Av alle barn som får hjelp av barnevernet, mottar 72 % hjelpetiltak. Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket. Barn kan også bli plassert utenfor hjemmet som et hjelpetiltak.

I denne artikkelen ser vi kun på tiltak for barn under 18 år. Se egen artikkel om ettervern, for tiltak rettet mot unge mellom 18 og 22 år.

Hovedpunkter

72 % av barna med barnevernstiltak mottar hjelpetiltak

Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket

Stadig flere mottar tiltak rettet mot å bedre nettverk og samarbeid med andre tjenester  

Barn med hjelpetiltak

72 % av barna med barnevernstiltak mottar hjelpetiltak ved utgangen av 2020. Andelen med hjelpetiltak har vært stabil den siste femårsperioden, med rett over 70 % av alle barna med barnevernstiltak. 66 % av barna med barnevernstiltak mottok hjelpetiltak mens de bodde hjemme og for 6 % av barna var hjelpetiltaket å plassere barnet utenfor hjemmet.

Høyest andel med hjelpetiltak blant de yngste

Det er store variasjoner mellom aldersgruppene, og andelen med hjelpetiltak avtar med alderen. Blant de yngste, 0-2 år, mottar 84 % av alle med barnevernstiltak, ett eller flere hjelpetiltak, mens blant tenåringer er andelen 65 %.

De siste fem årene har andelen barn med hjelpetiltak økt noe i de yngste aldersgruppene, mens den er mer stabil blant barn i skolealder og ungdom.

Barn med hjelpetiltak i og utenfor hjemmet

Svak nedgang i antall barn med hjelpetiltak

Etter flere års økning både i antall barn med barnevernstiltak og barn med hjelpetiltak har antallet blitt noe redusert de par siste årene. Ved utgangen av 2020 mottok 22 600 barn hjelpetiltak fra barnevernet. Dette er en nedgang på 10 % fra 2017.

Av barna som mottar hjelpetiltak, mottar 9 av 10 tiltak i hjemmet.

Lavere andel barn er plassert utenfor hjemmet som hjelpetiltak

Av alle barn med hjelpetiltak er 9 % plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2020. Disse er midlertidig plassert, og plasseringen er samtykkebasert.

Barna som er plassert utenfor hjemmet som et hjelpetiltak fordeler seg per utgangen av 2020 slik på de ulike plasseringstypene:

  • 68 % i fosterhjem
  • 12 % i bolig med oppfølging
  • 14 % i institusjon
  • 7 % i beredskapshjem

Andelen av alle med hjelpetiltak som er plassert utenfor hjemmet er redusert de seneste årene, og særlig fra utgangen av 2016 da andelen var 11,6 %. Dette har sammenheng med at svært mange enslige mindreårige flyktninger kom til Norge i 2015, og at mange av disse ble bosatt i bolig med oppfølging som et barnevernstiltak. Statistikken viser at antall barn plassert i bolig med oppfølging som et hjelpetiltak er sterkt redusert de siste årene. Fra nær 1200 barn i 2016 til 230 barn i 2020.

Plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak er vanligst blant ungdom

Vi ser at andelen som er plassert utenfor hjemmet som et hjelpetiltak varierer sterkt med alder. Det gjelder rundt 4 % blant barna under 12 år, mens det gjelder 17 % av tenåringene med hjelpetiltak. Det er altså den eldste aldersgruppe som drar denne andelen betydelig opp. Dette innebærer at blant barn under 13 år med hjelpetiltak, mottar hele 95 % av barna tiltak i hjemmet.

Barn med ulike typer hjelpetiltak i hjemmet

Barnevernstjenesten kan tilby en rekke tiltak for å hjelpe barn og familier. Tiltak som er rettet direkte mot barnet kalles i statistikken for «tiltak for å styrke utviklingen til barnet», mens tiltak som er rettet mer mot å få til endring hos foreldrene kalles «tiltak for å styrke foreldreferdigheter». I tillegg er det mange tiltak som er rettet mot å få til en bedre helhetlig oppfølging av barnet ved å samarbeide med andre tjenester. Disse kalles «nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester». Innenfor hver av disse tre kategoriene er det en rekke tiltak som tilbys.

Flere hjelpetiltak gis samtidig

Når vi skal se på hvilke typer hjelpetiltak som gis til barn og familier, kan vi både se på antall barn og unge opptil 22 år som mottar hovedkategoriene av tiltak, og antall tiltak som blir gitt. Om vi skal se på bestemte typer tiltak, finnes det kun statistikk som angir antall tiltak gitt.

Mange barn og familier mottar to eller flere tiltak samtidig, og summen av tiltakene er derfor høyere enn antallet barn som mottar tiltak på samme tidspunkt. For eksempel er det vanlig å gi tiltak om råd og veiledning parallelt med andre tiltak. Tiltak som besøkshjem, økonomisk hjelp og deltakelse i ansvarsgrupper gis ofte også i kombinasjon med andre typer tiltak

Det er flest barn og unge som mottar tiltak for å styrke foreldreferdigheter

Ved utgangen av 2020 var det noen flere barn og unge som mottok tiltak for å styrke foreldrenes foreldreferdigheter, enn antall barn som mottok tiltak for å styrke barnets utvikling, henholdvis 18 400 og 17 000 barn og unge. Det er sannsynlig at flere av disse mottar tiltak i begge kategoriene.

Vi gjør oppmerksom på at disse tallene for antall barn og unge kun er tilgjengelig for aldersgruppen 0-22 år, og tallene inkluderer dermed også mottakere av ettervernstiltak. Dette i motsetning til de andre tallene som gjengis i denne artikkelen.

Dreining fra støttende til veiledende tiltak

Det har over tid vært en tendens til dreining fra støttende til veiledende tiltak Veiledningstiltak er endringsrettede tiltak som skal understøtte foreldreoppgaven (styrke foreldreferdighetene), mens støttetiltak gjerne retter seg mot barnet for å styrke omsorgsmiljøet, som for eksempel besøkshjem eller støttekontakt.

Denne utviklingen har fortsatt også de senere årene. Vi ser at mens det i 2015 var flere som mottok tiltak for å styrke utviklingen til barnet, enn tiltak for å styrke foreldreferdigheter, var tendensen motsatt ved utgangen av 2020. Dette er en del av en ønsket utvikling. Ved å målrette tiltakene mer mot veiledning av foreldre, kan man få til en varig endring der foreldre selv klarer å ivareta omsorgen for barna sine på en god måte. Denne typen tiltak kan også tilbys av andre kommunale tjenester enn barnevernstjenesten, men dette vil ikke fremkomme i statistikken.

Stadig flere tiltak rettet mot nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester

En annen utvikling de seneste årene har vært en økning i antall barn og unge med tiltak rettet mot nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester. Dette er også del av en bevisst satsing for å utnytte ressurser i barnets familie og nettverk, og for å gi barn og familier bedre koordinert oppfølging fra flere hjelpeinstanser.

Bruken av ulike hjelpetiltak varierer betydelig etter alder

Fremstillingen viser aldersfordelingen innenfor de 3 hovedkategoriene av hjelpetiltak, og dermed kommer ikke eventuelle aldersforskjeller innenfor hovedkategoriene til uttrykk.

Andelen av tiltak som skal styrke barn og unges utvikling, øker med alderen. Samtidig finner vi en motsatt tendens i bruken av tiltak som skal styrke foreldreferdigheter. Slike tiltak rettes i større grad mot familier med yngre barn. Ved utgangen av 2020 var over halvparten av hjelpetiltakene som ble gitt til den yngste aldersgruppen (0-2 år) rettet mot å styrke foreldreferdigheter, og andelen synker med økende alder. 

Bruken av tiltakene nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester varierer lite mellom aldersgruppene.

Det er verdt å merke at økningen i antall tiltak for å styrke foreldreferdigheter og tiltak for å styrke nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester, særlig har skjedd blant barn som er fra 12 år og oppover. Det vil si at aldersforskjellene i type tiltak som blir gitt, var større tidligere enn det de er i dag.

Oppfølging av barn og unge med hjelpetiltak

For at hjelpetiltak skal fungere etter intensjonen, er det en forutsetning at barnevernstjenesten aktivt følger opp barna som mottar hjelpetiltak. Det er et lovkrav at barnevernstjenesten skal lage en tiltaksplan når det iverksettes hjelpetiltak for et barn, jf. barnevernloven § 4-5. I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, hvordan disse skal ivaretas og imøtekommes, hvilke hjelpetiltak og virkemidler som er aktuelle og en plan for oppfølgingen av barnet og foreldrene.

Bufdirs kommunemonitor inneholder statistikk som viser andel barn med tiltaksplan av alle barn og unge med hjelpetiltak i kommunen, og hvorvidt tiltaksplanen er evaluert. Disse indikatorene kan uttrykke forskjeller mellom barnevernstjenestene i hvilken grad de innfrir lovkravet og tiltaksplan og evaluering av denne.

Over årene har det vært en økning i andel barn med tiltaksplan. Fra 79 prosent i 2010 til 92 prosent i 2020. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at denne indikatoren ikke sier noe om kvaliteten på tiltaket eller planen, eller om planen blir fulgt opp etter intensjonen. Kravet om å rapportere på hvorvidt tiltaksplanen er evaluert er forholdsvis nytt, med noe usikker datakvalitet. På sikt vil dette imidlertid gi verdifull informasjon om oppfølgingen av barn med hjelpetiltak.

Om hjelpetiltak

Hjelpetiltak er tiltak etter barnevernloven § 4-4. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. 

Hjelpetiltak kan både gis som tiltak i hjemmet, eller som et midlertidig plasseringstiltak. Hjelpetiltak som tilbys av barnevernstjenesten er som hovedregel frivillige og basert på foreldrenes samtykke. Hjelpetiltak kan også pålegges av fylkesnemnda dersom foreldrene ikke samtykker. Dette brukes i svært liten grad. Les mer om barn med pålagte hjelpetiltak her. Les mer om barnevernloven og barnevernstiltak.

Underkategorier av hjelpetiltak

Råd og veiledning er enkelttiltaket som er mest benyttet

De mest brukte enkelttiltakene for aldersgruppen 0-17 år i løpet av 2020 var:

  • Vedtak om råd og veiledning (25045 tiltak)
  • Deltakelse i ansvarsgruppe/samarbeidsteam (15103 tiltak)
  • Besøkshjem/avlastningstiltak (8888 tiltak)
  • Økonomisk hjelp for øvrig (7733 tiltak)
  • Andre tiltak for å styrke utviklingen til barnet (6843 tiltak)

Tiltak for å styrke barnets utvikling

Av tiltakene som ved utgangen av 2020 ble gitt under hovedkategorien «tiltak for å styrke barnets utvikling» var "økonomisk hjelp for øvrig" og besøkshjem/avlastningstiltak de mest brukte tiltakene.

Økonomisk hjelp gis i form av penger, varer eller tjenester. Støtten skal ikke være en stønad til livsopphold for familien, men komme barnet til gode for eksempel som tilskudd til fritidsaktiviteter og ferieopphold. Tiltak som besøkshjem og avlastningstiltak er ofte både begrunnet i foreldrenes behov for avlastning og barnets behov for å ha andre voksenpersoner som har tid og ressurser til å gi dem særlig oppfølging på områder foreldrene ikke makter å følge opp.

Barnevernstjenesten kan også iverksette tiltak som sørger for at barn og unge får plass i barnehage eller skolefritidsordning, eller tiltak som stimulerer barna sosialt i fritiden. Slike tiltak vil ofte innebære en kombinasjon av avlastning for foreldrene og hjelp til barnet. Barnehage, SFO og aktivitetsskole og fritidsaktiviteter utgjorde en fjerdedel av tiltakene i denne hovedkategorien ved utgangen av 2020.

Tiltak for å styrke foreldreferdigheter

Blant hjelpetiltakene som skal styrke foreldreferdighetene, utgjorde vedtak om råd og veiledning godt over halvparten av tiltakene ved utgangen av 2020. Råd og veiledning kan være rettet mot foreldre, mot barnet eller mot familien. Hensikten er å bygge på foreldrenes ressurser som omsorgspersoner for barnet slik at foreldrene i størst mulig grad settes i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner. Råd og veiledning behøver ikke nødvendigvis å bli utført av barnevernet, men kan også ivaretas av andre faginstanser.

Videre er de to uspesifiserte kategoriene av foreldrestøttende hjelpetiltak "andre hjemmebaserte tiltak" og "andre tiltak for å styrke foreldreferdigheter", mest benyttet. I sistnevnte kategori inngår foreldreveiledningskurset Circle of Security (COS).

Barnevernstjenesten tilbyr også flere spesialiserte og kunnskapsbaserte hjelpetiltak. De mest brukte er Parent Management Training – Oregon (PMTO) og Multisystemisk behandling (MST). Disse retter seg mot alvorlige atferdsvansker hos henholdsvis barn (3-12 år) og ungdom (12-18 år). Ved utgangen av 2020 utgjorde de til sammen 3 % av de foreldrestøttende tiltakene.

Nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester

Deltakelse i ansvarsgruppe eller samarbeidsteam var det dominerende tiltaket innen kategorien nettverksarbeid og samarbeid med andre tjenester. Ved utgangen av 2020 gikk nesten 80 % av tiltakene til denne typen deltakelse. Hensikten med å delta i slike grupper er å utvikle og samordne alle hjelpetilbudene barnet og familien har rett til. Videre gjaldt en mindre del av tiltakene familieråd, som brukes som et virkemiddel for å inkludere familie og nettverk i beslutningsprosesser i barnevernssaker.

Kilder

Christiansen, Ø. og Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Havnen, K. J. S., Aarland, K., Backe-Hansen, E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Hentet 29/9/2020. Bergen: Uni Research Helse, RKBU Vest

Christiansen, Ø. (2015). Hjelpetiltak i barnevernet - en kunnskapsstatus. Hentet 29/9/2020. Bergen: Uni Research Helse, RKBU Vest

Gjerustad, C., Grønningsæter, A., Kvinge, T., Mossige, S., Vindegg, J. (2006). Bare fantasien setter grenser? Om kommunenes bruk av hjelpetiltak i barnevernet. Hentet 29/9/2020. Oslo: FAFO

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Prop. 106L [2012–2013] Endringer i barnevernloven

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: