Det norske arbeidsmarkedet er også kjønnsdelt ved at kvinner og menn har ulike posisjoner i stillingshierarkiet. Kvinner er underrepresentert i topposisjoner i arbeidslivet. 

Hovedpunkter

23 % av toppledere er kvinner

43 % av toppledere i interesseorganisasjoner er kvinner

8 av 10 administrerende direktører er menn

Ledere

Kjønnsfordeling blant ledere og toppledere

Antall i toppleder- og lederyrker, etter kjønn. 2015-2018

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 11411

Antall toppledere, fordelt på ulike stillinger. 2018

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 11411

Prosentandel toppledere og ledere. 2015-2018

Antall i toppleder- og lederyrker, etter kjønn. 2015-2018

Prosentandel toppledere i ulike stillinger. 2015-2018

Antall toppledere i ulike stillinger. 2015-2018

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 11411

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Toppledere er definert som toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrerende direktører. Ledere er definert som ledere av administrative enheter og vareproduksjon og tjenesteyting.

Næringsinndelingen som SSB har brukt, er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Mot redusert mannsdominans blant ledere?

Det har vært en marginal økning i andelen kvinner i lederstillinger på alle nivåer de siste årene. I 2015 var 32,6 % av alle ledere kvinner, og i 2018 var tallet 33,9 %. Andelen kvinner i topplederstillinger  økte 1,4 prosentpoeng mellom 2015 og 2018, og andelen i lederstillinger  økte 1,3 prosentpoeng i samme periode. 

En kartlegging fra 2011 av kjønnsfordelingen i toppstillinger på ti områder i samfunnet; forsvar, næringsliv, kirken, politi- og justis, media, organisasjonene, forskning og høyere utdanning, forvaltning, politikk og kultur, viser at det er mannsdominans i toppledelsen, men at mannsdominansen er redusert (Teigen 2014). Endringen gjelder særlig i offentlig sektor (ibid.). Andelen kvinner blant toppledere i offentlig administrasjon har økt fra 37 % til 42,2 % fra 2015 til 2018.

Variasjon i kjønnsfordeling i toppleder- og lederstillinger

Mannsdominansen i leder- og topplederstillinger gjelder for de fleste områder og nivåer, men det varierer hvor sterk den er. Sterkest er mannsdominansen blant administrerende direktører, hvor nesten 8 av 10 er menn. Blant toppledere i interesseorganisasjoner er 44,5 % kvinner, mens det blant toppledere i offentlig administrasjon er 42,2 % kvinner. Blant ledere er andelen kvinner 35,8 %.

Kjønnskvotering til bedriftsstyrer

I 2003 vedtok Stortinget en lov om minimumsrepresentasjon på 40 % av hvert kjønn i bedriftsstyrer. Loven har ført til en sterk økning i andelen kvinner i styrene i allmennaksjeselskap  (ASA). I 2017 er andelen kvinner i ASA-styrer på om lag 42 % (SSB, 2018). Flere kvinner i styrene har imidlertid ikke ført med seg flere kvinner i topplederstillinger i næringslivet (Halrynjo, Kitterød og Teigen 2015a).

Topplederbarometer

Våren 2016 lanserte CORE kjernemiljø for likestillingsforskning et topplederbarometer som presenterer fakta om kjønnsbalanse i toppen av de største norske virksomhetene. Les mer om Topplederbarometeret.

Hvorfor er det så få kvinner i topposisjoner i arbeidslivet?

Hvorfor kjønnsfordelingen i topposisjoner i norsk arbeidsliv er så skjev og hvorfor mannsdominansen vedvarer, er sentrale spørsmål i likestillingsdebatten. En del av debatten dreier seg om hvorvidt kvinner møter på andre barrierer enn menn. «Glasstaket», som kan vise til kjønnsstereotype holdninger og homososial reproduksjon, er en mye brukt metafor på usynlige hindringer som kvinner kan møte når de ønsker å nå toppen (Teigen 2014).

Samtidig spriker forskningen om «glasstaket» (ibid). Forskning viser at kvinner sakker akterut i karriereløpet når de får barn (Rønning og Karlsen 2014). I tråd med dette viser forskningen at også omsorgs- og familieforpliktelser, og menn og kvinners (ulike) tilpasninger til familie og karriere, kan bidra til å forklare hvorfor det er så få kvinner i topplederstillinger (Halrynjo og Lyng 2010; 2013).

En undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene (Halrynjo, Kitterød og Teigen 2015b) viser at toppledere mener at de viktigste forklaringene er at kvinner i mindre grad søker seg til topplederstillinger og at de har et større ansvar for barn slik at det er vanskelig å investere nok tid på jobb for sin egen karriere.

Kilder

Halrynjo, S. og Lyng, S. (2010). Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning 2010(2): ss. 249-280

Halrynjo, S. og Lyng, S. (2013). Fedrepermisjon i karriereyrker. I Brandth, B og Kvande, E. (red.) Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget (s. 222-237)

Halrynjo, S., Teigen, M.,  og Nadim, M. (2015a). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer? I Teigen, M. (red.) Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 50-64)

Halrynjo, S., Kitterød, R. og Teigen, M. (2015b). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier. Søkelys på arbeidslivet, 1-2 (s.111-136)

Rønning, R.  og Karlsen, B. (2014). Kjønnsbalanse i ledelsen i seks norske selskap. Hovedrapport fra forskningsprosjektet «Gender Balance». AFF, Norges Handelshøyskole

SSB (2018). Styre og leiing i aksjeselskap, 1. januar 2017. Hentet 22/03/2018. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 

Teigen, M. (2014). Kjønnsdeling på langs. I Reisel, L. og Teigen, M. (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 48-60)

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver