleste hindringene for å komme inn i boligen består av trapper og trinn. For husholdninger hvor noen har nedsatt funksjonsevne er dette tilfelle for 57 %. Andelen er noe høyere for husholdninger uten personer med nedsatt funksjonsevne, hvor det er 63 %. Det er også registrert hindringer for husholdninger hvor noen har bevegelsesvansker. Her har 53 % av husholdningene trapper og trinn som hindrer atkomst til boligen.

En mindre andel oppgir bratte partier som hindringer. 7 % av husholdninger hvor noen har nedsatt funksjonsevne og 6 % av husholdninger uten personer med nedsatt funksjonsevne har slike hindringer.

40 % av husholdninger hvor noen har nedsatt funksjonsevne og 34 % av husholdninger hvor ingen har nedsatt funksjonsevne oppgir at det ikke finnes noen hindringer for å komme inn i boligen.

Kommunale boliger

Det har vært en jevn økning gjennom flere år i andelen kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere, og i 2015 var 48 % av de kommunale boligene tilgjengelige for denne gruppen (SSB/Kommunale boliger).

Bo- og nærmiljø

Bomiljøet kan preges av mange faktorer, som for eksempel inneklima og faktorer i nærmiljøet. Miljøkvaliteter av interesse i denne sammenhengen er for eksempel fysisk tilgjengelighet til utearealer, luftkvalitet, støy og opplevelse av trygghet.

Bomiljø

Andel personer 20-66 år som svarer bekreftende på at de er plaget av ulike sider ved bomiljøet. 2016

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel personer 20-66 år som svarer bekreftende på at de er plaget av ulike sider ved bomiljøet. 2016

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Dårligere bomiljø for personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne oppfatter sitt eget bomiljø som noe dårligere enn hva resten av befolkningen gjør, både inne og ute. Dermed er personer med nedsatt funksjonsevne i større grad plaget av støy, støv og forurensning. I 2016 oppga 17 % av personer med nedsatt funksjonsevne at de var plaget støy innendørs, mens tallet for den øvrige befolkningen var 11 %. 

Personer som bor alene

Andel personer 20-66 år som bor alene etter kjønn og nedsatt funksjonsevne

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel personer 20-66 år som bor alene etter kjønn og nedsatt funksjonsevne

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Bor alene. Personer som bor alene, som ikke har felles bolig med andre.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC om boforhold. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Bor mer alene

Personer med nedsatt funksjonsevne bor oftere alene enn befolkningen generelt. Som det fremgår av figuren, bor menn med nedsatt funksjonsevne i større grad alene enn kvinner.

At flere bor alene, kan sees i sammenheng med den noe større andelen av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke har tilstrekkelig sosial eller praktisk støtte i hverdagen. Det er imidlertid viktig å understreke at det å bo alene ikke er en god indikator for en persons sosiale trivsel og deltakelse. Mange velger selv å bo alene. Les mer om sosial deltakelse.

Virkemidler og tilskudd

Bostøtte og ulike tilskuddsordninger er noen av de mest brukte offentlige virkemidler for å bedre bosituasjonen for befolkningen.

Tilskudd for økt tilgjengelighet

Husbanken administrerer tilskudd til prosjekter som fremmer universell utforming generelt. Disse tilskuddene er med på å øke tilgjengeligheten for alle, men spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. For eksempel ga Husbanken 80  mill. kroner til bygging av heis i eksisterende boligbygg i 2015 (Husbanken). I 2014 var summen på nesten 51 mill. kroner.

Tilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne

Husbanken har også tilskudd til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddsordningen har som formål å gjøre eksisterende bolig egnet, slik at det er mulig å fortsette å bo i den, også med nedsatt funksjonsevne.

Statistikk fra 2012 viser at Hordaland var det fylket som hadde høyest samlede tilskudd, på 14,3 millioner, mens Finnmark hadde lavest samlede tilskudd på 1,6 millioner (Husbanken, statistikkbanken).

Typiske utbedringer man kan søke om tilskudd til er for eksempel ekstra belysning og merking for synshemmede. For bevegelseshemmede er fjerning av terskler og badekar, heis, oppføring av garasje, rampe i inngangsparti, råd om kjøkkeninnredning med heve- og senkemekanisme, tilpassing for velferdsteknologi og/eller utvidelse av døråpninger eksempler på typiske utbedringer. Både de som eier og leier bolig kan få støtte.

Flere med nedsatt funksjonsevne mottar bostøtte enn i befolkningen for øvrig

Bostøtte administreres av Husbanken og er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. En analyse utført av SSB i 2010 viste at ca. 2-3 % av befolkningen mottok bostøtte (Otnes 2010).

Blant personer med nedsatt funksjonsevne var derimot andelen som mottok bostøtte ca. 6 %. Det er en indikasjon på at den økonomiske situasjonen for en del personer med nedsatt funksjonsevne er mer anstrengt enn for befolkningen generelt. 

Kilder

Husbanken. Statistikkbanken.

Husbanken (2013).  Alle skal bo godt og trygt. (Husbanken Årsrapport, 2013).

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne.Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007(LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Myklestad, I., Alver, K., Madsen, C., Ohm, E., Hesselberg, Ø., Bævre, K., Sjølingstad, A., & Grøholt, E. (2014). Skadebildet i Norge. Hovedvekt på personskader i sentrale registre. (FHI Rapport nr. 2, 2014). Oslo: Folkehelseinstituttet

Otnes, B. (2010). Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne – Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008. (SSB Rapport nr. 20, 2010). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Ramm, J. (2012). Skader og skaderisiko blant personer med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt. (SSB Notater nr. 57, 2012). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Ramm, J., & Otnes, B. (2013). Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling. (SSB Rapporter nr. 8, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå (2014). Kommunale boliger 2013. Oslo: Statistisk sentralbyrå