I 2019 mottok barnevernstjenesten 57 988 bekymringsmeldinger. Når barnevernstjenesten mottar en slik melding, skal den snarest og senest innen én uke gjennomgå meldingen og vurdere om den gir grunnlag for en nærmere undersøkelse. 

Hovedpunkter

I 2019 gjennomgikk barnevernstjenesten meldinger for 5 % av barnebefolkningen (0-17 år).

Fra 2008 til 2019 økte antall gjennomgåtte meldinger i barnevernstjenesten med 56 %.

Barnevernstjeneste, politi og skole er de som melder mest.

Artikkelen er ikke oppdatert med tall for 2020 fordi det er skjedd en feil ved innrapportering av konklusjon for meldinger fra en del kommuner. Artikkelen vil bli oppdatert så snart SSB publiserer korrekte tall.

Barn og unge med bekymringsmelding

I løpet av et år kan flere personer ha sendt inn bekymringsmeldinger for det samme barnet. På samme måte kan èn melding handle om bekymring for flere barn (søsken).

Barnevernstjenesten har over tid mottatt stadig flere bekymringsmeldinger. Siden 2013 har det vært en jevn økning i antall barn med bekymringsmelding i barnevernet. I 2019 gikk barnevernstjenesten gjennom 57 988 meldinger for 50 075 barn under 18 år. 

Kraftig økning i antall bekymringsmeldinger

I 2008 gikk barnevernstjenesten gjennom i overkant av 37 200 bekymringsmeldinger, mens antallet de senere årene har ligget på mellom 57 000 og 58 000.  

Det var en økning i antall meldinger i samtlige fylker fram til 2016. Ikke overraskende er det barnevernstjenesten i de folkerike fylkene Oslo og Akershus som går gjennom flest bekymringsmeldinger.

Færrest bekymringsmeldinger for småbarn

I 2019 ble det sendt inn og gjennomgått bekymringsmelding for 45 av 1 000 barn under 18 år. Barnevernet mottar sjeldnere bekymringsmelding for de yngste barna sammenlignet med de andre aldersgruppene under 18 år. For disse barna gjennomgikk barnevernet 32 bekymringsmeldinger per 1000 barn på samme alder. 

Fortsatt noen bekymringsmeldinger for unge over 18 år

Det er få bekymringsmeldinger om de mellom 18 og 22 år. Dette tallet har fra 2013 ligget på mellom 3 og 4 unge voksne med melding pr. 1000. Disse er i utgangspunktet utenfor barnevernets ansvarsområde, men i noen tilfeller blir det likevel registrert inn nye meldinger. Dette skjer blant annet dersom ungdommen allerede mottar ettervern og meldingen gjør at barnevernet vurderer et annet tiltak enn det de allerede tilbyr ham eller henne.

Flest barn med bekymringsmelding i Finnmark 

Når vi ser på antall barn i alderen 0-17 år som noen har meldt bekymring om, i forhold til barnebefolkningen i hvert fylke, er det flest meldinger i Finnmark. I Finnmark gikk barnevernstjenestene gjennom 62 meldinger pr. 1 000 barn og unge i fylket. Det er langt flere enn barnevernstjenestene i Sogn og Fjordane, som gjennomgikk 33 meldinger pr. 1 000 barn og unge under 18 år.

Dobbelt så mange innvandrere med bekymringsmelding enn blant barn uten innvandrerbakgrunn

Av alle barn og unge i alderen 0-17 år som barnevernstjenesten gjennomgikk bekymringsmelding for, hadde 28 % innvandrerbakgrunn, hvorav 11 % var innvandrere   og 17 % var norskfødte med innvandrerbakgrunn .

Sett i forhold til befolkningen under 18 år i de ulike innvandrerkategoriene gjennomgikk barnevernstjenesten bekymringsmeldinger for 75 per 1 000 barn som har innvandret, og for 61 per 1 000 blant norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammenligning var det tilsvarende tallet for barn og unge for øvrig 39 pr. 1 000. Det vil si at raten var mer enn dobbelt så høy blant innvandrere enn blant barn uten innvandrerbakgrunn.

Flest barn med bekymringsmelding blant barn med landbakgrunn fra Asia, Afrika etc.

Dersom vi skiller etter landbakgrunn, ser vi at det først og fremst er barn med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc.  som skiller seg ut. I 2019 gjennomgikk barneverntjenesten melding for 77 per 1 000 barn med bakgrunn fra denne landgruppen, mot 40,8 pr. 1 000 barn med landbakgrunn fra EU etc. 

Hvor kommer bekymringsmeldingene fra?

Barnevernstjenesten mottar bekymringsmeldinger fra mange forskjellige instanser og fra privatpersoner med ulik tilknytning til barna det meldes om.

Flest bekymringsmeldinger fra politi, barneverntjeneste og skole

Barneverntjenesten og politiet står for flest bekymringsmeldinger barnevernet mottar. Til sammen sendte de 17 094 meldinger i 2019, noe som tilsvarer 14 % av alle meldinger til barnevernet det året. Skolen står også for en stor del av bekymringsmeldingene, totalt 12 % i 2019. En grunn til at politiet melder såpass hyppig, kan være at det er rutiner for å melde om mulige bekymringsverdige forhold når politiet har kontakt med et barn eller ungdom i forbindelse med patruljering eller etterforskning. Dette understøttes av at 35 % av meldingene fra politiet henlegges, som vist nedenfor.

Barnehagen er en viktig melder for småbarn

Barnehagen melder naturlig nok oftest bekymring om barn i barnehagealder. Det innebærer at selv om barnehagen de siste årene ikke har stått bak mer enn 5 % av alle meldinger, står de for 20 % av meldingene om barn fra 3 til 5 år. Barnehagen er dermed den viktigste melderen for denne aldersgruppen, etterfulgt av barnevernstjeneste (16 %) og politi (11 %).

8 % av bekymringsmeldinger kommer fra foreldrene

Det er også mange foreldre som melder til barnevernstjenesten om problematiske forhold rundt barnet sitt. I 2019 mottok barnevernstjenesten 4 664 meldinger fra foreldre om egne barn. Det tilsvarer i underkant av 8 % av alle meldinger det året.

Innhold i bekymringsmeldingene

I forskningsrapporten «Meldinger til barnevernet»  gjennomgått en nærmere 1400 meldinger. De finner at barneverntjenesten har kjennskap til halvparten av barna det meldes bekymring om. Omtrent to tredjedeler av meldingene kjennetegnes ved at meldingen er utløst av en bekymring som har bygget seg opp over tid, der årsakene til bekymring er sammensatte. Bekymringene knytter seg både til barnets utvikling og foreldrenes omsorg, samt til forhold i familie og nærmiljø.

Denne grundige gjennomgangen av bekymringsmeldinger viser at det sjelden kun er én årsak til at det meldes bekymring. Dette ser vi også i barnevernsstatistikken.  I 2019 oppga barnevernstjenesten 92 341 årsaker til de 57 988 meldingene som ble gjennomgått det året. 

Flest bekymringsmeldinger handler om foreldres manglende foreldreferdigheter

Foreldrenes manglende foreldreferdigheter er innholdskategorien det oftest blir meldt om. Dette kan forstås på bakgrunn av at dette er en vid kategori som favner svært mange forhold og som ofte registreres i kombinasjon med andre innholdskategorier.  Et uttrekk fra Statistisk sentralbyrå, gjort for Bufdir, viser at kategorien i 75 prosent av tilfellene benyttes i kombinasjon med andre innholdskategorier. De vanligste kombinasjonene er «vold i hjemmet» og «høy grad av konflikt i hjemmet».

Slår man sammen de ulike årsakene som knytter seg til vold og overgrep, utgjorde dette 22 % av innholdet i meldingene. Bekymringer omkring foreldres rusmisbruk utgjorde 10 % av innholdet.

Meldinger fra barnehagen inneholder ofte bekymring om vold eller mishandling

Barnehagen melder ofte om vold i hjemmet eller at barnet er utsatt for fysisk mishandling. Til sammen dreier 36 % av alle årsakene som oppgis i meldinger fra barnehagen seg om vold eller fysisk mishandling av barnet. Det er også en høyere andel av meldingene fra barnehagen som dreier seg om en mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep enn for resten av melderne. Disse svært alvorlige mistankene er langt oftere innholdet i meldingene fra barnehagen enn fra skolen.

Barnet selv melder ofte om høy grad av konflikt i hjemmet

Under 1 % av meldingene kommer fra barnet selv, men meldingene har ofte et alvorlig innhold. 19 % av årsakene barn melder om handler om høy grad av konflikt i hjemmet, og 21 % dreier seg som vold i hjemmet eller at barnet er utsatt for fysisk eller psykisk mishandling.

Konklusjon av bekymringsmeldinger

Barnevernstjenesten kan enten henlegge meldingen, eller ta den videre i form av en undersøkelsessak dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak.

8 av 10 bekymringsmeldinger går videre til undersøkelse

I 2019 gikk 81 % av bekymringsmeldingene videre til undersøkelsessak, mens resten ble henlagt. Les mer om undersøkelsessaker.

Siden 2014 har andel henlagte meldinger økt med 2 prosentpoeng. I 2019 ble 19 % av meldingene barnevernet mottok henlagt, noe som tilsvarer ca. 11 100 meldinger.

Flest bekymringsmeldinger går videre til undersøkelse i Oslo og Akershus

Det er en del variasjon mellom fylkene i andel av meldingene som går videre til undersøkelse. I Oppland gikk kun 69 % av meldingene videre til undersøkelse, mens i Oslo og Akershus gikk derimot 87-88 % av meldingene videre. 

Andelen bekymringsmeldinger som henlegges øker med barnets alder

Det er små forskjeller mellom andelen meldinger som henlegges i ulike aldersgrupper. Samtidig er det en tendens til at andelen som henlegges, øker med barnets alder. For de minste barna fra 0 til 2 år henlegges kun 16 % av meldingene, mens andelen er 23 % for ungdommene fra 13 til 17 år.

De mellom 18 og 22 år er i utgangspunktet utenfor barnevernets ansvarsområde, men dersom ungdommen allerede mottar ettervern kan barnevernet bruke meldingen til å vurdere hvorvidt de skal tilby ungdommen et annet tiltak. I denne aldersgruppen henlegges så mange som 30 % av meldingene. Se statistikk om unge med ettervernstiltak.

Svært mange meldinger fra politiet henlegges

35 % av meldinger fra politiet henlegges. Det er en svært høy andel, og vi ser at innholdet i de meldingene som henlegges oftest fra politiet dreier seg om foreldres og barnets kriminalitet og rusmisbruk. Politiet melder langt oftere fra om slike forhold enn øvrige meldere, og det kan skyldes at politiet rutinemessig melder til barnevernet i saker som gjelder barn eller saker der de har kontakt med voksne som har barn. For eksempel kan politiet melde om rusmisbruk dersom de ser at en ruset person er registrert som forelder. Ved gjennomgang av meldingen kan det vise seg at barnet bor trygt hos den andre forelderen, og meldingen vil da bli henlagt.

Få meldinger fra barnehagen henlegges

Tidligere i denne artikkelen har vi vist at meldinger fra barnehager ofte inneholder alvorlige bekymringer. Her ser vi også at kun 6,7 % av meldingene fra barnehagen henlegges.

Meldinger med alvorlig innhold går videre til undersøkelse

Meldinger som har innhold som dreier seg om vold i hjemmet, eller at barnet utsettes for fysisk eller psykisk vold går videre til undersøkelse i over 9 av 10 tilfeller. Av meldinger som noe sjeldnere går videre er meldinger som omhandler foreldres kriminalitet og barnets rusmisbruk. Som tidligere nevnt kan dette skyldes at politiet melder rutinemessig om slike forhold.

Behandlingstid for bekymringsmeldinger

De aller fleste bekymringsmeldinger behandles innen fristen på 7 dager

Etter barnevernloven skal barnevernstjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå og vurdere hvorvidt bekymringsmeldingen skal gå videre til undersøkelse. For landet som helhet blir 99 % av alle meldinger gjennomgått innen denne fristen. Ytterligere er det nesten 1 % av meldingene som gjennomgås innen to uker. 

Alle fylkene har en prosentandel mellom 98 % og 100 % når det kommer til å behandle bekymringsmeldinger innenfor fristen på 7 dager.

Kilder

Lauritzen, C., Vis, S. A., Ulset, G., Tjelflaat, T og Rustad, K. B. (2019). Meldinger til barnevernet.

Tall fra:

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Barnevern

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Folkemengde

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: