Det er variasjon i forståelsen og bruken av begreper om funksjonshemming. Dette medfører blant annet at ulike definisjoner benyttes for å avgrense funksjonshemming i forskning og undersøkelser. Ulike definisjoner gir imidlertid svært forskjellige resultater, som igjen betyr at det ikke finnes ett enkelt svar på hvor mange personer som har nedsatt funksjonsevne i Norge.

Hovedpunkter

Tradisjonelt har funksjonshemming vært knyttet til en medisinsk forståelse, nå er det mer vanlig å se på samspillet mellom individ, samfunn og situasjon

Det er vanlig å benytte utvalgsundersøkelser for å anslå hvor mange som har nedsatt funksjonsevne.

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som har nedsatt funksjonsevne, andelen varierer ut i fra hva slags definisjoner som benyttes

Forståelse av funksjonshemming

Tradisjonelt har funksjonshemming blitt sett på som en egenskap ved individet – den funksjonshemmede personen. Det har vært knyttet til en medisinsk forståelse, der funksjonshemming er sett som en konsekvens av sykdom, skade, lyte eller andre biologiske avvik.

Som et motsvar til individ- og sykdomsfokuset ble fokuset etterhvert flyttet fra kun å se på funksjonshemming som et kjennetegn ved individet, til å vektlegge funksjonshemming som at samfunnet ikke er tilpasset den menneskelige variasjon.

Nå er det ofte vanlig å snakke om samspillet mellom individuelle egenskaper, omgivelser og konkrete situasjoner (Molden 2012:15-26).

Bruk av sentrale begreper om funksjonshemming

Ettersom forståelsen av begreper om funksjonshemming har variert, har også bruken av begrepene variert. For å forsøke å komme til en mer standardisert bruk og forståelse av begrepene ble det i St.meld.nr. 40 (2002-2003) redegjort for de sentrale begrepene:

Nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.

Betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav.

Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom forutsetninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og sosial tilværelse.

Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.  Funksjonshemming er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet.

Imidlertid benyttes ulike begreper ofte som synonymer. Dette gjelder spesielt begrepene nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmet.

Bruk av utvalgsundersøkelser for å estimere antall

En metode som ofte benyttes for å gi et anslag på hvor mange som har nedsatt funksjonsevne, er utvalgsundersøkelser (spørreundersøkelser). Da trekkes et representativt utvalg, som får spørsmål om de har nedsatt funksjonsevne. Svarene fra undersøkelsen generaliseres så til befolkningen. SSB utfører flere slike utvalgsundersøkelser hvor spørsmål om funksjonsevne er inkludert.

Utfordringer ved utvalgsundersøkelser

En utfordring ved bruk av utvalgsundersøkelser er at det ikke finnes standardiserte spørsmål for å identifisere og avgrense antall personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningen. Med andre ord benyttes ulike definisjoner i ulike undersøkelser. Dette medfører at antallet med nedsatt funksjonsevne i befolkningen varierer mellom undersøkelser. Forskjellene blir imidlertid enda større dersom man sammenligner undersøkelser utført i ulike land (Molden 2012:38-39).

Antallet basert på SSBs Arbeidskraftundersøkelse

Årlig har SSB en tilleggsundersøkelse om funksjonshemming til sin arbeidskraftundersøkelse (AKU). Formålet med tilleggsundersøkelsene til AKU er å kartlegge situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet og se hvordan den utvikler seg over tid. I denne undersøkelsen tar respondenten selv stilling til hvorvidt han eller hun er funksjonshemmet. Det gjør man ved å svare på spørsmålet:

«Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemminger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemming?»

Arbeidskraftundersøkelsen

Andel i befolkningen med nedsatt funksjonsevne i følge Arbeidskraftundersøkelsen, 16-66 år

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelse AKU

Andel i befolkningen med nedsatt funksjonsevne i følge Arbeidskraftundersøkelsen, 16-66 år, i prosent

Antall med nedsatt funksjonsevne i følge Arbeidskraftundersøkelsen, 16-66 år, i 1000

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelse AKU

Datagrunnlaget

SSBs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) går hvert andre kvartal, og omfatter personer mellom 16-66 år. For å avgrense nedsatt funksjonsevne i denne undersøkelsen blir respondentene stilt spørsmålet:

"Med funksjonshemning menes fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Det kan for eksempel være sterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- og skrivevansker, bevegelseshemninger, hjerte- eller lungeproblemer, psykisk utviklingshemning, psykiske lidelser eller annet. Har du etter din mening en funksjonshemning?"

 

Mellom 15 % og 18 % har nedsatt funksjonsevne

Ved definisjonen som er benyttet i AKU varierer antallet funksjonshemmede noe fra år til år, og er på mellom 15 % og 18 % for befolkningen fra 16 til 66 år. I 2018 er andelen på 17 %, som tilsvarer ca. 600 000 personer. Andelen kvinner som har en nedsatt funksjonsevne er større enn andelen menn. Forskjellen har i følge resultatene fra AKU vært på ca. 4 prosentpoeng.

Variasjon fra år til år

Det at andelen varierer fra år til år kan bety flere ting. For det første kan det bety at det forekommer faktiske variasjoner fra år til år i hvor mange i befolkningen som mener de har en nedsatt funksjonsevne. Videre kan det bety at utvalget i undersøkelsen er såpass lite at tilfeldige variasjoner påvirker resultatet. Uansett er det grunn til å ta forbehold dersom man skal kommentere endring over tid.

Antallet basert på SSBs levekårsundersøkelser

SSB har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).

I levekårsundersøkelsene brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Også i denne undersøkelsen avgjør respondenten selv om vedkommende har en nedsatt funksjonsevne. Definisjonen er imidlertid ikke likelydende som i arbeidskraftundersøkelsen.

Levekårsundersøkelsen SILC

Andel personer med nedsatt funksjonsevne i følge Levekårsundersøkelsen SILC, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel personer med nedsatt funksjonsevne i følge Levekårsundersøkelsen SILC, 20 - 66 år

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlaget

I SSBs levekårsundersøkelse SILC benyttes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Ca. 15 % har nedsatt funksjonsevne

Andelen som oppgir å ha en nedsatt funksjonsevne i befolkningen, varierer noe fra år til år, men ligger rundt 15 %, ifølge levekårsundersøkelsen SILC. Resultatene fra denne undersøkelsen viser også at det er en større andel kvinner enn menn som har nedsatt funksjonsevne. Her er imidlertid forskjellen enda større enn det resultatene fra AKU viser.

Levekårsundersøkelsen om helse

Levekårsundersøkelsen om helse som SSB utfører, inneholder en rekke spørsmål om helseforhold og sykdom. Slike spørsmål kan også gi en indikasjon på antallet med nedsatt funksjonsevne i befolkningen, men hoveddelen vil da være ut ifra en medisinsk definisjon. Imidlertid inneholder også undersøkelsen spørsmål som i større grad kan knytte funksjonshemming til møte mellom individ og samfunn. Et eksempel på dette er spørsmål om man blir hindret fra å bruke offentlig transport.

Levekårsundersøkelsen om helse

Spørsmål om helseforhold og sykdom, fordelt på kjønn, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Spørsmål om helseforhold og sykdom, fordelt på aldersgrupper, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Personer over 16 år som har ulike former for funksjonsnedsettelse

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Spørsmål om helseforhold og sykdom fordelt på kjønn, 2015

Spørsmål om helseforhold og sykdom fordelt på aldersgrupper, 2015

Personer over 16 år som har ulike former for funksjonsnedsettelse, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlaget

Spørsmålene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse for personer over 16 år. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 har undersøkelsen blitt lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har i hovedsak blitt videreført, med unntak av tidsserier fra tidligere norske undersøkelser.

