Selv med høy yrkesdeltakelse, mer fulltidsarbeid enn før og høyere utdanning blant kvinner, tjener kvinner mindre og har færre økonomiske ressurser enn menn. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn varierer etter alder, utdanningsnivå, region, sektor, næring og yrkeskategori.

Hovedpunkter

Kvinner tjener i gjennomsnitt 87 % av menns månedslønn

Kvinner har 31 % lavere samlet bruttoinntekt enn menn

Kvinner er mer utsatt for økonomisk fattigdom enn menn

Lønn

Kvinners lønn av menns, i prosent

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns. Heltidsekvivalent. 2015-2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11419

Kvinners månedslønn i prosent av menns. Heltidsekvivalent. Etter aldersgruppe. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11421

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns. Heltidsekvivalent. Etter utdanningsnivå. 2018*

*Foreløpige tall.
Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11420

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns. Heltidsekvivalent. 2015-2018

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn. Heltidsekvivalent. 2015-2018

Kvinners månedslønn i prosent av menns. Heltidsekvivalent. Etter aldersgruppe. 2018

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn. Heltidsekvivalent. Etter alder. 2018

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns. Heltidsekvivalent. Etter utdanningsnivå. 2018*

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn. Heltidsekvivalent. Etter utdanningsnivå. 2018*

*Foreløpige tall.
Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11419; 11421; 11420

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 11419 (i alt), 11421 (etter alder) og 11420 (etter utdanningsnivå), oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner har i snitt ca. 13 prosentpoeng lavere månedslønn enn menn

Grafen viser at kvinner tjener ca. 87 % av menns gjennomsnittlige månedslønn . Gjennomsnittslønna for kvinner og menn er på henholdsvis 42 170 og 48 420 kroner pr. måned. For menn økte månedslønna fra 2017 til 2018 med 2,7 % mens den for kvinner i samme periode økte med 3,2 %.

Alder synes å spille en rolle for lønnsulikhet. Kjønnsforskjellene i månedslønn er høyere blant eldre arbeidstakere enn blant yngre. Dette kan for det første bety at lønn øker raskere med alder for menn enn for kvinner. Da vil man kunne forvente at kjønnsforskjellene vil være stabile over tid. For det andre kan det bety at det er forskjeller mellom generasjoner. Da vil man kunne forvente at lønnsforskjeller går ned over tid (Barth m.fl 2013).

Ser vi på utdanningsnivå og lønn i befolkningen generelt, ser lønnsgapet mellom kvinner og menn ut til å være større blant de med høyere utdanning enn de med grunnskoleutdanning. Studier som kontrollerer for faktorer som erfaring, sektor, næring og så videre viser imidlertid at det er størst kjønnsforskjell i lønn blant de som har videregående skole som høyeste oppnådde utdanning, og minst kjønnsforskjell blant de med høyere grad fra høgskole eller universitet (Barth m.fl. 2013).

Lønnsfordeling etter sektor, næring, yrke og arbeidstid

Gjennomsnittlig månedslønn i ulike sektorer for menn og kvinner. Kroner. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11418

Gjennomsnittlig månedslønn i de fem næringene med høyest antall lønnstakere. Kroner. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11419

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns i ulike yrkeskategorier. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11419

Gjennomsnittlig månedslønn for menn og kvinner, etter arbeidstid. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11418

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i ulike sektorer, i prosent av menns. 2015-2018

Gjennomsnittlig månedslønn i ulike sektorer for menn og kvinner. Kroner. 2015-2018

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns i de fem næringene med høyest antall lønnstakere. 2018

Gjennomsnittlig månedslønn i de fem næringene med høyest antall lønnstakere. Kroner. 2015-2018

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns i ulike yrkeskategorier. 2015-2018

Menns og kvinners gjennomsnittlige månedslønn i ulike yrkeskategorier. Kroner. 2015-2018

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns, etter arbeidstid. 2015-2018

Gjennomsnittlig månedslønn for menn og kvinner, etter arbeidstid. 2015-2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11418 og 11419

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 11418 (etter sektor og arbeidstid) og 11419 (etter næring og yrkeskategori), oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mindre forskjeller i kvinner og menns gjennomsnittlige månedslønn

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn minker, både i privat og offentlig sektor. Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner i prosent av menns månedslønn økte fra 85,3 % i 2015 til 87,1 % i 2018. Minst lønnsforskjell er det i kommuneforvaltningen, der kvinner i 2018 hadde 94 % av menns lønn. Størst forskjell i menns og kvinners lønn er det i privat sektor, men også her blir forskjellen mindre. Fra 2017 til 2018 økte kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns månedslønn fra 85,2 % til 85,6 %. Også i statsforvaltningen ble forskjellen redusert med 1,1 prosentpoeng til 88,4 %.

Over tid har gjennomsnittslønna for kvinner og menn nærmet seg hverandre.

Reduksjonen har skjedd samtidig med økt yrkesdeltakelse og høyere utdanningsnivå blant kvinner (Barth, Hardoy, Schøne og Østbakken 2013). Det er også regionale ulikheter i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Se lønnsforskjeller i ditt fylke i kartet under:

Kjønnsforskjeller i lønn etter fylke

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns, etter fylke. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11422

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i prosent av menns, etter fylke. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11422

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 11422, oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Lønnsforskjeller følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Lønnsforskjellene mellom kjønn i Norge er mindre sammenliknet med mange andre land, men det ser samtidig ut som at lønnsgapet er vanskelig å lukke helt (Hardoy og Schøne 2008). Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet er en viktig faktor bak lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinner og menn jobber i ulike næringer og sektorer som har ulik lønnspraksis, de jobber i ulikt betalte yrker og stillingstyper i stillingshierarkiet (ASD 2015, Barth m.fl. 2013). Og videre, kvinner med høy utdanning jobber i næringer som gir lavere avkastning av utdanning enn menn (Barth m.fl. 2013). I tabellen ser vi at det er i yrkeskategorien «høgskoleyrker» at vi finner den laveste gjennomsnittlige månedslønnen for kvinner i prosent av menns månedslønn.

De største næringene i Norge er bygg og anlegg, industri, varehandel, undervisning og helse- og sosialtjenester. Les mer om kjønnsfordelingen i arbeidslivet. Av disse er alle, unntatt varehandel, kjønnsdelte næringer. Kvinner jobber i stor grad i undervisning, helse og sosial, mens menn i størst grad er bygg- og anleggsarbeidere eller jobber i industrien. I tabellen ser vi at gjennomsnittlig månedslønn i den største næringen i Norge, helse- og sosialtjenester, er 39 880 kroner for kvinner og 45 390 kroner for menn. 36 % av sysselsatte kvinner jobber i denne næringen. I den kjønnsbalanserte næringen varehandel, hvor drøye 13 % av sysselsatte menn og sysselsatte kvinner jobber, har kvinner 83 % av menns lønn.

Det er store ulikheter i arbeidstid mellom kvinner og menn, og nesten 40 % av sysselsatte kvinner jobber deltid. Les mer i Bufdirs artikkel om kjønn og deltakelse på arbeidsmarkedet. Lønnsforskjeller følger også arbeidstid. I grafen over vises forskjeller i lønn mellom heltid og deltid, hvor deltidstallene er heltidsekvivalente. Deltidsarbeidende kvinner har i gjennomsnitt 83 % av heltidsarbeidende kvinners månedslønn. Størst forskjell er det i privat sektor, hvor kvinner som arbeider deltid har 75,5 % av månedslønnen til heltidsarbeidende kvinner. Deltidsarbeidende menn og kvinner har omtrent samme gjennomsnittlige månedslønn. Heltidsarbeidende kvinner har i gjennomsnitt 88,5 % av heltidsarbeidende menns månedslønn.

Menn med barn vinner lønnsmessig

Et viktig spørsmål med hensyn til likelønn er hvordan lønnsforskjeller mellom kvinner og menn har sammenheng med om man har barn og hvor mange barn man har. Forskningen viser at det er sammenheng mellom barn og lønnsforskjeller (Hardoy og Schøne, 2008, Østbakken 2014). Analyser av heltidsansatte kvinner og menn mellom 20-45 år, viser at kvinner har et fratrekk i lønn ved å ha barn, mens menn har en økonomisk gevinst ved å ha barn (Barth m.fl. 2013, Østbakken 2014). Mens fratrekket for kvinner har minsket over tid, og nå er relativt lite (nærmer seg null), har den økonomiske gevinsten for menn med barn vokst over tid (Østbakken 2014).

Utbetalt bonus og overtidsgodtgjørelser

Menns og kvinners gjennomsnittlige månedlige bonus i de fem yrkene hvor ansatte får mest bonus utbetalt. Kroner. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11418

Menns og kvinners gjennomsnittlige månedlige overtidsgodtgjørelser. Kroner. 2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11418

Kvinners gjennomsnittlige månedlige bonus i prosent av menns i de fem yrkene hvor ansatte får mest bonus utbetalt. 2015-2018

Menns og kvinners gjennomsnittlige månedlige bonus i de fem yrkene hvor ansatte får mest bonus utbetalt. Kroner. 2015-2018

Handels- og skipsmeglere er yrket hvor mest bonus blir utbetalt, men det er ikke tall for gjennomsnittlig bonus for kvinner i dette yrket for 2017 og 2018.

Kvinners gjennomsnittlige månedlige overtidsgodtgjørelse i prosent av menns. 2015-2018

Menns og kvinners gjennomsnittlige månedlige overtidsgodtgjørelser. Kroner. 2015-2018

Kilde: SSB, Lønn, alle ansatte, tabell 11418

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 11418, oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

I 2018 var yrkene med mest bonus utbetalt handels- og skipsmeglere, finansmeglere, ledere av olje- og gassutvinning, ledere av forsikring og finansvirksomhet og administrerende direktører. Handels- og skipsmeglere er yrket hvor mest bonus blir utbetalt, men det er ikke tall for gjennomsnittlig bonus for kvinner i dette yrket for 2017 og 2018.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Menn har mer bonus og mer overtid enn kvinner

Forskjeller i lønn mellom kvinner og menn forsterkes ved at menn oftere får (mer) bonus enn kvinner, og at de får utbetalt større overtidsgodtgjørelse. Grafen over viser at finansmeglere er den yrkesgruppen som mottar mest bonus, og at kvinner som er finansmeglere får 22 % av menns bonus. Blant ledere i olje- og gassutvinning får kvinner mer i bonus enn menn - i gjennomsnitt  12 780 kroner i måneden  mot menns 12 200 kroner.

Når det gjelder overtid viser grafen at det er i statsforvaltningen at månedlig overtidsgodtgjørelse er størst, og at kvinner i denne sektoren har 53 % av menns overtidsgodtgjørelse. Størst forskjell i overtidsgodtgjørelse finner vi i privat sektor, hvor kvinner har ca 32 % av menns månedlige overtidsgodtgjørelse.

Samlet bruttoinntekt

Bruttoinntekt

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn og kvinner. 1993-2016

Kilde: SSB, Skattestatistikk for personer, tabell 03068

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn og kvinner. 1993-2016

Kilde: SSB, Skattestatistikk for personer, tabell 03068

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 03068. Dataene hentes ut årlig, og går tilbake til 1993. Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider her.

Kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn

I 2016 hadde kvinner en gjennomsnittsinntekt på 359 000 kr. mens menns var på 522 900 kr. Det vil si at inntekten til kvinner er 69 % av menns inntekt. Lønn utgjør den viktigste inntektskilden, og lønnsfordeling er avgjørende for inntektsfordeling (Barth m.fl. 2013).

Kjønnsforskjellene i samlet bruttoinntekt  kan være påvirket av arbeidstid, utdanningsforløp og oppføring av kapitalinntekter. Noe av inntektsforskjellen kan forklares med at kvinner jobber deltid, men deltidsarbeid kan ikke forklare hele forskjellen (SSB 2016). Flere kvinner enn menn oppnår høyere utdanning, og kvinner kommer dermed senere ut i arbeidslivet. Les mer om kjønn og utdanningsnivå.

Bruttoinntektsbegrepet inkluderer kapitalinntekter, som ofte føres inn i mannens selvangivelse selv om dette kan være inntekter som deles av ektepar. Kvinners høyere forventede levealder innebærer at de ofte er pensjonister i flere år enn menn. Les mer om forventet levealder.

Samtidig mottar kvinner mer offentlige overføringer enn menn, noe som bidrar til å redusere inntektsgapet (Barth m.fl. 2013). Årsakene til kjønnsulikheten i inntekt er altså sammensatte, og kan til dels sies å ha praktiske årsaker knyttet til personlige valg. Likevel kan ikke disse årsakene alene forklare forskjellen i menns og kvinners inntekt. Det finnes få analyser av detaljene omkring inntektsforskjeller (Barth m.fl. 2013).

Vedvarende lavinntekt

Vedvarende lavinntekt

Utviklingen i vedvarende lavinntekt i treårsperioder etter kjønn, eksklusive studenter. EU-skala 60 prosent. 1997-2016

Kilde: SSB, Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger, tabell 09008

Utviklingen i vedvarende lavinntekt i treårsperioder etter kjønn, eksklusive studenter. EU-skala 60 prosent. 1997-2016

Kilde: SSB, Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger, tabell 09008

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 09008. Statistikken gjennomføres årlig og går tilbake til årsintervallet 1997-1999.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre), Ligningsregisteret (skatter), Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre), KOSTRA (sosialhjelp), Lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning) og Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk.

Lavinntektsgrense er definert som en ekvivalentinntekt lavere enn ulike andeler av medianinntekten, for eksempel 50, 60 eller 70 prosent av medianinntekten for alle personer. Her brukes EU-skala 60 prosent. Medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Større fattigdomsrisiko for kvinner

Grafen over viser andelen kvinner og menn med vedvarende lavinntekt  og som dermed risikerer å forbli økonomisk fattige. Kvinner har vært i flertall i denne gruppen i hele perioden og antallet viser en økende tendens for begge kjønn. At kvinner er noe overrepresentert i statistikken over vedvarende lavinntekt, kan til dels forklares med at flere kvinner enn menn er minstepensjonister og aleneforsørgere (Omholt 2016).

Personer står i fare for å være fattige og dermed bli sosialt utstøtt, dersom deres disponible inntekt er under det som er satt som grenseverdi for risiko for fattigdom over flere år. I EU er denne grensen satt til 60 % av nasjonal medianinntekt eller av sosiale overføringer. Dette er et relativt fattigdomsmål . Les mer om barnefattigdom.

Kilder

ASD (2015). Etter inntektsoppgjørene 2015. Oppsummering av mellomoppgjørene. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Hentet 28/11/2016. Oslo: Arbeids og sosialdepartementet

Barth, E.,  Hardoy, I.,  Schøne, P. & Østbakken, K. (2013). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Hva har skjedd på 2000-tallet? ISF Rapport 2013(7). Hentet 28/11/2016

Hardoy, I. & Schøne, P. (2008). Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Tidsskrift for Samfunnsforskning 49(1), s. 3-36. Hentet 28/11/2016

Omholt, E.L. (red.) (2016). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2016). Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang. Hentet 28/11/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Østbakken,  K., M. (2014). Kjønn, lønn og barn – hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn? Søkelys på Arbeidslivet 2014(3), s. 229-248

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver