Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder i mindre grad for omsorgsovertakelser. Innvandrere fremstår som hyppigere representert i statistikken for omsorgsovertakelser enn det som er tilfellet, fordi bosatte enslige mindreårige inngår i tallene.

Hovedpunkter

13 % av barna med tiltak fra barnevernet har en forelder født i utlandet

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder hjelpetiltak i hjemmet

Andelen under omsorg er lavest blant norskfødte barn med innvandrerforeldre

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til trygge oppvekstvilkår. Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av bakgrunn, oppholdsstatus eller statsborgerskap.

I denne artikkelen vises forekomsten av ulike typer barnevernstiltak blant barn med ulik innvandrerbakgrunn og landbakgrunn.

Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn

Ved utgangen av 2016 hadde 25 % av barna med barnevernstiltak innvandrerbakgrunn  . I tillegg hadde 13 % en norskfødt forelder og en utenlandskfødt forelder. Før 2015 ble ikke disse barna skilt ut som en egen kategori i barnevernstatistikken, men inngikk i kategorien «barn uten innvandrerbakgrunn». 

Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn

Barn med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og innvandrerkategori. Pr. 1 000 i alderen 0-17 år.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Barn 0-17 år med bosted utenfor hjemmet pr. 31.12.2016, etter tiltakstype og innvandrerkategori. Pr. 1 000 0-17 år

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Barn med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og innvandrerkategori. Pr. 1 000 i alderen 0-17 år.

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og innvandrerkategori.

Barn 0-17 år med bosted utenfor hjemmet pr. 31.12.2016, etter tiltakstype og innvandrerkategori. Pr. 1 000 0-17 år.

Antall barn 0-17 år med bosted utenfor hjemmet pr. 31.12.2016, etter tiltakstype og innvandrerkategori.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2016, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.  

Skillet mellom tiltak i og utenfor hjemmet

Barnevernet i Norge skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv kan ivareta sitt omsorgsansvar. For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barneverntjenesten er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. I 2016 var råd og veiledning til familien det mest benyttede hjelpetiltaket, fulgt av økonomisk hjelp, tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak og deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam.

Dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov, kan barneverntjenesten flytte barnet ut av hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke. Det vanligste er at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret for barnet gjennom et vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker . Les mer om omsorgsovertakelser.

Barn kan også ha bosted utenfor hjemmet, selv om foreldrene fortsatt har omsorgsansvaret. Dette kan være flyttinger som et frivillig hjelpetiltak eller det kan skyldes enten alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller hasteflyttinger fordi barneverntjenesten mener at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Les mer om hasteflyttinger.

Ved flytting utenfor hjemmet skal barneverntjenesten så langt det er mulig legge til rette for at et barns religion og kulturelle bakgrunn ivaretas. Les mer om barnevernet.

Store forskjeller mellom innvandrerkategoriene

Ved utgangen av 2016 var forekomsten av barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:

  • 26 pr. 1 000 blant barn uten innvandrerbakgrunn
  • 61 pr. 1 000 blant innvandrere
  • 34 pr. 1 000 blant norskfødte med innvandrerforeldre
  • 37 pr. 1000 blant norskfødte med én innvandrerforelder

Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak

Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og barnehage, enn i den øvrige befolkningen (SSB-rapport 2015/16).

Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser (se blant annet Christiansen et al 2015, Paulsen, Thorshaug og Berg 2014, og Berg, Paulsen, Midjo, Haugen, Garvik og Tøssebro 2017).

Svak overrepresentasjon av innvandrerbarn under omsorg

Det er langt mindre forskjeller mellom gruppene når man ser på andel barn under barnevernstjenestens omsorg. Ved utgangen av 2016 var andelen barn under barnevernstjenestens omsorg høyest blant innvandrere, med 9,2 pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år, og lavest blant norskfødte barn med to innvandrerforeldre, med 7,3 pr. 1 000 barn.

Det er verdt å merke seg at dette funnet avviker fra det Berg et al (2017) finner i sin forskning om innvandreres møter med barnevernet. De finner at norskfødte barn med en innvandrerforelder er den gruppen som har høyest rate i omsorgsovertakelser. Årsaken til at de har et lavere tall for barn som har innvandret, kan sannsynligvis knyttes til at de har tatt ut enslige mindreårige fra statistikken.

Enslige mindreårige flyktninger trekker opp tallene på bosted utenfor hjemmet

Blant barn som har bosted utenfor hjemmet, uten at barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret, skiller barn som har innvandret seg ut ved at 22,8 pr. 1 000 bor i fosterhjem, institusjon eller bolig med oppfølging. For barn som er født i Norge av foreldre hvor den ene eller begge har innvandret ligger andelen på mellom 2 og 3 pr. 1 000.

Noe av årsaken til den høye andelen barn som har innvandret med bosted utenfor hjemmet er at enslige mindreårige flyktninger er inkludert i denne statistikken. De fleste kommuner fatter barnevernstiltak (som regel bolig med oppfølging) når enslige mindreårige bosettes.

Ved utgangen av 2016 var hele 45 % av innvandrere med bosted utenfor hjemmet plassert i bolig med oppfølging, mens for barn som er født i Norge av foreldre hvor den ene eller begge har innvandret gjaldt dette 1 %. I tillegg gir dette særlig utslag for tallene som viser barn som har innvandret fra Afghanistan, Eritrea og Somalia, som har vært de vanligste opprinnelseslandene for enslige mindreårige de senere årene. 

Les mer om enslige mindreårige.

Flertallet bor i fosterhjem

Barn som ikke kan bo hjemme har som regel bosted i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med hastevedtak blir flyttet i beredskapshjem. Ved utgangen av 2016 var fosterhjem det mest benyttede tiltaket i alle innvandrerkategoriene. Unntaket er blant innvandrere der nær halvparten bor i bolig med oppfølging. Flertallet av disse er enslige mindreårige flyktninger.  

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Av alle barn som bor i fosterhjem er andelen som bor i fosterhjem hos familie og nettverk fordelt slik:

  • barn uten innvandrerbakgrunn - 29 %
  • norskfødte med en utenlandskfødt forelder - 26 %
  • barn som har innvandret - 21 %
  • norskfødte med to innvandrerforeldre - 12 %

Barn med landbakgrunn fra Øst-Europa

For barn med landbakgrunn fra Øst-Europa har vi tall for Bosnia-Hercegovina, Estland, Kosovo, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Russland og Tsjekkia. Blant disse landene er det stor variasjon i årsaker til at de har kommet til Norge og hvor lang botid de har i landet. Polen og Litauen utgjør de største gruppene og kjennetegnes ved at de er kommet for arbeid og at de har kort botid i Norge.

For flere av disse landene er antallet barn med barnevernstiltak så lave at de av anonymitetshensyn ikke kan presenteres for samtlige innvandrerkategorier.

Barnevernstiltak blant barn med landbakgrunn fra Øst-Europa

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2017

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Øst-Europa.

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2016, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.

Små tall og personvernhensyn

Det er flere av landene vi av anonymitetshensyn ikke kan publisere tall for. Dette skyldes at det kan bli få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i en kategori er tallet av personvernhensyn skjermet. For hvert slikt tilfelle skjermes ytterligere minst en gruppe, såkalt sekundærprikking, slik at det ikke skal være mulig å regne seg fram til det skjermede tallet.

I artikkelen er antall barn med barnevernstiltak presentert etter landbakgrunn uavhengig av om barna selv har innvandret eller om barna er født i Norge med en eller begge foreldre som har innvandret. Det vil si at antall i de ulike innvandrerkategoriene er summert. Dersom det i en av innvandrerkategoriene er 3 eller færre med tiltak, vil det ikke være mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået.

Dette betyr imidlertid ikke at det totale antallet er svært lavt, kun at det er få i en av kategoriene. For mest mulig detaljerte tall for de enkelte landbakgrunner bør du derfor også se på grafer og tabeller som viser tall etter innvandrerkategori.

Mange barn med bakgrunn fra Polen, men få med tiltak

Blant barn med en annen landbakgrunn enn Norge, er Polen en av de største gruppene med rett over 23 100 barn som bor i Norge. 

Sett i forhold til befolkningen i alderen 0-17 år mottok 18 pr. 1 000 av barna med bakgrunn fra Polen tiltak fra barnevernet, hvorav 3 pr. 1 000 var under barneverntjenestens omsorg. Blant barn uten innvandrerbakgrunn er de tilsvarende tallene henholdsvis 26 og 8 pr. 1 000. Dette vil si at barn med bakgrunn fra Polen i langt mindre grad mottar tiltak fra barnevernet enn barn uten innvandrerbakgrunn.

Blant barn med bakgrunn fra Russland og Kosovo var andelen med barnevernstiltak noe større enn blant barn med bakgrunn fra Polen og Litauen. Blant barn med bakgrunn fra Russland var 11 pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år under barneverntjenestens omsorg. 

Land fra Øst-Europa vi ikke har fullstendige tall for

Det er flere av landene i Øst-Europa vi av anonymitetshensyn ikke har fullstendige tall for. Dette er fordi det blir svært få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i hver kategori er tallet av anonymitetshensyn ikke tilgjengelig. Ser man på hver enkelt innvandrerkategori kan vi likevel gjengi noen tall (se grafer og tabeller) for barn med barnevernstiltak ved utgangen av 2016:

  • Blant barn som har innvandret fra Litauen hadde 37 barn hjelpetiltak i hjemmet og 11 var under barneverntjenestens omsorg. Pr. 1 000 utgjør dette henholdsvis 8 og 3 barn i alderen 0-17 år.
  • Blant barn som har innvandret fra Estland hadde totalt 10 barn hjelpetiltak i hjemmet, og 5 var under barneverntjenestens omsorg. Pr. 1 000 utgjør dette henholdsvis 19 og 9 barn i alderen 0-17 år.
  • Blant barn som har innvandret fra Tsjekkia hadde 4 barnevernstiltak, tilsvarende 31 pr. 1 000
  • Blant barn som har innvandret fra Latvia hadde totalt 39 barnevernstiltak, hvorav 12 under barneverntjenestens omsorg. Pr. 1 000 utgjør dette henholdsvis 30 og 9 barn i alderen 0-17 år.

Barn med landbakgrunn fra Asia

For barn med landbakgrunn fra Asia har vi tall for Afghanistan, Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Syria, Thailand, Tyrkia og Vietnam. På samme måte som for Øst-Europa er det ikke alle landene vi kan gjengi fullstendige tall for, på grunn av små tall og anonymitetshensyn.

Barnevernstiltak blant barn med landbakgrunn fra Asia

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia.

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2016, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.

Små tall og personvernhensyn

Det er flere av landene vi av anonymitetshensyn ikke kan publisere tall for. Dette skyldes at det kan bli få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i en kategori er tallet av personvernhensyn skjermet. For hvert slikt tilfelle skjermes ytterligere minst en gruppe, såkalt sekundærprikking, slik at det ikke skal være mulig å regne seg fram til det skjermede tallet.

I artikkelen er antall barn med barnevernstiltak presentert etter landbakgrunn uavhengig av om barna selv har innvandret eller om barna er født i Norge med en eller begge foreldre som har innvandret. Det vil si at antall i de ulike innvandrerkategoriene er summert. Dersom det i en av innvandrerkategoriene er 3 eller færre med tiltak, vil det ikke være mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået.

Dette betyr imidlertid ikke at det totale antallet er svært lavt, kun at det er få i en av kategoriene. For mest mulig detaljerte tall for de enkelte landbakgrunner bør du derfor også se på grafer og tabeller som viser tall etter innvandrerkategori.

Andelen under omsorg er størst blant barn med landbakgrunn fra Thailand

Ved utgangen av 2016 hadde 750 barn med landbakgrunn fra Thailand barnevernstiltak, det tilsvarer 81 pr. 1 000 barn. Av disse var 18 pr. 1 000 barn under barneverntjenestens omsorg. Andelen under barneverntjenestens omsorg blant barn med bakgrunn fra Vietnam og Iran ligger også høyt, med 15 pr. 1 000 i alderen 0-17 år. Blant barn med bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Sri Lanka ligger andelen under barneverntjenestens omsorg vesentlig lavere, med rundt 10-11 under omsorg pr. 1 000 barn. Lavest ligger Tyrkia, med færre enn 8 under omsorg pr. 1 000 barn. Dette er tilnærmet likt andelen under barnevernstjenestens omsorg blant barn uten innvandrerbakgrunn (8 pr. 1 000). 

Mange enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan med barnevernstiltak

Blant barn som har innvandret til Norge fra Afghanistan mottok 1 013 tiltak fra barnevernet ved utgangen av 2016. Hele 81 % av disse bodde i et barnevernstiltak, uten at barneverntjenesten hadde overtatt omsorgsansvaret. Dette skyldes at enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan blir bosatt i en bolig med oppfølging som et barnevernstiltak.

Hyppigere hjelpetiltak blant barn med bakgrunn fra Pakistan, men færre under omsorg

Barn og unge som er født i Norge, med en eller to foreldre født i Pakistan, er en stor gruppe i barnebefolkningen, med over 13 300 barn under 18 år. Blant norskfødte med to foreldre fra Pakistan var det 37 pr. 1 000 barn som mottok barnevernstiltak ved utgangen av 2016, og blant norskfødte med en forelder født i Pakistan var det 43 pr. 1 000 barn som mottok barnevernstiltak. Det er hjelpetiltak i hjemmet som dominerer i begge gruppene, og som gjør at de er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. Andelen under barnevernstjenestens omsorg ligger lavere blant barn med innvandrerbakgrunn fra Pakistan enn blant barn uten innvandrerbakgrunn. 

Barn med landbakgrunn fra Afrika

For barn med bakgrunn fra Afrika har vi tall for Eritrea, Etiopia, Marokko, Nigeria og Somalia. Av anonymitetshensyn er det ikke tilgjengelige tall for alle tiltakstypene innad i de enkelte innvandrerkategoriene. 

Barnevernstiltak blant barn med landbakgrunn fra Afrika

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Asia. Pr. 31.12.2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Antall barn med barnevernstiltak pr. 1000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika.

Antall innvandrere med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall innvandrere 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med innvandrerforeldre 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder med barnevernstiltak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika. Pr. 31.12.2016

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.

Antall norskfødte med en innvandrerforelder 0-17 år med barnevernstiltak pr. 31.12.2016, etter type barnevernstiltak og landbakgrunn fra enkelte land i Afrika

Av personvernhensyn fremkommer ikke alle tallene. Les mer i datagrunnlaget.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

På oppdrag fra Bufdir har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert noe mer detaljerte data enn det som er tilgjengelig i statistikkbanken om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Mye av dette materialet er dermed kun presentert på bufdir.no, og inngår ikke i SSBs publiseringer.

Tallene i artikkelen omfatter barn under 18 år med barnevernstiltak ved utgangen av 2016, fordelt etter type barnevernstiltak, innvandrerkategori og landbakgrunn.

Innvandrerkategorier

  • Barn uten innvandrerbakgrunn: To foreldre født i Norge
  • Innvandrere: Barn som er født i utlandet med to foreldre født i utlandet
  • Norskfødte med innvandrerforeldre: Barn som har to foreldre som er født i utlandet
  • Norskfødte med én innvandrerforelder: Barn som har én forelder født i Norge, og én født i utlandet

Kategorien «Norskfødte med en innvandrerforelder» er ikke inkludert i SSB sin offisielle statistikk over barn med innvandrerbakgrunn, men inngår i kategorien «Barn uten innvandrerbakgrunn». Tallene i denne artikkelen avviker derfor fra tallene som er publisert i SSB sin barnevernsstatistikk.

Enslige mindreårige flyktninger inngår i innvandrerkategorien

Enslige mindreårige flyktninger inngår i barnevernsstatistikken til SSB, og dermed også i tallene for innvandrere som er presentert i denne artikkelen. De fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene.

Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

De aller fleste av disse har botiltak hjemlet i barnevernsloven § 4-4, og dette påvirker særlig antallet med bosted utenfor hjemmet, som ikke barneverntjenesten har overtatt omsorgsansvaret for.

Små tall og personvernhensyn

Det er flere av landene vi av anonymitetshensyn ikke kan publisere tall for. Dette skyldes at det kan bli få barn med barnevernstiltak når tallene brytes ned på innvandrerkategori, landbakgrunn og type tiltak.

I praksis betyr dette at dersom det er 3 eller færre med tiltak i en kategori er tallet av personvernhensyn skjermet. For hvert slikt tilfelle skjermes ytterligere minst en gruppe, såkalt sekundærprikking, slik at det ikke skal være mulig å regne seg fram til det skjermede tallet.

I artikkelen er antall barn med barnevernstiltak presentert etter landbakgrunn uavhengig av om barna selv har innvandret eller om barna er født i Norge med en eller begge foreldre som har innvandret. Det vil si at antall i de ulike innvandrerkategoriene er summert. Dersom det i en av innvandrerkategoriene er 3 eller færre med tiltak, vil det ikke være mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået.

Dette betyr imidlertid ikke at det totale antallet er svært lavt, kun at det er få i en av kategoriene. For mest mulig detaljerte tall for de enkelte landbakgrunner bør du derfor også se på grafer og tabeller som viser tall etter innvandrerkategori.

4 % av barn med landbakgrunn fra Somalia mottar barnevernstiltak

Personer med bakgrunn fra Somalia er en av de største innvandrergruppene i Norge, og ved utgangen av 2016 bodde det rundt 17 400 barn med bakgrunn fra Somalia i Norge. Flertallet av disse (67 %) var født i Norge med foreldre fra Somalia. Totalt 43 pr. 1 000 i alderen 0-17 år mottok barnevernstiltak, og 10 av 1000 var under barneverntjenestens omsorg.  Det er særlig blant barn som har innvandret at andelen under omsorg er stor (12 pr. 1 000), mens blant norskfødte barn med to innvandrerforeldre er raten lavere enn blant barn uten innvandrerbakgrunn.

Om lag halvparten av barna med tiltak fra Eritrea er plassert utenfor hjemmet

Det er også rundt 6 800 barn med bakgrunn fra Eritrea i Norge, hvorav 584 har barnevernstiltak. Om lag halvparten av disse er barn som selv har innvandret og bor i et barnevernstiltak som fosterhjem, institusjon elle bolig med oppfølginger, uten at barneverntjenesten har omsorgsansvaret (se graf som viser innvandrere). Det er sannsynlig at en vesentlig andel av disse er enslige mindreårige flyktninger.

Stor andel under omsorg fra Nigeria

Sammenlignet med de øvrige landene i Afrika vi har tall for, er det få barn med bakgrunn fra Nigeria i Norge (1 100 barn ved utgangen av 2016). Andelen som mottar barnevernstiltak er likevel relativt stor, og 33 pr. 1 000 i alderen 0-17 år er under omsorg (36 barn). Over halvparten av disse har en forelder født i Norge og en i Nigeria.

Kilder

Christiansen, Ø., Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Havnen, K. J. S., Aarland, K., & Backe-Hansen, E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Retrieved from Bergen/Oslo

Statistisk sentralbyrå (2015). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012. Rapporter 2015/16

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Paulsen, V., Thorshaug, K. og Berg, B. (2014) Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G. M. D., Garvik. M. og Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter. Innvandreres møte med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning