Barnevernstjenesten startet undersøkelsessak for 42 634 barn og unge i 2020. Under 1 % av undersøkelsessakene i 2020 resulterte i at barnevernstjenesten fremmet sak om omsorgsovertakelse eller tvangsvedtak for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Hovedpunkter

45 464

Barneverntjenesten åpnet 45 464 undersøkelsessaker for 42 634 barn i 2020.

90 % av undersøkelsessakene i 2020 ble gjennomført innen fristen på 3 måneder.

62 % av undersøkelsessakene i 2020 førte ikke til tiltak fra barnevernet.

Om undersøkelsessaker

Etter å ha mottatt en bekymringsmelding for et barn kan kommunale barnevernstjenester opprette undersøkelsessak. Hovedhensikten med en slik undersøkelse er å innhente, bearbeide og vurdere informasjon om barnet, forholdene i hjemmet og nærmiljøet.

På bakgrunn av denne informasjonen vil barnevernstjenesten fatte en beslutning om hvorvidt barnet har behov for et barnevernstiltak eller ikke. Ifølge barnevernloven skal undersøkelsen gjennomføres så skånsomt som mulig, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Antall barn med undersøkelsessak

I løpet av 2020 åpnet barnevernstjenesten undersøkelsessak for 42 634 barn og unge under 23 år. Dette er færre enn i 2019, og etter en periode med kraftig økning mellom 2003 og 2017. I løpet av disse årene doblet antall barn som barnevernet åpnet undersøkelsessak for.

Jevn fordeling mellom gutter og jenter

Fordelingen mellom jenter og gutter med undersøkelsessak har vært tilnærmet lik i hele perioden, med noen flere saker om gutter enn jenter.

Noen barn har mer enn én undersøkelsessak i løpet av året

Et barn kan oppleve at det opprettes mer enn én undersøkelsessak i løpet av et år. Det kan for eksempel skje hvis barnet flytter til en annen kommune, eller dersom barnevernstjenesten må undersøke om forholdene i hjemmet har endret seg vesentlig fra forrige undersøkelse. I 2020 opprettet barnevernstjenesten til sammen 45 464 undersøkelsessaker for 42 634 barn og unge.

Nesten halvparten av barna som det blir sendt bekymringsmelding om har tidligere vært meldt til barnevernstjenesten. I de fleste tilfellene har barna også hatt barnevernstiltak

Økning i antall barn med undersøkelsessak

Det er store fylkesvise forskjeller i antallet barn og unge med undersøkelsessak. Når vi sammenligner antall undersøkelser for barn og unge, med hvor mange mellom 0 til 17 år som bor i hvert fylke, finner vi at det totale antallet barn med undersøkelsessak har økt fra 18 til 37 per 1 000 barn under 18 år.

Flest barn med undersøkelsessak i Troms og Finnamark

Troms og Finnamrk utpeker seg som det fylket som har opprettet flest undersøkelser per 1000 barn og unge. I 2020 ble det startet undersøkelse for 47 per 1000 barn mellom 0 og 17 år. Til sammenligning ble det opprettet undersøkelse for 32 barn i Vestland. Dette er fylket som opprettet færrest saker per 1000 barn og unge under 18 år.  

Flest undersøkelser for barn mellom 6 og 12 år

Økningen i antall barn med undersøkelsessak har skjedd i alle aldersgrupper, men det har særlig økt for barn mellom 6 og 12 år. For denne aldersgruppen ble det i 2020 igangsatt undersøkelser for 40 barn per 1000. For barna mellom 0-2 år er det tilsvarende tallet 27.

Fortsatt noen undersøkelsessaker for unge over 18 år

I 2020 ble det åpnet undersøkelsessaker for 718 unge voksne mellom 18 og 22 år. Disse er i utgangspunktet utenfor barnevernets ansvarsområde, men i noen tilfeller blir det allikevel åpnet ny undersøkelse. Det skjer dersom ungdommen ønsket å avslutte kontakten med barnevernet da vedkommende fylte 18 år, men ombestemmer seg senere og ønsker å motta tiltak.

Konklusjon i undersøkelsessaker

Barnevernet avsluttet 45 578 undersøkelser i 2020. I omtrent 38 % av undersøkelsene på landsbasis konkluderte barnevernet med å sette i gang tiltak, mens nesten halvparten av undersøkelsene ble lagt bort etter barnevernets vurdering.

Rundt 3 % av undersøkelsene på landsbasis endte opp med å bli lagt bort fordi familien flyttet til en annen kommune.

Hjelpetiltak i hjemmet i 90 % av tilfellene

En forskningsstudie som har gransket barnevernets undersøkelsesarbeid, viser at 90 % av tiltakene som barnevernstjenesten konkluderer med etter undersøkelse, er hjelpetiltak i hjemmet Det vanligste hjelpetiltaket var råd og veiledning, som ble iverksatt i 71 % av tilfellene.

Nedgang i antall avsluttede undersøkelser

I 2020 var det 1 368 færre avsluttede undersøkelser enn i 2019. Nedgangen er størst i undersøkelser som konkluderer med at barnevernstjenesten gjør vedtak om tiltak.

Svært få saker gikk videre til fylkesnemnda

Under 1 % av sakene ble sendt videre til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Dette skjer i de tilfellene barnevernstjenesten konkluderer undersøkelsen med at de enten ønsker å ta over omsorgen for barnet, plassere en ungdom med atferdsproblemer i institusjon uten samtykke fra ungdommen, eller sette inn pålagte hjelpetiltak.

Selv om det blir fremmet sak for fylkesnemnda, vet vi ikke utfallet av saken. Noen saker blir trukket av barnevernstjenesten før de kommer opp, og barnevernstjenesten får heller ikke alltid medhold i forslaget sitt. Les vår artikkel om omsorgsovertakelser og tvangsvedtak.

 

Små aldersforskjeller i konklusjon av undersøkelsessaker

Det er små forskjeller mellom aldersgruppene i hvilket utfall undersøkelsessaken får. Når barna er små, skjer det oftere at familien flytter mens saken pågår. Barnevernstjenesten fatter oftere vedtak om tiltak for de mellom 6 og 17 år enn for de mindre barna, men forskjellen er liten. Samtidig blir det noe oftere sendt begjæring om tiltak for fylkesnemnda i den yngste aldersgruppen enn i de eldre gruppene.

Variasjoner i konklusjon ut fra hvem som melder

Barnevernstjenestens konklusjon i en undersøkelsessak varierer med hvem som meldte fra om sin bekymring i utgangspunktet. Barnevernstjenesten legger oftere bort undersøkelsessaker hvor politi er melder. Noe av årsaken til at henleggelsesprosenten er på hele 62 % for politi, kan være at disse ofte har rutiner for å melde til barnevernet, og det kan derfor hende de oftere melder bekymring for barn som ikke viser seg å være i en bekymringsfull situasjon, eller at barnevernet allerede følger opp barnet.

Foreldres evne til å forstå barnet er blant de vanligste begrunnelsene for å sette inn tiltak

Blant de vanligste begrunnelsene som barnevernstjenesten oppgir for å sette inn tiltak etter en bekymringsmelding, er foreldrenes stimulering/veiledning/grensesetting og deres evne til å forstå barnet. Dette gjelder også barn det er knyttet andre bekymringer til

Barnevernstjenesten begjærer oftest om omsorgsovertakelse i saker hvor barn er utsatt for mishandling

Figuren ovenfor viser undersøkelsessaker hvor utfallet enten er at barnevernstjenesten fatter vedtak om tiltak eller begjærer tiltak for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Dersom barnevernstjenesten kommer til én av disse to konklusjonene, har vi mulighet til å se på årsaken til konklusjonen. Det er langt vanligere at barnevernstjenesten fatter vedtak om tiltak enn at saken går videre til en begjæring om tiltak for fylkesnemnda. I tilfellene hvor barnet har blitt utsatt for psykisk mishandling, fysisk mishandling eller vanskjøtsel, ender henholdsvis 10, 7 og 15 % av sakene med en begjæring om tiltak for fylkesnemnda. Det er nærliggende å tro at dette dreier seg om omsorgsovertakelser.

Behandlingstid for undersøkelsessaker

Etter barnevernloven skal barnevernstjenesten konkludere og avslutte undersøkelsessaken innen tre måneder. I særlige tilfeller er fristen seks måneder. På landsbasis fullfører barnevernstjenesten 90 % av undersøkelsene innenfor fristen på tre måneder, og 98 % innen seks måneder.

Store variasjoner i behandlingstid mellom fylkene

Det er store variasjoner i behandlingstid mellom fylkene. Vestfold og Telemark fullfører 97 % av alle undersøkelser innen tre måneder. Troms og Finnmark fullfører derimot kun 81 % av undersøkelser innenfor den vanlige fristen på tre måneder.

Gjennomsnittlig nesten tre uker før undersøkelse starter

Fra det er bestemt at en bekymringsmelding skal undersøkes til arbeidet faktisk er i gang tar det i gjennomsnitt 19 dager

Å etablere tillit, trygghet, samarbeid og motivasjon til foreldrene er høyt prioritert for barnevernstjenesten. Og det gjennomføres i gjennomsnitt 2,9 møter med foreldrene i løpet av en undersøkelse. Det er likevel stor variasjon mellom hver undersøkelsessak. Flere samtaler øker sannsynligheten for at undersøkelsen konkluderer med tiltak

Som en del av undersøkelsessaken blir det gjennomsnittlig innhentet informasjon fra ytterligere 2,6 instanser. Som regel er dette fra tjenester som skole/barnehage, helsestasjon/skolehelsetjeneste og fastlege

Kilder

Christiansen, Ø. og Vis, S. A., Havnen, K. J. S., Iversen, A. C., Fylkesnes, M. K., Lauritzen, C., Nygård, R. H., Jarlby, F. (2019). Barnevernets undersøkelsesarbeid. Når barnevernet undersøker, delrapport 4. Hentet 7/9/2020. Tromsø: RKBU Nord

Tall fra:

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Barnevern.

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Folkemengde

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: