Det er stor forskjell i andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt. Personer med nedsatt funksjonsevne er også løsere knyttet til arbeidslivet, ved at en stor andel jobber deltid.

Hovedpunkter

44 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 % i befolkningen generelt.

47 % av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid, mot 24 % i befolkningen generelt.

104 000

104 000 personer med nedsatt funksjonsevne ønsker seg en jobb.

Sysselsetting

44 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt

I 2019 er sysselsettingsnivået for befolkningen i yrkesaktiv alder på 74 %, mens den er på ca. 44 % blant personer med funksjonsnedsettelse. SSB definerer personer som sysselsatte når de jobber minst én time i uka. Dette er altså en meget vid definisjon og omfatter både personer som primært er yrkesaktive, og de som har en deltidsjobb ved siden av å studere eller å motta trygd.

Negativ utvikling i sysselsettingsraten

Sysselsettingsnivået for funksjonshemmede i Norge har vært lavt, uavhengig av konjunkturer og en forsterket innsats de siste årene. Norge ligger i midtsjiktet på dette feltet, sammenlignet med andre OECD-land.

Molden og Tøssebro (2013) har undersøkt hvordan sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelser har utviklet seg fra 1973 og frem til 2010. De avdekket en negativ utvikling, særlig fra 1985 til 2003. Videre avdekket Molden mfl. (2009) at det å ha nedsatt funksjonsevne var den faktoren som var av størst betydning for om en person var i jobb eller ikke.

Andre variabler i analysen var kjønn, utdanning, alder og landbakgrunn. Det var hele fem ganger mindre odds for at en person var sysselsatt dersom vedkommende hadde en funksjonsnedsettelse.

Liten kjønnsforskjell

Sysselsettingsnivået for kvinner med funksjonsnedsettelser har det siste tiåret vært lavere enn for menn. Imidlertid er forskjellen ikke stor, og i 2019 er sysselsettingsandelen på 44 % for både menn og kvinner med nedsatt funksjonsevne. Det er imidlertid forskjell på hvor mye menn og kvinner jobber.

Klare aldersforskjeller i sysselsettingsnivå

Både i befolkningen generelt og blant personer med nedsatt funksjonsevne er det forskjeller i sysselsettingsgrad i ulike aldersgrupper. For personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsettingsandelen 53 % i aldersgruppen 25–39 år, mens den i aldersgruppen 60–66 år er på 31 %. For befolkningen generelt er forskjellen omtrent like stor, ved at sysselsettingsandelen for alderen 25–39 år er på 84 %, mens den for aldersgruppa 60–66 år er på 58 %.

Forskjeller i sysselsetting ut ifra type funksjonsnedsettelse

Flere studier viser at typen funksjonsnedsettelse har innvirkning på sysselsettingen. Imidlertid opererer ulike studier med ulike kategoriseringer, dette gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Noen trekk framstår imidlertid som gjennomgående.

Det ene er at hvorvidt funksjonsnedsettelsen er tidlig ervervet eller ikke, kan ha betydning for sysselsettingsgraden. Man er klart mer utsatt dersom funksjonsnedsettelsen erverves tidlig. Det er også tydelig at personer med psykiske vansker, kognitive vansker og mobilitetsvansker er utsatt, mens det motsatte er tilfellet for personer med allergier, diabetes eller hørselstap. Det siste gjelder imidlertid bare om den inntreffer senere i livet (Kittelsaa, Wiik og Tøssebro 2015).

Forskjeller mellom Sverige og Norge

Sverige har en vesentlig høyere andel funksjonshemmede i arbeid enn hva tilfellet er i Norge. SSB har gjort en analyse, Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015, hvor formålet var å undersøke om årsaken skyldes måten man henter inn data på, eller om det er reelle forskjeller.

To faktorer tilsier at egenskaper ved undersøkelsene bidrar til forskjellene i sysselsettingsprosenten for de funksjonshemmede i de to landene. Den første faktoren er at spørsmålet om man har en funksjonshemning er noe ulikt utformet i de to landene. Det gjør at Sverige får med flere personer med lettere funksjonshemninger. I tillegg kan en noe ulik implementering av sysselsettingsdefinisjonen i Sverige og Norge anslås å forklare noe av forskjellen.

Imidlertid anslår SSB at av forskjellen i sysselsettingsandeler på rundt 16 %, utgjør egenskaper ved AKU i hvert land 3,4 prosentpoeng. Brorparten av forskjellen på 16 % synes derfor å skyldes reelle forhold på arbeidsmarkedet. I rapporten har SSB sett nærmere på én mulig årsak til dette, nemlig statlige sysselsettingstiltak rettet mot funksjonshemmede. Slike tiltak betyr at man øker antall jobber spesielt rettet mot funksjonshemmede. Dersom Norge hadde hatt et like stort volum av sysselsettingstiltak som Sverige, ville sysselsettingsprosenten for funksjonshemmede i Norge økt med rundt 6 prosentpoeng. Les hele rapporten her Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015.

Tilknytning til arbeidslivet

47 % av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid

Det er vesentlig flere personer med nedsatt funksjonsevne som arbeider deltid enn i befolkningen generelt. I 2019 er det ca. 24 % i befolkningen som hadde en deltidsstilling, mens det er ca. 47 % blant personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er også viktig å ta med i betraktningen at for mange med nedsatt funksjonsevne er muligheten til redusert arbeidstid en viktig tilrettelegging, og dermed en forutsetning for å kunne være i arbeid.

59 % av kvinner med nedsatt funksjonsevne jobber deltid

I 2019 arbeider ca. 29 % av menn med nedsatt funksjonsevne i en deltidsstilling, mens tilsvarende tall for kvinner med nedsatt funksjonsevne er 59 %. Forskjellen er litt mindre i befolkningen generelt med ca. 14 % blant menn og 35 % blant kvinner.

Andel som hovedsaklig er i inntektsgivende arbeid

Ettersom 47 % av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid, er det en relativt lav andel blant personer med nedsatt funksjonsevne som hovedsakelig er inntektsgivende arbeid.

Inntektsgivende arbeid

Hovedsyssel, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Hovedsyssel, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Hovedsyssel, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Hovedsyssel, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Hovedsyssel

Hovedsyssel

Hovedsyssel

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har densatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

23 % med nedsatt funksjonsevne er hovedsakelig i inntektsgivende arbeid

I Difi sin Innbyggerundersøkelse blir et representativt utvalg av den norske befolkningen over 18 år spurt om tilknytning til arbeidslivet. 23 % av personer med nedsatt funksjonsevne over 18 år oppgir at de i hovedsak er i inntektsgivende arbeid, mens tilsvarende for befolkningen ellers er 64 %. Grunnen til at det er færre som er i inntektsgivende arbeid i denne undersøkelsen kontra SSBs Arbeidskraftundersøkelse er i hovedsak fordi det ikke er en øvre aldersgrense for undersøkelsen. Dermed inkluderer undersøkelsen alderspensjonister, noe SSBs undersøkelse ikke gjør. Videre er spørsmålsformuleringen annerledes. Difi spør om hva man i hovedsak er, mens SSB spør om man har jobbet 1 time eller mer i løpet av en uke.

Det er en langt større andel blant personer med nedsatt funksjonsevne som er alderspensjonister eller mottar en annen form for trygd. Blant personer med nedsatt funksjonsevne oppgir 24 % at de mottar en annen trygd enn alderstrygd, mens det er 3 % i befolkningen ellers.

Klare forskjeller blant personer med ulike former for funksjonsnedsettelser

Personer med bevegelseshemming er i mindre grad i inntektsgivende arbeid, enn personer med andre former for funksjonsnedsettelse. Imidlertid tyder resultatene på at en større andel blant personer med bevegelseshemming er eldre, ettersom 54 % oppgir å være alderspensjonister. Også personer med syns- og hørselshemming er i større grad enn andre alderspensjonister.

Flere med psykiske vansker studerer

Personer med psykiske vansker skiller seg ut fra personer med andre former for funksjonsnedsettelser ved at en større andel er i inntektsgivende arbeid, samt at flere mottar en annen form for trygd enn alderspensjon. Videre er det en større andel som studerer. 16 % av personer med psykiske vansker oppgir å være elev eller student. Det kan komme av at det er et lavere alderssnitt blant de med psykiske vansker, enn hva tilfellet er for de andre gruppene.

1 av 10 under 50 år er arbeidsledig

Ettersom utvalget av respondenter i gjennomsnitt er eldre enn befolkningen ellers, er det relevant å dele utvalget i to ut i fra alder. Dersom vi ser på personer med nedsatt funksjonsevne under 50 år, så fremkommer det at 4 av 10 er hovedsaklig i inntektsgivende arbeid. Imidlertid er nesten 1 av 10 arbeidsledige. Videre er det 1 av 4 som mottar en annen form for trygd enn alderspensjon.  

Utdanningsnivå og sysselsetting

Sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne øker med utdanningsnivå. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og sysselsetting er sterkere for personer med funksjonsnedsettelser enn for andre.

I 2019 var kun 29 % av personer med nedsatt funksjonsnedsettelse med grunnskole som høyeste utdanning, i jobb. Samtidig var sysselsettingsandelen på 47 % for de som hadde fullført videregående opplæring, 54 % for de med 1–4 år med høyere utdanning og 76 % for de med mer enn fire års utdanning på universitet eller høgskole.

Det er imidlertid behov for å ta forbehold ved bruk av disse dataene, ettersom antallet respondenter i undersøkelsen er begrenset. Så når antallet med nedsatt funksjonsevne grupperes ned på utdanningsnivå medfører det at tallene blir mindre og resultatene mer usikre. Med andre ord kan dette vise en tendens, men resultatene må fortolkes med forsiktighet.

Sett i forhold til personer med funksjonsnedsettelse med grunnskoleutdanning har personer med funksjonsnedsettelse og videregående utdanning 2,3 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv og 4,5 ganger større sjanse dersom en har høyere utdanning. For personer uten funksjonsnedsettelser er tallene henholdsvis 1,3 og 2,3 ganger høyere i forhold til personer med kun grunnskoleutdanning. Slik sett har utdanning dobbel effekt blant personer med nedsatt funksjonsevne (Molden, Wendelborg, & Tøssebro 2009: 30–31).

Virksomheter med ansatte med nedsatt funksjonsevne

En undersøkelse utført blant norske arbeidsgivere i 2016 viser at 40 % av virksomhetene har ansatte med nedsatt funksjonsevne. Dette er en reduksjon på 4 prosentpoeng fra en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 2013. Halvparten av offentlige virksomheter har ansatte med nedsatt funksjonsevne, mens andelen er 36 % blant private virksomheter. Det er også stor forskjell mellom virksomheter med og uten IA-avtale. 

Ansatte med nedsatt funksjonsevne

Andel arbeidsgivere som oppgir å ha ansatte med nedsatt funksjonsevne i sin virksomhet, 2013 - 2016

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Andel virksomheter i offentlig og privat sektor som har ansatte med nedsatt funksjonsevne

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Andel virksomheter som har ansatte med nedsatt funksjonsevne, fordelt på antall ansatte i virksomhetene

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Andel virksomheter som har ansatte med nedsatt funksjonsevne, fordelt på om virksomhetene har IA-avtale

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Andel arbeidsgivere som oppgir å ha ansatte med nedsatt funksjonsevne i sin virksomhet, 2013 - 2016

Andel virksomheter i offentlig og privat sektor som har ansatte med nedsatt funksjonsevne

Andel virksomheter som har ansatte med nedsatt funksjonsevne, fordelt på antall ansatte i virksomhetene

Andel virksomheter som har ansatte med nedsatt funksjonsevne, fordelt på om virksomhetene har IA-avtale

Kilde: Fafo 2013, Bufdir 2016

Datagrunnlag

Dataene er hentet fra Fafo- rapporten fra 2013 «Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet», skrevet av Jørgen Svalund og Inger Lise Skog Hansen.

Rapporten bygger på en undersøkelse utført blant 1600 daglige ledere eller HR-/personalsjefer i norske virksomheter med ti ansatte eller mer. Halvparten av virksomhetene var offentlige og halvparten private. Norstat stod for gjennomføringen av spørreundersøkelsen, og intervjuene ble utført i oktober-november 2013. Svarprosenten var på 42 prosent. Les Fafo-rapporten for mer informasjon.

Undersøkelsen ble utført på tilsvarende måte av Opinion i 2016 på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Arbeidsønske og samfunnsøkonomisk gevinst

Mulighet til å få arbeid i Norge

Syn på mulighetene for å få arbeid i Norge. Gjennomsnittskår fra 0 til 100

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse

Syn på mulighetene for å få arbeid i Norge, fordelt på kjønn. Gjennomsnittskår fra 0 til 100

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse

Syn på mulighetene til å få arbeid i Norge, fordelt på aldersgrupper. Gjennomsnittskår fra 0 til 100

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse

Syn på mulighetene for å få arbeid i Noge, fordelt på ulike former for funksjonsnedsettelse. Gjennomsnittskår fra 0 til 100

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse

Syn på mulighetene for å få arbeid i Norge

Syn på mulighetene til å få arbeid i Norge, fordelt på aldersgrupper. Gjennomsnittskår fra 0 til 100

Syn på mulighetene for å få arbeid i Noge, fordelt på ulike former for funksjonsnedsettelse. Gjennomsnittskår fra 0 til 100

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålene

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Spørsmålet om mulighetene til å få arbeid lyder "Hvor gode eller dårlige mener du mulighetene til å finne arbeid er i Norge?" Svaralternativene går fra -3 svært dårlige til +3 svært gode, samt alternativet vet ikke/har ingen mening.

Beregning av skår

Tall kan formidles på mange måter. I Difis Innbyggerundersøkelse får respondentene en rekke spørsmål der de f.eks. blir bedt om å vurdere hvor misfornøyde/fornøyde de er med et forhold på en syvpunktsskala fra -3 til +3, der -3 betyr svært misfornøyd og +3 betyr svært fornøyd.

I våre presentasjoner av disse resultatene har vi valgt å gjøre det på lik måte som Difi, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet av alle svarene på svarskalaen fra -3 til +3, og konvertere det til en gjennomsnittskår på en skala fra 0 til 100. 0 tilsvarer svært misfornøyd, mens 100 tilsvarer svært fornøyd. 

De som har svart «vet ikke/ikke relevant», eller som ikke har svart på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i våre beregninger av gjennomsnittsskår. Skårene vi da får, er tall som viser hvor misfornøyde/fornøyde de respondentene som har svart, er samlet sett, eller hvor lett/vanskelig de synes noe er.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Flere med nedsatt funksjonsevne synes mulighetene for arbeid er dårlig

Flere med nedsatt funksjonsevne synes mulighetene til å finne arbeid i Norge er dårligere enn befolkningen ellers. Mens gjennomsnittskåren for personer med nedsatt funksjonsevne er på 61, så er tilsvarende tall for befolkningen eller på 70. Yngre synes det er dårligere muligheter til å finne arbeid enn eldre.

Flere med psykiske vansker anser mulighetene for å finne arbeid som dårlige enn personer med andre former for funksjonsnedsettelser.

104 000 personer med nedsatt funksjonsevne ønsker arbeid

Mange med nedsatt funksjonsevne, som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. Pr. 2019 er andelen 30 %, som tilsvarer omtrent 104 000 personer.

Det er mange grunner til å bekymre seg for funksjonshemmede som havner utenfor arbeidsmarkedet. Flere er fattige og opplever at de har dårligere livskvalitet. En undersøkelse blant unge mennesker med nedsatt funksjonsevne har vist at mens 61 % av dem som er i jobb oppfatter seg selv som likeverdige samfunnsborgere, gjelder dette kun 26 % av de som ikke har arbeid (Legard 2012)

Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt arbeidsdeltakelse er stor

Dersom flere kommer i arbeid, øker verdiskapningen i samfunnet. Dette gjelder for alle i samfunnet, også for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsforskningsinstituttet utførte i 2012 en samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.

Forskerne kom frem til at en økning på 5 % i arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 mrd. kroner totalt, over en tiårsperiode. Hver enkelt ny arbeidstaker vil i tiårsperioden bidra med en samfunnsøkonomisk gevinst på nær 900 000 kr (Steen et al. 2012).

Økning i antallet unge uførepensjonister

Unge uføre

Antallet mottakere av uføretrygd, 18 - 24 år

Kilde: Nav

Antallet mottakere av uføretrygd, 18 - 24 år

Kilde: Nav

Datagrunnlaget

Statistikk om uføretrygd er hentet fra Nav. Statistikkregisteret for uføretrygd dannes hver måned, og publiseres kvartalsvis på nav.no. Tallene i tabellen er per 30. september hvert år.

For å ha rett til uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år og ha vært medlem av folketrygden de siste tre årene frem til man ble ufør. Videre må evnen til å utføre arbeid være varig nedsatt med minst 50 %, og hovedårsaken til dette må være varig sykdom, skade eller lyte.

Man må også ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling samt ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid (se NAV for mer informasjon).

Av ikke-sysselsatte funksjonshemmede er omtrent tre fjerdedeler førtidspensjonister/uførepensjonister. De fleste uføretrygdede er personer over 45 år, som ikke ønsker å komme ut i jobb. Imidlertid har det vært en politisk bekymring de siste årene at antallet unge uføre har økt. I aldersgruppen 18-24 år økte antallet uførepensjonister fra ca. 3200 i 2005 til ca. 6800 i 2017. Veksten skyldes primært at flere unge med alvorlige, psykiske lidelser har blitt uføretrygdede (Brage & Thune 2008, 2009).

I følge Arbeidskraftundersøkelsen til SSB er 11 % av de uten funksjonsnedsettelser mellom 25-44 år verken i utdanning eller arbeid i 2016. Tilsvarende for personer med nedsatt funksjonsevne i samme aldersgruppe er 39 %.

Personer med psykiske og kognitive vansker er mest utsatt

Forskning viser at personer psykiske lidelser og kognitive vansker (som inkluderer psykisk utviklingshemmede) er mest utsatt for å havne på utsiden av arbeidslivet (Molden et al. 2009, pp. 30-31). Blant unge med nedsatt funksjonsevne er det de som har en sykdom i tillegg til sin funksjonsnedsettelse som har de dårligste jobbutsiktene (Legard 2012).

Arbeids- og aktivitetssituasjonen for personer med utviklingshemming

Situasjonen for personer med utviklingshemming er annerledes enn for personer med andre typer funksjonsnedsettelser. Blant annet skyldes dette at personer med utviklingshemming i enda sjeldnere grad deltar i ordinært arbeidsliv.

1 av 2 utviklingshemmede har kommunale dagplasser

Utviklingshemmede er ofte samlet innenfor egne tiltak i skjermede virksomheter. Kommunale dagplasser utgjør i dag det viktigste tilbudet for personer med utviklingshemming, der omtrent 48 % av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder deltar. Dernest kommer varig tilrettelagt arbeid, hvor ca. 35 % deltar. Noen få personer med utviklingshemming har andre arbeidsmarkedstiltak.

Flere er uten dagaktivitet

En bekymringsfull utvikling fra 2002 til 2012, er at stadig flere personer med utviklingshemming er uten noen dagaktivitet. Dette gjelder ca. 12 % av personer med utviklingshemming (Reinertsen 2012).

Flere fyller kriteriene for deltakelse i skjermede tiltak

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming utga en rapport i 2012 hvor de viste at opptil 20 % av de utviklingshemmede som er i kommunale dagtilbud, fyller kriteriene for deltakelse i skjermede tiltak. Det er også grunn til å tro at det vil være personer i de skjermede tiltakene som er kvalifisert til en jobb i ordinær virksomhet.

Det er ikke realistisk at alle utviklingshemmede skal delta i ordinært arbeid, men det er et spørsmål om flere kunne gjort det ved hjelp av oppfølging, tilrettelegging og tilpasninger (Reinertsen, 2012).

Kilder

Brage, S., & Thune, O. (2008). Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2006. Arbeid og velferd, 3-2008.

Brage, S., & Thune, O. (2009). Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25-39. Arbeid og velferd, 1-2009.

Kittelsaa, A., Wiik, S. E., & Tøssebro, J. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS

Legard, S. (2012). Overgangen mellom utdanning og arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne: hovedfunn fra en spørreundersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet. (AFI FoU, 2012). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Molden, T. H., & Tøssebro, J. (2013). Trender i yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 1973–2007. Tidsskrift for velferdsforskning, 16, 31–47.

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). (NTNU Rapport, 2009). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Næsheim, H. og Sundt C. (2006). Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015 (SSB Rapport 2016/42). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Reinertsen, S. (2012). Arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming. (NAKU Rapport, 2012). Trondheim: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning.

Steen, A., Legard, S., Jessen, J. E., Anker, N., & Madsen, P. G. (2012). Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. (AFI Rapport nr. 5, 2012). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Kontakt

Ida Thommessen Austad
Seniorrådgiver

Sverre Helseth
Seniorrådgiver