Varig sykdom: dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.

Nedsatt bevegelsesevne: dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.

Mange har god helse selv ved sykdom

Det store flertallet i befolkningen oppgir å ha god helse, og slik har det vært over tid. Likevel er det en stor andel som oppgir å ha en langvarig sykdom. Det viser at man ikke nødvendigvis har dårlig helse selv om man har en sykdom.

Ikke overraskende er det en sammenheng mellom alder og helsetilstand. Yngre har i gjennomsnitt bedre helse, og er i mindre grad utsatt for sykdom enn eldre.

Ulike typer av funksjonsnedsettelse

Ut ifra levekårsundersøkelsen om helse kan vi si noe om hvor utbredt ulike typer av funksjonsnedsettelse er. 8 % oppgir å ha nedsett syn, selv med bruk av briller. 5 % bruker høreapperat, og 3 % har vansker med å høre samtale i stille omgivelser. Videre er det 9 % som har nedsatt bevegelsesevne. Det er også andeler som oppgir å ha vansker i møtet med samfunnet. For eksempel oppgir 2 % at de ikke kan bruke offentlig transport i det hele tatt. 4 % har vansker med sosial kontakt.

Det går imidlertid ikke an å trekke slutninger på hvor mange som har funksjonsnedsettelse ved å legge sammen disse tallene, ettersom enkelte kan ha flere funksjonsnedsettelser.

Det er også viktig å påpeke at dette er egenrapportert helsesituasjon, og ikke basert på diagnoser eller er epidemologisk basert. Videre kan andelen variere ut fra spørsmålsformulering og aldersavgrensninger. Et eksempel er andelen med nedsatt hørsel. Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste at 16 % av voksne personer er plaget av hørselstap (Folkehelseinstituttet 2004).  

Andel basert på Difi sin Innbyggerundersøkelse

Difi sin Innbyggerundersøkelse er en av de største undersøkelsene om befolkningens inntrykk av og erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge. Fra og med 2015 har undersøkelsen hatt med spørsmål om funksjonsnedsettelse. Spørsmålet som stilles er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?" Svaralternativene er :Ja bevegelseshemming, Ja syns- eller hørselshemming, Ja psykiske vansker, Ja utviklingshemming, Ja annet eller Nei.

Difis Innbyggerundersøkelse

Andel i befolkningen over 18 år med nedsatt funksjonsevne, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel i befolkningen over 18 år med ulike typer av funksjonsnedsettelser, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel med nedsatt funksjonsevne i ulike aldersgrupper, 2017

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Andel i befolkningen over 18 år med nedsatt funksjonsevne

Andel med nedsatt funksjonsevne i ulike aldersgrupper

Kilde: Difis Innbyggerundersøkelse

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene av forvaltningen i Norge. Undersøkelsen for 2017 ble gjennomført høsten 2016 og våren 2017 av Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) på oppdrag fra Difi. Undersøkelsen blir gjennomført blant et representativt utvalg av personer fra 18 år over. Utvalet blir tilfeldig trukket fra Folkeregistert, og omfattar over 44 000 personer. Undersøkelsen er gjennomført for fjerde gang, og den er Norges mest omfattende undersøkelse om innbyggernes inntrykk av og erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge.

Spørsmålet

Spørsmålet om respondenten har densatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Vi har valgt å gruppere de som har svart utviklingshemming sammen med annet, ettersom det var få respondenter som oppga å ha en utviklingshemming. Med andre ord nok personer med utviklingshemming underrepresentert i denne undersøkelsen.

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Nesten 1 av 5 har nedsatt funksjonsevne

Resultatene fra Difi sin innbyggerundersøkelse for 2017 var at 20 % i befolkningen over 18 har nedsatt funksjonsevne. Dette er et noe høyere tall enn hva Arbeidskraftundersøkelsen og levekårsundersøkelsene til SSB viser. Dette kommer sannsynligvis av at denne undersøkelsen omfatter alle over 18 år, og ikke kun frem til 66 år som SSBs undersøkelser gjør. Blant personer over 67 år oppgir nesten 1 av 3 at de har nedsatt funksjonsevne.

Flere kvinner enn menn har nedsatt funksjonsevne

Også Difi sin undersøkelse viser at kvinner i noe større grad enn menn oppgir å ha en nedsatt funksjonsevne. Forskjellen er imidlertid liten, 18 % av menn oppgir å ha en nedsatt funksjonsevne, mens ca. 21 % av kvinner.

Ulike typer av funksjonsnedsettelser

Det er ca. 6 % som oppgir å ha en nedsatt bevegelsesevne, mens ca. 3 % har nedsatt syn eller hørsel. Videre er det 4 % som oppgir å ha psykiske vansker, mens 9 % oppgir at de har en annen form for nedsatt funksjonsevne i Difi sin undersøkelse. Det går imidlertid ikke an å slå sammen disse tallene for å finne omfanget av funksjonsnedsettelser i befolkningen, ettersom en person kan ha flere former for funksjonsnedsettelser.

Bruk av registre for å estimere antall

En annen måte å anslå antall personer med nedsatt funksjonsevne på kan være å se på registre. Imidlertid har ikke offentlig registre informasjon om hvorvidt en person har en funksjonsnedsettelse, eller hva slags type eller grad det er snakk om. Det som heller kan være registrert er diagnoser (Kittelsaa, Wiik & Tøssebro 2015).

Utfordringer ved bruk av registre

Det er imidlertid flere utfordringer ved å estimere antallet med nedsatt funksjonsevne ved bruk av registre basert på diagnoser. For det første benytter man da en medisinsk definisjon på nedsatt funksjonsevne, uten å ta hensyn til samspillet med samfunnet. Videre kan ikke diagnoser uten forbehold omsettes til en type funksjonsnedsettelse. En annen sentral utfordring er at registre ofte ikke inneholder hele gruppa av personer med nedsatt funksjonsevne. Det kan for eksempel være fordi det kun er personer som mottar ulike typer av stønader som blir registrert (Kittelsaa, Wiik & Tøssebro 2015). Et eksempel er Navs register over hvem som mottar uføretrygd/uførepensjon.

Uføretrygd

Personer som mottar uføretrygd, har en nedsatt funksjonsevne, men det er ikke slik at alle personer med nedsatt funksjonsevne er uføre. Dermed kan man ikke estimere totalantallet funksjonshemmede ved å se på antallet som mottar uføretrygd alene.

Mottakere av uføretrygd

Mottakere av uføretrygd, etter kjønn. Pr 31.12.2009 til 2018

Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, fordelt på alder og kjønn, 2018

Vær obs på at aldersgruppene ikke er like store
Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose). Pr. 30.06.2015.

Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, 2018

Kilde: Nav.no

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, etter kjønn. Pr. 31.12.2009 til 2018

Mottakere av uføretrygd, etter kjønn. Pr. 31.12.2009 til 2019

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, etter kjønn og alder. Pr. 31.12.2009 til 2018

Mottakere av uføretrygd, etter kjønn og alder. Pr. 31.12.2009 til 2018

Andel av mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose). Pr. 30.06.2015.

Mottakere av uføretrygd etter hoveddiagnose (primærdiagnose). Pr. 30.06.2015.

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen, 2018

Mottakere av uføretrygd etter fylke, 2018

Kilde: Nav.no

Datagrunnlaget

Statistikk om uføretrygd er hentet fra Nav. Statistikkregisteret for uføretrygd dannes hver måned, og publiseres kvartalsvis på nav.no. Her vises tall pr. 31.12 hvert år.

Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uføretrygd.

For å ha rett til uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år og ha vært medlem av folketrygden de siste tre årene frem til man ble ufør. Videre må evnen til å utføre arbeid være varig nedsatt med minst 50 %, og hovedårsaken til dette må være varig sykdom, skade eller lyte.

Man må også ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling samt ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid (se NAV for mer informasjon).

10 % av befolkningen mottar uføretrygd

I 2018 var det registrert nesten 340 000 uførepensjonister, som utgjorde 10 % av befolkningen mellom 18 og 67 år. Totalt er det flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Det er også klare aldersforskjeller ved at det er flere i de eldste aldersgruppene som mottar uføretrygd enn i de yngre aldersgruppene.

Flest mottar uføretrygd på grunn av psykiske lidelser eller adferdsforstyrrelser

Tall for 2015 viser at i overkant av 110 000 personer mottok uføretrygd på grunn av psykiske lidelser eller adferdsforstyrrelser. Det tilsvarte hver tredje mottaker av uføretrygd. Videre mottok nesten 30 % uføretrygd på grunn av sykdommer i muskel-skjelettsystemet eller bindevev. 

Regionale forskjeller

For befolkningen i Norge totalt er det 10 % som mottar uføretrygd, men andelen varierer på tvers av landet. Den laveste andelen er det i Oslo hvor det i 2018 var 5,6 % av innbyggerne som mottok uføretrygd. Den høyeste andelen uføretrygdede var i Østfold med 14,7 % av befolkningen. 

Estimering av antall barn med nedsatt funksjonsevne

Vi har liten oversikt over antallet barn med nedsatt funksjonsevne. Det finnes ingen registre som kan benyttes for å få en dekkende oversikt, og det er få utvalgsundersøkelser blant barn. Imidlertid blir respondenter i SSBs levekårsundersøkelse om helse også intervjuet om helsetilstanden til sine barn i alderen 6–15 år. Dette gir en oversikt over andelen barn som har ulike typer funksjonsnedsettelse, uten at man kan trekke en konklusjon på totalantallet barn med nedsatt funksjonsevne.

Barn med ulike typer av funksjonsnedsettelse

Ulike typer av funksjonsnedsettelse, barn mellom 6 og 15 år. I prosent.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Ulike typer av funksjonsnedsettelse, barn mellom 6 og 15 år. I prosent.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Spørsmålene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 har undersøkelsen blitt lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet har blitt videreført.

Disse spørsmålene, som omhandler helsa til barn mellom 6 og 15 år, er besvart av barnas foreldre.

Ulike former for funksjonsnedsettelse

Rundt 3 % av barn og unge mellom 6 og 15 år har vansker med å se, 4 % har vansker med å høre, og samme andel har vansker med å uttrykke seg eller delta i fritidsaktiviteter og lek. 1 % av barna har vansker med å gå selv. De ulike typene av funksjonsnedsettelser fordeler seg relativt likt mellom gutter og jenter.

10 % oppgir at barna har lærevansker, og 8 % svarer at barna mottar ekstra hjelp, har støttelærer og/eller individuell plan. Her er det også klare kjønns- og aldersforskjeller. Gutter har i større grad enn jenter lærevansker og mottar ekstra hjelp. Omfanget av barn som får ekstra hjelp, stiger i takt med alderen.

Kilder

Folkehelseinstituttet (2004). Utbredelsen av hørselstap: Et viktig helseproblem blant eldre

Kittelsaa, A., Wiik, S. E., & Tøssebro, J. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne: Fellestrekk og variasjon. (NTNU Rapport, 2015). Trondheim: NTNU

Molden, T. H. (2012). Funksjonshemming - definisjoner, operasjonaliseringer og konsekvenser i empirisk forskning. (NTNU Doktoravhandling). Trondheim: NTNU

Arbeids- og sosialdepartementet (2001). Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. (NOU 2001: 22). Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

St.meld. nr. 40 (2002-2003). (2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet