Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder i mindre grad for omsorgsovertakelser. 

Hovedpunkter

28 % av barna med barnevernstiltak er innvandrere eller har foreldre som har innvandret

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder hjelpetiltak i hjemmet

Andelen under omsorg er lavest blant norskfødte barn med innvandrerforeldre

Barnevernets hovedoppgave

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til trygge oppvekstsvilkår.

Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av bakgrunn, oppholdsstatus eller statsborgerskap. Les mer om barnevernet.

I denne artikkelen vises forekomsten av ulike typer barnevernstiltak blant barn med ulik innvandrerbakgrunn. Tallene som presenteres er for barn under 18 år.

Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn

Ved utgangen av 2021 hadde 26 % av barna med barnevernstiltak innvandrerbakgrunn. I tillegg hadde 15 % av barna med tiltak en norskfødt forelder og en utenlandskfødt forelder.

SSB skiller ikke ut denne kategorien barn i sin barnevernsstatistikk. Det vil si at de tallene som er publisert her om denne gruppen, ikke er tilgjengelig andre steder.

Skillet mellom tiltak i og utenfor hjemmet

Barnevernet i Norge skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv kan ivareta sitt omsorgsansvar. For flertallet av barna og familiene som kommer i kontakt med barnevernstjenesten er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. I 2021 var råd og veiledning til familien det mest brukte hjelpetiltaket, etterfulgt av deltakelse i ansvarsgruppe og samarbeidsteam, og tilbud om besøkshjem og avlastningstiltak. Les mer om barn med hjelpetiltak.

Dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov, kan barnevernstjenesten flytte barnet ut av hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke. Det vanligste er at barnevernstjenesten overtar omsorgsansvaret for barnet gjennom et vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker . Les mer om omsorgsovertakelser.

Barn kan også ha plasseringstiltak, selv om foreldrene fortsatt har omsorgsansvaret. Dette kan være plasseringer som et frivillig hjelpetiltak eller det kan skyldes enten alvorlige atferdsproblemer hos barnet eller akuttplasseringer fordi barnevernstjenesten mener at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

Ved plassering utenfor hjemmet skal barnevernstjenesten så langt det er mulig legge til rette for at et barns religion og kulturelle bakgrunn ivaretas. 

Store forskjeller mellom innvandringskategoriene

Ved utgangen av 2021 var forekomsten av barnevernstiltak pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:

  • 23 pr. 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn
  • 46 pr. 1 000 barn som har innvandret
  • 29 pr. 1 000 norskfødte barn med to innvandrerforeldre
  • 32 pr. 1000 norskfødte barn med én innvandrerforelder

Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak

Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og barnehage, enn i den øvrige befolkningen

Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser

Svak overrepresentasjon av innvandrerbarn under omsorg

Det er langt mindre forskjeller mellom gruppene når man ser på andel barn under barnevernstjenestens omsorg. Ved utgangen av 2021 var andelen barn under barnevernstjenestens omsorg høyest blant innvandrere, med 9 pr. 1 000 barn i alderen 0-17 år, og på omtrent samme nivå for de øvrige gruppene med i underkant av 7 pr. 1 000 barn.

Det er verdt å merke seg at dette funnet avviker fra det Berg et al  finner i sin forskning om innvandreres møter med barnevernet. De finner at norskfødte barn med en innvandrerforelder er den gruppen som har høyest rate i omsorgsovertakelser. Årsaken til at de har et lavere tall for barn som har innvandret, kan sannsynligvis knyttes til at de har tatt ut enslige mindreårige fra statistikken.

Sterk reduksjon i antall innvandrere som er plassert på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse

Nær 8 pr. 1 000 barn som har innvandret er plassert utenfor hjemmet, uten at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret. Dette er høyere enn for de øvrige innvandringskategoriene der antallet ligger på rundt 2 per 1 000. Andelen innvandrere er likevel betydelig redusert de senere årene. I 2016 var 23 pr. 1 000 innvandrere plassert utenfor hjemmet på andre grunnlag enn omsorgsovertakelse. Dette høye antallet skyldes at svært mange av de enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015 ble bosatt i barnevernstiltak, og særlig i bolig med oppfølging. De senere årene har det kommet langt færre enslige mindreårige, og antallet er derfor kraftig redusert.

Fordeling på ulike plasseringstiltak

Barn som ikke kan bo hjemme har som regel bosted i fosterhjem i eller utenfor slekt og nettverk, barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Barn med hastevedtak blir flyttet i beredskapshjem eller barnevernsinstitusjon. 

Flertallet bor i fosterhjem

Fosterhjem er det mest benyttede tiltaket for barn og unge som ikke kan bo hjemme, og dette gjelder for alle innvandringskategoriene. Les mer om barn i fosterhjem. Innvandrere er overrepresentert i fosterhjem, sammenlignet med de andre innvandringskategoriene, der antallet ligger på 8 per 1 000.

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Andelen som bor i fosterhjem i familie og nære nettverk har økt med 5 prosentpoeng siden 2015, og lå ved utgangen av 2021 på 31 %.

Av alle barn som bor i fosterhjem er andelen som bor i fosterhjem hos familie og nære nettverk i de ulike innvandringskategoriene fordelt slik ved utgangen av 2021:

  • barn uten innvandrerbakgrunn - 35 %
  • norskfødte med en utenlandskfødt forelder - 32 %
  • barn som har innvandret - 27 %
  • norskfødte med to innvandrerforeldre – 16 %

21 % av barna i institusjon er innvandrere

Ved utgangen av 2021 var 21 % av barna i institusjon innvandrere. Også når man ser antallet i forhold til befolkningen var innvandrere betydelig overrepresentert sammenlignet med de andre innvandringskategoriene.

Mulige forklaringer på overrepresentasjon av innvandrere

Mulige forklaringer på overrepresentasjon av innvandrere

At innvandrere er overrepresentert blant barn som er plassert utenfor hjemmet, og særlig i institusjon, kan ha flere forklaringer.

Familier med innvandrerbakgrunn har ofte flere levekårsutfordringer og mange har i tillegg belastninger knyttet til erfaringer fra krig, flukt og dermed mulig traumebakgrunn

Dette kan gjøre det ekstra krevende å utøve foreldrerollen på en god måte, og kan også gi seg uttrykk i psykiske problemer og atferdsvansker hos barna. I statistikken ser vi at barn som har flukt som innvandringsbakgrunn, for eksempel barn fra Afghanistan, Syria, Eritrea, Etiopia og Somalia, er særlig overrepresentert med plasseringer utenfor hjemmet. 

Mange av familiene som nylig har innvandret kan også ha manglende nettverk i Norge, noe som gjør det mer utfordrende å avverge plasseringer, ved eksempelvis å finne midlertidige løsninger i slekt og nettverk.

Kilder

Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G. M. D., Garvik. M. og Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter. Innvandreres møte med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Christiansen, Ø., Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Havnen, K. J. S., Aarland, K., & Backe-Hansen, E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Retrieved from Bergen/Oslo

Christiansen, Ø., Havnen, K. J. S., Iversen, A. C., Fylkesnes, M. K., Lauritzen, C., Nygård, R. H., Jarlby, F. og Vis, S. A. (2019). Barnevernets undersøkelsesarbeid. Når barnevernet undersøker, delrapport 4

Paulsen, V., Thorshaug, K. og Berg, B. (2014) Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning

Statistisk sentralbyrå (2015). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012. Rapporter 2015/16

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern (tallsammenstilling spesialbestilt på oppdrag av Bufdir).

 

 

 

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: