Ved utgangen av 2020 mottok i underkant av 5500 unge mellom 18 og 22 år ett eller flere ettervernstiltak fra barnevernet.  

Hovedpunkter

5548

5548 unge mottok ettervernstiltak ved utgangen av 2020

Det vanligste ettervernstiltaket er økonomisk hjelp

Antall unge med ettervernstiltak øker stadig

Antall unge med ettervernstiltak

Alle barnevernstiltak som gis til unge over 18 år, kalles ettervern og er frivillige tiltak.

Stadig flere unge over 18 år mottar etterverntiltak

Antallet unge med ettervern er nær tredoblet siden begynnelsen av 2000-tallet. Ved utgangen av 2020 mottok over 5500 unge mellom 18 og 22 år ettervernstiltak av barnevernet. I løpet av de siste fem årene har andelen unge som mottar ettervern, av alle med barnevernstiltak, økt fra 11 til 15 %. Det er to hovedforklaringer på denne økningen:

  • Det er flere barn som mottar tiltak fra barnevernet og dermed at flere er aktuelle for ettervernstiltak.
  • En lovendring i 2009 forsterket en pågående styrking av ettervernstilbudet.

Fra 2021 kan unge som allerede mottar tiltak fra barnevernet fortsette å motta hjelp etter fylte 18 år, helt frem til han eller hun fyller 25 år.

I perioden mellom 2003 og 2012 mer enn fordoblet antall unge med ettervernstiltak seg, fra 2000 til 4300. Fra 2012 og 2015 sank imidlertid antall unge med ettervernstiltak noe, før det igjen økte jevnlig opp til dagens nivå.

Dette skiller seg fra utviklingen man ser for antall ungdom i barnevernet som nærmer seg ettervernalder. Ungdom i aldersgruppen mellom 13-17 år økte kraftig frem til 2010, for deretter å stabilisere seg. Siden 2017 har derimot antallet sunket kraftig. Det er med andre ord en høyere andel av de som nærmer seg 18 år som fortsetter med etterverntiltak.

Unge med etterverntiltak øker for alle aldersgrupper  

I løpet av 2020 mottok 68 % av 19-åringene, som også hadde tiltak ved 18-årsalder, fremdeles tiltak fra barnevernet.

Sammenlignet med 2007, der den tilsvarende andelen utgjorde 50 %, har andelen som fortsetter med ettervern etter fylte 18 år økt med 18 prosentpoeng.

Ved 20 års alder har andelen som fortsetter å motta ettervern blitt redusert; tallene fra 2020 viser at to år etter myndighetsalder fortsetter kun om lag halvparten med tiltak fra barnevernet. Dette representerer likevel en kraftig økning i løpet av de siste ti årene, fra i underkant av en tredjedel som fortsatte å motta ettervern i 20 års alderen i 2009.

Tilsvarende mønster finner vi for ettervern ved 21-23 års alder. Andelen som mottar ettervern har økt over tid, også i disse aldersgruppene.

En stadig økning i andel av unge som fortsetter å motta tiltak når de kommer i ettervernalder, kan også være en konsekvens av den absolutte økningen i antall etterverntiltak. 

Lovendring i 2009

I 2009 ble barnevernstjenestenes ansvar for å sikre at flere unge fikk et forsvarlig etterverntilbud styrket gjennom en revidering av § 1-3 i Lov om barnevernstjenester. Denne lovendringen kom i kjølvannet av økt oppmerksomhet på behovet for ettervern, utover 2000-tallet.

Siden andelen som fortsetter å motta ettervern øker særlig fra 2009, tyder dette på at lovendringen har forsterket en pågående prosess for å styrke barnevernstjenestens innsats overfor unge i ferd med å etablere seg i voksenlivet.

 

Aldersfordeling blant unge med ettervernstiltak

Det er flest 18-åringer som mottar ettervernstiltak

18-åringene mottar i størst grad ettervern, og antall med tiltak mellom 18 og 22 år avtar jevnt med alderen. Ved utgangen av 2020 mottok i underkant av 2000 18-åringer tiltak, mens det kun var 412 med ettervern blant 22-åringene.

I perioden mellom 2003 og 2020 har det vært en økning i antall personer som mottar tiltak etter fylte 18 år, i alle aldre frem til 22 år.

Den største økningen i absolutte tall, er for unge i alderen 19 år. Nær 1000 flere 19-åringer mottok tiltak i 2020 enn i 2003. Ser vi på den prosentvise økningen, er det likevel blant 22-åringene vi finner den største oppgangen, med mer enn en seksdobling av antall personer med tiltak (635 %).

Når vi ser ettervernstiltak etter alder, målt pr. 1000 i samme aldersgrupper i befolkningen og over tid, er hovedbildet at ettervern har økt for alle aldersgruppene. Etter en knekk i antall 18-åringer med tiltak i 2011, med følger for henholdsvis 19, 20, 21 og 22 åringer i etterfølgende år, var det en betydelig økning fra 2015 (18 pr. 1000) til 2016 (28 pr. 1000). Dette kan ha sammenheng med økningen av enslige mindreårige flyktninger, som ankom i forbindelse med flyktningkrisen i 2015.

18-åringer som mottar ettervern har de siste årene derimot ligget stabilt rundt 30 pr. 1000 i befolkningen.

Kjønnsfordeling blant unge med ettervernstiltak

Flere gutter enn jenter mottar ettervern

Både antall jenter og gutter som mottar ettervernstiltak har vært økende siden 2003. Etter en nedgang mellom 2012 og 2015, har det økt jevnlig de seineste årene. Den største økningen har vært blant guttene, hvor det i 2020 var over 160 % flere med ettervern enn i 2003. Tilsvarende tall for jentene er 155 %.

Litt variasjon i kjønnsfordelingen fra år til år

Fordelingen mellom kjønnene av de som mottar ettervernstiltak mellom 18 og 22 år har ligget nokså stabilt siden 2003, hvor gutter utgjør i underkant av 60 % av de som mottar tiltak. Dette samsvarer også med fordelingen blant barn under 18 år, som mottar tiltak av barnevernet.

I 2013 var andelen jenter som mottok ettervern på sitt laveste, under 40 %. Fra 2015 frem til 2020 er det en økning på 45 prosent for guttene og 55 % for jentene, men fordelingen mellom kjønnene har holdt seg stabil.

Når vi tar for oss hvor mange av de unge som mottok ettervern ved 18-års alder, og som fremdeles har ettervernstiltak når de fyller henholdsvis 19, 20, 21 og 22 år, finner vi at andelen er nokså lik mellom kjønnene i 2020. Den største forskjellen er mellom 20-årige gutter og jenter, hvor det viser seg at 51 % av guttene som mottok tiltak da de var 18 år, fremdeles mottok tiltak da de ble 20 år, versus 46 % av jentene. Ulikheten mellom kjønnene jevner seg likevel ut når de blir 21 år, og er nokså jevnt ut ettervernsalder.

Det er vanskelig å si hvorfor gutter har hatt større sannsynlighet for å motta ettervern enn jenter. Det kan likevel tenkes at det har sammenheng med at jenter har et større ønske om selvstendighet, samtidig som at gutters behov for tiltak kan være mer synlige utad.

Hva slags tiltak mottar de over 18 år?

Barnevernstjenesten tilbyr en rekke tiltak for å hjelpe unge og foreldre. Disse er i statistikken inndelt i 8 hovedkategorier av tiltak, med tilhørende underkategorier. De tre mest brukte tiltakene som ettervern, etter tiltakskategori er:

  • «Tiltak for å styrke utviklingen til barnet»: Tiltak som er rettet direkte mot de unge voksne
  • «Bolig»: Tiltak som er rettet mot å bistå den unge med bolig
  • «Fosterhjem»: Tiltak som retter seg mot plassering i fosterhjem

I tillegg gis også «tiltak for å styrke foreldreferdigheter» som rettes mot å få til endring hos foreldrene, og «nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester» som er rettet mot å få til en bedre helhetlig oppfølging av den unge ved å samarbeide med andre tjenester. 

Økonomisk hjelp er det vanligste ettervernstiltaket

På tvers av alle tiltakskategoriene, peker økonomisk hjelp seg ut som det mest benyttede tiltaket. Ved utgangen av 2020 ble det gitt 2800 slike økonomiske tiltak. I løpet av hele året ble det gitt nesten 6000 tiltak som økonomisk hjelp. Bruk av økonomisk hjelp som ettervernstiltak har økt med om lag 7 % årlig og med nesten 40 % siden utgangen av 2013, foruten en liten nedgang mellom 2019 og 2020. Generelt er det tiltak av praktisk karakter som brukes mest for denne gruppen i barnevernet

Tiltaket som har økt mest ved utgangen av året, de seneste årene er «økonomisk hjelp til egen bolig/hybel». Siden utgangen av 2013 har hyppigheten av tiltaket økt med gjennomsnittlig 22 % årlig, og en tredobling totalt.

Unge med plassering som ettervernstiltak

Mer enn seks av ti unge med ettervern hadde et plasseringstiltak ved utgangen av 2020. Det hyppigste plasseringstiltaket er «bolig med oppfølging». Halvparten av unge med plasseringstiltak har dette tiltaket, som innebærer støtte og bistand til å håndtere en så selvstendig tilværelse i egen bolig som mulig. Ved utgangen av 2020 bodde i overkant av 1700 unge i bolig med oppfølging. Dette representerer en økning på 20 % sammenlignet med 2015.

Forlengelse av fosterhjem som ettervernstiltak etter fylte 18 år har også økt med om lag 25 % i perioden 2015 til 2020. Ved utgangen av 2020 bodde over 1600 unge i ordinære fosterhjem. Av alle unge med plasseringstiltak som ettervern, bor i underkant av halvparten i fosterhjem.

Antallet som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon har holdt seg stabilt de siste fire årene. Omkring 200 unge over 18 år bor i barnevernsinstitusjon. Ved utgangen av 2020 var under fem prosent av unge med plasseringstiltak bosatt i barnevernsinstitusjon.

Mulige effekter av ettervern for overgang til voksenliv

Det finnes få studier som ser nærmere på hva slags langtidseffekter bruk av ettervern har. Et unntak er Paulsen m.fl. sin studie «Ettervern - en god overgang til voksenlivet?» Studien belyser hvordan ettervern kan ha en langsiktig positiv betydning for voksenliv, ved at ettervern øker sannsynligheten for at de unge fullfører videregående skole

Studien tar også for seg utfordringen med å sikre tilstrekkelig emosjonell oppfølging og omsorg for ungdom med ettervern, i overgangen til voksenlivet. Behovet for oppfølging kan knyttes til størrelsen på den enkelte ungdoms nettverk. Ungdom med få mennesker å støtte seg på opplever overgangen til voksenlivet som utfordrende, særlig når barnevernstiltakene avsluttes. Dette forsterkes igjen av at ulike barnevernstjenester i varierende grad har kapasitet til å prioritere denne gruppen Studien konkluderer med at dagens ettervernstilbud og oppfølgingen av ungdom over 18 år, bør styrkes for å bidra til at ungdom i barnevernet skal klare seg godt i voksenlivet

En annen studie, fra NOVA, tar for seg fullføringsgrad av videregående skole blant unge som har fosterhjem som ettervernstiltak. Studien finner at de som blir boende i et fosterhjem etter de fyller 18 år har økt sannsynlighet for å fullføre videregående skole Et sentralt funn er at ungdom som blir boende i fosterhjem det året de fyller 19 år har like stor sannsynlighet for å fullføre videregående skole, som befolkningen ellers

Kilder

Paulsen,V.,  Wendelborg, C., Riise,A., Berg, B., Tøssebro, J., og Caspersen, J. (2020). Ettervern - en god overgang til voksenlivet? Helhetlig oppfølging av ungdom med barnevernerfaring. Trondheim: NTNU

SSB (2019, 11. juli). Auke i barnevernstiltak blant unge over 18 år. Hentet 8. desember 2020 

SSB Barnevernsstatistikk

Valset, K. (2018). Investigating the link between school performance, aftercare and educational outcome among youth ageing out of foster care: a Norwegian nationwide longitudinal cohort study. Nordic Social Work Research

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: