En langt større andel av de med barnevernstiltak i oppveksten står utenfor både jobb og utdanning i årene etter at de gjennomførte grunnskolen enn unge for øvrig. Det er en stor utfordring at mange av disse også videre i 20-årene ser ut til å ha problemer med å komme inn i arbeidslivet på samme nivå som unge for øvrig.

 

Hovedpunkter

32 % av de som fikk omsorgstiltak fra barnevernet mottok offentlige ytelser 10 år etter ungdomsskolen

Unge som har hatt barnevernstiltak bruker lengre tid på å begynne i høyere utdanning eller arbeid

Utfordringer ved å sammenligne unge med og uten barnevernstiltak

Når vi sammenligner gruppene med og uten barnevernstiltak så langt i livet, er det viktig å ha i mente at de to gruppene har ulike sosiale utgangspunkt. Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større i barnevernspopulasjonen enn i barnebefolkningen for øvrig og at det er en tydelig sammenheng mellom sosiodemografisk bakgrunn og frafall fra utdanningssystemet.

Ettersom tallene som presenteres her ikke er justert for slike sentrale bakgrunnsfaktorer, kan vi ikke si noe om årsaken til forskjellene mellom gruppene. Vi kan heller ikke slutte noe om hvordan det ville gått med skolegangen til ungdommene dersom de ikke hadde mottatt barnevernstiltak. 

Hvordan går det med de unge ti år etter ungdomsskolen?

Tallene vi presenterer i denne artikkelen viser i hovedsak hvorvidt elever som gikk ut av ungdomsskolen i 2008 enten var i høyere utdanning, fremdeles i videregående opplæring, var sysselsatt, eller mottok noen form for ytelser i 2018 - 10 år etter at de fullførte ungdomsskolen. Vi har også tall som viser hva de gjorde årene før – i 2014, 2015, 2016 og 2017. Dette gjør det mulig å si noe om utviklingen utover i voksenlivet for unge med og uten barnevernstiltak så langt i livet. Vi vil også kunne følge denne utviklingen i årene som kommer, og dette vil gi enda mer relevant og viktig kunnskap.

11 % av de unge i utvalget har hatt tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten. 

Større variasjon blant unge med barnevernstiltak

85 % av unge uten barnevernstiltak var enten i høyere utdanning eller i jobb 10 år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. De nyeste tallene viser at flere er i jobb, og færre er i høyere utdanning enn året før (9 år etter at de gikk ut av ungdomsskolen). Vi ser altså tegn til at flere går fra utdanning til arbeid.

Etter å ha sett den samme trenden for unge som har hatt tiltak fra barnevernet i oppekvesten, der flere gikk fra utdanning til arbeid, ser det i de siste tallene ut til at denne trenden er i ferd med å stoppe opp. 10 år etter avsluttet grunnskole er andelen som er i arbeid lik som 9 år etter avsluttet grunnskole (50 %). I denne gruppen er andelen i høyere utdanning omtrent lik som året før (11 %). 

Blant de unge som har hatt barnevernstiltak, var også variasjonen større. I denne gruppa var 62 % i jobb eller høyere utdanning, mens 24 % var mottakere av ytelser fra det offentlige. Dette indikerer at unge med barnevernstiltak ikke har tilsvarende overganger mellom skole, videre utdanning og jobb som unge for øvrig.

1 av 3 var verken i arbeid eller i utdanning

Unge i risiko for marginalisering omtales ofte som NEET. NEET er et akronym for «Not in education, employment or training» og betegner unge som står utenfor viktige arenaer som arbeid og utdanning Unge med tiltak fra barnevernet i oppveksten har høyere risiko for å havne i denne gruppen. 10 år etter avsluttet grunnskole, var ca. 1 av 3 var verken i arbeid eller i utdanning. Til sammenligning gjaldt dette 12 % av unge for øvrig.

Forskjeller mellom typer barnevernstiltak

Fra tidligere forskning vet vi blant annet at de som flyttet til institusjon i perioden 1993-2003 i mindre grad oppnådde en positiv overgang til voksenlivet enn de som flyttet til fosterhjem 

De nye tallene viser at unge som barnevernet har hatt omsorgsansvaret for (omsorgstiltak) har en vanskeligere overgang til voksenlivet enn de unge som mottok andre tiltak. Eksempelvis mottar nesten 1 av 3 som har vært under barnevernets omsorg i oppveksten en eller annen form for ytelse ​, og er ikke registrert som å være i arbeid eller utdanning 10 år etter ungdomsskolen.

Utvikling over tid 

Figuren under viser hvordan utviklingen for unge med og uten barnevernstiltak så langt i livet har vært fra 6 år etter at de avsluttet grunnskolen til 10 år etter avsluttet grunnskole. 

Høyere utdanning

I dagens kunnskapssamfunn er utdanning og kompetanse enda viktigere enn tidligere for å bli integrert i yrkeslivet Stadig flere unge tilegner seg høyere utdanning. Blant unge som ikke hadde hatt kontakt med barnevernet i løpet av oppveksten og som gikk ut av ungdomsskolen i 2008, var 22 % i høyere utdanning 10 år senere. Andelen blant de med barnevernstiltak var 11 %.

Viktig å se tilbake til barndommen og ungdomstiden for å finne utfyllende forklaringer

I analysene av tallene som blir presentert her, er det nødvendig å se lenger tilbake til barndommen og ungdomstiden for både de unge med og uten barnevernstiltak. Svake skoleprestasjoner fra grunnskolen er ansett som den viktigste enkeltforklaringen på frafall i videregående opplæring

Sammenhengene mellom frafall og bakgrunnsegenskaper som kjønn, sosial bakgrunn og innvandringsbakgrunn blir langt svakere når man kontrollerer for svake skoleprestasjoner i grunnskolen. Foreldrenes utdanningsnivå har sterk sammenheng med elevenes mestringsnivå i både lesing, engelsk og i regning Foreldrenes inntekt har også betydning  

Les mer om dette i artiklene om barnevern og grunnskole, og barnevern og videregående opplæring. 

Valg av studieretning i videregående opplæring påvirker

70 % av de unge med barnevernstiltak begynte på yrkesfaglige utdanninger i 2008. Dette er en klart større andel enn blant de unge for øvrig, og det påvirker andelen som var i høyere utdanning i årene etter fullført grunnskole. Yrkesrettede utdanningsprogrammer gir ofte raskere muligheter for å komme i arbeid. 

Arbeid

Utdanning er i økende grad en avgjørende faktor for at unge kommer seg inn på arbeidsmarkedet Når arbeidsmarkedet er ustabilt, er unge med lav utdanning spesielt utsatt. Som tallene over har vist, er dette derfor svært relevant for unge med barnevernstiltak som i henhold til ulike studier har lavere utdanning enn andre unge  

Økende forskjeller i sysselsettingsandel

Det var en noe større andel blant unge med barnevernstiltak som var i jobb 6 år etter at de har fullført grunnskolen enn blant unge for øvrig. Dette har imidlertid snudd når det har gått 10 år etter grunnskolen. Etter 10 år var det 63 % av de unge som ikke mottok barnevernstiltak i oppveksten som var i arbeid. Andelen blant unge med tiltak fra barnevernet i oppveksten var 50 %.  

Samtidig kan vi anslå at forskjellene vil øke i favør av de unge som ikke har hatt tiltak fra barnevernet i oppveksten når disse unge blir eldre. Blant de som ikke er i arbeid, er det en stor andel blant de uten barnevernstiltak som er i utdanning. Dette er, som tidligere vist, ikke tilfellet for de unge som har mottatt tiltak fra barnevernet. 

Ytelser

Vi vet fra tidligere forskning  at unge voksne som har hatt barnevernstiltak har høyere sannsynlighet for å motta ulike typer ytelser og stønader enn unge voksne for øvrig. Tallene fra Barnevern i Norge viser bl.a. at en større andel mottok sosialhjelp. Samtidig er det også en klart større andel som mottar helserelaterte ytelser som grunn- og hjelpestønad og uføretrygd. Dette indikerer at unge som har hatt en vanskelig oppvekst, og som har hatt barnevernstiltak, har større helseproblemer enn andre unge  

Vi ser de samme trendene i dette datamaterialet. Blant de som barnevernet hadde omsorgsansvaret for i løpet av oppveksten var eksempelvis ca. 1 av 3 (32 %) mottakere av helserelaterte eller andre ytelser 10 år etter ungdomsskolen. Samlet sett ser vi at omtrent 1 av 4 av unge med barnevernstiltak mottok ytelser, mens litt over 1 av 20 unge for øvrig gjorde det samme 10 år etter grunnskolen.

Utviklingen videre

Den longitudinelle studien Barnevern i Norge har vist at unge som har hatt tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten trenger lenger tid enn unge uten barnevernstiltak for å etablere seg i voksenlivet Studien følger de samme personene over tid, og viser også en mer oppløftende tendens – at andelen med gode overganger til voksenlivet øker betydelig med årene. Studien viser at unge med barnevernstiltak som oppnådde gode overganger til voksenlivet oftere hadde mottatt ettervernstiltak, og oftere hadde vært plassert i fosterhjem. 

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (2014) (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Bakken, A., & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. (NOVA Rapport nr. 7, 2012). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bø, T. P., Vigran, Å., & Vrålstad, S. (2013). «Arbeid og arbeidsmiljø for ungdom og unge voksne», i T. Sandnes (red.), Ungdoms levekår, Oslo: SSB.

Hyggen, C., & Hammer, T. (red.) (2013). Ung voksen og utenfor: mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal akademisk.

Statistisk sentralbyrå (2017). Kobling av barnevern, utdanning, befolkning, tilknytning til arbeidsmarkedet og mottak av ytelser. Data er sammenstilt på oppdrag fra Bufdir, og er kun publisert på bufdir.no

Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: