Forskjellen mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse har blitt betydelig mindre siden 1970-tallet. Samtidig har menn og kvinner noe ulik tilknytning til arbeidsmarkedet, blant annet med hensyn til deltidsarbeid.

Hovedpunkter

65 % av kvinner er sysselsatte

70 % av menn er sysselsatte

37 % av kvinner jobber deltid

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrkestatus

Sysselsatte kvinner og menn 15-74 år, 1975-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 05111

Arbeidsledige kvinner og menn 15-74 år, 1975-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 05111

Sysselsatte kvinner og menn 15-74 år, 1972-2018

Sysselsatte kvinner og menn 15-74 år, 1972-2018

Arbeidsledige kvinner og menn 15-74 år, 1972-2018

Arbeidsledige kvinner og menn 15-74 år, 1972-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 05111

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB Tabell 05111, oppdateres årlig og går tilbake til 1972.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si, personer som tilbyr sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil tre måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Disse definisjonene er satt av SSB, og du kan lese mer statistikken på SSBs nettsider.

Mindre kjønnsforskjeller i deltakelse på arbeidsmarkedet

Utjevningen av menn og kvinners yrkesdeltakelse siden 1970-tallet er hovedsakelig et resultat av kvinners inntog på arbeidsmarkedet. Nesten halvparten (47 %) av de sysselsatte er i dag kvinner. Kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet har blitt sterkere, også i småbarnsfasen. I 1975 var 3 av 5 kvinner i aldersgruppen 25-54 år i arbeidsstyrken, mens 4 av 5 i samme aldersgruppe er i arbeidsstyrken i dag.

Arbeidstid

Arbeidstid

Sysselsatte kvinner og menn etter avtalt/vanlig arbeidstid. 15-74 år. 2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 11132

Andel sysselsatte kvinner og menn på deltid. 15-74 år. 2006-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 11132

Sysselsatte på deltid etter næring. 15- 74 år. 2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 07203

Prosent sysselsatte kvinner og menn på deltid, etter aldersgrupper. 2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 11132

Sysselsatte kvinner og menn etter avtalt/vanlig arbeidstid. 15-74 år. 2006-2018

Sysselsatte kvinner og menn etter avtalt/vanlig arbeidstid. 15-74 år. 2006-2018

Prosent sysselsatte kvinner og menn på deltid, etter aldersgrupper. 2006-2018

Antall sysselsatte kvinner og menn på deltid, etter aldersgrupper. 2006-2018

Sysselsatte på deltid etter næring. 15-74 år. 2018

Prosent sysselsatte kvinner og menn på deltid, etter aldersgrupper. 2006-2018

Antall sysselsatte kvinner og menn på deltid, etter aldersgrupper. 2006-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 07203 og 11132

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB Tabell 11132 og 07203. Begge statistikkene oppdateres årlig. Tabell 11132 går tilbake til 2006, mens Tabell 07203 går tilbake til 2008.

Tallene gjelder avtalt arbeidstid.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

4 av 10 kvinner jobber deltid

Kvinners inntog i arbeidslivet har utjevnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til yrkesdeltakelse. Samtidig er det fortsatt store ulikheter i arbeidstid. 37 % av alle sysselsatte kvinner jobber deltid, mens tilsvarende tall for menn er 15 %. Litt under halvparten av deltidsarbeidende kvinner jobber kort deltid , mens den resterende halvparten jobber lang deltid . Deltidsarbeidende menn jobber oftere kort enn lang deltid.

Mest deltid på begynnelsen og slutten av yrkeslivet

Andelen kvinner som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. I aldersgruppen 15-24 år jobber 68 % av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 42 % av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (41 %) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 18 % deltid.

Forskyvning mot heltid for kvinner 25-54 år

Blant kvinner i aldersgruppen 25-54 år har det skjedd en forskyvning mot heltid. I 2006 jobbet 38 % av kvinner i denne aldersgruppen deltid mens andelen i 2018 var 30 %.

Mest deltid i helse og sosial

Næringer med høy grad av deltidsarbeid er i stor grad næringer med stor kvinneandel. Les mer om arbeidsmarkedet. Av deltidsarbeidende kvinner jobber 4 av 10 i helse og sosialfeltet. Helse og sosial er den største næringen i Norge, og også den mest kjønnsdelte. Les mer om kjønnsdelte næringer.

På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav (Egeland og Drange 2014). Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning (NOU 2012:15, 2012).

Undersysselsatte og midlertidig ansatte

Undersysselsatte og midlertidig ansatte

Andel kvinner og menn i midlertidige ansettelsesforhold. 15-74 år. 2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 05612

Andel kvinner og menn i midlertidige ansettelsesforhold. 25-39 år. 2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 05612 og 09731

Antall undersysselsatte kvinner og menn. 15-74 år. 2006-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 04555

Andel kvinner og menn i midlertidige ansettelsesforhold. 15-74 år. 2018

Antall kvinner og menn i midlertidige ansettelsesforhold. 15-74 år. 2018

Andel kvinner og menn i midlertidige ansettelsesforhold. 25-39 år. 2018

Antall kvinner og menn i midlertidige ansettelsesforhold. 25-39 år. 2018

Antall undersysselsatte kvinner og menn. 15-74 år. 2006-2018

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 05612; 09731 og 04555

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 05612, 09731 og 04555. Alle statistikkene oppdateres årlig. Tabell 05612 går tilbake til 1996, 09731 til 2001 og 04555 til 1996. SSB definerer termene slik:

'Undersysselsatte' er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

'Midlertidig ansatte' er personer med et ansettelsesforhold som er begrenset i tid.

 I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert. 

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

45 000 undersysselsatte kvinner

Mange som jobber deltid ønsker å jobbe mer og forsøker å få lengre arbeidstid. Det betyr at de er undersysselsatt. I 2018 utgjorde det 21 000 menn og 45 000 kvinner. Av kvinner og menn som jobber deltid ønsker 10 % å jobbe mer (ssb.no).

Mer frivilling enn ufrivillig deltid

Selv om det er mange som forsøker å få lengre arbeidstid er det likevel slik at flertallet arbeider deltid fordi de selv ønsker det (Egeland og Drange, 2014). Mellom 70 og 80 % av deltidsarbeidet er frivillig (Nicolaisen og Bråthen, 2012). Samtidig er det sammensatte årsaker til deltidsarbeid, og det er derfor vanskelig å trekke et klart skille mellom frivillig og ufrivillig deltid (ibid.).

Mulige årsaker til deltidsarbeid

Årsaker til deltidsarbeid er ulike for kvinner og menn, og kan handle om familieøkonomi, helse, forhold på arbeidsplassen og kulturelle normer (Ellingsæter 2009, Magnussen, 2012, Egeland og Drange 2014). Valg om deltid hviler på familieøkonomi, og partnerens inntekt påvirker kvinners valg om deltid, men ikke menns (Egeland og Drange 2014, Nicolaisen og Bråthen 2012). Kvinner som jobber deltid opplever deltidsvalget som et kulturelt og moralsk legitimt valg som tilgodeser helsen og barna (Egeland og Drange 2014). Menn som jobber deltid oppgir i stor grad at de jobber deltid av helsemessige årsaker (ibid.).

Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt

Langt flere kvinner enn menn er ansatt i midlertidige stillinger. Av alle ansatte er 10 % av kvinnene og 7 % av mennene midlertidig ansatt. Av ansatte i aldersgruppen 25 – 39 år er 12 % av kvinnene og 8 % av mennene ansatt i midlertidige stillinger. Midlertidige ansettelser innebærer ofte en utrygg arbeidssituasjon, spesielt i en fase av livet hvor mange etablerer familie. En av fire kvinner som var midlertidig ansatt da de var gravide oppgav at de ikke fikk forlengelse av stillingen fordi de skulle ha barn (TNS Gallup/LDO 2015).

Kilder

Birkelund, G.E., Rogstad, J., Heggebø, K., Aspøy, T.M. & Bjelland, H.F. (2014). Diskriminering i arbeidslivet - resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Sosiologisk tidsskrift 4(22), s. 352-382

Egeland, C. & Drange, I. (2014). Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid? AFI rapport 2014(2)

Ellingsæter, A.L. (2009). Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Oslo: Universitetsforlaget

Magnussen, M.L. (2012). Menns forsørgerarbeid. I A.L. Ellingsæter og K. Widerberg (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver (s. 242-259). Oslo: Gyldendal Akademisk

Nicolaisen, H. & Bråthen, K. (2012) Frivillig deltid - en privatsak? FAFO-rapport 2012(49). Oslo: FAFO

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

TNS Gallup/ LDO (2015). Undersøkelse om diskriminering på grunnlag av graviditet og foreldrepermisjon. Hentet 28/11/2016. Oslo: TNS Gallup

Kontakt

Anna Harnæs Foss
Rådgiver